[#74672] Nynorsk

[Gjest Else B. Rustad]

En som synes nynorsk er 'veldig vanskelig', gjør kanskje rett i å gjemme seg bak et dekknavn.....Ellers støtter jeg Arnfrid (6)!Mvh Else B.

[Gjest Ola Ljødal]

Ivan har satt en brennende fyrstikke i ganske brennbare saker, så nå futter det godt; det brenner og spraker! Nynorskfolket stiller med sterke drabanter, og Riksmålsfolket viser seg ikke å være bare gamle tanter.

[Gjest Otto Jørgensen]

Jeg synes ikke at hvern (77) eller andre som nærmest forventer at alle som driver med slektsgransking skal kunne Nynorsk. Dette er nesten det samme som å si at de norskamerikanere som gransker sine røtter i Norge skal kunne Norsk.Det er helt feil innfallsvinkel. Vi er alle interesserte i at flest mulig driver med denne hobbien. Da må vi akseptere at den enkelte har ulikt inngangspunkt. Videre at man opparbeider seg erfaring etter hvert. Enkelte av 'Nynorsk-folket' nærmest sier at det er en forutsetning for å drive med slektsgransking, at man kan 'Nynorsk'. Dette er feil innfallsvinkel og tjeneri hverfalll ikke Nynorsken.Aksepter at den enkelte har ulikt inngangsnivå og at erfaringen kommer etter hvert.Gjør da inngangen til en spennende aktivitet så enkel og grei som mulig og slutt å hakkke på og rake ned på de som har et annet utgangspunkt enn seg selv.Håper dette kan bli et godt nyttårsforsett for de fleste.

[Gjest Benn Limann]

Forleden kveld fikk vi besøk av en kvikk guttunge som hadde kledd seg ut som julebukk. Sjølsagt framførte han en sang før han fikk sin fortjente belønning. Siden Ivan Gundersen også kommer til oss i forkledning, hadde det vært kjekt om han sang noe for oss. Hva med visa om riksmålseliten og nynorskoutsiderne… (64)

[Gjest Inger Eik]

'Ivan', du har ikke kommet med noen argumenter, relevante eller ei, bare noen påstander. Din påstand om at nynorsk er 'døende' er vel blitt motbevist i og med denne debatten, da det er mange som skriver et høyst levende nynorsk her. At nynorsk skal være 'vanskelig' og 'fremmed' er vel også på det nærmeste motbevist, da det ser ut til at alle vi andre som deltar i denne tråden ikke har noe problem med å forstå hva nynorskdebattantene skriver. Når det gjelder din påstand om hvilket språk 'eliten' bruker, så er det nok svært delte meninger om det også. Det kommer jo også litt an på hva man definerer som 'eliten'.

[Gjest Inger Eik]

Otto, det er vel ingen som har sagt at de som driver slektsforskning må kunne nynorsk. Og med 'kunne' mener jeg da også kunne skrive det. De fleste primærkilder er jo egentlig på dansk, så dansk er kanskje viktigere å forstå.En god del bygdebøker er på nynorsk, så for å ha glede av dem, må man kunne lese nynorsk. Noen av de eldre bygdebøkene kan iblant være litt vriene, men det går an å spørre om det man ikke skjønner.

[Gjest Ivan Gunnarsen]

Det at 1 av 10 personer på landsnivå bruker nynorsk aktivt sier mer enn nok om hva som er døende eller ikke. Hvem eller hva eliten er er et faktaspørsmål, og har ingenting med meninger å gjøre.

[Gjest Otto Jørgensen]

(81) Utgangspunktet i dette tema var ikke bygdebøker, men noe helt annet. Her er også snakk om å se fremover og se hva den oppvoksende generasjon vil bruke. Beklager å måtte si at det neppe er nynorsk. Videre er det som Tore har nevnt dette med søking etter kildene og da snakker jeg ikke om innholdet i kildene, men selve kilden som man trenger å bruke.Derfor er min påstand fremdeles at man i større grad bør bruke de språkformer som forfatterne har brukt og i tillegg bruke synonyner slik at andre også 'forstår'.Diskusjonen her har vært 'språkstrid' og langt fra prgaktisk rettet mot noe matnyttig. Begge sider (de fleste) står fortsatt på sine standpunkter og viker ikke en tomme. I stedet burde man møtes litt på havvegen og jobbe for et bedre søkeverktøy som fanger opp flere kilder og som gir brukerne de gevinstene man kan høste i ung alder. Man kan og skal ikke forvente at brukerne skal bli 'gamle' og 'sure' før man starter med denne aktiviteten. Vi må fange ungdommen i alle språformer, også de som er flerrkulturelle.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(82) Vi ventar framleis på argument og relevante fakta frå di side.

[Gjest Inger Eik]

Ang. 'eliten' (82): Jeg gjorde et søk på nettet og fikk opp: Håndball-eliten, judo-eiliten, ski-eliten, AP-eliten, nei-eliten, regjeringseliten og militæreliten inniblant diverse firmaer som har med ordet Elite(n) i navnet. Hvilke av disse eliter er det som bruker riksmål?Ja, Otto (83), jeg er enig i at søkeord bør være både på nynorsk og bokmål.

[Gjest mari lien]

Vågå er ei nynorsk-kommune og vi har ein ordførar som verkeleg står på for nynorsken. På eit møte nyleg vart han spurt om korleis ein bokmålsbrukar skulle gjera det om han\ho fekk arbeid i Vågå og han svara at det stilte seg likeeins om einkvan frå her kom til Ullensaker! Studentar som skriv nynorsk(vi har to i familien)får positive bemerkningar om det. Ein utflytt vagver(ein frå Vågå)underviser i kjemi i Oslo og han brukar dialekta si i undervisninga. Det fekk han klage på frå elevar og han svara: Den som ikkje forstår vågåmål forstår heller ikkje kjemi! Vi kan 'vri' lite på det og seia at den som ikkje forstår nynorsk --.

[Gjest Finn Oldervik]

Til innlegg (14)Å spørja rekruttar om kva for målform dei nyttar er vel om lag som å spørja 80-åringar kva rapp-artist dei har største sansen for. Det er svært få 18-19-åringar som har eit medvete tilhøve til målform. I den alderen gjeld det å vera som alle andre og sidan fleirtalet seier bokmål, så dreg det sikkert med seg 'ein haug' med nynorskbrukarar som vil vera som fleirtalet.

[Gjest Birger Forsmo]

Jeg kan ikke begripe at nynorsk skal være vanskelig å forstå! Personlig så synes jeg at det er ikke noe som klinger bedre for mine ører enn for eksempel det å høre en som leser dikt på nynorsk. Selv om jeg selv ikke bruker nynorsk så har jeg for mange år siden vært referent for en avis hvor alt måtte være på nynorsk. Flere gav meg tilbakemelding om at jeg skrev mer ekte nynorsk enn mange av de som kun brukte det daglig. Jeg tror at det hadde noe med dette at jeg bodde blant bare nynorskfolk. Noen riksmålsfolk har nok hatt litt moro av å spørre meg om hva tunell og sykkel hette på nynorsk. Jeg tenkte meg godt om før eg gav svar og sa ''ferahol' og 'skrevjular' fordi at jeg tidligere hadde hørt noen riksmålsfolk hadde drevet med litt latterliggjøring av nynorsken. I dag angrer jeg på at jeg ikke fortsatte med å skrive nynorsk, fordi at jeg synes det klinger bedre. Skal man virkelig tro at det er sant som en sa at 'det er bare musikalske folk som liker nynorsk'?Mvh. Birger Forsmo

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har nevnt at nynorsk vil overleve (bl a ) som elitespråk, og med elite mener jeg bl a kultuteliten (film, teater, musikk, litteratur). Dette er ikke en påstand jeg synes jeg behøver å argumentere videre for.Når det gjelder Mari Liens henvisning til en kemilærer i Oslo, så er det skuffende at læreren avfeier elevenes manglende forståelse av dialekt med at de i såfall heller ikke forstår kemi. Ganske usaklig av læreren, rett og slett. (Mange kemikere i verden mangler nynorskforståelse.) Men jeg er ikke overrasket over læreren. Holdningen finnes dessverre hos andre også.

[Gjest Tore H Vigerust]

Til Knut Skorpen (70), som skriver følgende:''Skal vi ta argumentet om at nynorsk er vanskeleg å forstå på alvor, veit eg berre eitt botemiddel mot det: Bruk meir nynorsk, her som i andre media.''Hva hjelper det med økt nynorskbruk i media, når du ikke f eks vet at den voksende (innvandrer)befolkningen uten nynorskkunnskap ikke anvender disse media ?Jeg sikter her til norske media innen aviser, litteratur, radio og tv.Eller vil du ha nynorsk i Al-Jazeera ?

[Gjest Tore H Vigerust]

Som eksempel kan jeg nevne at jeg har venner fra Irak, Pakistan, Iran og Tyrkia som tilhører det jeg ville mene er kulturelitan i Norge av personen med denne innvandrerbakgrunnen : de har det til felles at de aldri har hørt om tv-posten ''Nytt på nytt''. De ser ikke norsk tv, eventuelt svært sjeldent. De er slik sett typiske for innvandrerbefolkningen, denne gruppen på en halv mill som ikke kan nynorsk, og derfor holdfes utenfor en god del arbeidsplasser.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Tore (91 m.fl): No trur eg du surrar deg litt bort. Det verkar som dei du kjenner, meir manglar allmenn-kunnskap om norsk språk og samfunn heller enn spesielt om nynorsk. (Det er vel ikkje så mykje av andre former for norsk i Al-Jazera heller, for å ta det dømet.) Det kan godt hende det er eit problem - men det er kanskje ei anna sak enn det som er tema her.Alle jobbar har eit visst krav til kunnskap, større eller mindre. Manglar du dette, kan du ikkje rekne med å få jobben. Det gjeld både innfødde og innvandra.

[Gjest Finn Oldervik]

Det var ei merkeleg vinkling du har på dette med målform Tore. Det ser ut for meg som du meinar at nynorsken står i vegen for integrering av innvandrarar. Dette må vel vera det mest håplause argumentet mot nynorsken som til no er produsert.Det kan sjølvsagt ikkje vera slik at at ein halv million innvandrarar er kvalifisert for dei jobbane i offentleg fovaltning som krev at dei kan takla begge målføra, bortsett frå at dei ikkje kan nynorsk. Om innvandrarane hadde såpass høge kvalifikasjonar, så er eg overtydd om at dei også hadde greidd å læra seg nynorsk.Om vi no seier at nynorsk og bokmål er to ulike språk, så er det jo mange land i Europa som har det, ja eit land som Sveits har minst tre. Trur du nokon av desse landa vil kutta ut eit av språka sine av omsyn til innvandrarane?Nei, Tore. Dette vert for søkt.

[Gjest Hans Myhre]

Vel , da har vi flere enn Sveits. Bokmål, Nynorsk og 3 samiske det ingen lenger bruker Gammelnorsk. Det var vel det vi skulle brukt istedenfor det tillagde sammensuriumet av vestlandsdialekter. Det er i grunnen rart at mindretallet som forsvarer Nynorsken så sterkt liksom skal ha enslags vetorett. Nei la det dø ut, behold det som et kulturhistorisk muesumsspråk. Private bedrifter som ikke ansetter folk som ikke kan begge målføre like godt diskriminerer og det er ikke tillatt.

[Gjest Inger Eik]

Tore (89): Det var ikke den eliten du nevner jeg satte spørsmål ved i min post nr. 85. Jeg mener også at kultureliten helt sikkert vil sørge for at nynorsken overlever. Men jeg lurte på hvilken elite som ifølge 'Ivan' bruker riksmål.

[Gjest Litta Olsen]

Til Finn (93)Bare til informasjon: Sveits har 4 offisielle språk, men alle skal ikke lære alle 4. De fransktalende i 3 kantoner i vestlige deler av Svejts forstår som oftest ikke tysk, mens 4 kantoner er dobbeltspråklig. Jeg snakker her om høy-tysk, som er skriftspråk, mens sveitsertysk nesten utelukkende er talespråk.LenkeItaliensk og rumensk er de 2 andre offisielle språkene.

[Gjest Dag T. Hoelseth]

Til 96: Ikke at det har større betydning, men jeg tror du mener *retoromansk', ikke 'rumensk'.DTH

[Gjest Finn Oldervik]

Til (94)Å krevja naudsynte kvalifikasjoner av dei som skal tilsetjast i eit firma er vel ikkje diskriminering. Sidan vi leverer 'varene' til kunden i form av ein skriftleg rapport på ca 30 - 40 sider, og den rapporten skal vera i den målformen som kunden vil ha, så er det soleklart at dei tilsette må kunna å uttrykkja seg på begge målfomer. Sidan svært mange av kundane våre held til på Vestlandet og i Møre og Romsdal, så må også ein stor del av rapportane skrivast på nynorsk. Dei fleste (men ikkje alle)austlandskundane, trønderane og dei fleste frå Nord-Noreg vil helst ha rapportane på bokmål, og det får dei sjølvsagt.At personar som som har skulka unna nynorskundervisninga ikkje har nokon plass i vårt firma er då heilt naturleg ut frå det som krevs av kvalifikasjonar. Det må da kanskje også nemnast at kravet til andre kvalifikasjonar er såpass strengt at det berre er eit tyvetals personar i landet som har desse kvalifikasjonane.

[Gjest Ola Ljødal]

Til 87: Undersøkelsen jeg henviste til, har vært gjennomført mange ganger med omtrent samme resultat hver gang. Dersom 18-19-åringer ikke vet hvilken språkform de bruker, må det være noe vesentlig som er galt - og de burde vel da, etter ditt resonnement, ikke ha stemmerett. Sammenligningen med 80-åringer og rap er et dårlig valg!

[Gjest Otto Jørgensen]

til (98)Jeg er født på sør-vestlandet men har også slektsforbindelser og familie både mine egne og inngifte fra M&R og flere andre deler av landet, må jeg vel si at jeg ikke har problemer med disse målformene, men samtidig vil jeg påpeke at jeg langt mer foretrekker Bokmål som det lesbare språket. Jeg synes det derfor er utigig at jeg skal være nøgd til å måtte lese nynorsk eller andre lokale språkformer. Så det er klart at jeg foretrekker å få dette på bokmål.Er det på andre språkformer, krever det betydelig mer innsats. Men jeg forlager ikke at en Nynorsk-mann 'oversetter' tekstene til bokmål. Det burde derfor være det samme begge veier. Man bruker den 'målform' som er naturlig, men hvis mottaker ikke forstår, bør det kunne 'oversettes'. Men en slik oversettelse bør være ut fra et praktisk synspunkt og ikke ut fra 'sporåkløig' fanatisme; slik jeg føler at enkelte her i denne debatten legger opp til.En ting jeg synes er uting, er at jeg skal bli påtvunbget en målform, forde fanatisk person(er) er så stivnakkede at de ikke sjønner/vil skjønne andres behov.