Gå til innhold
Arkivverket

[#74509] Kaldvatnet. Rana.


Gjest Arild Rennemo
 Del

Recommended Posts

Gjest Arild Rennemo

I Mo Prestegjelsd Gardshistorie av Anders Frøholm på side.198 under Kaldvatnet står det en Erik Olsen som i 1819 gifter seg med Ingeborg Olsdt. Skardet (?) f ca 1802. Død 7/11 1881 som legdslem. Hvor kom Ingeborg Olsdt fra og hvem var hennes foreldre? Har lest under gården Tapperskar, men har ikke funnet noen aktuelle kandidater. Mvh Arild

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Grethe Flood

For ordens skyld, her er giftermålet i 1819 - Nordland fylke, Mo (Nord-Rana) i Hemnes, Ministerialbok nr. 825A06 /2 (1807-1819), Kronologisk liste 1819, side 405-406. Permanent sidelenke:  [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=17096&idx_id=17096&uid=ny&idx_side=-63>Lenke Permanent bildelenke: LenkeSer at de to forloverne er registrert med samme gårdsnavn som Ingeborg Olsdatter.Erik og Ingeborg hadde en uekte datter Dorothea til dåpen i 1818 - Nordland fylke, Mo (Nord-Rana) i Hemnes, Ministerialbok nr. 825A06 /2 (1807-1819), Kronologisk liste 1818, side 393-394. Permanent sidelenke:  Lenke Permanent bildelenke: LenkeHer er dåpen til sønnen Ole i februar 1820 - Nordland fylke, Mo (Nord-Rana) i Hemnes, Klokkerbok nr. 827C01 (1820-1841), Fødte og døpte 1820, side 2-3. Permanent sidelenke:  Lenke Permanent bildelenke: LenkeI mai 1822 ble sønnen Michel døpt - Nordland fylke, Mo (Nord-Rana) i Hemnes, Klokkerbok nr. 827C01 (1820-1841), Fødte og døpte 1822, side 56-57. Permanent sidelenke:  Lenke Permanent bildelenke: LenkeJeg finner ei Ingeborg Olsdatter, 16 år, i Hemnes sogn i Rana i 1801, datter av Ole Mikkelsen og Anna Monsdatter. Denne Ingeborg var da f.ca. 1775 og ville ha vært 44 år i 1819 og det sier seg selv at denne damen kan det neppe være....Finner konfirmasjonen til Ingeborg Olsdatter Taperskar i 1810 - Nordland fylke, Mo (Nord-Rana) i Hemnes, Ministerialbok nr. 825A06 /2 (1807-1819), Kronologisk liste 1810, side 327-328. Permanent sidelenke:  Lenke Permanent bildelenke: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Rennemo

Takk for svar Grethe. Når hun gifter seg bor hun i Tapperskar og hun som komfimeres i 1810 er vel ikke den samme, passer dårlig aldersmessig. Rart at hun ikke er nevnt i gårdshistorien under gården Tapperskar, og ikke er det noen som er nevnt der som passer inn som foreldre. Ikke kan eg finne henne døpt heller. På side 345 i den nevnte bygdebok under Grønlia står det en Ingeborg som flytter til Kaldvatnet, hun er født 1791 men hun er født 10 år før. Den eneste Ingeborg som er nevnt under Kaldvatnet er hun som er født i 1802. Mvh Arild

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alv Edvardsen

Hei. - Lurer på om det ikke kan ha oppstått en skrivefeil på alderen til Ingeborg i Kaldvatnet. - Dersom det skulle ha vært riktig som det står, skulle hun ha vært 17 år da hun blev gift. -- Du kan jo forsøke å se om du finner dåpen til noen av barna i Kaldvtnet og se om du finner noen faddere f.eks. fra Grønlia -- M.v.h. Alv. --

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Tverå

Hun kan ha falt ut av 1801-tellingen og blitt konfirmert i en alder av 19 år. Alder ved død må i så fall være satt for lavt. Alt dette er fullt mulig. Det er imidlertid ikke lett å finne klare forbindelser til hennes antatte opphav.Den Abelone Olsdatter Tapperskardet som vi finner som fadder ved dåpen til Ole i 1820, kan godt ha vært Ingeborgs eldre søster (f. 1790), og som fikk et barn samme år med gift man Ole Jensen Tapperskardet.Mvh Geir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Rennemo

Takk for svarene Alv og Geir. Hvis vi går for teorien at hun kom fra Grønlia, hvorfor står det Tapperskar når hun gifter seg? Er ganske ny i slektfordkning men betyr det at hun er født i Tapperskar eller at hun bor der når hun gifter seg. Har også sett i Svein Edvardsens skifter, men har ikke funnet noe der som kan underbygge teorien at hun kom fra Grønlia.Mvh Arild

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Tverå

Tapperskardet var hennes oppholdssted på det aktuelle tidspunktet. Det var vanlig at sønner og døtre tok tjeneste på andre garder fra ganske ung alder og frem til de giftet seg.I tillegg til Abelone som fadder i 1820, er det et annet forhold som sannsynliggjør at Ingeborg var fra Grønlia. Ingeborgs moster (tante) Kirsten Jonsdatter var brukerkone i Tapperskardet. Det kan lettere forklare hvorfor hun oppholdt seg der, og hvorfor hun oppholdt seg der over så lang tid. Kanskje både hun, Abelone og andre av hennes søsken ble fostret opp der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Rennemo

Takk for svar. Vi kan vell konkludere med at Ingeborg kom fra Grønlia og at hun var bosatt i Tapperskar da hun giftet seg. Fødselsåret som står i Gardshistorien må da være feil. Men hundre prosent sikkert kan det ikke være. Anders Frøholm som skrev boka kunne vell ha andre opplysninger ettersom han skrev at Ingeborg fra Grønlia flyttet til Kaldvatnet. Det finnes heller ingen annen Ingeborg nevnt under Kaldvatnet. Mvh Arild

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Tverå

Jeg tenker det samme. Det er ikke godt å vite hva Anders Frøholm har lagt til grunn når han skrev at Ingeborg fra Grønlia flyttet til Kaldvatnet. Han må ha uansett ha glemt dette da han skulle skrive om Kaldvatnet. Ikke første gangen Frøholm gir motstridende opplysninger. Men saken er at det ikke er funnet noen Ingeborg Olsdatter døpt i 1801/02, og det ville dessuten gjøre henne litt ung for ekteskap i 1819.Jeg mener opphavet til Ingeborg er sannsynliggjort, og at det etterhvert kan dukke opp flere holdepunkter i saken. Ingeborg var foresten fadder da hennes antatte søster Abelone døpte sin datter fra Tapperskardet i 1820.Mvh Geir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Med disse opplysningene kan jeg iallefall bidra med litt:Ole Andreaasen Grønli ble født i ca 1756, og han var gift med Ragnhild Jonsdatter Tullgranheia(Strorheia) født ca 1760. Tar Ingeborg Olsdatter som nr.1 med aner dobbelt bakover, og det vil si at nr. 1 får nr. 2o g 3 til foreldre, nr. 32 får 4 og 5 som foreldre osv.1)Ingeborg Olsdatter døpt 01.01.1792 Foreldre:2)Ole Andreassen Grønli født ca 1756, og han døde som legdslem på Blakkåheia 19.02.1842. Han fikk bobruk på rydningsplassen Grønli 04.11.1789, og dette ble tinglyst den 03.05.1790. Gift Ragnhild Jonsdatter Tullgranheia(Storheia) født 17603)Ragnhild Jonsdatter Tullgranheia født ca 1760 Besteforeldre:4)Andreas Nilsen Storrøvatnet født ca 1727, og han døde våren 1804. Han bodde først på Engja, og så i Røvatnet. Gift 1752 med Ingeborg Olsdatter5)Ingeborg Olsdatter6)Jon Jonsen Storlia født ca 1723, og han døde i 1789. Han fikk rydningsbevilling i 1753 til å rydde i Tullgranheia, og kom dit året etter. Gift i 1754 med Abelone Larsdatter Vesterfjellet7)Abelone Larsdatter Vesterfjellet. nr. 6 og 7 var foredre til nr.3 Oldeforeldre:8)Nils Monsen Storrøvatnet som var født ca 1696-1700, og var bruker i Engja i Rana 1727-1747. Den 15.09.1747 fikk han bobruk på Oppgarden av Storrøvatnet etter faren. Gift i 1726 med Malena Larsdatter Rangia: Nils døde 05.02.1769. Nils var gift 2 med Ane Jonsdatter Selfors, som ble døpt Dom 4.p.epiphan som var 04.02.1715 og gravlagt 14.06.1789.9)Malena Larsdatter Rangia født ca 1704, og død i 1739. Nr. 8 og 9 var foreldre til nr.414)Lars Mortsenen Mo født ca 1690. Han ryddet gården Ytterfjellet under Vesterfjellet i 1720-årene, og han døde i 1776. Gift i 1722 med Ragnhild Jonsdatter15)Ragnhild Jonsdatter født ca 1684. Nr. 14 og 15 var foreldre til nr.7Tippoldeforeldre:16)Mons Monsen(skrives også som Mogens Mogensen). Han var muligens fra Nesna, og han var gift med en Dordi17)Dordi. Mons og Dordi var foreldre til nr. 8 Nils Monsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Carl-Anders Olsson

Problemet er bare at når hun døde i 1881 så var hun 79 år, både i ministerial- og klokkerbok. Nå er jo gjerne klokkerboka en avskrift av ministerialboka, men 10 år feil høres mye ut. Men det var kanskje ikke så nøye med legdslemmer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Otto Jørgensen

Du sier at klokker boka er avskrift av ministralboka? Ved å se på innskriving i klokkerboka, ser (etter min mening) ofte innskriving som mer tyder på at den ofte er ført etterhvert som hendelser er på kommet og ikke i ettertid som avskrift (repetisjon) av ministralboka? Så dette er nok ikke konsekvent hverken den ene eller andre retningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Steinar Olsen

heipå inlegg 11 klipp 6)Jon Jonsen Storlia født ca 1723, og han døde i 1789. Han fikk rydningsbevilling i 1753 til å rydde i Tullgranheia, og kom dit året etter. Gift i 1754 med Abelone Larsdatter Vesterfjellet's. 110 i Mo prestegjelds historie spalte 1, Bruk II.på gården Villen i Rana bygdebok finner du Jon som sønn av John Olsen 1681 - 6/5-1766 og Berit Hansdtr 1683 på Gullfjell d. 1731nå er det på s. 379-380 ikke mulig å finne noen Berit Hansdtr men det er jo en del skifter knyttet til Hans Olsen der. Det er vel noen som har den av dere.Steinar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Carl-Anders Olsson

Hva er ditt spørsmål, Steinar? Om du lager et nytt tema om Berit Hansdatter, og formulerer et tydeligere spørsmål, så tror jeg du har større sjangs å få svar. Få med 'Rana' i headingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Steinar Olsen

heibeklager hvis det ble litt uklart.Det var bare en tillegsopplysning ikke noe spørsmål, bare en tilleg i anerekken til Ingeborg Olsdtr som var gift med Erik i spørsmål 1. se Anne Lise Hovdal´s oppsett i inlegg 11. Mitt tilleg er ane 12 og 13. Det siste om Berit, var bare en ide/tips om mulig rekke videre.Steinar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alv Edvardsen

Hei. - Jeg er usikker på hva Steinar mente. -- Det er sk. i 1732 etter Berete Hansdr. Villen - som var g.m. Joen Olsen Villen. (Sveins skifter.) - Verge for barna var morbror Jens Hansen Steinbekkhaugen, f.c. 1671. - Jens overtok bruket etter faren, Hans Jensen Steibekkh, ca. 1682. -- Jeg er da usikker på hvordan Steinar kom inn på denne Hans Olsen, f.c. 1750 på Vetserjellet br. 3. og som blev g.1.m. enke Milla Adriansdr, Gullfjellet i hennes 3. ektesk. -(Hun var g.2.m. Lars Mortensen fra Vesterfjell. br. 1. ) -- M.v.h. Alv. -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Steinar Olsen

heisom du sikkert så står det mulig, dvs usikker forbindelse. Når du har et skifte som beviser noe annet er vel det bare fint.Steinar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Rennemo

Takk for tillegsopplysninger som jeg no kan føre inn i mitt slektsprogram som jeg har annskaffet og brukt jula til å innstalere på min maskin. Opplysningene fra Anne Lise var viktige bidrag til å finne slekta bak over i tid. Har bladd i Gardshistorien for Rana og funnet helt bak til Mons Monsen fra Storrøvatnet.(Litt vanskelig og finne frem i boka). To nye spørsmål:Mons Monsen var gift med Dordi. Er det noen som vet hvor hun kom fra?Nils Monsen var gift med Malena Larsdatter Rangia. Er Rangia et etternavn eller er det plassen hun kom fra. Hvis det er plassen hun kom fra hvor er den plassen? Kan ikke finne noe i Rana eller Hemnes.Mvh Arild

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alv Edvardsen

Hei. - 1. Kona til Nils Monsen, Malene Larsdr., d. 1739, var fra Rangia i Sverige. (Ragunda ?) Jeg vet at jeg fikk noen opplysn. om henne en gang, men husker ikke hvor jeg har notert dette. --Kona til Mons Stor Rødvann, Dordi, tror jeg ingen har funnet - så langt. -- Mons Monsen var fra Finnbakk i Hemnes, sønn av Mons Larsen Reinåmoen, f.c. 1625, kone ukj. -- Deres barn: a) Lars Monsen, f.c. 1663, til Reinåmoen i Hemnes, g.m. Marit Olsdr., fra Oldernes i Hemnes br. 1. -- b) Mons Monsen, f.c. 1665, til Stor Rødvann, g.m. Dordi. -- c) Ole Monsen, til Einmoen i Nesna, g.m. Anne Andersdr., sk. etter begge 1746, ingen barn. -- d) Ingeborg Monsdr., enke på Tomeidet i Nesna 1745, make ukj. -- e) Marith Monsdr., g.m. Nils Jensen Tomeidet, flere barn. -- f) Anne Monsdr., enke på Wiig i 1746. make ukj. -- g) Dagmar Monsdr., g.m. Aron Olsen Hundalen (Hundaalen ?) -- M.v.h. Alv. -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Rennemo

Dette med Rangia hørtest intresant ut. Hvis du finner notatene en gang så skriv gjerne lit om det her. Ellers takk for informasjon om Mons Monsen.Mvh Arild

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbert Fryxéll

Litt om Malene Larsd. Rangias foreldrer.Härnösands Stifts Herdaminne av L. BygdénSILBOJOCK sid. 273 Laurentius Rangius (1709-17), f. i Ranbyn, Sorsele, af lappska föräldrar. Från Hsands gymn. stud. i Upsala 15 aug. 1688; prästv. 1691; komm. i Lycksele-Sorsele 1693; hitkom som pastor i Silbojock 12 apr. 1709. För någon förseelse pliktade han år 1711 till Arjeplogs kyrka 150 dlr k:mt, som inlevererades af befallningsman Erich Bjur (kb.). Under åren 1701-13 utarbetade Rangius en öfversättning af Nya Testamentet till lappska. Denna, som i manuskript förvaras i Upsala Univ. Bibliotek (sign. T 4), är dock enl. prosten P. Fjellströms uttalande¹ mycket ofullkomlig, enär öfversättaren endast behärskade sin egen dialekt och tanken på en normalisering af lappska skriftspråket vid den tiden ännu icke var väckt. I ett bref till Hsands konsist. 11 maj 1716 anför Rangius som svar på gjord förfrågan, att alla predikningar där uppe ske på lappska språket, men icke psalmerna, och hemställer, att barnen i Lycksele skola hädanefter måtte vänja sig med de brukeligaste psalmer på sitt modersmål. Detta förslag fann konsist. välbetänkt och gaf order, att lärjungarna i lappskolan skulle inöfva lappska psalmer, dem de sedan under skolemästarens direktion skulle vid gudstjänsten sjunga, hvaraf ock de äldre i församlingarna småningom kunna fatta lust att göra detsamma. Pastor Rangius afled i nov. 1717 vid en måltid hos komm. E. Brunström i Skellefteå, dit han nedrest för att uppbära sin lönespanmål. G. m. Anna Vacker, bonddotter från Umeå. Det underhåll, som hon och barnen erhöllo för det arbete och den möda, hennes man haft med N. Testamentets öfversättning, indrogs för vissa orsakers skull (Hdpr. 12/3 1718). Efter nådårets utgång 1719 flyttade hon med sin son och dotter till Norge. Den förre afled kort därefter, den senare blef gift med en handlande. Själf gifte änkan om sig med en svensk student Arvid Bistock, kateket i Saltdalen. ¹ I företalet till hans 1755 utg. lappska öfvers. af Nya Testamentet.Lars Rangius f. ca. 1667 i Ranbyn, Sorsele, Lars översatte Nya testamentet till umesamiska 1701–1713. Manuskriptet som omfattar mer än 1 000 sidor, blev aldrig tryckt. Det förvaras i Uppsala universitetsbibliotek. Den här studien omfattar en translitteration av Markusevangeliet och en beskrivning av språket. Språket har studerats ur fonologiska, morfologiska, syntaktiska och lexikaliska synvinklar. En översikt över de historiska omständigheterna under vilka översättningen gjordes ges. En undersökning av översättarens, Lars Rangius, liv har också gjorts för att förstå varför han utförde detta omfattande arbete.Lenke til Leif A Boström side der Lars er med: Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alv Edvardsen

Hei. - Jeg mener å ha lest et sted at det var en Arvid Bistock som i hver fall en tid var bos. i Rana - eller tar jeg feil ? -- M.v.h. Alv. -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Carl-Anders Olsson

Arild: Du finner min epostadresse i bladet Våre Forfedre. Send meg din e-adresse, jeg har en PDF-fil til deg på 110 sider med etterkommere til Lars Rangius.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.