[#74428] DIS-Norges nye medlemstilbud. Er dette riktige veien å gå?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Fra 9 desember har DIS startet en ny tjenste for digitaliserte kilder, og det er jo vel og bra. http://www.disnorge.no/digikilder/Jeg har full forståelse for at en forening må ha inntekter, men jeg er stiller meg spørsmål ved er om dette tilbudet er den måten en forening skal tjene penger på.Dette tilbudet minner veldig om det Kari Thingvold og hennes uselviske samarbeidspartnere i lang tid og i mye, mye større omfang har tilbudt slektforskere helt gratis.Dette er materiale som ikke er eksklusivt. Dette er materiale som staten eier og alle har tilgang til, og da mener jeg det blir helt feil at en forening skal kreve betalt medlemsskap for brukere som ønsker å lese dette.Noe helt annet hadde vært om foreningen sentralt hadde hatt utgifter og nedlagt mye arbeid for å få dette publisert.NSF holder på med noen slike prosjekter, og da synes jeg det blir naturlig at de kan kreve betalt medlemsskap for å få tilgang.Men DIS synes jeg er på ville veier her. Jeg har valgt å ikke være medlem eller samarbeide, og jeg angrer ikke på det.

[Gjest Jan Erik Aas]

Selv om jeg er medlem, liker heller ikke jeg dette. Det er ikke derfor jeg er medlem.Enkelte historielag har også denne stygge uvanen, dessverre.

[Gjest Otto Jørgensen]

For å drifte alt teknisk utstyr, lokaler etc. må DIS ha penger. Inntektkilden er hovedsakelig medlemsavgiften.Kan det komme frem konkrete forslag til hvordan DIS skal få disse pengene hvis det ikke er fra medlemskontingen.?Skal DIS starte med kakelotteri??De som vil at alt skal være helt fritt og åpent, kan jo da donere en sum penger gjevnlig. Du referer til NSF. De må også ha penger for å drive sin aktivitet. Alle må ha penger for å drive sin aktivitet. Alt koster og ingen ting er gratis.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

OttoJeg skriver jo at jeg har forståelse for at Dis må ha inntekter. Spørsmålet jeg stiller er om Dis skal tjene penger på denne måten?Det koster meg en kalori å få avfotografert de samme kildene og legge de ut gratis.Og jeg krever ingen medlemsavgift selv om jeg har utgifter, og de kakene jeg baker spiser jeg selv

[Gjest Lars Løberg]

Dette er en prinsippdiskusjon uten noe egentlig fasitsvar. Det finnes knapt noen hobby som er så til de grader avhengig av ildsjeler og gratisarbeid som slektshistorie. Samtidig er gleden ved å dele også en drivkraft.Det er sjølsagt kostnader forbundet med å holde en medlemsservice i gang, og disse må dekkes. Men er ikke medlemsskapet i en av de landsdekkende foreningene nettopp en slik måte å donere en sum penger jevnlig? Det er de færreste som finner noe om egne forfedre eller slektninger i hvert eneste nytt hefte av NST, det ville altså være langt billigere å vente til innholdslisten foreligger og så kjøpe de aktuelle heftene, men likevel står slektsinteresserte som medlemmer i år etter år, mange på livstid. Og det må jo være for å støtte opp om at god forskning faktisk kommer på trykk og spres. Altså en gave til et godt formål.En sak er hva som er rimelig å betale for medlemskap i en lokal forening, som skaper et miljø. Noe annet er hva en er villig til å bidra med for at flere kilder skal bearbeides og legges ut. Jeg tror ikke DIS-Norge taper noe på å høyne kontingenten dersom økningen knyttes opp mot utvikling av konkrete nettjenester, selv om disse blir åpent tilgjengelige for alle. Foreningen blir i hvert fall mer populær på den måten.

[Gjest Jan Erik Aas]

Grunnen til mitt medlemskap i DIS er at jeg forstår at DIS må ha inntekter og at de gjør mye bra for slektsforskningen. Mange betaler kontigenten med glede, selv om de får mindre personlig utbytte enn det medlemsskapet koster.Men jeg synes åpenhet til kilder er så hellig at man heller får tåle noen gratispassasjerer.Atskillig mindre forståelse har jeg når historielag tar seg betalt.

[Gjest Otto Jørgensen]

Det er et tankekors.Vi kan gjerne si at medlemmene i organisasjonen donerer til det formålet de har interesse av gjennon et minimumsbeløp ved sin medlemmskontingen. Den gir også noen fordeler.Alle de som IKKE donerer vil også ha de samme fordelene, men de vil ikke bidra til dette. Da skjuler man seg under at det bør foreningen yte gratis. Saken er jo da at de som donerer penger også støtter opp under de som selv kunne bidratt. Spørsmålet er da: Hvor lenge vil disse bidra når andre ikke vil bidra. Blir resultatet at disse som betaler sin kontingent etterhvert blir lei av å betale for andre og da også slutter med sitt bidrag. Resultat er usikkert men kan gi dramatiske konsekvenser. Dette gjelder ikke bare tilfellet her, men kan også trekkes generelt over på 'Alle andre kan bidra; bare ikke jeg, for jeg vil ha alt gratis.'

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg mener at DIS blir nødt til å tenke nytt hvis de har tenkt å overleve på dagens kontigent.Nå som for eksempel Kari Thingvold og hennes 'partnere', undertegnede pluss mange andre har fått skannere og kameraer til å gå varme for uselvisk å tilby slektshistorisk materiale gratis, så kan ikke DIS komme etter og tro at de kan tjene penger eller få nye medlemmer på å kopiere dette.For at et medlemskap i DIS skal være verdt pengene, så må de kunne tilby noe unikt og ekslusivt. Avfotograferte kilder fra et offentlig arkiv er ikke i den kategorien.Jeg tror ikke det finnes så mange 'idealister' som i framtiden vil betale en kontigent til en forening bare for å få et medlemsblad.Noe helt annet er NSFs Norsk Slekthistorisk Tidskrift og Genealogen. Disse to er helt klart verdt pengene, og nå når NSF virkelig tar steget inn i den digitaliserte verden og framover vil tilby helt unikt slekthistorisk materiale, ja da skal det koste penger for å få tilgang.Men DIS har absolutt livets rett, hvis de er villige til å tenke nytt og framover.

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Jeg synes det er flott slik vi har det i Norge at genealogiske ressurser skal være fritt og gratis tilgjengelig for alle. Jeg er redd for at når DIS-norge innfører en slik «betalingstjeneste» vil det sende signal til mange andre om at det er greit å ta betalt for tilgang til kildemateriale. Etterhvert vil vi vel få amerikanske eller svenske tilstander her også, hvor man må betale i øst og vest for hvert eneste lille oppslag.Jeg ser at ingenting av det som er lagt ut på den nevnte adressa berører mitt område. Hvis det skulle dukke opp ting her som jeg finner interessante, vil jeg nok sørge for å skaffe meg tilgang til stoffet på annen måte enn å melde meg inn igjen i en forening hvor jeg ikke hadde noe som helst utbytte av å være medlem.

[Gjest Per Helge Seglsten]

8: Men har nå egentlig DIS livets 'rett'? ble ikke DIS startet opp som en reaksjon på at NSF ikke var interessert i å ta i bruk data og internett? Og er ikke det en holdning som er død og begravet? Er det ikke da på tide at DIS og NSF igjen slår seg sammen? Eller kan noen forklare meg hva som er den store forskjellen på de to foreningene i dag?

[Gjest Otto Jørgensen]

Hva tiden vil vise, vet en jo ikke.NSF og DIS er jo allerede samlokalisert i SFH og tiden arbeider vel i riktig retning. Og jeg tror ikke man trenger å 'stresse' dette.I stedet for at enkelte personer har en tendens til å 'hakke' på den ene eller andre, bør heller de samme personer være mer positive og løfte blikket og se fremover mot et godt samarbeid og felles utnyttelse av ressursene disse to freningen til sammen bidrar til på hver sin måte.

[Gjest Thor Bøhmer]

Jeg ser noen tar til orde for sammenslåing av Dis og NSF. Begge foreningene gjør sikkert en bra jobb. Sammenslåing er jo utopi. Enhver forening berettiger sin egen eksistens. Styrene (på tross av at det kan være vanskelig å få valgt styrer) forsvarer sine posisjoner.Jeg har i perioder betalt kontingent begge steder. Noe jeg ikke gjør nå. Er ikke medlem noe sted bortsett fra et lokallag på Hedemarken.Jeg betaler gjerne kontingent dersom lagene hadde greit å forene sine krefter og kunnskaper, men jeg tror at i min tid, vil jeg jeg oppleve det dilemma det er med to foreninger.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har på følelsen av at vi har diskutert disse temaene tidligere ?Uansett, på tiden å gjøre det igjen !

[Gjest Lars Løberg]

Om en forening har livets rett, avhenger helt av hva styret kan gjøre ut av foreningen. I så måte er det leit å registrere at Leif (9) ikke syntes han fikk noe igjen for medlemskapet sitt i DIS og at Thor heller velger å stå utenfor begge foreningene.Per Helge spør om forskjellen på NSF og DIS. Den største forskjellen er vel at NSF formidler forskningsresultat mens DIS administrerer og vedlikeholder et landsomfattende organisasjonsapparat. Ut over dette har foreningene en rekke fellesnevnere hva angår arbeidet med å stimulere interessen for og legge til rette for aktiv og effektiv slektsgranskning.Spørsmålet om det er behov for to landsdekkende foreninger for å ivareta disse interessene koker vel ned til hvorvidt en forening klarer å prioritere så vidt ulike satsningsområder tilstrekkelig godt for alle interesserte. Otto (11) peker på en utvikling i retning av stadig større og sterkere samarbeid foreningene imellom, mens Thor sjølsagt har rett i at det lett oppstår revirtenkning blant tillitsmenn. Samtidig er det også en del vedtektsbestemmelser som gjør en eventuell sammenslåing (slik en har gjort det i Finland) vanskelig.Jeg tror likevel spørsmålet heller bør være hvorvidt det finnes lederskap og prioriteringsevne nok til virkelig å gi et bedre medlemstilbud ved en eventuell sammenslåing. DIS har hatt mange gode prosjekt og forslag, men det har av og til i for stor grad vært overlatt til ildsjeler og frivillig innsats slik at koordineringen og dermed sluttresultatet ofte uteblir. Men slik koordinering betinger ofte prosjektledere på heltid. Og slikt koster.Jeg er ikke i tvil om at både dagens medlemmer og de mange interesserte som fortsatt står utenfor foreningene vil være tjent med et sterkt lederskap som kan gjennomføre banebrytende prosjekt. Men er det noen som kan gå foran og vise vei?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Spørsmålet mitt var om DIS er på riktig vei ved å kreve medlemskontigent for en tjeneste mange andre tilbyr gratis, og det var ikke ment som kritikk men som en påpekning jeg synes var på sin plass.Hele 'bransjen' har behov for tilbydere av slektshistorisk materiale, og Norge er i en særstilling i og med at over 90% er gratis. Derfor er det etter min mening viktig at de som tar seg betalt også må ha et unikt produkt, ikke bare tenke 20 år tilbake da de dengang var nesten enerådende. Verden har forandret seg, og noen må fornye seg hvis de skal overleve.Alle har råd og er villige til å betale noen kroner for et godt produkt i dag, men da må også produktet VÆRE godt, ikke bare HA vært godt.DIS trenger noen ildsjeler som kan gjøre et stykke arbeid (de har ikke engang svart på mine to henvendelser, kanskje fordi jeg er litt 'pain in the ass'?), og de trenger en ledelse som ser framover og forstår at toget ikke står stille så veldig lenge ved perrongen.

[Gjest Per-Olav Broback Rasch]

Grunnen til at jeg har lagt ut noen bilder på DIS-Norges hjemmeside er flere. Først og fremst det at alt samles på en side og er uavhengig av hvor aktiv jeg blir fremover. DIS-Norge har nå ansvaret for å presentere kildene mine, og det tror jeg blir mye mer stabilt enn at jeg hadde lagd en egen hjemmeside og styrt med det selv. Har allerede en gang lagt hjemmesiden ned pga. for lite tid til å holde på, og da mister alle tilgang til mine bilder. For det andre åpner dette for at alle som vil kan samle sine bilder på en og samme side, i tillegg til egne hjemmesider om man vil. Det vil gjøre det mye lettere å finne fram for de som skal bruke kildene. Noe jeg etter hvert også oppdaget var den gode måten de ulike kildene ble presentert på, hvor man kobler det opp mot kommuner, fylker, kildetyper osv.Det er ikke til å legge skjul på at Kari Thingvold og co. har vært en inspirasjonskilde for meg, men når omfanget ble så stort (og det er bra) krever det også en mer systematisering. Jeg opprettet et slikt fotoalbum som flere har lagt ut kilder i, men fikk ikke lagt ut alt før plassen var brukt opp. Da tenkte jeg at om andre kunne stått for publiseringen, kunne heller jeg bruke tid på å ta bilder.Om det er riktig vei å gå at tjenesten er forbeholdt medlemmer av DIS-Norge har jeg ikke noe stort problem med å godta. Har gjennom flere år nå kjøpt lignende produkter av Historielag rundt omkring. Det å få inn inntekter til drift og stabilitet er vel noe alle lag og organisasjoner gjør for å klare å overleve. Dessuten er ikke 300 kroner i året noe jeg henger meg opp i for fri tilgang. Dette er tilleggskilder i forhold til de allerede fritt tilgjengelige kirkebøkene, folketellingene og nå skiftene, pluss mye mer. At Norge kommer til å bli privatisert på lik linje som Sverige og USA kan umulig være noe som vil skje bare fordi DIS-Norge nå har opprett enda et medlemstilbud.

[Gjest Niels Hegge]

Vad er forskjellen? DIS tar betalt via medlemskontingenten, NSF anmoder om brukerne å betale en frivillig avgift, begge deler et forsøk å få bedring i kassakista. En del lokale foreninger selger CD med informasjon. Er det også galt?Et spørsmål som ikke er diskutert her er om det i Norge er behov av tre landsomfattende tidsskrifter innom området. Publisering på papir er lite effektiv med hensyn til distribusjon, mulighet å raskt få på plass artikler etc etc. 'Genealogen' og 'Slekt og Data' har om jeg forstår det rett ganske lik målsetting med hensyn til artiklenes faglige dybde og krav på vitenskaplig høyde.Alle foreninger behøver frivillige ildsjeler som kan utføre ubetalt arbeid, det er en tradisjon, og fungerer selvfølgelig bra eller dårlig helt avhengig av disse sjelers forskjellige interesser. Men å ikke svarer på henvendelser, det er selvfølgelig både galt og uhøflig.Jeg er medlem i begge foreningene, men kan ikke si annet enn att bortsett fra en artikkel i NST er det eneste jeg har fått nytte av er det som er publisert på Internet. Min enkle oppfatting er, slå sammen foreningene, fortsett med NST og legg de midlene som blir frigjort på en effektiv og bra Internettjeneste, med en del gratis, en del for de 'utvalgte' som er villig å betale for godbitene.

[Gjest Rune Nedrud]

Det vil alltid være en balansegang dette med hvordan innsats skal betale seg. Jeg forstår at foreninger må ha noe lokkemat for å holde på medlemmenes interesse og for å ha noe å tilby medlemmene.Jeg ser at hvis alt skal være gratis for alle, vil det ikke være noe poeng å være medlem noe sted. Det vil da være penger som kan brukes til å skaffe seg andre ting og fordeler som IKKE er gratis.Så kan en spørre seg om hva en skal tilby som vil være noe medlemmene ønsker seg og som gir deg som medlem fordeler fremfor ikke-medlemmer. Jeg vil nok hevde at stort mer gratis enn et medlemskap i en forening, kan man ikke forlange å få servert materialet.En annen side ved dette er jo at materialet bør være noe som ikke så lett er tilgjengelig på annen måte enn at medlemmene i foreningen har gjort en innsats både for å skaffe frem materialet og ikke minst bearbeidet det til glede for medlemmene.Det er tross alt slik at det koster å drive en forening. NSF har gitt ut publikasjoner i mange år, og det er ikke gratis å trykke slike hefter. Noe av tilfredstillelsen ved det er at NSF nå har Nordens eneste vitenskapelige tidsskrift innen genealogi og slektsforskning. Men dette vil ikke kunne vare uten at vi klarer å beholde våre betalende medlemmer. Skal vi kunne klare det, må medlemmene tilbys noe som de er villig til å betale kontingent for.NSF vil i tiden fremover satse på å gi medlemmene nettopp slike publiseringer på nett, og da får vi se i hvor stor grad dette blir mislikt. Slik det for tiden tenkes i NSF vil mye av materialet være fritt, men noe vil vi gi medlemmene som en fordel.Det skal være noe å få tilbake for de medlemspengene en legger på bordet år for år. Foreningen får inntekter som gjør at den kan drives videre, og medlemmene får noe tilbake for pengene de putter inn hos oss.Tilslutt vil jeg hevde at de få ildsjelene som legger ned time på time og kveld etter kveld for at foreningen skal kunne gi medlemmene et godt tilbud, skal ha all ære for slik innsats. Vi hadde ikke kunnet drive godt uten disse.De som driver 'for egen regning' som Kari og Lars Ove m. fl. skal også ha all honnør for det de gjør for alle de som har denne hobbyen.Med dette ønsker jeg alle en god jul og et godt nytt år.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg forstår at inntekter må til for å finansiere drift, både nåværende og framtidig. Men NSF har i en årrekke publisert NST og Genealogen, og det er bare et fåtall som har alle disse heftene, eller har lett tilgang til de.Det er helt sikkert mange interesserte artikler som har vært på trykk på i NST, Genealogen og i Slekt og Data, men som få kjenner til.Hvorfor ikke fortsatt tjene penger på tidligere utgivelser? NSF har jo allerede søkbare registre på alle disse artiklene:[url="http://www.genealogi.no/db_nst/index.php>http://www.genealogi.no/db_nst/index.php

[Gjest Lars Løberg]

NSF har i mange år ytt slik service, om ikke ved scanning så ved å sende kopier av ønskede artikler - mot betaling.

[Gjest Øystein Retvedt]

Mitt medlemskap i NSF startet en gang på 1950-tallet. Jeg har funnet mye interessant lesestoff i så vel Norsk Slektshistorisk Tidsskrift som i Genealogen, selv om det er et fåtall artikler som gjelder mine barns eller mine barnebarns aner.Medlemskapet i DIS er selvsagt langt ferskere og er først og fremst opprettet for å støtte opp om DIS sitt slektsforum,Såvel DIS sitt slektsforum som DAs debattforum er fora som jeg i min pensjonisttilværelse må innom nesten daglig.Jeg fortsetter i alle fall gjerne å betale medlemskap i bygge foreninger, men jeg har ingen gode ideer til nye inntektskilder for de to foreningene enten de slås sammen eller fortsetter hver for seg.

[Gjest Bjarte Espedokken]

For at en organisasjon som DIS-Norge skal kunne overleve, trengs det penger. Slik det er idag kommer nesten alt (om ikke alt) av inntekter fra medlemsavgiften. Dersom det ikke er noe fordeler med å være medlem i DIS, så er det jo ikke vits å være medlem der. Dersom ingen vil være medlem, vil jo aldri det ble noe flere kilder på nettet og heller ikke noe DIS-Norge.Det er personene som tar bilder av disse kildene som bestemmer om DIS skal få dem. Da får heller de som ikke vil at DIS skal få disse bildene, for å legge dem ut som en medlemsfordel, ta dem selv, opprette et nettsted og legge dem ut der selv!La det være noen fordeler ved å være medlem i DIS-Norge!

[Gjest Per Helge Seglsten]

De fleste som driver med slektsforskning, eller hva man velger å kalle det, vil nok synes det er hensiktsmessig å være medlem i en organisasjon for likesinnede (langt fra alle vil synes det er like hensiktsmessig å betale for medlenmsskap i to foreninger). Dersom de fleste allerede er med i en organisasjon, vil nok motstanden mot at denne organisasjonen krever medlemskap for å gi tilgang til kilder, være liten. En annen sak er jo at én stor organisasjon lettere vil kunne påvirke politisk. Politisk lobbyvirksomhet er jo et område våre interesseorganisasjoner ikke (det jeg vet) har drevet mye med. Enda så mye det burde kunne være å hente på det. Det er jo ikke så mye av ekstra bevilgninger som skal til for å få enda mer ut av riksarkivet, statsarkivene og Digitalarkivet.

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

(22): Det er tøys at vi skal være avhengig av en forening for å kunne få kilder ut på nettet. Det er ikke slik det fungerer lenger. I gamle dager da f. eks. avskrifter måtte mangfoldiggjøres og distribueres på papir, var det naturlig å gjøre dette via en forening for å kunne jobbe noenlunde rasjonelt. Men idag kan hvem som helst være sin egen distributør uten noen større innsats verken økonomisk eller arbeidsmessig.Nå har vel heller ikke DIS lagt ut så imponerende mye kilder at det gjør noe. Det aller meste av det som idag ligger ute til fri avbenyttelse er ikke DIS involvert i på noen måte. Jeg driver selv nettstedet Solumslekt, hvor jeg har lagt ut mye kildeavskrifter helt fritt tilgjengelig. For min del har jeg funnet ut at det blir rett og slett for mye styr å opprette en betalingstjeneste. Derimot har jeg oppfordret brukere til å gi en hundrelapp eller to for å kunne drive Solumslekt uten for store personlige innhogg i økonomien, - det koster tross alt noen kroner å drive et ordentlig nettsted. Dette fungerer egentlig helt greit.

[Gjest Bjarte Espedokken]

Kan ikke DIS-medlemmene få ha noen fordeler? Jeg skjønner ikke helt problemet ditt Leif. Mener du at alt DIS-Norge har, skal legges ut fritt tilgjengelig?? Som jeg skrev sist, trengs det penger for å drive en organisasjon. Ingen medlemmer - ingen penger.Jeg er enig i at man ikke trenger en organisasjon for å få kilder ut på nett, og det var heller ikke det jeg mente. DIS-Norge legger ut kilder for at det skal bli lettere å finne informasjon om slekta. Disse kildene får man tak i dersom man er medlem - en medlemsfordel. Tenk i USA, der koster alt penger, det samme i Sverige. Er vi så bortskjemte i Norge at vi ikke kan betale for noe?DIS må jo ha noe agn å fiskestanga, ellers blir det jo ikke fisk!!