Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Ivan Gunnarsen

[#74672] Nynorsk

Recommended Posts

Gjest Ivan Gunnarsen

Hvorfor er all teksten på digitalarkivet.no skrevet på nynorsk? Det er et veldig vanskelig, døende og fremmed språk for de fleste, og bokmål hadde vært langt å foretrekke på alle måter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

(1) underleg spørsmål....(2) Er Digitalarkivet som eining underlagt retningslinjene om minst 25% bokmål og minst 25% nynorsk? Eller er det Arkivverket (som er Digitalarkivet med mykje meir) som er statsorganet denne regelen gjeld for? Eg har vel kanskje ein mistanke om at Arkivverket oppfyller 25%-regelen for bokmål....(3) Dei fleste norske universitet og høgskular, UiBergen inkludert, har jamleg fått merknader om for lite nynorsk.Kan vi får norsk tekst i dokument frå danske arkiv? Kvifor ikkje?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Å kasta bort tid på slike tema som dette har truleg lite for seg, men eg tykkjer no at påstanden i innleiinga vert vel dryg. At nynorsk skulle vera 'et veldig vanskelig, døende og fremmed språk' er vel meir eit uttrykk for trådstartaren sitt nyårsynskje enn ein realitet. At nynorsk, til liks med bokmål er eit målføre, ikkje eit språk får no så vera, men i offentleg forvaltning er i alle fall begge målføra likestilte etter lova. At det er nynorsken som i dei aller fleste tilfelle vert diskriminert trur eg det er ålmen semje om, så om UIB skulle gjera seg skuldig i ein aldri så liten diskriminering av bokmål, så veg det likevel ikkje opp for alle tilfella av det motsette.Til danske Litta Olsen vil eg seia at om du tek deg ein tur utanom Bergen, så vil det ikkje gå så veldig lang tid før du skjønar at nynorsk ikkje er noko kunstig språk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Sludder. Driver man med slektsforskning så klarer man å lese både dansk og tildels gotisk. Da må man også klare å lese nynorsk, og også dialekt, som flere bruker her i DF.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Gullbekk

Jeg trodde faktisk at bokmål var et konstruert språk med basis i dansk? Mange dialekter ligner da mer på nynorsk enn på bokmål.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Myhre

Digitalarkivet kommer inn under Mållova: http://www.lovdata.no/all/hl-19800411-005.html Skriver Yngve. Javel. men: Kyrre, standard for reg av kyrkjebøker..foreligger bare på nynorsk! Når da Digitalarkivet kommer inn under målloven så er de vel også pliktig til å lage Kyrre på bokmål?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Søren Storaker

Alt skriftspråk er på ein måte kunstig. Det er talespråket, det muntlige språket, som er det primære.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Arkivverket skal rapportere målbruk, og da er nettproduksjonen til HELE Arkivverket utgangspunktet for beregningen. Uten Digitalarkivet ville det vært vanskelig å komme i nærheten av 25% nynorsk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Myhre

Er ikke Arkivverket og digitalarkivet en Statsinstitusjon? Da kan en jo kreve slikt som Kyrre på begge målføre?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Litta Olsen

Til (5): Jeg håper du la merke til min kommentar om dialekter, som er språkformer jeg verdsetter høyt.Spesielt glad er jeg i Sunnhordlandsdialektene og mange av dialektene fra Møre og Romsdalsområdet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Her, som i alle andre språkdebatter, dukker det opp mange underlige påstander og unøyaktig begrepsbruk.Nynorsk er verken 'vanskelig, døende' eller 'fremmedspråk'.Nynorsk er like lite - eller like mye - et 'kunstig' språk som bokmål (eller for den del: dansk skriftnorm).Nynorsk er ikke et målføre (som er synonymt med dialekt) - men en målform.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Ljødal

Leste for en tid siden en oversikt på internett - husker ikke hvor - der det ble opplyst at en undersøkelse hadde vist at blant innkalte rekrutter var det mellom 10 og 12 prosent som hadde nynorsk som skriftspråk. Bare som et lite apropos.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Eik

Helt enig med Arnfrid (6), vi klarer å lese det meste, og skulle det iblant være et ord eller uttrykk man stusser på, kan man jo bare spørre.Hvis Ivar Aasen hadde levd nå, var det vel ikke sikkert at han ville ha hatt samme interessen for å samle grunnlag for et landsmål. Men i den tida han levde, var det utifra den politiske situasjonen godt forståelig at han hadde et slikt ønske. Og siden dette nå er omtrent 150 år siden, og landsmål/nynorsk har overlevd, må det jo helt klart være et behov for det.Selv skriver jeg bokmål, snakker en dialekt som ligger nært opptil bokmål, men jeg har ingen problemer med å forstå nynorsk eller at folk fra andre kanter av landet gjerne velger et skriftspråk som ligger nærmere deres egen dialekt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Til (13)Du har naturlegvis heilt rett i at eit målføre er det same som ei dialekt og at bokmål og nynynorsk er kalla måformer. Er lei for lapsusen.Elles er det jo også dei som undrast på kvifor det skal heite målform og ikkje språk. http://www.jostedalsrypa.no/blogg/?p=1365

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Hans (8 og 11): Kjenner du til nokon regel om at alt materiale (som t.d. Kyrre) skal vere tilgjengeleg på begge målformer? (Når vi ser bort frå læremiddel i grunnskulen, eksamensoppgåver, o.l.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Til (16): Eg er vel litt pirkete der, sidan eg har undervist i norsk i mange år. Det gjer at eg óg må vere stø i båe målformer - sjølv om eg til vanleg nyttar bokmål.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Litt forvirret herSkaper nynorsken et problem i forhold til aneletingen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

Har man problem med nynorsk, så har en problemer med dansk, svensk og alle norske dialekter.Da får man jo en kjedlig tilværelse og ikke kan 'nyte' alle de gode bøker, skuespill etc som foregår på disse språkformer. Litt kjedlig liv skulle en tro. Men fortsatt en god slektshistorie kan det bli på et 'normalisert' språk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Svenning

Selv de av oss som fant nynorsk-undervisningen mer enn en anelse irriterende synes vel at det er mulig aa forstaa det... og hvis det ikke er tilfelle, kan man faa hjelp av Google Translate. Jeg velger meg et tilfeldig innlegg skrevet paa nynorsk i denne debatten - nr. 18 - og gjengir den engelske versjonen slik at alle kan faa med seg innholdet:'I am a bit picky there, since I have taught in Norwegian for many years. This means that I also have to be steady in both language variants - although I normally uses another language'Et par smaa grammatiske pussigheter og ett litt tvilsomt ordvalg, men ellers fullt forstaaelig.MVH

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Hans Myhre (8 og 11). Offentlige institusjoner med hele landet som virksomhetsområde er pålagt å følge mållova.Dette kravet innebærer at rundskriv, kunngjøringer og annen offentleg tilgjengeleg informasjon skal veksle mellom målformene, på en måte slik at ingen av dei to målformene er representert med mindre enn 25 prosent. Dette gjelder bare utoverrettet informasjon, som for eksempel generell informasjon på nettet.Dette betyr at vi kan publisere 'Kyrre' enten på nynorsk eller på bokmål. Teksten der vil inngå i kravet om at hver av målformene skal være representert med minst 25 prosent. Det er den totale utoverrettede informasjonen som skal oppfylle prosentkravene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunleif Seldal

I innlegg 1 skrives: 'Det er et veldig vanskelig, døende og fremmed språk for de fleste.' Jeg finner påstanden ganske merkelig. Det inntrykk jeg har er at alle dialekter fra 'Øst' Agder til Troms (untatt nyere dialekter i enkelte bystrøk) har flere ord og uttrykk som er felles med nynorsk enn med bokmål. At nynorsk er 'veldig vanskelig' får stå for innsenderens egen regning. Men det kan desverre se ut til at nynorsken er døende.Jeg spurte en færøying om hvilket språk man talte der. 'En mellomting av vestlansk og islansk' var svaret. At folk på søndre deler av Østlandet føler større tilknytning til bokmål skyldes kanskje at deler av området lå under de danske vikinger til liks med Skåne. At også embedsverk har vært sentralisert dertil siden 14-hundretallet har vel også hatt sin påvirkning. Så har vi også det østlige Norges naboskap til Sverige som påvirker deres dialekter.Kanskje 'fjernheten' fra vestlandet demonstreres best når en hører enkelte østlandske politikeres forferdelige uttale og tonefall når de fremfører taler på det engelske språk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

For oss som søker i databasevelgeren etter kilder, får ingen treff (kilder) på søkeordet ''svensker''. derimot på ''svenskar'': LenkeFor meg er dette et eksempel på - om ikke diskriminering - så i hvertfall undertrykking - av bokmål. Kilden det gjelder, er laget av Østfold Historielag. Kilden gjelder svensker i Østfold. Og i Østfold er det ikke så vanlig å si ''svensker''. Her har valget av et nynorsk ord forvansket kilden slik at aktuelle søkere ikke finner den.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

i innlegg 24 skal det selvsagt stå i avslutningen : ''Og i Østfold er det ikke så vanlig å si ''svenskar'' ''.Problemet med at søketjenesten ikke tar gjengs bokmålsord, men kun nynorske ord, kunne meget lett løses ved at databasevelgeren også fikk treff på de synonyme bkmålsordene, der hvor disse avviker fra nynorsk.Alstå både treff på svensker og svenskar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.