Gå til innhold
Arkivverket

[#74247] Mads Pedersen Søegaard f. 1610, fut i Karlsøy


Gjest Unni Jakobsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Unni Jakobsen

Mads Pedersen Søegaard (Søgård) f. 1610 er omtalt som fut i Karlsøy i Troms. Han er gift med Inger Ottesdatter Lorch. De har blant annet barna Allet og Johanne f. 1610.Johanne Madsdatter Søegaard f. 1610 er gift med Søren Pedersen Bogøe (Bogø) f. 1658. Søren Pedersen Bogøe omtgales som skriver i Karlsøy, senere Skittenelv i Troms.Johanne og Søren har barnet Antoni Sørensen Bogøe f. 1687. Antoni har trolig bosatt seg på gården Botn/Stønnesbotn på Senja i gamle Hillesøy kommune. Har noen kunnskap om Antoni Sørensen Bogøe f. 1687. og eventuelle flere barn av Johanne og Søren Pedersen Bogøe f. 1658?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Unni Jakobsen

I bygdebok for Karlsøy blir Mads Pedersen Søegaard og Inger Ottesdatter Lorch omtalt som et par med stor etterslekt. Det vises spesielt til sønnen Erik Madsen Lorch som vokste opp hos sin svigerbror Christen Kundsen på Reinsvoll. Ellers er barna Allet og Johanne nevnt uavhengig av hverandre på ulike nettsider. Jeg håper noen kan ha tilnærmet full oversikt over barna til Mads og Inger- og deres etterkommere. Finnes det for eksempel et skifte etter Mads og Inger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Unni Jakobsen

I bygdebok for Karlsøy blir Mads Pedersen Søegaard og Inger Ottesdatter Lorch omtalt som et par med stor etterslekt. Det vises spesielt til sønnen Erik Madsen Lorch som vokste opp hos sin svigerbror Christen Kundsen på Reinsvoll. Ellers er barna Allet og Johanne nevnt uavhengig av hverandre på ulike nettsider. Jeg håper noen kan ha tilnærmet full oversikt over barna til Mads og Inger- og deres etterkommere. Finnes det for eksempel et skifte etter Mads og Inger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Unni Jakobsen

I bygdebok for Karlsøy blir Mads Pedersen Søegaard og Inger Ottesdatter Lorch omtalt som et par med stor etterslekt. Det vises spesielt til sønnen Erik Madsen Lorch som vokste opp hos sin svigerbror Christen Kundsen på Reinsvoll. Ellers er barna Allet og Johanne nevnt uavhengig av hverandre på ulike nettsider. Jeg håper noen kan ha tilnærmet full oversikt over barna til Mads og Inger- og deres etterkommere. Finnes det for eksempel et skifte etter Mads og Inger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alvin Andreassen

Unni! Nå har vi to tråder på samme, denne og 26721, se også 34825. Sorenskriver Søren Pedersen Bogøe hadde nok sine røtter i Bergen. Han ble gift med fogdedatteren Johanne Madsdatter Søegaard. Søren bodde først i Karlsøy, og i hvert fall den siste tiden på Jægervatn. I 1796 kom han til matrikkelgården Skittenelv 2 pund som da hadde ligget øde et par år. Søren hadde nok sin 'residens' på den sørlige delen av gården, som i dag kalles Vågnes. Denne delen ble etter Bogøe kalt Bognæs, senere Vognes, og så til dagens Vågnes. Det var nok på Sør-Vågnes at Søren bodde. Vi skal merke oss at Søren, senere hans enke og så sønnen Anthoni også bygslet gården Røsnæs 2 pund over fjorden på Ringvassøya. Denne brukte de til 'gresslette', havnegang etc. Men vel så viktig var nok fisket i Ringvatn og elva. Og ifølge Aslak Bolts Jordebog fra 1430-årene tilhørte vannet og fisket Erkebispesetet i Trondhjem. I 1702 var sønnene Anthoni (Anthonius) Wilhelm 15 år og Christian Ulrich 12 år gamle hjemme. Men de skulle da tilbake til Bergen for å fortsette sin skolegang. Søren skal også ha vært involvert i 'hvalstasjonen' på Nipøya i Grøtsund. Skiftet etter Søren ble avsluttet 23. mai i 1707 (det bør ligge ute på nettet). I skiftet nevens hans enke Johanne og barna: Anthoni Wilhelm 25, Christian Ulrich 18 1/2 og Elen Elisabeth 13 år gamle. Enka ble sittende på gården. Datteren Elen Elisabeth giftet seg i 1713 med Christen Heggelund Hansen fra Elvevold (Langsund). Johanne avgav da 1 pund (Skittenelv-delen) til sin svigersønn Christen, tinglyst i 1714. Christen drev gården meget godt, men det gikk nedover med hans etterkommere. Christen og Elen Elisabeth har betydelig etterslekt i området. I praksis var det vel Anthoni som drev gården for sin mor, men det var først i 1721 at han formelt overtok bygselen. Johannde døde omkring 1720-23. I 1733 forlot Anthoni plassen og flyttet til Kvæfjord. På Sør Vågnes kom nå Jacob Larsen (sønn av Lars Olsen Tromsøya/Tennes, Balsfjord) og på Nord-Vågnes Hans Pedersen fra Karlsøy (Vanna-området). Anthoni døde etter ikke så altfor mange år i Kvæfjord. Det er skiftet etter ham. Jeg finner det ikke i farta, men det bør ligge ute på nettet. Hans barn var voksne og noe spredt omkring. Så vidt jeg husker, var en sønn i gullsmedlære i London. Unni! Den Anthoni Sørensen som du nevner i Stønnesbotn, var nok en helt annen kar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Unni Jakobsen

Alvin, hjertelig takk for svar. Du har gitt en meget god orientering. Dette viser at man må være meget skeptisk til informsjonen man finner på ulike 'slektssider' på internett. Siden sist har jeg fått avklart at 'min' Antoni Sørensen bosatt Stønnesbotn ikke er den samme personen som du har referert til. Likevel er jeg meget interessert i mulig informasjon om bosettingen i Stønnesbotn, Botn/Botngård som gjelder familien til denne Antoni Sørensen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.