Gå til innhold
Arkivverket

[#74356] Presten Oluf Andersen Kusse fra Brönnöy


Gjest per evensen
 Del

Recommended Posts

Gjest Thor Atle Olsen

Tøv fra ende til anna? Oluf Andersson Solle var sogneprest til Brønnøy 1538 til 1558, iflg Register over prester i Helgeland prosti, på samme liste står Oluf Andersen i perioden 1562 - 1611, hans sønnesønn? Eller er det et annet slektsskapforhold mellom disse. Anders Olsen, skipper i Steigen, hvordan passer han inn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Slektssamanhengane som Albertine set opp er tøv frå ende til annan. Olav A. Solle er verkeleg nok og det same gjeld Olav Andersson (Kusse?) 1562-1611), men det er ikkje kjent at det er slektskap mellom desse to. Heller ikkje er det kjend nokon Arne/Arnt/Anders Olsson som prest i Steigen i det aktuelle tidsromet. I alle fall nemner ikkje Dahl (2000) nokon slik prest og så vidt eg veit heller ikkje Erlandsen.Nokon Hr. Sten Schanke er også ukjent på Helgeland, men ein Christen Stensson er rekna å vera Jãmtlending og denne Christen var gift med ei dotter til Olav (Kusse?), ikkje med ei dotter til Hans Kruckow.Så påstanden min om at Hauglids oppsett er tøv frå ende til annan står ved lag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Ein må til ein viss grad orsaka A. Hauglid, då ho seier at oppsettet hennar berre ei 'formodning'. Den som bør få kritikken er vel dei nyttar ei 'formodning' til å laga seg ættetavler der dei viser til denne formodninga som kjelde. Ei slik ættetavle vert lite verd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Atle Olsen

Det er jo riktig som du sier Finn. Men likevel kan vel noen privat for seg selv sette opp samme liste og med samme forbehold som A. Hauglid sier, dette kan en vel ikke hindre. Det viktigste må vel være at de ikke sprer dette videre som sannhet.Men hvordan er det med Anders Olsen sønn til Olav Lauritsson, er det slik at han var far til Oluf Anderssøn, prest i Brønnøy 1562 - 1611?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

ThorSvaret på det du spør om i (79) finn du kanskje i innlegg (54). Du vil sjå at det ikkje finst noko sikkert prov på denne koplinga heller, men at den verkar å vera sannsynleg kan vel hevdast ut frå det kjeldematerialet ein rår over i dag. Eg kjenner i alle fall inga hypotese som verkar å vera betre underbygd.Nei, kva folk stellar med 'under dyna' skal vi naturlegvis ikkje blanda oss borti, men slike 'formodningar' har lett for å spreia seg og verta til den reine og skjære sanninga når dei har gått gjennom eit par ledd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Skorpen

Til Finn (67): Merk i NRJ III Lenke at det ikkje står at Olav Kusse budde på Herøya, men at han budde i Herøy futesokn, som kan ha omfatta området frå Rana i nord til Sømna i sør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Knut (81)Ja eg er klar over dette tilhøvet utan at eg visste sikkert grensene for Herøy futesogn kring 1520. Noko anna er det at det vel ikkje eksisterte futar endå i 1520, så det rette namnet må vel vera noko anna ennn futesogn. No var jo futegarden på Herøya eit hundreår seinare, så utenkjeleg var det vel ikkje at Olav held til der heller som den fremste ombotsmannen i distriktet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Skorpen

Tja, om du kikkar på NRJ III s 177 ein gong til, ser du at 'Lodwig' var 'foget' i Rødøy, så futen var nok i arbeid. I listene brukar dei nemninga 'sogenn', Lenke derfor skreiv eg sokn. Elles er halvfylke og syssel nemningar som er brukt i litteraturen.Eg vil ikkje sjå bort frå at Olav var setesvein alt i 1521. Eg veit ikkje kor setesveinane budde - men eg ser ikkje bort frå at det er kjend i litteraturen.Merk elles at dei same personane kan vere nemnde fleire gonger i desse listene, slik Ludvik fut og Lasse Skrivar har ført dei, ofte med litt varierande namn (med og utan stadnamn, med og utan patronym). Innbetaling av sølv kan stå ein stad, innbetaling av fisk ein annan stad, restansene ein tredje stad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Ja, du har sjølvsagt rett i at 'kongen' hadde sine futar med oppgåve å krevja inn avgifter og skattar. Gløymde desse i farta. Kor vidt det var snakk om futedøme er eg likevel ikkje så sikker på. Det er sogn som vert nytta i rekneskapsboka, og eg går ut frå at dette tilsvarar kyrkjesokn.Eg er obs på at same person kan vera oppført meir enn ein gong i skattelistene. Sjå m.a. innlegg 18 i denne debatten Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Skorpen

Når eg laga ordet 'futesokn' var det nettopp for å unngå forveksling med dei kjende kyrkjesokna. For meg verkar det som om Lasse Skrivar som fut på Helgeland brukar ordet i ei vidare tyding. Og for å komme med ein parallell til dømet ditt: Vestlendingen Johan Krokow betalte også tiendpengeskatt til Sør-Helgelandsfuten. (s 639 her Lenke )Det var ei avsporing, men eg legg innlegget på plass likevel, sidan det illustrerer at det kan vere lurt å leite vidt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Syns det som kommer frem i det Magne Greger her har kommet frem med passer heri skriv om den adelige presten Oluf Andersen Solle i Brønnøy (og et par andre prester)Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...
Gjest Siv   voigt

Til Finn Oldervik innlegg 46, 47, 48 og 49. Jeg stammer fra Oluf Andersen Kusse. Jeg vil gjerne vite hvilke bøker du har funnet disse opplysningene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Litteraturreferansen står først i innlegg (47). NST står for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. Alle dei kopierte sidene er henta frå same heftet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.