[#74624] Innsyn i folkeregisteret?

[Gjest Jonas Hove]

Noen som vet hvordan det er med innsyn i folkeregisteret? Kan jeg som etterkommer i rett nedadstigende linje få innsyn til opplysninger om mine avdøde slektninger i rett oppadstigende linje, eller gjelder taushetsplikthet i 60 år her også? Såvidt jeg vet står foreldre oppført i folkeregisteret, og det kunne hjelpe meg i slektsforskningen.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Taushetsplikten varer i 60 år og gjelder 'noens personlige forhold', men likevel ikke 'fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige.'Se Forvaltningslovens 13:§ 13. (taushetsplikt).Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:1) noens personlige forhold, eller 2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal reknes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt om vilkårene for å gi slike opplysninger.Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.Tilføyd ved lov 27 mai 1977 nr. 40, endret ved lov 11 juni 1982 nr. 47.§ 13a. (begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse).Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for:1. at opplysninger gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker, 2. at opplysningene brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt ved at de gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte, og 3. at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, f.eks. når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder.Tilføyd ved lov 27 mai 1977 nr. 40.§ 13b. (begrensninger av taushetsplikten ut fra private eller offentlige interesser).Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for:1. at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter, 2. at opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan brukes i forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll, 3. at opplysningene er tilgjengelig for andre tjenestemenn innen organet eller etaten i den utstrekning som trengs for en hensiktsmessig arbeids- og arkivordning, bl.a. til bruk ved vegledning i andre saker, 4. at opplysningene brukes for statistisk bearbeiding, utrednings- og planleggingsoppgaver, eller i forbindelse med revisjon eller annen form for kontroll med forvaltningen, 5. at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag, 6. at forvaltningsorganet anmelder eller gir opplysninger (jfr. også nr. 5) om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes ønskelig av allmenne omsyn eller forfølging av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver, og 7. at forvaltningsorganet gir et annet forvaltningsorgan opplysninger (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.Part eller partsrepresentant som blir gjort kjent med opplysninger etter første ledd nr. 1, kan bare bruke opplysningene i den utstrekning det er nødvendig for å vareta partens tarv i saken. Forvaltningsorganet skal gjøre ham merksam på dette. Likeledes kan forvaltningsorganet pålegge taushetsplikt når vitner o.l. får opplysninger undergitt taushetsplikt i forbindelse med at de uttaler seg til organet. Overtreding av taushetsplikt etter dette ledd kan straffes etter straffelovens § 121, dersom vedkommende er gjort merksam på at overtreding kan få slik følge.

[Gjest Jonas Hove]

Takk for informativt innlegg. Jeg festet meg særlig ved denne formuleringen:'3. at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, f.eks. når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder.'Dette må jo bety at man kan få utlevert opplysninger om foreldre til personer som ble født for over 100 år siden (selv om taushetsplikter gjelder 60 år etter personens død) såfremt disse opplysningene ligger i folkeregisteret. Dette er jo opplysninger som ellers ligger i offentlig tilgjengelige kirkebøker på Digitalarkivet.

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Vel, folkeregisteret går jo ikkje lenger attende enn til 1964, så det er vel ikkje utan vidare truleg at du finn informajon om foreldre til personar født før 1909 der.

[Gjest Jonas Hove]

Jeg trodde foreldre stod oppført for alle i folkeregisteret? Min oldefar ble født før 1909 og døde etter 2000, så muligheten kan vel være der?

[Gjest Solveig Håklev]

Personnummersystemet ble opprettet i 1964,men Folkeregisteret er nok mye eldre Først ute var Oslo i 1905,så kom andre byer og kommuner over hele landet Fra 1945-1946 skulle alle være reg i Folkeregisteret

[Gjest Else B. Rustad]

Folkeregistrene er da eldre enn fra 1964?? Folkeregistret i Oslo ble opprettet som det første (i 1906, hvis jeg ikke husker feil), og de aller fleste øvrige registrene ble opprettet i årene like etter krigen. Voksne/myndige personer ble normalt ikke oppført med foreldre.Mvh Else B.

[Gjest Tore Hansen]

(7) Hvor ligger opplysningene før 1964?? I kommunen eller...??mvh Tore Hansen

[Gjest Else B. Rustad]

Til (8): Enten hos folkeregistret selv eller ved det aktuelle statsarkiv.Mvh Else B.

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Beklager, eg var nok litt for rask. Det er den _dataregistrerte_ delen, med informasjon om alle personar busett i Noreg, deira slektsrelasjonar og bustadinformasjon, som har informasjon attende til 1964.Kjelde: http://www.rhd.uit.no/nhdc/hpr.html

[Gjest Yngve Nedrebø]

Folkeregistrene i flertallet av norske kommuner ble opprettet i 1946, og opplysningene som ligger i bunnen av disse registrene er de som er gitt i folketellingen 1946. Alle som var til stede i Norge ved folketellingen 1946 skal være med i folkeregister-systemet, og alle som har bodd i Norge etter denne tellingen skal også være med. Men det betyr at barn som var flyttet hjemmefra før 1946-tellingen, ikke knyttes til sine foreldre på registerkortene. Man kan ikke regne med at folkeregisterkortet til en person født før f. eks. 1909 har med navn på foreldre. Men man kan regne med å få opplyst fødested og fødselsdato.Taushetsplikten gjelder i 60 år fra den aktuelle opplysningen er skapt, ikke 60 år etter personens død.

[Gjest Jonas Hove]

Takk for hjelpen.