[#74672] Nynorsk

[Gjest Mads Langnes]

Nett den same 'diskrimineringa' møter me nynorskbrukarar i ei rekkje databasar på nettet, om det no gjeld arkivmateriale, foto, gjenstandar eller anna. Å tilpasse søket til kven som har lagt ut databasen er vel difor ei av utfordringane til den som leitar - sjølv om ein sjølvsagt gjerne kunne ha tenkt seg at ein både fekk treff på ulike målformer, skrivefeil og utan å ta omsyn til t.d. store og små bokstavar.

[Gjest Mads Langnes]

Eg vil elles rose DA for å nytte så mykje nynorsk som dei gjer. I dei aller fleste andre høve er det nynorskbrukarane som må tilpasse seg ein språkbruk som for det oftaste ikkje svarar til mållova.

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvordan skal jeg tolke innlegget 27 ?Østfold historielags (ØH) database over svensker i Østfold er laget av historielaget. Og de er ikke nynorskbrukere. Ordet ''svensker'' har nær 100% brukeroppslutning i Østfold mens ''svenskar'' har nær 0%. Digitalarkivet har valgt å legge inn nynorskordet i databasevelgeren. Men konsekvensen er at alle dem som søker etter kilder med ordet ''svensker'' ikke får treff på denne databasen.Her er det altså ikke tale om at søkeren etter kilder anvender et annet skriftspråk som dem (ØH) som har laget databasen.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Ved å skrive 'svensk' som søkeord vil man få treff både på svenskær, svensker og svenskar.

[Gjest Tore H Vigerust]

Eksemplet med databasen til Østfold Historielag om svensker gir også svar på et annet spørsmål som er stilt her i tråden i kveld. Nemlig spørsmålet om det betyr noe fra eller til i aneletinmgen (slektsforskningen ol.) at Digitalarkivet er nynorskbasert. Svaret er jo ja, at det kan spille en rolle, når søkere etter kilder ikke finner dem fordi søkeordene er lagt inn med nynorsk.Er dere ikke enige i at databasevelgeren kunne gi treff på bokmålsord (som ''svensker'') i tillegg til nynorskordene ? At nynorskbrukere diskrimineres i andre databaser på nettet, er vel ingen god begrunnelse for å ikke gi treff på bokmålsord. For man er vel ikke ute etter hevn over bokmålet.

[Gjest Tore H Vigerust]

At man får treff på ''svensk'' er ikke tilstrekkelig, for man søker jo etter navn, substantiver ol.

[Gjest Finn Oldervik]

Kanskje det går an å prøve med 'søta bror' som søkeord?

[Gjest Tore H Vigerust]

Yngve (29) du ser jo at etaten er tjent med at bokmålsord bør legges inn i databasevelgeren, der hvor disse avviker fra de nynorskordene som er valgt. Så får de andre som har dårlige erfaringer med andre (statlige ?) databaser på nettet ta opp dette språkproblemet andre steder.Eteten er tjent med at kildene i DA brukes maksimalt. Så derfor bør dere supplere med bokmålsord.Forøvrig tror jeg ikke alle er klar over at titlene til de ulike kildene som er publisert, er valgt av Digitalarkivet. Dette har vært mye diskutert tidligere. Særlig når folk som har sendt inn kilder for publisering, har valgt bokmålstittel og opplevd at kilden publiseres med nynorsktittel. Denne diskusjonen er forlengst avsluttet, ved at DA har forklart at DA selv bestemmer titlene på kildene som legges ut (noe jeg ikke er uenig i). Jeg nevner dette her, fordi noen debattanter tydeligvis tror at den som har laget databasen (eller transkribert kilden på annet vis), også har forfattet tittelen.

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg hadde nynorsk som hovedmål så lenge jeg gikk på skole (Inntrøndelag), og har ikke noe problemer med det (måtte også lese opp stilen min på avslutningen i 7.), men jeg synes at vi nå kan bli enig om kun ett språk her til lands.

[Gjest Finn Oldervik]

Vi har vel to offentlege språk her i landet, norsk og samisk. Kva for eit av desse vil du fjerna då? ;-)

[Gjest Arnstein Rønning]

Vi kunne vel bli enige om et språk som ligger midt i mellom bokmål og nynorsk... Samisk må vi nok beholde.

[Gjest Hans Myhre]

Ja ja, å fjerne nynorsken er nok en utopi men jeg husker sjøl fra skoletiden, var pokka nødt til å træle et slags språk en ikke brukte til daglig. Stakkars de med lese og skrivevansker som blir påtvunget begge språkene istendenfor å kanskje lære ett av dem sånn noenlunde. Hadde jeg fått valget så ville jeg heller valgt å lære gammelnorsk.

[Gjest Tore H Vigerust]

Opprettholdelse av ensidig nynorsk i DA fører til at innvandrerbefolkningen ikke kan ta like fullt del i stoffet. Dårlig integreringstiltak, altså (utilsiktet ?).

[Gjest Arne Gjerstad]

Hei.Er Digitalarkivet`s debattforum laga for språkdebatt? eller for geneaologiske spørsmål?Arne

[Gjest Bjørn Davidsen]

Til (38): Etter det eg veit, er ho som fekk Kringkastingsprisen (for god nynorsk i radio/TV) i år ei innvandrar-kvende. Elles er det å visa til seinare bladstyrar Per Håland sin kommentar i VG på slutten av 1940-talet: 'Kvifor ER Oslo-folk så dumme?'.

[Gjest Arnstein Rønning]

Var Ivar Aasen tvers gjennom (eller tvers i mellom - som de sier i Larvik) - Sunnmøring? Han var visstnok født 5. aug 1813 på Åsen i Hovdebygda på Sunnmøre. Faren var iflg Wikipedia småbruker Ivar Jonsson. Er slekta hans kartlagt? (dette bl.a. for å legitimere denne tråden :-)). Legger også inn bilde av ei bok trykt i 1896 som står i bokhylla mi.

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg ser nå at det står litt i debatt 57003 Lenke Aasen&nr=1&antinnlegg=10&startnr=&antall=&spraak=#anker - men var han 'bare' sunnmøring av rot?

[Gjest Otto Jørgensen]

Enig med Tore i flere av hans innlegg.Men vil også legge til at en bedre bruk av synonyme ord både i søkemaskinen, men også an brukee generelt i sine temainnleggbrukere flere stikkord, vil generelt gjør DA enda bedre og det også for alle steder vi søker.Dette er en generell oppgave for både private og offentlige.

[Gjest Knut Skorpen]

I mellomjula kan ein ta debattar som dette.Sidan tanken om å samle dei to norske målformene til eitt samnorsk språk er forlatt av Stortinget, må staten skrive på to målformer.Eg er oppvaksen med bokmål, men då språkrådet m.a. i 1981 gjorde endringar for å tilnærme bokmål til riksmålet, gjekk eg oftare over til å skrive nynorsk. Dersom alle hadde fått like god sidemålsundervisning som vi fekk, hadde ikkje nynorsk vore vanskeleg for nokon - kanskje med unntak av søkemotorane. Der har Tore eit poeng. Difor kunne det kanskje vore ein idé å bruke nynorsk overalt, så slapp østfoldingar som skulle søkje etter 'svenskær' kaste bort tid på eit 'svensker'-søk, men visst at ein måtte skrive 'svenskar'.

[Gjest Aase R Sæther]

Før debatten går vidare vil eg oppfordre 'Ivan Gunnarsen' til å signere med sitt rette namn. Eg vil vite kven eg diskuterer med.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Vedr. innl. 34, jeg hadde også 7 år med nynorsk i folkeskolen på 50-tallet (bibelsoge, landkunne etc. vet ikke om disse begrepene brukes i nynorsk i dag?), men da vi kom til framhaldsskolen som det het dengang fikk vi bokmål, og siden har det vært mitt 'offisielle' språk, selv om det sikkert slenger ett og annet dialektord innimellom. Ellers har vi det vi kaller 'knot' da, men det blir vel en annen sak? Men som med Arnstein i 34 så har jeg ikke problemer å lese nynorsk, lurer på om den kanskje i dag er litt modernisert for å si det slik, for brukes 'landkunne' om geografi i dag?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Oj sann Aase i 45? Har du avslørt noe?

[Gjest Dag T. Hoelseth]

Til 47: Ja, Aase har vel oppdaget at det ikke finnes noen som er folkeregistrert med navnet Ivan Gunnarsen her i landet. Med tanke på formen på innlegget er det vel ikke så overraskende at han (eller hun) bruker falsk identitet.Vigerusts kommentarer om søkebegrep på bokmål og nynorsk har nok en del for seg, men ellers hadde det for min del vært ønskelig om debatten om bokmål eller nynorsk hadde vært lagt død. Kan ikke se at det er 'on topic' for et genealogisk forum. Vi har uansett ett språk her i landet som har to målformer, og forskjellene er ikke større enn at de aller fleste burde klare å beherske (ihvertfall lese) begge.DTH

[Gjest Arild Kompelien]

Det triste er at vi tid om annen ender opp i slike diskusjoner. Ivar Aasens tanke var god, men løsningen dårlig. Som visse statsledere velgere medarbeidere blant familie og venner, valgte Ivar Aasen å bygge på egen og andre vestlandske dialekter, og i stor grad overse at de fleste i Norge bodde på Østlandet og hadde andre dialekter. De østlandske dialektene var ikke 'fine' nok, og ble i lang tid sett ned på. De passet best på dumme bønder i sketsjer på Chat Noir.Det triste er også at nynorsk av nevnte grunn aldri vil kunne slå rot på Østlandet og bli et skriftspråk for hele landet.

[Gjest Finn Oldervik]

Dei som ikkje likar temaet kan vel la vera å lesa.Så litt attende til Arnsteins innlegg (34) og (36) der han tek til orde for samnorsk. Dette er eg sterkt i mot, då eg trur noko slikt ville øydeleggja begge målformene. Dessutan er mangfald ein rikdom for ein kvar kultur, så to målformer må tålast i tillegg til eit stort mangfald av dialekter.Til dei som vil ha bort sidemålet (i praksis nynorsken) vil eg minna om at i mange statlege og andre offentlege stillingar krevs det oftast at ein kan skriva/ordleggja seg på begge målformer. I 'mi bedrift' får ingen arbeid som ikkje kan skriva like godt på nynorsk som på bokmål. Det vil i praksis seia at dei som nektar å læra begge målformer diskvalifiserer seg sjølv frå ein god del godt betalte jobbar.