Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Jonas Hove

[#74653] Sentral register over alle som har levd i Norge?

Recommended Posts

Gjest Jonas Hove

Er det noen som kjenner nærmere til disse planene til Riksarkivet?'Riksarkivet arbeider nå med å lage en database over alle som har levd i Norge. Det historiske befolkningsregistret skal starte rundt 1800, da vi hadde den første fullstendig folketellingen, og det skal slutte i 1960. Fra den tid finnes et sentralt, elektronisk personregister.Det nye registeret skal settes sammen av opplysninger i folketellinger og kirkebøker. De delene som ikke inneholder sensitive opplysninger, vil være fritt tilgjengelig for alle.'http://www.framtidinord.no/article320963.ece

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Historisk befolkningsregister er et prosjekt som Riksarkivet ikke er alene om, slik det kan se ut for i artikkelen i dagens Aftenposten og i den artikkelen som er lenket i innlegg 1 (NTB har trolig Aftenposten som kilde). Flere aktører er involvert, blant annet Registreringssentral for historiske data (RHD).Jeg tror det er riktig å si at dette er et prosjekt som er i startgropa. Før en kan begynne å sette sammen en slik database, må det transkriberes store mengder materiale - folketellingene etter 1910 og kirkebøker i lange baner. Et ferdig produkt vil nok ligge noen år fram i tid.Og så vil det naturligvis ligge adgangsbegrensninger på de nyeste delene av registeret. Det vil likevel bli gitt adgang for forskere ved at individene anonymiseres. Et hovedanliggende ved prosjektet er ønsket om å kunne utføre forskning på befolkninga og samfunnsutviklinga på 1800- og 1900-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Prosjektet er interessant. Men med erfaring fra noe lokalt arbeid, kan jeg ikke unngå å undre meg over hvordan man skal få det til. Å få til NOE er greitt nok, men å få til noe som nærmer seg en komplett oversikt må være et veldig langsiktig prosjekt. Og jeg kan ikke se annet enn at det må bli stor feilprosent, for ikke å snakke om alle hull og mangler.Med god lokalkunnskap, god tilgang på kirkebøker, tingbøker, pantebøker og skifter kan man likevel slite med å identifisere personer funnet i Ft. 1865. Etter lang tids vurdering kan man ha en hypotese om hvem personen er. Å klare dette med koblinger av databaser virker som en risikabel sport på meg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

I prinsippet høres dette både flott og imponerende ut, men jeg tror det skal bli vanskelig å få med ALLE i praksis. Kanskje fra 1865-1960, men mellom 1801 og 1865 er det et stort, svart hull som kirkebøkene og andre kilder bare fyller i varierende grad.Kirkebøkene er mangelfulle; feil dåpsnavn er av og til innskrevet, folks konfirmasjon mangler også av og til. I ft. 1801 mangler både enkeltpersoner og hele familier. Disse tre forholdene alene gjør det vanskelig å komme noen vei med mindre man kjenner personene/familiene man leter etter fra før. Å transkribere kildene hjelper ikke på dette.Ut over på 1800-tallet blir det også en stor økning i antallet fødsler utenfor ekteskap, noe som også kan gjøre det ekstremt vanskelig å komme videre bakover med farsslekten, i det minste. Jeg har selv i mange år strevd med å komme videre med faren til en jente f. i Drammen i 1825. Aner ikke hvor faren kom fra eller hvor han ble av. - Har man tenkt å kutte ut slike familier?Jeg tror man (RA/RHD m.fl.) her kommer til å måtte gjøre seg avhengig av MYE frivillig arbeid i slektsforskermiljøene for å komme i land med prosjektet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Du Svein Arnolf er inne på noe i innlegget ditt: alle personer som flyttet. Datamaskiner kan ikke identifisere personer. De kan ikke få frem at en person i 1875 ett sted var den samme et helt annet sted i 1900 (med mindre det opprettes personnummer). Bare den biten vil eventuelt kreve enorme menneskelige resurser. Personer som meldte flytting ett sted havnet på et annet. Andre ganger meldte de ikke flytting, men flyttet likevel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nils Axel Braathen

Jeg har stor forståelse for dem som mener at det vil være veldig vanskelig å lage et komplett register. La oss imidlertid ikke gjøre det beste til det godes fiende: selv et register med (noen) feil og (eventuelt fler) mangler kan være til stor hjelp for mange. Lykke til!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Siden jeg først har uttalt meg her under et 'Riksarkivet-flagg', så vil jeg understreke at jeg ikke har hatt noen videre befatning med prosjektet så langt.På privat basis har jeg selv arbeidet såpass mye med slektsgransking, at jeg godt forstår den skepsisen som er uttrykt her - spesielt med tanke på perioden 1801-1865. Men om prosjektet klarer å stable på beina et register som går tilbake til ca. 1850, vil det likevel ligge til rette for mange statistiske undersøkelser av den typen jeg nevnte i mitt første innlegg.Lenka i innlegg 3 klargjør også at Riksarkivet på ingen måte er verken alene i dette, eller hovedansvarlig, slik en kan få inntrykk av i media i dag: 'Hovedansvarlig for prosjektet er Universitetet i Tromsø ved Registreringssentral for historiske data. Samarbeidspartnere i Norge er Riksarkivet, Statistisk sentralbyrå, Norsk Regnesentral, Norsk lokalhistorisk institutt, Høgskolen i Volda, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Universitetet i Oslo.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Myhre

Høres flott ut men dette er vel en utopi. I min kommune kan jeg jo bruke 1801 , 1865, 1875 og 1900 tellingen digitale avskrifter fra kirkebøkene og stipulere befolkningen fra år til år. Fødsler og dødfall bli og minus utdflyttede og indflyttede blir minus og pluss men der er bare det at flytting ikke begynte registrering så tidlig som 1800 og i tillegg alle som flyttet til og fra uten registrering. Dette vil aldri bli helt bra. Det er jo rart da at historielag som har en database ikke hører noe.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Dag Brodin

Mye relevant skepsis her. dette er jo ren vrøvl og aprilsnarr i november (eller desember).Bare tenkt på alle som heter det samme, f.eks. Hans Hansen. Eller på alle som døde som spedbarn. hvor er fagkunnskapen i DA? Planene gjentas her: Lenke Her nevnes det at kirkebøkene er digitaliserte, men jeg vil hevde at de bare er SCANNET og lagt ut på nettet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Myhre

Ja, de er bare scannet, ikke digitalisert så her er noen som skriver som ikke har peiling. Tok for moroskyld for meg Ringsaker kommune 1801, 1802, 1803, 1804 og 1805. Tellingen i 1801 gav 6861 personer. Da finner jeg ut at her var det 6855 i 1802, 6870 i 1803, 6995 i 1804 og 7100 i 1805.En økning på 239 personer fra 1801 til 1805. Her er ikke medregnet flyttede (inn/ut) og ikke registrerte døde (som det ofte er). Med mye mer jobb kan en skille ut mann/kvinne og barn under en viss alder..men helt ektsakt blir det likevel aldri.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Disse to siste innleggene minner meg faktisk mye om filmen 'gretne gamle gubber'Hvorfor tror noen at dette ikke er gjennomtenkt av de som står for prosjektet? Og hvorfor kan de ikke få lov til å beskrive hva de tenker å gjøre før de 'gamle gretne gubber' tar over her?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Myhre

Ja ja Lars Ove...Jeg sier ikke at det IKKE ER MULIG. HVis de som står bakom tankegangen her IKKE da i innlednings/planleggingsfasen har tenkt å ta kontakt med lokale historielag og heller gjøre hele jooben om igjen så gjerne for meg.Ingen har nektet noen å beskrive hva de tenker...Jeg kan gjerne legge frem innbyggertallet i Ringaker fra 1801-1865 og med litt mer jobbing kan basen bli på navn gift ugift..event. alder..Vi kunne jo treffes på Hamar-arkivet en gang Lars Ove, jer er absolutt ikke gretten...hi hi..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

I en artikkel i en avis fra Universitetet i Trondheim UiT, datert 22. september om prosjektet, går det fram at det vil trenges stor hjelp av de 'gamle gretne gubber'. Hvis jeg var prosjektleder, ville jeg ta med gubbene fra starten for å unngå at de får et opplegg tredd ned over hodet seinere. Har f.eks. DIS slike gamle gubber som kunne være rådgivere fra slektforskernes ståsted ? Heldigvis er jeg ikke den som er prosjektleder. Jeg synes RHD burde gjøre seg ferdige med FT 1875 før de kaster seg over et gigantprosjekt ved hjelp av 8-9 registratorer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Myhre

LItt mer befolkning fra Ringsaker da..1806 7068, 1807 6997, 1808 7182, 1809 7189 og 1810 7273.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

'Gretne gamle Gubber' kan utrette en hel del de! Men da må de gretne ikke være negative.Positivitet er nøkkelordet. Ikke la gamle erfaringer være gjeldende når det gjelder nye prosjekter.Ikke døm et prosjekt før det er gjennomført eller det er bevist at det ikke kan gjennomføres.Og Hans: ja jeg ser fram til en kaffe med deg på SAH. og jeg er blid :-))

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Myhre

Mye statistikk kan lages.. fks. uekte f barn på Nes fra 1664-1830 er 767.Av disse er 362 jenter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Dag Brodin

Gretten ev.gammel kan du vel selv være, mr. Wangensteen? Å være gretten og å være kritisk er jo ikke nødvendigvis det samme. Skal vi holde oss til sak i fremtiden? Digitaliseringen har vel gått ganske sakte etter de store løftene med ft. 1801, 65 og 1900. Men man kan jo håpe. Å tro at større prosjekter kan gjøres med dugnad er vel litt lettvint. Huff, nå var jeg visst gretten igjen.Sorry!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Gubbar av ulikt slag (og andre) gjer klokt i å setje seg inn i saka: Frå lenkja i (3) framgår det at det er snakk om 'utredning av et nasjonalt, historisk befolkningsregister.' Derifrå er det eit stykke til å _lage_ eit slikt register.Prosjektet er presentert her: http://www.rhd.uit.no/nhdc/hpr.html , sjå m.a. lenkje til Kåre Bævre sin presentasjon (konklusjonen er interessant...) og til prosjektsøknaden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

En må jo ta med seg gamle erfaringer og ikke gjøre samme feil om igjen. Og så må en også ta med seg de positive erfaringene for å få et godt resultat. Hva er læring gjennom erfaring ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bodil Brøgger

Dette er et fantastisk prosjekt, om det kan gjennomføres. Men skepsisen som kommer frem her, kommer vel av de som har arbeidet seriøst med å identifisere sin slekt eller lage en database for et avgrenset område, vet hvilket enormt arbeid som må brukes for lykkes.Sitat fra lenken i (2): 'Norges forskningsråd har bevilget TO MILLIONER KRONER til utredning av et nasjonalt, historisk befolkningsregister.' Det kommer man ikke langt med i denne sammenhengen.Alle som har deltatt på dette temaet, er begeistret for tanken, men er bekymret for evnen til å gjennomføre det slik prosjektet hittil er presentert.Likevel, håper det lykkes.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Myhre

Gubbar av ulikt slag (og andre) gjer klokt i å setje seg inn i saka Skriver Ivar. Vel, hvorfor lete opp noe å gjøre når en har nok fra før. Nevnte det før, det står jo i dette 'tenke-tanke.brevet' om hvor store resurser som må til og samarbeidspartnerne. Historielag som kanskje allerede har databaser som kan brukes er ikke samarbeidspartnere..To millioner er bare til noen møter.. småpenger til denne store jobben. Som Helge nevner... vi ønsker ikke noe ferdig opplegg tredd ned over hodet uten å ha vært med på planleggingen...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Bodil (21): eg er slett ikkje sikker på om 'alle... er begeistret'. Eg trur ikkje eg er det iallfall.Dei kjem vel så langt som prosjektet er tenkt: å lage ei utgreiing.Hans (22): Dersom du las det eg viste til, ville du sikkert (inn)sett at kartlegging av eksisterande resursar, t.d. historielag med databasar og viljuge dugnadsfolk - og evt. kva som skal til for å få dei med på laget, er ein del av prosjektet. _Bruk_ av slike resursar er ikkje ein del av dette prosjektet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Biberg Kristensen

Noe som renner meg i hu her er «Pareto-prinsippet» eller 80/20-regelen. Det betyr kort og greit at man vanligvis finner en 80 prosent løsning med 20 prosent innsats. De resterende 20 prosentene tar 80 prosent av arbeidet. Jeg ser ikke noe galt i at man baserer seg på å identifisere 80 prosent av befolkningen, si i 1900, med fullstendig anetavle tilbake til 1801. Det er trolig fullt mulig. De aller fleste av våre aner beveget seg erfaringsvis ikke utenfor det sognet hvor de ble født, giftet seg, fikk barn og døde.Den store utfordringen ligger i de som flyttet til andre sogn. Jeg har nylig observert personer som forflyttet seg fra Biri til Solum, det hadde vært helt umulig å finne ut av dersom ikke en observant person hadde gjort et dypdykk i arkivene som det står all respekt av. (Lenke).Nå er dette rett nok på et tidligere tidspunkt enn det dette prosjektet har tatt mål av seg til å finne ut av, men langdistanseforflyttingen blir neppe mindre i perioden etter 1800.Uansett tror jeg det er forholdsvis enkelt å lage en løsning som fanger opp bortimot 90 prosent av befolkningen. Utfordringen ligger i hvor nær man ønsker å komme 100 prosent. Realistisk sett tror jeg at rundt 95 prosent er det nærmeste man kan komme uten å bruke mange timer på hver enkelt.Jeg tror man i utgangspunktet bør være fornøyd med en identifisering av familien til 80 prosent av befolkningen. De øvrige 20 prosent vil nok hele slektsforskermiljøet ta som en utfordring, og jeg er sikker på at de fleste brikkene vil falle på plass i løpet av 10-20 år.Jeg ønsker et slikt prosjekt velkommen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Erik Aas

Bra tiltak!Heller ikke bygdebøker har 100% dekning av samtlige innbyggere og deres opphav og skjebne, selv etter 1801. Jeg tror ingen kvier seg i mot bygdebøker av den grunn.Ellers er nok prosjektet klar over alle problemene som ramses opp i denne tråden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.