Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Anne Lise Hovdal

[#74642] Skifter på 1600-tallet og 1700-tallet

Recommended Posts

Gjest Anne Lise Hovdal

Har jo nå skrevet av skifter(det vil si arvinger) fra skiftene for Frosta/Åsen 1692-1701 og 1727-1785, men føler det er lite jeg kan om føringen av skifter og hvorfor de ble ført slik de gjorde, regler for arv osv. Tar utgangspunkt i skiftet etter min formor Maren Evensdatter Reinaas i Åsen 28.04.1692:[url="http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24749/27?size=full&mode=0>LenkeDette er skifte som er ganske lesbart, og jeg forstår en del av det som står der, men har noen spørsmål:1)Hva er transport i dette tilfellet?2)Her ser det ut som om datteren Birgitta Bjørnsdatter arver like mye som sine brødre Halvor og Nils( 7 riksdaler, 2 ort og 1/3 skilling hver). Når kom regelen om at døtrene skulle arve bare halvparten av det brødrene arvet?Så er det et skifte i 1755 jeg lurer angående Arnt Larsen Hanebogen som jeg tidligere trodde var en forfar. Han døde ved tragisk tilfelle(hengte seg) i 1755, og halve boet hans gikk da til Kongen. Enken Siri Olsdatter levde. Kunne det være andre arvinger etter han som ikke er nevnt siden halve boet gikk til Kongen? Var det da regelen at enken skulle ha alt av resten av arven. Legger ut lenke til skiftet, som jeg forstår lite av(ganske langt oppe på høyre side):

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Skorpen

1) Transport er overført sum frå førre spalte.2) Reglane om brorpart og søsterpart vart avskaffa i 1845, i følgje http://nn.wikipedia.org/wiki/Brorpart . Men eg har sett døme på at brørne ønskte at alle syskjena skulle arve likt. Det kan ha vore tilfelle her òg, sjølv om det ikkje er uttrykt i klartekst.3) Borna skulle vore nemnd, om Arnt og Mali var heilsyskjen. Men om søstera var uektefødd, hadde ho nok ikkje arverett etter faren.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Tillegg til det Knut skriver:2) Årstallet skal være 1854, som også wikipedia oppgir (1845 er riktig for Sverige og Danmark). I dette skiftet står det at barna skal arve like mye, 'saa som faderen og de anrørende det begierer at børnene maa gioris lige gode' (fol. 27b, høyre spalte).3) Min forståelse av et slikt tilfelle er at Arnt har forbrutt sin halvdel av boet. Enka beholder sin halvdel av boet, mens det ikke blir noe til arv. Arnts arvinger trenger derfor ikke nevnes i skiftet.(Enker og enkemenn er ikke å regne som arvinger, men halvparten av boet tilhørte dem.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Tusen takk for 2 avklarende svar. Ja nå ser jeg jo at barna skulle arve likt, og jeg har fra før ganske god kopi av skiftet fra 1692.Når det gjelder Arnt Larsen Hanebogen og skiftet i 1755 så er det jo påstått i bygdeboka at han og kona hadde en sønn Arnt Arntsen(min forfar) som overtok etter faren, men den samme Arnt som senere var i Hanebogen er nevnt som arving i skiftet etter nevnte Mali Larsdatter ved hennes skifte i 1751 i Korsneset på Frosta(hun var gift med Arnt Arntsen som det er i skifte på 1738 hvor også Arnt var sønn). Så da kunne jo min forfar Arnt vært sønn av Arnt Larsen selv om han ikke nevnes som sønn i skiftet, men han var jo ikke det. Min teori er jo at Arnt Arntsen som overtok i 1755 var søstersønn av Arnt Larsen. Det kan han jo også være da(tatt opp i noen debatter her på Digitalarkivet tidligere).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Så har jeg jo noe mer. Ved skiftet etter Jens Vigalsen Kvamman 14.09.1773 ser det for meg ut som om det kun er barna fra 2. ekteskap som er nevnt:[url="http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24758/173?size=full&mode=0>LenkeHer er Jens i skiftet etter første kona 08.07.1748, og jeg mener etter 'intense studier' på et vanskelig lesbart skifte at det står 'sammen aflede børn', og da Ole 23 år, Lars 21 år, Ingeborg Jensdatter gift med Helge Buset og Berit gift med Guttorm Joensen Orsand

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Glemte å få med at Marit selvfølgelig kan ha vært gift med en tidligere Jens som hun kunne ha fått barn med, men siden barna fra skiftet i 1748 er nevnt som halvsøsken av Arnt Jensen i 1805(sønn i skiftet etter Jens Vigalsen i 1773), så ser det jo ikke slik ut heller. Dessverre mangler kirkebøkene for Frosta før 1750, så det er ikke noe å hente der heller.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Prøver å se på et skifte fra 1695(Olluf Trondsen Leangen 11.05.1695), og blant annet er det ført et tinnfat som var verdt 1 ort og 8 skilling. Det kan se ut som det er ført vektenhet på 4 og noe som ligner på e eller en o og et omvendt 3-tall under. Hva vil det si? Jeg har Norsk Historisk Leksikon, men finner det ikke der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg har også savnet at de ulike symbolene for de ulike vektsystemene ikke er gjengitt i Norsk historisk leksikon. Det hadde vært til stor hjelp.Det er mulig at det aktuelle tegnet dreier seg om 'skålpund'. I et skifte fra 1675 som jeg har transkribert listes det opp '5 tinnfat og 10 tallerkner veier til sammen 20 skålpund à 1 ort er 5 rdl.' (Nå er jeg i farten ikke sikker på om det faktisk står 'skålpund', eller om det er en tolkning jeg har gjort selv. Av og til skriver de vektenheten uten å bruke tegnet for den)Ellers brukte de ofte mark, merker (bismervekt) til tinn, kobber, men også smør m.m. 1 mark = 1/24 bismerpund. Ca. 1600 = 233,85 g., 1683 = 249,875 g.Men marktegnet ser annerledes ut enn det du beskriver.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Tusen takk for svaret. Legger ut lenke til dette skiftet også, og tinnfatet jeg skriver om er ca midt på høyre side til venstre: LenkeDette må en jo ellers si er et meget ryddig skifte, og hadde alle senere skifter vært like ryddig ført så hadde det ikke vært noe problem. Det er iallefall ingen problemer med å hvilke pengeverdier som er ført som sluttsum i boets midler, gjeld osv. Men jeg sliter jo litt med noe av det andre. Nå skal jeg jo uansett ikke skrive av alt i slektsprogrammet mitt fra skiftene. Har for eksempel problemer med hva som står på deførste linjene under Transpoert i spalten helt til høyre. På andre linjen der ser det ut som om det er noe redskap som har med arbeid å gjøre som har en verdi på 2 ort?? Det på fjerde linje forstår jeg ikke, og på 5. linje står det vel kanskje en håndsag(?).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Eg skal ikkj transkribere heile skiftet for deg Anne Lise, men eg kan ta nokre av dei første postane under Transport (spalta heilt til høgre)1 greie (hestegrei) 1 ort3 arbeidsgreier á 16 sk 2 ortplougRedskab 2 ort1 Karlslede 1 ort1 Haandsaug (handsag) 1 ort 12 sk1 Langhøfuel (langhøvel) 12 sk1 Nafuer (navar = liten handbor) 16 sk1 dito 12 sk2 gref (grev) á 4 sk 8 sk1 timmer Bille (tømmerbile) 1 ort 12 sk1 øxe (øks) 8 sk1 dito 6 sk1 dito 4 sk2 gl (gamle) Liaa (ljå) 12 sk4 gl Ljaaspids. 8 sk

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Tusen takk for hjelpe Finn. Nei du trenger ikke å transkibere hele skiftet, og en del forstår jeg jo selv også. Skal jo heller ikke skrive av hele skiftet i slektsprogrammet mitt, og hvis dette skal publiseres i en slektsoversikt så kan jeg jo likevel ikke ta med alt på alle jeg skal skrive om. Tror de to neste etter det du har skrevet skal være rødskinn og kalvskinn(skrevet som kalfskind). Verdien har kommet bort på kopien min ser jeg, men det ser jeg jo i det som er utlagt. Har tatt kopi av noen av skiftene fra mikrofilm, og satt i perm. Jeg er jo som de fleste sikkert forstår i høyeste grad amatør i dette med skifter, selv om jeg jo etterhvert har lest noen skifter. De som ikke er mine aner blir det jo bare skrevet arvinger på, bortsett fra søsken av aner da som jeg iallefall prøver å få med midler i boet på. Det jeg tar med kommer jo også an på hvor lesbare skiftene er. Skiftet som jeg er inne på nå regner jeg som en av de bedre lesbare.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

En bile er vel det samme som en øks, men er det en stor eller liten øks?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Det neste er 3 Søfskind (=saueskinn) á 4 sk...'-'-121 kalfskind som du skreiv og så eit iltoug (iletau) og alle som har drive litt fiske veit vel kva eit iltau er?Ei bile er ei svært brei øks. I dag er det vel snikkarbila som er mest i bruk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Tusen takk igjen for svaret. Vet jo hva en slede er, men hva er en Karlslede?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Nei, der vert eg nok svar skuldig ;-))

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

I et skifte ser jeg at Karlsadel og Karlslede står etter hverandre. Det er kanskje slede og sadel for karer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Takk for det svaret. Ja det kan jo være en naturlig forklaring. Burde se til å komme meg i seng snart. Har bestilt tid på biblioteket i morgen for fortsette å lese skifter på mikrofilm jeg har på fjernlån(1787-1802 er jo ikke utlagt for Frosta/Åsen enda).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.