[#74672] Nynorsk

[Gjest Ola Ljødal]

Til 121: Du glemte et språk/en dialekt: Vossamål. Godt nytt år 2010 ønskes alle.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Ja Ola, 'vossamaulet' er uteglemt, Donald Duck hadde for mange en utgivelse om firkanteggene, og husker også at jeg leste historien som var utrolig artig, og den er vel også regnet som en av de beste historiene Donald Duck har hatt. Godt nyttår fra meg også:)Lenke

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til 127, Skulle stå 'Donald Duck hadde for mange år siden en utgivelse.., ble en liten sleiv.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Tore (125): undring er subjektivt...Men det er ein sakleg skilnad mellom eit ønskje om ei meir rimeleg fordeling mellom to offisielle målformer og eit ønskje om å få alt på si eiga målform fordi den andre er 'et veldig vanskelig, døende og fremmed språk for de fleste'.

[Gjest Hans Myhre]

Det ble nevnt Islandsk her, du skjønner neppe mer om du kan nynorsk. Han var lærer i gammelnorsk som jeg var sammen med på fisketur på Island sa at kunne du gammelnorsk så var ikke pranget langt til å forstå Islansk. Nå forsvinner 2009 over kanten. Ønsker dere alle et Nytt Godt År i 2010 uten nynorsk....

[Gjest Tore H Vigerust]

Ja, Ivar, jeg er forsåvidt enig. For meg er ikke nynorsk vanskelig, døende eller fremmed.Det er også riktig, som du nevner, at jeg har skjøvet innvandrerbefolkningen foran meg i denne diskusjonen. Jeg antar at innvandrerbefolkningens forhold til nynorsk vil komme sterkere igjen i senere språkdebatter. Før den tid er det flere som trenger å ta inn over seg de utfordringer vi står ovenfor hva gjelder integrering (eller assimilering) av innvandrerne. Tidligere varamedlem i Stortinget, Ali (RV) har flere ganger krevd at innvandrerbarn lærer engelsk som første fremmedspråk (etter morsmålet, som i dette tilfelle var urdu). 'Norsk er uviktig', hevdet han. Legger vi dette standpunkt til grunn, er spørsmålet om innvandrerbefolkningen skal lære norsk eller slippe helt. Det er norsk språk som er truet eller under press, i f eks Osloområdet. Så får neste debatt nynorsk versus bokmål ha dette i mente.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Den fremste trusselen mot skriftspråket - og det gjelder faktisk alt skriftspråk (bokmål, nynorsk, dansk, svensk, engelsk osv. osv.) - er den som kommer fra tidens SMS- og 'chatte'-(u)vaner. Og her er det neppe noe skille mellom innfødte og innvandrede...

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Hans (130): Eg er samd i at normenn ikkje forstår islandsk utan å ha lært det særskilt. Difor tok eg ikkje med islandsk i (122). Men færøyisk kan eg lese utan å ha lært det, og det trur eg gjeld svært mange. For somme ord må eg ha ordbok, men det gjeld både svensk og dansk - og av og til norsk med.Tore (131): Ein politikar, særleg ein utan makt (som RV-arar) seier det han/ho seier for skape blest om seg og sitt - og det må vurderast ut frå det. Dersom ein sentral innvandrarpolitikar (ein vara for RV vert aldri 'sentral') i fullt alvor meinte at innvandarar i fleire generasjonar skulle fritakast frå å lære norsk, ville innvandringsskepsisen utan tvil nådd nye høgder.Eit sidepoeng som ligg bak den undersøkinga eg refererte i (166), og som du kanskje la merke til, er at dei fleste 'innvandrarbarn' går på norsk skule. Dei lærer tydelegvis norsk godt nok til å forstå svensk og dansk.Og sidan ordskiftet er i ferd med å ebbe ut... Undersøkingar gav eit anna funn, som forskarane har litt vanskar med å forklare: Danske ungdomar - som har den 'enklaste' språksituasjonen (opplever minst variasjon i tale og skriftmål) i Norden - var dårlegare i engelsk enn alle andre.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

i (133) skulle det vere 'nordmenn' (ikkje 'normenn') og 'Undersøkinga' (ikkje -ar) - altså den som eg viste til i (166)

[Gjest Finn Oldervik]

Til Tore (131)Kanskje denne Ali som du nemner har høyrd for mykje på norsk radio. Der er det jo knapt ei norskspråkleg songtekst å høyra lenger. Ikkje eingong no i jula har det vore plass for så mykje anna enn engelspråklege songar og musikk. Kvar er det vorte av den norske skatten av fine julessongar? Er det for å tekkjast innvandrarane at det meste er på engelsk eller er ikkje dei norske songane 'in' lenger??

[Gjest Tore H Vigerust]

Finn, det kalles visstnok tilpasning.Som et apropo til denne diskusjonen kan jeg nevte at 5-åringene skal skrives inn i skolen høsten før skolen starter. Her oppgir foreldrene hvilket morsål barnet har og hvilket norskspråk (bokmål eller nynorsk) som barnet skal ha som undervisningsspråk. Ved oppstarten av Vahl skole (Nedre Tøten og Grønland i Oslo) i skoleåret 1998 viste det seg at svært mange barn med innvandrerbakgrunn (Pakistan, arabiske land, noe Somalia, Tyrkia) hadde valgt *nynorsk* som undervisningsspråk. Innvandrerbarna utgjorde dette skoleåret 99% av elevene på skolen, senere har denne andene sunket (er nå under 90).Til rektors spårsmål om hvorfor barna skulle ha nynorsk og ikek bokmål, svarte foreldrene at de helst ville at barne skulle ha et nytt og moderne norsk. De hadde forstått det dithen at nynorsk var det nye og moderne og bokmål var det gammeldagse. Da de fikk forklart hva språkforskjellen innebar, nyttet de undervisningsspråk.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

(136) Jeg trodde Oslo var en bokmålskommune, dvs. at nynorsk uansett måtte være målform nr. 2 i skolen? Og fremmedkulturelle innvandrerne har vel stort sett vært fritatt for nynorskundervisning, om de så har ønsket? Er det slutt på 'bokmålskommuner' og 'nynorskkommuner'? Riktignok har vi vel alltid kunne velge mellom bokmål og nynorsk på statlige skjemaer (f.eks. selvangivelsen) uavhengig av kommunens offisielle målform, men det blir jo noe helt annet enn at skoler skal måtte sitte med to sett lærebøker i alle fag - de er vel fortsatt ikke krøsuser i skoleverket.

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvis det - av foreldrene - kreves nynorsk for minst 10 elever, skal det opprettes en nynorskklasse. (Fritt etter hukommelsen.) Det ble opprettet nynorskklasser i Oslo gjennom hele 1990-tallet, men etter at innvandrerne ble oppmerksom på at nynorsk ikke var enerådende som moderne norsk, vippet elevtallet under 10 (fra 2000). Jeg vet ikke om tallet har kommet over 10 idag. Til sammenligning er fødselskullene nå like oppunder 10.000 i oslo.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

OK. Betyr det at det var innvandrerne som førte til opprettelsen av nynorskklasser gjennom 90-tallet?

[Gjest Benn Limann]

Tore (138) Nynorskklassene i Oslo på 1990-tallet var vel ikke rene innvandrerklasser; også barn av ML´ere var representert. Som det heter på ny norsk: New Norwegian is written by Marxist-Leninists.

[Gjest Tore H Vigerust]

Nynorskklassene er en konsekvens av språkloven, ikke av innvandrernes språkvalg. Også i nynorskkommuner kan foreldre velge undervisningsspråk, f eks bokmål (anbefales). Når det er minst 10 (?) elever med bokmål, skal nynorskkommunen (dem har vi ca 90 av) opprette en bokmålsklasse. Noen ganger har elevtallet kommet over 10, men så har kommunen sabotert bokmålsklassen ved å vise til at de ikke har råd.

[Gjest Tore H Vigerust]

jeg trodde ml-erne var samnorsktilhengere, ikke nynorskbrukere . . . .de som opprettholdt nynorskklasser i Oslo var naturligvis innflyttede vestlendinger (så kom feilvalg fra innvandrere på toppen)

[Gjest Anne Hildrum]

Til 137 Med mindre Oslo har endret de siste årene, så var Oslo nøytralt i forhold til nynorsk og bokmål.Anne

[Gjest Anne Hildrum]

Til 137 Med mindre Oslo har endret de siste årene, så var Oslo nøytralt i forhold til nynorsk og bokmål.Anne

[Gjest Yngve Nedrebø]

Oslo står fortsatt som nøytral i valg av målform.Av 432 kommuner i Norge har 160 (37%) vedtak om bokmål, 117 (27%) vedtak om nynorsk, mens 157 (36%) er nøytrale.8 av fylkene har bokmål som flertallsmålform: Østfold, Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Vest-Agder, Nordland og Finnmark bokmål. 4 har nynorsk: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. 7 er nøytrale i valg av målform: Oslo, Oppland, Telemark, Aust-Agder, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Troms.

[Gjest Benn Limann]

I Norge var det i 2004 nærmere 200 reine nynorskklasser på skoler med bokmål som hovedmål.hovedmål.http://www.nationen.no/kultur/article845320.ece

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Hvordan er det den såkalte nøytraliteten uttrykker seg? At det finnes en del (innflyttede) innbyggere i Oslo med nynorsk som hovedmål, er jo velkjent, men hvis det er slik som Tore anfører, at det må være minst 10 foreldrepar som ønsker nynorsk for at en nynorskklasse skal opprettes, høres ikke det spesielt nøytralt ut for meg. I min tid (på 70- og tidlig 80-tall) fantes det ingen nynorskklasse hverken på ungdomsskolen eller videregående der jeg gikk. Ikke kan jeg huske at det var noen henvendelse til foreldre om valg av målform heller. Men det er jo mulig at språkloven er yngre.

[Gjest Tore H Vigerust]

Oslo har forresten klasser for samisk. Men der er det ingen nedre grense for elevtallet. (Tidligere på Møllergata skole, nå tror jeg det er på Sagene.)

[Gjest Anne Hildrum]

Forøvrig tror jeg det kanskje er litt nyansert hva som skjer i praksis i forhold til loven. Det ble nevnt at mange var ekskludert fra stillinger pga av målloven. Jeg har merket meg at det ikke lenger så ofte står noe om krav til nynorsk(eller spørsmål om man behersker begge målformer) som det gjorde før. Jeg ser ihverfall i Oslo at det ofte ansettes folk i stillinger som kanskje normalt burde hatt krav om nynorsk, hvor man ihvertfall ikke følger denne. Men nå er det kanskje heller ikke så viktig at alle må kunne begge målformer, så lenge man har nok folk innen en etat til å kunne dekke begge.Jeg ser ihvertfall ikke at utlendinger(innvandrere) blir diskriminert fordi de bare kan en målform(og knapt nok det).Godt mulig at det er tyngre for bokmålsfolk å lese nynorsk, og for nynorskfolk å lese bokmål, men med litt vilje er det neppe umulig for noen av gruppene å lese det andre målet.Anne

[Gjest Yngve Nedrebø]

Regelen ved utlysinger i det offentlige i Norge har vært at der man har krevd artium, der krever man at søkerne besitter de kunnskaper man må dokumentere for å få artium. I Norge har det vært krav om både hovedmål og sidemål for å få artium.