[#74402] Dødsfall i Bergen på 1960-tallet

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Nicoline Iversen, født 11.10.1880 og døpt i Nykirken i Bergen 14.11.1880, døde også angivelig i Bergen i januar 1969. Jeg skulle gjerne hatt en mer presis dødsdato.Hennes mann, blikkenslager Bernhard Oluf Harris Iversen, f. [stavanger] 07.10.1877, døde i oktober 1965. Samme problem her.Ekteparet bodde i 1958 på Blankenæs, Nygårdsvik i Laksevåg.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Lina Iversen, bosatt Sjøveien 2 på Laksevåg, døde 16. januar 1969. Hun etterlot seg to sønner, begge bosatt på Laksevåg, og en datter i Ål i Hallingdal. Hun var enke etter Bernhard Iversen, død 28. oktober 1965.

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Hm – *på* Laksevåg. Det hadde jeg aldri tenkt på. Hvis man googler *på* og *i* Laksevåg, er det overveldende flertall for *på* – i tillegg til at man må se bort fra mange *i L.* slik som “i Laksevåg menighetshus”, “Damsgård er et område i Laksevåg bydel [dvs i bydelen Laksevåg]”, etc. Men allikevel synes det å være betydelig “uenighet” i preposisjonsvalget. Jeg regner med at autoktone bergensere vet hva de snakker om.Jeg minnes den diskusjonen som oppsto en gang for mange år siden ang. “på Island” contra “i Island”. Mange mente at man burde si det siste fordi “slik heter det på islandsk” – som om det skulle være noe argument...Ofte bruker man *på* om en øy, men Laksevåg er da ingen øy ! Eller er jeg helt *på* jordet ? Nå heter det riktignok både *på Røros* og *på Gol*, men altså ikke “*på Ål”.Dette var nå en digresjon; man får et litt skrullete forhold til norsk når man bor permanent i utlandet... Takk for hjelpen !

[Gjest Litta Olsen]

Morsom digresjon!Jeg har ofte hatt diskusjoner rundt dette, da jeg har jobbet med mange utlendinger som har lært seg norsk og ikke skjønner systemet.ikke så rart, for det gjør vel ikke vi heller, hehe.Jeg bor for øvrigt på Laksevåg.........

[Gjest Barbara Lose]

Min lærer i norsk sa at man bruker 'på' om en øy, om en gård og om et sted hvis navn stammer fra et tidligere gård.

[Gjest Birger Forsmo]

Heter det ikke på en adresse og i en gate? Altså bor på Laksevåg i NN gate. Det var i alle fall det vi lærte på skolen for snart 70 år siden.Mvh.Birger Forsmo.

[Gjest Arnulf Pedersen]

Vi lærte det samme på skolen for 60 år som Birger gjorde. Dessuten har jeg aldri hørt en bergenser si noe annet enn på Laksevåg.Mvh Arnulf Pedersen

[Gjest Yngve Nedrebø]

Jeg tror vi har et innebygget logisk system som forteller oss hva som menes med i eller på. Det er åpenbart at ikke alle har det samme systemet. I mitt system hører en person som bor 'i Laksevåg', hjemme i en administrative enhet, f. eks. kommunen (h.v.) eller soknet. Bor vedkommende 'på Laksevåg' er det et geografisk område med dette navnet, og det er ikke det faktum at navnet i sin tid er hentet fra en våg. Det er ikke mange som bor i denne vågen.Man kan i Bergen bo 'i gaten' eller 'på gaten'. Innholdsmessig er det slett ikke det samme!

[Gjest Vigdis Jøsang]

Enig med den siste. Men det er kanskje litt rart når en ekte sandnesbu sier at han bor _på_ Sandnes, som jo er en by hvor det ville vært naturlig å si _i_ sandnes, på linje som _i_ Stavanger, _i_ Bergen.Vigdis

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Kanskje man like gjerne kunne si at dette “innebyggede logiske systemet” er en “intuisjon basert på konvensjoner”? Man må være godt “befestet” i det lokale språksamfunnet for å kunne takle konvensjonene. I tillegg, liksom Yngve Nedrebø viser til, kan også sosial stratifisering påvirke konvensjonene. Det er ikke alle som produserer administrativt materiale.Etter egen erfaring er språk alt annet enn logisk – til tross for den til enhver tid eksisterende balansen mellom enkeltelementer i det språklige byggverket. Men jeg tror man gjerne vil se en “indre logikk” i det meste. Det er veldig menneskelig å anta at oppbyggingen av ens morsmål er basert på en viss logikk, en logikk som utenforstående ikke riktig “forstår”. Men med logikk menes vel noe “følgeriktig”, og slikt kan man vel knapt postulere når det gjelder språk; premissene er dertil for vage (eller for vanskelige å definere). Selv ville jeg kanskje foretrekke å snakke om en “prekær balanse” enn en “indre logikk”. At man kan lære slikt som barn, synes jeg virker helt forståelig. Det er like forståelig at man har problemer med å lære nye konvensjoner som voksen. Vi har forlatt barnestadiet og tenker så uendelig uspontant logisk...Å sette spørsmålstegn ved det “logiske” i språket er på sin side kanskje like kjettersk som det å hevde at alt liv på jorden – inkludert språk som en “menneskelig institusjon” – er oppstått som resultat av rene tilfeldigheter. Det er vel nettopp en slik heresi jeg gjør meg til talsmann for... ;-)Hva angår preposisjonsbruk, står jeg kanskje også litt utenfor den norske alfarvei når jeg (med overbevisning) vil hevde at språk som norsk og engelsk, i et kontrastivt perspektiv, er relativt vanskelige språk å mestre pga de temmelig arbitrære valg man på dette området står overfor, mens et språk som tyrkisk (og jeg vil formode, også finsk) har et langt mer “logisk” system hva angår strategier for å uttrykke “spatiale relasjoner”. Spør en franskmann om hans forhold til engelske preposisjoner, og du vil få et ganske entydig svar! Når så preposisjoner nærmest hopper over til andre sfærer enn de rent “romlige”, slik som i tilfellet “Faren TIL gutten heter Egil, og han er OPPtatt AV preposisjoner”, da er jeg ikke lenger så sikker på hvor logikken er blitt av. At ‘TILfelle’ betyr noe helt annet på svensk enn på norsk, vitner bare om en annen språklig konvensjon, og man trenger ikke gå over Kjølen for å finne denne type forskjeller.Vi er i Norge – liksom i ethvert annet land! – et produkt av vår egen navlebeskuelse. Hvis man derfor skulle finne på å hevde at selv kinesisk er langt mer “logisk” på det området vi snakker om enn norsk, ja da aner jeg med en gang janteloven bak døra...For øvrig er jeg selv oppvokst I Groruddalen, nærmere bestemt PÅ Grorud (I nordøstre utkant AV Oslo).

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Som et à propos til det jeg skrev i går kveld, burde man kanskje nevne at ‘lojban’ er et kunstig språk som foregir å være strengt logisk. Den norske artikkelen i Wikipedia om ‘lojban’ er ikke så mye å skrive hjem om, mens den tyske versjonen kan anbefales.Hvis språk hadde vært logisk, må man vel regne med at ingen ville ha kommet på tanken å skape ‘lojban’.Hva nå alt dette har med “Dødsfall i Bergen på 1960-tallet” å gjøre, er en helt annen sak... ‘Det hjertet er fullt av, flyter munnen over med’, som man sier. !Legg merke til den sære bruken av preposisjoner i dette uttrykket! På fransk heter det samme ‘La bouche parle de l’abondance du cœur’...