[#74672] Nynorsk

[Gjest Arnulf Pedersen]

Jeg er født i Bergen og har alltid prøvd å holde på dialekten min. Husker at jeg på realskolen hadde problemer med nynorsken og skulle gjerne vært kvitt den da, men ser nå mange år senere, at de som bruker nynorsk har like stor rett til å bruke sitt språk som vi som bruker bokmål/riksmål. Jeg må si jeg ser opp til dem som svarer på innlegg her i Digitalarkivet og svarer på nynorsk hvis spørsmålet er stilt på nynorsk, selv om svareren til daglig bruker bokmål og omvendt. Det klarer desverre ikke jeg. - En annen ting jeg kan nevne er at jeg tidligere hadde store problemer med å forstå Hedemarkdialekten, men jeg har lært meg å forstå den også sånn noenlunde i hvertfall, det gjelder bare å legge litt godvilje til.

[Gjest Olav Ulltveit-Moe]

Viser tilbake til begynnelsen i denne debatten: Hvorfor er all teksten på digitalarkivet.no skrevet på nynorsk? Det er et veldig vanskelig, døende og fremmed språk for de fleste, og bokmål hadde vært langt å foretrekke på alle måter.Jeg velger å skrive dette på bokmål, men kunne like gjerne ha brukt nynorsk.Innlegget (1) var vel ment som en sleivete provokasjon, og fortjener vel derfor igrunnen ikke det omfanget debatten etterhvert har utviklet seg til. Men debatten – provokasjonen – frister til et utsagn av liknende kvalitet: Det kreves en betydelig mangel på kunnskap og innsikt om vårt samfunn idag, norsk histore, norsk språk og norsk kultur for å si og mene at nynorsk er et vanskelig, døende og fremmed språk. Kommer utsagnet desuten fra personer som ønsker å skaffe seg innsikt i egen familiehistorie, lokalhistorie eller historie generelt, kan utsagnet (1) vanskelig forståes som annet enn umodenhet og manglende kjennskap til historiske kilder.Jeg vil hevde at det ikke er mulig å bruke kilder yngre enn 1850 uten en viss kunnskap om nynorsk, og det er en stor fordel å kunne nynorsk om en bruker kilder eldre enn 1850. Det er også en fordel med kjennskap til dansk og svensk, la meg bare minne om at norske dialekter - og nynorsk - har ord og uttrykk som også brukes helt like i moderne svensk, og kjennskap til moderne skriftlig dansk er en stor lette om en arbeider med norske kilder eldre enn 1900. Kilder fra 1700-årene: for eksempel skifter, er skrevet på dansk men inneholder ofte norske ord og vendinger. Den stor språklige avstanden går verken til nynorsk eller bokmål, men til moderne norsk dagligtale, og kanskje særlig til østlandsk urban dagligtale.I mange år – tiår – har jeg i yrke og tillitsverv møtt og hatt omgang med folk fra hele landet, og vært vant til å forholde meg til svært mange av våre dialekter. Det har etterhvert slått meg at urbane østlandsdialekter synes å utvikle bort fra muntlig språk i landet forøvrig. Denne utviklingen synes jeg har blitt stadig mere markant det siste tiåret, og er preget av særlig to forhold: manglende kjennskap til og aksept av moderne muntlig norsk slik det blir snakket utenfor «det sentrale (urbane) østland», og at norske ord og uttrykk erstattes med utenlandske parallelluttrykk (særlig amerikansk-engelske).La meg tilslutt trekke tilbake min innledende provokasjon: selvsagt er debatantene som ønsker å avskaffe nynorsk verken dumme, umodene eller uvitende. Men ærlig talt: det ville kanskje være en fordel med litt større innsikt i det historiske og nasjonalt praktiske med de to målformene? Olav Ulltveit-Moe dialektbruker fra Gjerstad i Aust-Agder

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til 101, hørdde du Folldal`s-dialekta da, ho trur e du hadde forstått:)

[Gjest Yngve Nedrebø]

I denne tråden er det flere ganger hevdet at grupper med innvandrerbakgrunn holdes borte fra offentlige arbeidsplasser på grunn av manglende kunnskaper i nynorsk!Her er en ganske vanlig utlysingstekst fra en norsk offentlig etat i desember 2009:'Vi er opptatt av mangfold og vi oppfordrer derfor alle kvalifiserte kandidater til å søke jobb hos oss uansett for eksempel alder, kjønn, funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn. Vi er IA-virksomhet, og vi vil legge forholdene til rette for søkere med redusert funksjonsevne.'Hvor finner man krav om nynorsk her? Jeg ber om å få dokumentert at en halv million mennesker i Norge stenges ute fra en vesentlig del av arbeidsmarkedet p.g.a. nynorsk.

[Gjest Otto Jørgensen]

til (104)Når er jeg sikker dum, men legges utlysningen ut i så mange ulike språkformer slik at disse gruppene som det her oppfordres til å søke, virkelig fanges opp av utlysningsteksten. Eller blir slike utlysninger i grunnen oversett av aktuelle søkere, pga at utlysningstekstene ikke er i rette språkformer?

[Gjest Arnulf Pedersen]

Til 103 Vi begynner vel kanskje å bevege oss bort fra det som var spørsmålet(1), men jeg vet ikke om det var Folldalsdialekten jeg ikke forsto, men jeg skjønner hva du skriver.

[Gjest Arnstein Rønning]

Nynorsk kan være like bra som bokmål, men det store spørsmålet er om et lite land som Norge bør ha begge målformene - det er jo bare vi her til lands som snakker dette språket. Jeg tror forresten at ungdommene som kommer etter oss 'gamlingene' her på Webdebatten vil ta tak i dette og sørge for at landet får bare ett offisielt språk. Det er forresten blitt gjort mye bra allerede med å samordne de to målene.

[Gjest Tore H Vigerust]

Yngve (104) dokumentasjonskravet ditt er unødvendig. Se på innlegg 50: i mange statlige og offentlige stillinger kreves nynorskkunnskap. Det er til disse stillingene innvandrerbefolkningen (minus eliten blandt dem) faller utenfor.For det er vel korrekt som Finn skriver i innlegg 50, at det kreves nynorskferdigheter til en del statlige stillinger ?

[Gjest Tore S. Falch]

Jeg forundres over at folk som vanligvis fremstår som almindelig intelligente mennesker (- og som ikke minst gjerne selv ønsker å fremstå som intelligente mennesker), sliter så voldsomt med nynorske tekster. Ja, det er til og med salongfähig å skryte litt av at man ikke skjønner nynorsk.Selv om jeg skriver bokmål/riksmål, kan det være enkeltord eller uttrykk i en bokmålstekst jeg ikke forstår den eksakte betydningen av, men da slår jeg jo bare opp ordet eller spør noen andre om hva det betyr. Det er da ikke SÅ mange nynorskord som er veldig forskjellige fra bokmål, og det burde da være overkommelig også å forsøke å finne ut hva et nynorsk ord betyr..?Som slektsforsker kan jeg tenke meg adskillig flere og større utfordringer ved utøvelsen av denne hobbyen enn å lese en nynorsktekst. Her omgir vi oss med flere hundre år gamle kilder som inneholder språkformer og -ord som forlengst er gått ut av bruk, vi lærer oss å lese gotisk håndskrift fra forskjellige perioder, og vi bruker gjerne måneder og år på å lete etter én forfader, men idet man blir stilt overfor en skarve nynorsktekst, da strekker man armene i været og synes at dette er forferdelig vanskelig - og man skjemmes ikke engang over å meddele til resten av verden at dette nesten er uoverkommelig. Hvor er nysgjerrigheten og kunnskapstørsten plutselig blitt av da?

[Gjest Inger Eik]

(109): Applaus! Applaus! Klapp-klapp! Særlig siste avsnitt.

[Gjest Finn Oldervik]

Til innlegg (100)Er litt usikker på kvar du vil med dette innlegget. Meinar du at at ein bedriftspolitikk som går ut på å skapa 'goodwill' blant kundane for dermed å kanskje kunne kapra nokre fleire er eit uttrykk for fanatisme? Det er ikkje fordi kundane ikkje forstår det eine eller det andre målføret, men av respekt for deira språk og særpreg at vi har ein slik 'språkpolitikk'. Vi gjer det med andre ord for å oppnå eit konkurransefortrinn i eit lite marked der alle kjenner alle for å overdriva litt.Til slutt i innlegget ditt seier du at det er ein uting å verta påtvunge ei målform 'forde fanatisk person(er) er så stivnakkede at de ikke sjønner/vil skjønne andres behov'.Orsak meg, men vi som helst nyttar nynorsk vert då utsett for dette dagleg i ei eller anna form. Det finst jo til dømes ikkje ei riksdekkjande avis som kjem ut dagleg og som serverer stoffet på nynorsk. Skal vi lesa aviser som Dagbladet, VG, Aftenposten m.fl. så må vi fint finna oss i å gjera det på bokmål.Om det er slik at du ikke forstår det jeg skriver på nynorsk, så kan jeg jo alltids skrive innlegg som er rettet til deg på bokmål. Du må bare si fra.

[Gjest Finn Oldervik]

Til (108)Det heiter at når du vender deg til offentlege styresmakter ved eit skriv, så har du krav på å få svar på same målføre som det du sjølv nyttar. Det må då automatisk følgja av dette at sakshandsamaren må kunne nytta begge målføre.Elles vil eg gjerne, saman med Inger Eik (110) få applaudera Tore Falch sitt innlegg (109). Der var det mykje visdom å finna.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Dette har jo etter hvert utviklet seg til å bli en ganske tradisjonell norsk språkdebatt - med dertil hørende relativt forutsigbare standpunkter. Det er dessuten lett å forutsi at noen konsensus ikke vil bli oppnådd denne gangen heller.For øvrig: En honnør til Olav Ulltveit-Moe (102) og Tore S. Falch (109) for gode og substansielle innlegg.

[Gjest Alvin Andreassen]

Takk Ulltveit-Moe 102) og Falch 109) for deres vettuge innlegg, kanske det eneste vettuge som er sagt i denne debatten. Men det skal vel kanskje mer til for å stoppe det selvbestaltete hylekoret som er frempå i enhver debatt.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til Arnulf i 106, jeg tror det ble litt misforståelse, for jeg syns sjøl at ikke alle Hedmarksdialekter er like enkle.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Oddbjørn (113): ... det er likevel variantar frå gong til gong. Men krav om 'konsensus' høyrer du berre frå dei som vil avskaffe den andre parten.Når no ymse nye og gamle løyper er trakka opp her, kan vi ta ei til: Sidan Tore har skuva innvandrarane framføre seg, kan prosjektet 'Internordisk språkförståelse i en tid med ökad internationalisering' (INS) vere interessant. [url="http://ins.sol.lu.se/INS_se_projkb_1.asp>http://ins.sol.lu.se/INS_se_projkb_1.asp Her har dei først og fremst undersøkt kor godt folk i norden forstår andre nordiske språk. Ein rapport frå eit delprosjekt, Delsing & Åkesson: 'Håller språket ihop Norden? - En forskningsrapport om ungdomars förståelse av danska, svenska och norska'. Nordisk ministerråd, 2005, finst her:

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ivar (116): Eg har ikkje hevda noko krav om konsensus for at ein norsk språkdebatt skal kunne karakteriserast som 'vellukka'. Eg uttrykte meg sikkert uklårt, men den utsegna du viser til, var berre meint som ei konstatering av faktum.Elles høyrer eg til blant dei som meiner det er eit døme på språkleg rikdom, at vi her i landet har to målformer. Eg kan jo i og for seg utvide både geografien og 'problematikken' og hevde (rett nok litt påståeleg og spissformulert) at i Skandinavia har vi eitt språk - som i skrift er representert ved fire målformer: Norsk bokmål, nynorsk, dansk og svensk.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Oddbjørn, Vi kunne greie oss med ei norsk målform. Og så glemmer du samisk, forresten. En lærer jeg hadde på det daværende gymnaset, var ivrig samnorskmann. Ellers er det andre fora der det har vært, og også nå blir, diskutert norsk språk.Så dette blir mitt eneste innlegg om dette her og nå.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Helge - jeg glemte ikke samisk, men tok bevisst utgangspunkt i majoritetsspråket/-språkene (der såvel målfører som målformer i det alt vesentlige er innbyrdes forståelige).Språk er svært nært knyttet til identitetsforståelse og følelser, så jeg har ingen tro på en felles norsk skriftnorm i overskuelig framtid. Det har forresten også vist seg å være vanskelig på skandinavisk basis å bli enige om ortografiske harmoniseringer mellom norsk, svensk og dansk - f. eks. i forhold til import-ord.

[Gjest Ivan Gunnarsen]

Jeg var vel ærlig talt aldri ute etter noen språkdebatt når jeg startet denne posten, men heller et alternativ til nynorsk på hovedsiden.

[Gjest Odd Annar Tangen]

Man må heller ikke glemme det Kvænske språket i denne debatten,V.h. Odd Annar

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Oddbjørn (117): Eg sa ikkje at det var du som hadde kravd eller ønskt konsensus. ... eg sa at du høyrer det. Sidan du reknar språket som eitt og representert ved fire offisielle målformer, synest eg du skal ta med den femte også: Færøyisk er rimeleg godt forståeleg, t.d. her http://www.dimma.foHelge (118) og Odd Annar (121): Samisk og kvensk vert ei anna sak. Vi ventar ikkje at Ivan (evt. 'Ivan') skal kunne lese kvensk eller samiske språk. Men vi må rekne med at alle som er busette i Noreg får opplæring i (og har vilje til å tileigne seg) norsk i begge målformer - både samar, innvandrarar og hamarsingar.(120): Det var, som sagt, eit underleg ønskje...

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ivar (122): OK. Færøysk vil nok likevel vere meir utfordrande for dei fleste - men eg er samd i at det er mogleg å få med seg hovudinnhaldet, om ein legg godviljen til. Det gjeld óg islandsk, sjølv om ein då må strekkje seg endå litt: http://www.mbl.is/matur/?ref=fpservefirElles kan eg støtte resten av innlegget ditt.

[Gjest Otto Jørgensen]

Debatten som har 'rast' her, har beveget seg langt bort fra det som lå i første setning i (1). Dette viser bare at de fleste innleggene her har bevet seg langt bort og faktens sett en unik anledning til å skape en språkdebatt. Men det i realiteten er stort sett et spørsmål om teknisk løsning slik at en får et valg i menylinjen (ikke bare Engelsk, men også bokmål og nynorsk) Foresten er ikke det gjennomført slik at velger man engelsk, skifter det ofte til 'norsk' og man må velge på nytt andre steder.Dette er ren datateknisk og ikke språklig debatt.

[Gjest Tore H Vigerust]

Ønske om alternativ til nynorsk på Digitalarkivets forside er like underlig som ønske om nynorsk i norske aviser. Med andre ord ikke underlig i det hele tatt.