Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Arnfrid Mæland

[#74075] Bergensbanen 100 år i dag!

Recommended Posts

Gjest Arnfrid Mæland

Gratulerer til alle,Det er vel flere enn meg som følger med på det 7,5 timers lange programmet på NRK 2 i kveld.Interessant med intervjuet med Martin Gjerde fra 1959, her er han i databasen over Arbeidarar på Bergensbana Vest 1898 - 1908 [url="http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=jb12001898&gardpostnr=964&merk=964#ovre>Lenke Martin var jo fra Samnanger, så han kommer vel etterhvert inn i slektsboken noen av oss holder på med også.Han nevnte også en Strøm, som var så svært stor og kraftig og som hadde vært i Amerika. Nå er der tre Strøm, så hvem det er er ikke godt å vite LenkeEllers snakket han om at der også var en god del finner, og at mange av svenskene dro hjem i 1905. :-))

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Heljar Westlie

Jeg skulle ønsket at alle anleggsarbeiderne før 1940 hadde ligget søkbare....Har foreløpig ikke sett på domumentaren, virker som den er sperret for 'utlendinger', men kanskje tilgjengelig senere.Min morfar. Petter Olaf Eriksen Krislok f. 1886 i Hegra, var 'på farten' i 25-30 år og 'bygget landet', bl.a. Bergensbanen og Glomfjord. Fra Glomfjord har jeg bilder og lønnsslipper, men det er mange anlegg han var på som jeg dessverre ikke husker han snakket om. Jeg var for ung. Er det noen som dumper borti min morfar, så vil jeg gjerne høre fra dere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Kanskje Jernbanemuseet kan hjelpe deg, Heljar, med å finne ut hvor din morfar arbeidet.Her er nok Samuel MARTIN Gjerde i 1900, veiarbeid i Eikedalen da. Det er på vei fra Samnanger til Kvamskogen. Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Eik

Heljar, får du ikke sett programmet på nettsidene til NRK heller? Det skulle vel virke for 'utlendinger'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Johansen

Jodå, det er sikkert mange som følger med på reisen. Men jeg må si jeg savner en ting, statsmeterologen når han kommer med været for 'Bergensbanen fra Voss til Geilo'. :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Heljar Westlie

Jeg har sjekket med Jernbanemuseet, ittno. Det var visstnok mange innleide som ikke gikk under 'ansatt i NSB'.Det står på nrk web-tv: 'Ikke tilgjengelig.....' Håper å finne dokumentaren i arkivet i morgen.Jeg hadde i 1977/78 ca 40 turer på Bergensbanen og tenkte hver gang jeg så vanskelig terreng: 'Ja, her slet morfar'Mener å ha lest at når Bergensbanen ble vedtatt bygd, så utgjorde det 1/3 av Statsbudsjett

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug R. Petit

1) Takk for lenkene, Arnfrid! Det var artig å høre dette intervjuet med (Samuel) Martin Gjerde. Det var nok mye slit som Heljar sier. Jo, han kommer nok inn i slektsboka han og, 4 greiner fører han tilbake til Hr. Peder Rasmusssen og hustru Eline:

bilete8069.gif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Virkelig et flott program som NRK2 sendte om Bergensbanen, var med på en del av turen. Litt artig å høre om italienerne som ikke dugde til å bygge jernbane i hardt norsk fjell.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Historien om italienerne er neppe sann!Folketellingen 1900 viser at 22 italienere var 'mineurer' på Myrdal: LenkeDe var eksperter med bakgrunn i arbeidet med tuneller i Alpene, og hadde nok arbeidet med minst like hard stein før!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Akkurat Yngve, da var det litt overdrevet det som ble sagt om at de ikke greide å jobbe fulle dager og at de ikke var vant med så hardt fjell, og det var grunnen til at de dro hjem til spaghettien. Rart at det ble vinklet slik.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Sollien

Langt program med mye fin natur. En av de mange som var med på denne bragden å få en jernbane frem til Bergen var Nils Marius Hagen f. i Stemsrudhagen i Grue kommune. Han var f. d. 29. des. 1889 av foreldre Johan Andersson og hustru Maria Nilsd. Marius emigrerte til Amerika hvor han førte et omflakkende liv før han fikk seg utdannelse og slo seg først ned i Minneapolis, sere farmer i Zimmermann. MN. Marius var en flittig skribent i de norskspråkelige avisene i USA, og i Indlandsposten i Kongsvinger. I 1939 kom det til en avtale mellom redaktør av Kongsvinger Arbeiderblad at Marius skulle skrive Amerikabrev som skulle tas i avisa i Kongsvinger. Et av disse brevene er avsendt fra Minneapolis i desember 1939, sto på trykk i Kongsvinger Arbeiderblad nr. 9. 11. jan. 1940, side 4. Dette brevet omhandler Marius og de 13 andre fra Solør som søkte arbeide på Bergensbanen, det må ha vært i 1908 for Marius skriver at han var i sitt 18 år. Før de kom så langt som til Krøderen hadde de et kort opphold i Kristiania hvor Marius forteller om en episode med klengede damer. (Lokkeduer). 'Mandag morgen tok vi toget til Krødren. Isen lå fortsatt på sjøen så de tok fatt på landeveien til Gulsvik. Det var to mils vei. Underveis til Gulsvik ble det ei matpause, hvor det skjedde ei uluykke. Marius var uheldig med kniven da han skulle skjære en skalk av sitt brød. Når de kom frem til skysstasjonen ved Krøderen, gikk to av Solør følget opp for å spørre om det var mulig for losji natta over. Det ble et negativt svar om at alt var opptatt. Dette godtok ikke resten av kara, de gikk opp, forlangte gjesteboka fremlagt så de selv kunne se om det forholdt seg slik. Det var kun et navn i gjesteboka. Marius skrivet 'at nå ble det moro'. Versthusholderen var bortreist, bestyrerinnen nektet å ta inn disse gjestene. Tjenestekarene på skysstasjonen ble innkalt. De satt der disse karene og så på oss solunger, som gikk fram og tilbake. Jeg viste fram min inbundne hånd 'jeg har slåss med meg sjøl', fortalte jeg karene. Jeg trur Ole Lindstad og Olaf E. Holt var med oss. Ole Hestmoen, som var noe munter av seg, fortalte dama, at hvis vi ikke kan få stoppe her, så brenner vi låven. Her er vi og her skal vi være inatt, mente Ole. Damen hadde fått ordre fra sin overordnede ikke å ta inn noen av denne 'jernbaneslusken'. Hun ville adlyde sin herre: Men nå sto det ille til med henne og løftet. Hun gråt da Ole for rundt i huset og spøkte. Tilslutt spør Ole henne om det er lensmann i bygda. Jo det var det, forsikret hun. Vi kan kalle på ham sier Ole, så kan han få oss losji over natta. Vi vil betale for oss og oppføre oss skikkelig , og her er skysstasjon og nekte oss losji kan du ikke, mente han. Dama holdt på sitt til det ytterste. Ole fant så hvor telefonen var, og gikk bort for å telefonere til lensmannen. Det var underhandlinger ute i kjøkkenet mellom bestyrerinnen og de andre av tjenerskapet og enden var at Ole fikk underretning om at vi kunne få rom her natta over. Vi kjøpte kveldsmat her og sov godt til neste morgen. Vi 'tok beina fatt' og spaserte landeveien til Gulsvik neste morgen'. Videre forteller Marius om sitt møte med opsynsmann Arntzen, Marius var yngst av solungene, Arntzen mente at han var for ung til tungt arbeide så Marius ble satt til å arbeide på 'grustippen'. Korter av her, for det er ei omfattende beskrivelse av arbeide og hendelsen. Neste sommer (1909) reiste Marius og Ole Lindstad tilbake for å søke arbeide igjen på banen. De kom frem til skyssstajonen. 'Da vi kom på stedet ble vi møtt på tunet av bestyrerinnen som i all vennlighet spør oss om vi liker skyss til Gulsvik eller om vi vil overnatte der. Vi ville maturligvis få stoppe til neste dag og det ble vi budt velkomne til. Da vi satt der den aftenen spurte jeg dama om hun noensinne sett meg før på denne plassen. Hun så på meg og forsikret at det hadde hun ikke. Der er jo den samme dama som var her i fjorvår, spurte jeg 'jo da' sa hun. Det er da forskjell på den mottakelse jeg nå får istedenfor den jeg fikk her sist vår. Hun kunne ikke forstå dette. Jeg holdt på med mitt snakk og så sier hun 'var du med de solunger som jeg nektet å ligge her?' Jo, jeg var nok det. Vi gikk da over denne hendelse og hun sa, det hele var en misforståelse av vårt utseende. 'Vi trudde dere var farlige folk,' sa hun. 'Vi fant ut, at dere var bra karer alle sammen'. En del av innholdet i dette brev omhandler også Hallingdøler som har gjort seg bemerket i USA. 'I Amerika har jeg angret på, at jeg ikke tok turer og så meg rundt med stranda, sjøen hvor 'Strandgaratten' lå. Strand-gardene. Jeg sto oppe på Hol å så over til dette strøk. Lite anet jeg den gang at jeg skulle til Amerika og der treffe menn som kom fra disse strøk. Noen av vår kjerkes stormenn i gamle dager, var født her. Kan nevne blandt annet avdøde pastor Ole Løkensgaard, der var bestyrer i noen år for Lutheran Normal schol, Madison, Minn. før sin bror Knut Løkensgaard. Her var professor Svein Strand, seminarist fra Norge, lærer i flere år. Han er nå snart 88 år og er på sin farm ved Wallingford, Iowa. Fra dette strøk kom Hallinglagets gode mann avdøde pastor Ole Nilsen som i flere år var prest ved Skandinavia, Wisconsin hvor Skandinavia akademi i sin ti var bygd. Ole var også seminarist fra Norge. Nordmannens utgiver, en ti redaktør av 'Hallingen', Ylvesaker, Fargo, N. Dakota. Han arbeider med å utgi 'Hallingen', et kvartalskrift som utgis av Hallinglaget. Det er enda flere som er kommet fra dette strøk, der er i min hukommelse, Jeg synes og minnes at guvernør Hanna i Nord Dakota var fra Hallingdal. Der er nå lenge sia han var ute av sagaen'. Dette ble kansje litt langt, men å forkorte for mye da mister man litt av tråden. Er det noen som har interesse av hele dette brevet kan de kontakte meg på (fisollie()online.no)så kan jeg sende det pr. email. Grunnen til at jeg fant disse brevene i Kongsvinger Arbeiderblag og senere i Glåmdalen var et besøk i Becker Co. Historial i 1999 og i 2006. Ved mitt siste besøk i Becker møtte jeg Program manager ved centeret, hun hørte jeg snakket norsk med noen, da kom hun frem- spør hvor i Norge kommer du fra? Når jeg så sier Kongsvinger, da sier hun: Da kan du kansje hjelpe meg med å finne noen Amerikabrev som er sendt herfra til avisa i Kongsvinger. Resultat ble hele 84 brev som Marius Hagen skrev fra 1939 til han døde i 1947. Finn Sollien.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Bare synd reisetiden ikke virker endret siden 1909 - den var dessuten mer behagelig på TV enn i virkeligheten foruten at jeg hadde drikkbar kaffe i sofrakroken.(Dette ikke skrevet for å forringe innsatsen fram til 1909)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×