Gå til innhold
Arkivverket

[#74555] Frillebarn


Gjest Kjell Lauritzen
 Del

Recommended Posts

Gjest Kjell Lauritzen

Det er jo en kjent sak at de gamle sagakongene omgav seg med friller. Men at ordet frille skulle forekomme i kirkebøkene ? Frillebarn var kanskje forløperen til begrepet 'uægte barn' ? Her er noen eksempler fra Gjerpen 1682 (v. side) Dom. jubil.: Et frillebarn Magne.... Litt lenger nede, Dom. 2. Trin. er det nok et frillebarn, Jens. Også høyre spalte under Tumulati (begravede) står det ... et frillebarn (klarer ikke å lese navnet). Var begrepet 'frillebarn' alminnelig brukt i de første kirkebøkene ? Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7881&idx_id=7881&uid=ny&idx_side=-5>Lenke Permanent bildelenke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Else Kari U.Vilhelmsen

Min tippoldefars halvbror betegnes som frillesønn når han flytter fra Ringsaker i 1841, nr 49 :Lenke Så enkelte steder ble nok den betegnelsen brukt lenge. Som det vises til i innlegg 5, var det ikke betegnelsen på 'vanlige uægte' barn. Vet ikke om noen kjenner til betegnelsen brukt flere steder så sent?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Frode Hansen

Det ble nok brukt om 'vanlige uægte' barn. I tilfellet fra Namdalseid så var moren blitt gift med en annen enn barnets far, så i dette tilfellet var ikke foreldrene ugifte samboende. På denne tiden var det vel heller den enkelte skrivers holdning som gjorde at ordet ble brukt, og da i en annen sammenheng enn den opprinnelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alvin Andreassen

Ang. innl. 4) I et skifte så sent som i 1847 i Balsfjord i Troms ble uttrykket 'slektfred' brukt. Enka Martha opplyste at den avdøde ektemannen Morten hadde en slektfredsønn, som forøvrig vokste opp på gården. Uttrykket var nok ikke brukt til vanlig i Troms, men både Martha og Morten kom fra Elverumstraktene. Sannsynlig hadde barnemoren Helene vært i tjeneste på gården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

(8) 'Slegfred' og 'ekte' var nytta i lovspråket, t.d. Kristian Vs Norske Lov (1687), arvebolken [url="http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_05_02.html>http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_05_02.html (art. 71-74). Det ser ikkje ut til at 'frille(barn)' er nytta der. Men i Kristian VIs Norske Lovbok (1604) finn vi det, t.d. her http://www.hf.uio.no/PNH/chr4web/chr-IV-081.html , saman med 'ektebarn' - her også i arvebolken. Eg har ikkje sett etter ordbruken i Landslova frå 1200-talet, som Kristian VIs lovbok byggjer på.'frillebarn' og 'slegfredbarn' må vere det same, altså at begge foreldra var ugifte. Ifl. Ordbog over det Danske Sprog

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Jeg må visst justere min oppfatning av hva frille betød, for jeg har trodd det var en gift manns utenomekteskapelig forhold, men forstår nå at begrepet ble nyttet når begge parter var ugift. Ha ei riktig god jul. Hilsen Helge H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Iflg. ordbøkene her på nettet, så har vi rett Trine Kristin. Der står det at frille er gift manns elskerinne (kobukine). Det gikk ikke alltid slik fram ovenfor. Mere god jul, hilsen Helge H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alvin Andreassen

Det gamle lovverket er jo klar. Men det er kanskje vanskelig å si noe sikkert hva man skal legge i ordet i dag da ordet frille (slegfred) kan ha skiftet noe i meningen gjennom tidene, og da spesielt i talemålet, og vel også fra landsdel til landsdel. Knud Knudsen 1881 har følgende forklaring: Frillebarn =horunge = lausing = lausunge = lausingbarn = lausingsunge. Slegfredbarn = frillebarn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Fra DISputten 2/98 siterer jeg: Slegfred er en kvinne som lever sammen med en mann uten å være gift med han. sitat slutt. Det som står ved det første likhetstegnet til Knudsen skal jeg være med på. Kanskje betyr lausunge et resultat av en laus forbindelse ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Grete Mensen

Så sent som i 1865 ble begrepet frillesønn brukt. I folketellingen 1865 i Tromsø finner vi 11 år gamle Johan Johannesen som har fam.stilling 'Frillesøn av Konen'. Han var født før moren giftet seg, og morens ektemann var ikke Johans far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

I det hele tatt har disse forskjellige forholdene vært kvinnediskriminerende ved at kvinnene f.eks. var løsaktige. Ikke et ord om hva disse mennene var - Hva var det som hadde skjedd da kvinner i FT var besovet ? De aktuelle mennene sov ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Skorpen

Eg ser ikkje noko kvinnedisriminerande i ordbruken.Om ei gift kvinne fekk eit barn med ein annan mann enn ektemannen, vart barnet rekna som ektefødd, ut frå Pater-est-regelen (http://nn.wikipedia.org/wiki/Pater_est-regelen).Om ei ugift jente fekk barn med ein gift eller ugift mann, fekk ho i begge tilfelle retten til barnet.Men barna vart diskriminert, det kjem vi ikkje frå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Nei, jeg er ikke så bevandret udi jussen, jeg. Knut henviser til Pater-est, som ser ut til å fortelle om rettslig farskap ved barnets fødsel. Det er ikke det jeg skriver noe om. Jeg tror ikke jeg har fått frem poengene mine godt nok at de forstås.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Helge (11 mfl.): 'Frille(barn)' i Kristian VIs lov og 'Slegfred(barn)' i Kristian Vs lov tyder at ingen av foreldra var gifte. Dersom ein eller begge foreldra var gifte (med nokon annan), var det 'hor' - som ga andre reaksjonar og arvereglar. Sjå sidene det er lenkja til i (9) (Art.72 i Kr. Vs lov). Arveretten i Kristian Vs lov galdt fram til 1854, då Arvelova kom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Ivar, I motsetning til deg, så er jeg ikke ekspert på gamle lover. Dessuten har jeg forhold med barn født utenfor ekteskap nært innpå meg. Det har sikkert flere med meg her på listen. Det er ikke det mest positive som kan diskuteres. Men hva kaltes en kvinne som var elskerinne til en gift mann i Kristia IV's lov ? Og hva kaltes en kvinnelig samboer ? Takk for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

En kvinne som var elskerinne til en gift mann var en frille.Om det fanets samboerskap (slik som i dag) den tiden tror jeg ikke.Og frillebarn hadde den gang rett til arv fra faren, noe barn født utenfor ekteskap (17-1800 tallet) ikke hadde.Og den eldste loven som regulerte dette er Magnus Lagabøtes Landslov kan dere lese i sin helhet på min hjemmeside. Den er også søkbar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.