Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Niels Hegge

[#74459] ing-enger=inger?

Recommended Posts

Gjest Niels Hegge

I kirkebøkene for Hemne ST 1717-1794 (transkribert her Lenke) finner jeg en del kvinner med navnene Ing (6stk)og Enger (7stk). Det er også 2 Eng. I hele landet for samme tidsrom (med Søk i alle baser) får jeg 2 Eng, 190 Enger og bare 24 Ing. Det virker som om presten her konsekvent har forkortet en del navn, eller er det en annen forklaring?Jeg tror jeg har funnet en Ing, som senere kalles Enger. Er det sannsynlig, til grensen av sikkert?Jeg håper noen med erfaring i navneskikk og/eller området (Hemne ST) kan hjelpe.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Ulltveit-Moe

Ifølge Statistisk Sentralbyrå se: http://www.ssb.no/navn/ er Ing et kvinnenavn, Eng og Enger er mannsnavn. Ing brukes i dag av 6 personer, Eng og Enger brukes i dag av kanskje noen ytterst få (0 - 3 personer) Ing er norrønt og betyr høyættet. Eng er gotisk og betyr kanskje mann. Enger er vel en bøyningsform av Eng.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Niels Hegge

Jo det er vel så nå, men presten i Hemne 1768-69 visste vel ikke det ;-). Det er tre 'brur' med navn enger de to årene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Iver Mosvold

Presten i Hemne var ikke alene. Av 80 forekomster av navnet ENGER i FT1801 er samtlige kvinner.IM

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Ulltveit-Moe

Det er jo endel navn som er brukt/brukes av begge kjønn, eksempler: Tore og Helge. Enger er nytt for meg, men det er vel av samme kategori da.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars G. Hukkelås

Hei. Min kone heter, og er døpt Inger. Hun fortalte meg at da hennes to onkler fra Amerika var og besøkte familien i 1956, kaldte de henne konsekvent for Enger. Mvh Lats.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Niels Hegge

Takk for opplysningene om Enger. Det er tydelig att det på den tiden jeg er interessert i var mest bukt på kvinner selv om det nå også brukes på menn.Så mitt andre spørsmål som sikkert er vanskelig, eller umulig, å svare sikkert på. Kan presten ha ført kortformen Ing på et barn som når det er gift og selv får barn, så kalles hun Enger? Presten i Hevne på den tiden hadde tydelig en forkjærlighet for kortformen Ing som med formen Eng ble brukt på 8 jenter. Dette er nesten halvparten av alle i Norge!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Man bør kanskje skille mellom hva navnet er, - og uttale av det samme navnet. Enger er uten tvil? en uttale av navnet Inger og ikke et selvstendig navn.På grunn av uttale vil en del navn ha forskjellig uttale på østlandet og vestlandet, men navnet vil likevel være det samme. Selv et så enkelt navn som Arne uttales forskjellig i øst og vest, men navnet er likevel Arne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Iver Mosvold

Jeg vil tro at Eng/Enger kan klassifiseres som en kortformvariant på lik linje som Thor/Thorer. – Med andre ord, - en kortformvariant som ble tatt i bruk som selvstendig navn før FT1801.IM

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Niels Hegge

Takk Arild og Iver for synspunktene. Jeg registrerer Ing AKA Enger og trener videre på gotisk håndskrift for å se om skifte kan gi endelig bevis.MvhNiels

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jon Stolpnessæter

Hei, jeg tror nok presten/prestene i Hemne brukte diverse varianter av Ing, Inger, Enger osv.Jeg har en ane, Enger Hansdatter Vågan i Hemne, som har følgende 'navnehistorikk':Enger ved dåpen i 1757Ing ved konfirmasjon 1777Inger ved giftemål i 1793Ing ved dåp av hennes barn i 1796Ingri i folketelling 1801 (oppholdt seg da i Lesja)Ing ved begravelse 1831Mvh Jon

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Iver Mosvold

Når det gjelder navnet Ing/Inger og Eng/Enger, så trakk jeg en sammenligning med mannsnavnet Tor/Thorer.Jeg tror begge disse navnene har et førkristent opphav, og det spørs vel om ikke Ing/Inger har sin rot i guden Inge (Frøy). I så fall bør det betraktes på lik linje som Thor/Thorer.At guden Inge er roten til dette navnet (eller disse navnene) behøver ikke stå i motsetning til opplysningen Olav kommer med i innlegg 2, om at navnet skulle bety ”høyættet”, da en oppkalling etter Frøy muligens var reservert de høyættede. Men jeg har problemer med å forstå at Eng skulle være ”Mann”.På den annen side kan man også tenke seg at navnet det kan ha sin rot i Engel/Ingel, og dermed kan det være fra kristen tid.Eksempel: Engelbrekt = Lysende engel. Et navn som i mange geografiske områder også utviklet seg mot for eksempel Ingebrigt.Uansett blir disse navnrøttene, enten det er en norrøn gud, eller en kristen engel, ofte sammensatt med en eller annen egenskap eller et annet navn, eller en feminisering-/maskuliniserings-form.Derfor tror jeg ikke vi her nødvendigvis har foran oss en avkortning, men snarere det man kan kalle ”original-variant”, som er tatt rett ved rota.IM

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.