Gå til innhold
Arkivverket
Gjest magne jensen

[#74740] Forståelse av innskrepsjon på gjenstand. Fleinvær 1846.

Recommended Posts

Gjest magne jensen

En liten nyttårsnøtt. Denne gjenstanden er i mitt eie. Den stammer fra min familie på morsiden. Det er her snakk om Fleinvær i Gildeskål, sannsynligvis Mevær. Familien til Johan Fredriksen f 1821,kan være ett utgangspunkt. Godt Nyttår.

bilete8262.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest magne jensen

En liten nyttårsnøtt. Denne gjenstanden er i mitt eie. Den stammer fra min familie på morsiden. Det er her snakk om Fleinvær i Gildeskål, sannsynligvis Mevær. Familien til Johan Fredriksen f 1821,kan være ett utgangspunkt. Godt Nyttår.

bilete8265.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Bokstaveringa er vel grei nok... ONIH / EAAD / 1846Stilen i første linja skil seg frå dei to neste. Det kan tolkast slik at det er to innskrifter. Skal eg tru noko, må det vere at den nedste, med årstalet, kom først, og så er den øvste føya til seinare.D-en kan vere 'datter', så då må du leite etter ei kvinne i slekta som hadde dobbelt førenamn på E og A, og far med namn på A. Dersom det ikkje passar, kan du sjå om det er nokon med patronym på A og gardsnamn D. Så må du finne nokon eit ættledd eller to seinare med initialar ONIH.Alternativt kan AD vere 'anno domino' og EA personen. Men då ville det kanskje vere eit opphald mellom EA og AD, og berre to initialar er litt lite.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

(3) eg må korrigere litt, før nokon annan gjer det....Den øvste innskrifta er naturlegvis latinsk skrift, ikkje fraktur/gotisk, og då vert det ONSH. Då kan S-en (men treng ikkje) vere -son/søn/sen i eit patronym.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Fin gjenstand, og er det en 'grautdall' som vi sier?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest magne jensen

Tusen takk for innspill. Tror ikke gjenstanden er brukt, i hvertfall svært skånsomt. Bokstaveringen er i innvendig bunn. Tror kansje den har levd som 'prydgjenstand'. Veit heller ikke hva jeg skal kalle den, 'grautdall' tror jeg ikke det er. Har så langt ikke funet initialer som passer. En oldemor var Mette Oline Arentsdatter f 1847 fra Skogn, N-Trøndelag. Så den kan være kommet derfra. De hadde en del Ingeborg i familien der , det kunne kanskje skrives Engeborg. Jeg leter videre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank H. Johansen

Kan den doble A'en stå for Å - f.eks. Åsmundsdatter eller noe slikt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest magne jensen

Hei igjen, her kan det lett være snakk om felles familie, Frank. Tror ikke det er dobbel A som Å. Godt nyttår.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest magne jensen

Til Ivar S. Jeg deler din oppfating av at innskrepsjonen er gjort i to omganger. Tror at de øverste bokstavene kan være den elste delen, både fordi de 'ser eldst ut' samt at de er plassert mitt i bunnen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Kor stor der tingen? (diameter, høgd)Det ser ikkje ut som ein opphaveleg prydgjenstand, så han har nok vore i bruk. Men det må vere til turrmat, elles hadde nok graut eller anna halvflytande sett spor og farge på treverket.(6): Ingeborg og Inge® vart også skrive Enge-. Oldemor f. 1847 er for ung.... , særleg dersom den nedste innskrifta er yngst. Årstalet må vere vel anten då eigaren fekk dallen i eige, eller då han/ho vart fødd.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest magne jensen

Høyde ca 12 cm, Diam bunn ca 18 cm.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Ikke større nei? Da er det inkje til graut:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Aabøe

Har ved flere tilfeller jobbet med å finne ut hvem som kan ha eiet gamle gjenstander med initialer. Her er et eksempel som viser hva man kan finne og hvordan man kan gå fram.På denne kisten kan man lese: PPSL og ASDL og året 1762. Ofte finner man initialene skrevet slik som her med 4 bokstaver. Første bokstav er personens fornavn. Neste bokstav er farens fornavn, så følger kjønnet i form av sønn eller datter, S eller D, og til slutt gårdsnavnet som plasserer vedkommende som en slags adresse.I mange år har jeg samlet opplysninger om slekter i Sannidal på data. Jeg slo derfor inn initialene i søkeprogrammet til datamaskinen, sammen med aktuell tidspunkt. Datamaskinen ga meg Peder PederSen Lundereid. Jeg var spent på konas navn, og ganske riktig var dette Aase StiansDatter Lundereid. Utfra at navnene stemmer så godt med initialene og at personene levde på det aktuelle tidspunktet mener jeg at de har eiet denne kista.Peder Pedersen Lundereid var sønn av Peder Tykesen Naas (Drangedal) og Aslaug Jørgensdatter Bø Kjørkejord (Drangedal). Disse to var søskenbarn og hadde «kongebrev» for å kunne gifte seg. Jeg har registrert at Peder Pedersen hadde 10 søsken. En søster til Peder Pedersen Lundereid, Kari Pedersdatter kom til Romnes i Holla og fra henne stammer Dronning Sonja. Kona til Peder Pedersen Lundereid var som nevnt Aase Stiansdatter Lundereid. Hun var fra Nordre Voje og datter av Stian Åsulfsen og Anne Olsdatter Tveit (Drangedal). Peder Pedersen Lundereid var født i 1720 og døde i 1788. Han giftet seg med Aase Stiansdatter i 1746. Hun ble døpt i 1721.

bilete8271.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest magne jensen

Har nå konsultert andre i familien. Gjennstanden skal stamme fra 'Gjømmerholmen' i Fleinvær. I folketellinger etc er det registrert under Mevær/ Fleinvær. Gjømmerholmen ble bosatt først rundt 1880. De som bodde der var Nicolai Johansen, f 1861, gift med Kristine Marie Andreasdatter, f 1866.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

(15) ut frå årstalet må vel butten vere eldre, altså kan ikkje Nicolai eller Kristine ha vore den første eigaren. Men det vil innsnevre søket ditt.Med den storleiken kan det ikkje vere noko til mathald over tid. Det ver vel heller ikkje plass til lok under hanken?Eg trur som sagt at han har vore brukt til noko. Undersida av hanken ber tydeleg preg av slitasje. På biletet frå innsida ser du ut som om malinga er sliten bort nær botnen - stemmer det? Og så ser det ut som malingsrestar i botnen - eller er det berre søl/misfarging?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Og hanken, er den av metall?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest magne jensen

Er egentlig nå en del av ett nyttårsselskap, men dette er jo litt spenende, så- hanken er en del slitt på undersiden, men 150 år er jo 1500 berøringer med 10 berøringer pr år så? Malinge kan virke kopperbasert så missfargingen kann virke som en form som irr.(reaksjon). Misfarging må vel være svaret da. Ellers ingen synlige tegn på bruk/slitasje. Har kunnskap om att far til Kristine (f 1866) Andreas (f 1839) var e svært dyktig handverker og kanskje dette har gått i arv. For det er kunn et fåtall menn (antakelig) som har kunnet produsert denne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest erling t. endresen

Godt nyttår!Er dette ei 'matpakke' for en gjetlegutt eller / jente?Vi hadde ei litt større tine i familien det het seg stammet fra en forfader... men bokstaver og årstall viste etter fremgangsmåte som vist i nr 14 at den hadde tilhørt ei ugift jente fra en nabogård til en av våre forfedre, kansjke kjøpt på auksjon en gang?Mange muligheter....håper du finner ut av det!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Osvald Rydjord

Jeg er ikke sikker på at det er den originale bunnen som står i. Se den lyse fargen på bunnen og mellom stavene til høyre. Er det noen som har noenlunde tilsvatende 'tiner' som kan se hvordan fargen på bunnen er i forhold til innsiden på stavene? Med så liten diameter vil det vel være vanskelig å skjære ut bokstavene, i hvert fall de nederste? Øverste innskripsjonen ser nesten ut som gjort med grov svipenn, men da ville det vel være svimerker i bokstavrillene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest magne jensen

Som bilder viser er på ett tidspunkt det nedre bandet forsvunnet og erstattet med 'hamptrå', bunnen har sikkert da falt ut, så bunnen kan være snudd, noe jeg tror er sansynlig ved nærmere ettersyn. Undersiden virker mer slitt. Har flere bilder, også 200 x bilder av detaljer tatt med digitalt microskop, hvis noen skulle være spesielt inntrset. Hank og bånd tror jeg kan være laget av einer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Er det mulig at den har hatt et lokk også? ser det er et lite hakk i kanten eller har det en annen misjon, og kan det gå an at den har vært brukt til smør? Tenkte for å sette det fram på bordet og lettvint ta det vekk igjen. Men det ser ut som det er en slags treplugg like over nederste bandet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest magne jensen

Trepluggen er en kvist. Den kan selvsagt ha hatt en form for lokk. Hakket oppe på kanten ser ut som en halv kvist som er falt ut, men er ikke sikker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.