[#74797] Hjelp med 'oversetting' av dialekt

[Gjest Hilde Løvseth Stegane]

Jeg trenger hjelp med å få 'oversatt' en god del tekst (Kløppstølsfolkje i 400 år) som er skrevet på dialekt fra Vestlandet, mulig Odda? Jeg har enda ikke lest nok til å få oversikt over hvor forfatter er fra.Her er et lite utdrag til å begynne med, som jeg sitter og lurer på for øyeblikket. Antar det er beskrivelse av hvordan navnet Stegane fikk fotfeste. '- I Æikjefjora, å mange andre bygdalag, æ da ei vis, at folk fær utnæmne, av so dei ser ut eller noko so hænde me dæi. Di galnare utnæmne da e, di vissare helde da seg, - kann verte på mann itte mann, på same gara.- Han Anders på Stegå fekk seg æikorleis ett nytestamænte, å da vart kjent, å va hilde fyr nokosers (på enn plasse !) Darmæ kom utnæmne Stegabibelen, å har hilde seg, på ittemænnine, i hondre år!'Hvis noen ønsker å hjelpe meg mer kan de gjerne sende meg en melding her så vi kan utveksle epostadresser. Det er ingen hast med dette, men jeg tar all hjelp jeg kan få.

[Gjest Hilde Løvseth Stegane]

Ja, det er ikke rart at dette er vanskelig. Dette står skrevet om forfatteren:'For mange baud nok språkforma på motstand òg: Albert Joleik laga si eiga rettskriving, mellom anna med markering av opne og tronge vokalar, med á for å og ð for stum d (guðshúse). Det var nok ikkje utan grunn at setjaren fekk namn og bilete på kolofonsida i andre bandet av Sunnfjordsoga.'

[Gjest Randi Ingunn Selnes]

Jeg prøver på denne oversettelsen: 'I Eikefjorden og mange andre bygdelag, er det en skikk at folk får utnavn på grunn av utseendet eller noe som har hendt dem. Jo mer galt utnavnet da er, jo vissere holdt det seg,- kan bli brukt på mann etter mann, på samme garden.- Han Anders på Stegå fikk på ett eller annet vis (på en eller annen måte) et nytestamante, og da det ble kjent, og det var holdt for å være noe spesielt (på dette stedet). Dermed kom utnamnet Stegabibelen, og det har holdt seg på ettermennene i hundre år!'Mvh Randi Ingunn

[Gjest Egil Russøy]

Albert Joleik er frå Flora kommune i Sogn og Fjordane. Han skreiv mange bøker i si tid, i si særprega målform. Spesielt mykje bygdebøker.Eg kjenner ikkje spesielt til den boka du nemner, men Eikefjord er i Flora kommune, så historia er nok derifrå også.mvh Egil

[Gjest Harald L. Bakke]

Kleppstølen ligg i Naustdal kommune og var den garden han kjøpte i 1932 og familien busette seg på. Han budde vel delvis der og delvis i Bergen etter det eg har forstått.

[Gjest Bent Grotle]

Tror ikke at denne korte historia har noe med hvordan navnet Stegane fikk fotfeste. Stedsnavnet var nok allerede etablert ved at mannen ble kalt Anders på Stegå. På min dialekt vil Stegane bli Stegå, på samme måte som at bilane blir bilå og jentene blir jentå.Albert Joleik gjorde en stor innsats med å samle historier fra gammel tid. Bare så synd at de er tunge å lese selv for oss som hører til dette dialektområdet.Mvh Bent Grotle

[Gjest Gro Berit Sternang]

http://digitalarkivet.uib.no/sab/joleik.htm

[Gjest Egil Russøy]

Stegane er eit bruk på Sunnarvik i Eikefjorden. Denne Anders var vel derifrå. Poenget i soga er nok korles denne Anders fekk kallenamnet 'Stegabibelen'.mvh Egil

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Gjennom 80 skrivande år brukte nok Joleik ulike variantar av norsk. Det står om honom i Wikipedia [url="http://nn.wikipedia.org/wiki/Albert_Joleik>http://nn.wikipedia.org/wiki/Albert_Joleik og Store norske leksikon

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(9) den siste lenkja er kanskje betre sånn: https://bora.uib.no/handle/1956/1441

[Gjest Hilde Løvseth Stegane]

Albert Joleik er nevøen til tippoldefaren min, og Kløppstølsfolkjet i 400 år er således min ættesoga.Spørsmålet er om det er noen som kunne tenke seg å hjelpe meg å oversette større deler av den, det er snakk om ganske mye tekst..Linken til Gro Berit Sternang peker til teksten i sin helhet.

[Gjest Anfinn Bernaas]

Er det ikkje mykje enklare å lese høgt og sakte (enn å omsetje), om naudsynt fleire gonger? Om du både ser for deg og let som du høyrer ein vestlending med uforfalska talemål, burde da dette absolutt gå bra for alle som kan norsk.Men tyngre enn eit normalisert norsk skriftspråk er jo skriftprøva di, det må eg vedgå.

[Gjest Hilde Løvseth Stegane]

Jeg forstår det aller meste som står der, jeg forstår i det minste hovedpoenget stort sett. Men mange av ordene er faktisk helt fremmede for meg, og da kan man lese så sakte man vil uten at det hjelper stort. Av og til kan man sammenlikne ord brukt flere steder og finne betydningen, men ikke alltid.Så langt har jeg ihvertfall skjønt at 'bleiv' betyr at vedkommende døde, ikke uten videre innlysende. Det er stort sett enkelte passasjer, gjerne sitater, jeg sliter med som jeg gjerne skulle visst sikkert hva betydde. Her er enda en uklarhet, jeg forstår ikke hva doktoren og Salmon sier til hverandre.'Hann Salmon var vist einn spake mann (som broren Anders), men hann kunne vere kvasse te svare fyre seg. Da va ein dag hann va i skjysse, me doktar Høst, å tykte at doktaren va fullængje på kontore. Hann gjekk inn o ba doktaren skonde seg. 'Tror du jæi firer dæi ?' sa Høst. 'Fan skjire fire eg helde !' sa hann Salmon, - og Høst kom. ' Enda en - jeg trenger ikke ord for ord, men hva som skjedde og ble sagt hadde vært moro å ha klart for seg (jeg forstår nemlig ikke hva som gjorde Erke så klok). 'Da va enn præikesyndag, ho Abigel va me Kjirkjinne. Då hadde hann Erke tekje på seg bruggomsklæå itte faren, å gjekk å dræiv framme kjirkjinne. Hann va vist atjæn år då, so hann fylte ikkje væl i klæa! De gjekk æi kjæring tå Hovland inn i kjirkja å tyska te hinne Abigel, at no torte ho sjå-ut itte sån sinn. - Då vart hann klagde te presten, for de hann va otolige med morene. 'Men naade skal gaa for ret', sa hann Erke te presten. - Og presten skrytte me hinne Abigel, at ho hadde enn kloke sån ! - Sia tok ho Abigel vesten og laga huver til borna. '

[Gjest Egil Russøy]

'bleiv' trur eg må forståast som 'blei borte'.Eg kan prøve å omsette dei til nokonlunde moderne nynorsk, så håper eg at du forstår det.han Salmon var visst ein svak mann (som broren Anders), men han kunne være kvass til å svare for seg. Det var ein dag han skyssa doktor Høst, og syntes at doktoren var for lenge på kontoret. Han gjekk inn og bad doktoren forte seg. 'Tror du jeg føyer deg?' sa Høst. (her slit eg og. Det høyrest i alle fall ikkje pent ut. Trur det er noko sånt som 'faen heller om eg ventar'), og Høst kom.Det var en preikesøndag, ho Abigel var ved kirka. Då hadde han Erke tatt på seg brudgomskleda ti faren, og gjekk og dreiv framme med kirka. Han var visst atten år då, so han fylte ikkje vèl i kleda. Det gjekk ei kjerring frå Hovland inn i kirka og kviskra til ho Abigel, at no burde ho sjå ut etter sønnen sin. (litt usikker på slutten der). Då var han klaga inn til presten, fordi han var utolmodig med mora. 'Men nåde skla gå for rett' sa han Erke til presten. Og presten skrøt til ho Abigel, at ho hadde ein klok sønn ! Sidan tok ho Abigel vesten og lage luer til barna.mvh Egil

[Gjest Egil Russøy]

'utolige' kan kanskje også bety umuleg, ufordrageleg. Litt usikker, men det har kanskje ikkje så stor betydning for poenget.mvh Egil

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Spake [egentlig spak'e] tyder ikkje svak, men heller saktmodig eller roleg.utolige tyder toler lite, kanskje kan det bety veik.Å sjå-ut trur eg tyder å finne ein kandidat til ektemake.

[Gjest Aase R Sæther]

'Å blive' kan vel nærmast omsettast med å omkome. Du kan seie at ein fiskar bleiv på sjøen, sjølv om han vart attfunnen.'Utoleg' kan også vere ein variant av uterleg, eg har høyrt det brukt av gamle folk i min tidlege ungdom. LenkeElles er det ein prøvelse også for meg som nynorsk-skrivande å lese Joleik. Lydrett skrift har aldri vore enkelt.

[Gjest Torbjørn Igelkjøn]

Eg er sjølv sunnfjording, og kjenner att mykje frå dialekten. Eg tykkjer difor det er moro å lese det fargerike språket til Joleik, men slit likevel med å forstå alt.Spak betyr som nemnt roleg. Spak vind. Ein 'spak' person passar gjerne kjeften sin. Dvs. motsett av å vere 'kvass' i kjeften.'F... skjere om eg gjev meg heller!', sa Salomon.Når det gjeld det siste sitatet kan kanskje poenget vere omtrent slik: Det kom ei kjerring frå Hovland og kviskra til mora og sa noko slikt som om ho torde å sjå korleis sonen såg ut. (Så har mor og son hatt ein heftig diskusjon) Dermed vart sonen klagd for presten, for å vere utoleg/stygg med mora. 'Men nåde skal gå for rett', sa han til presten. Presten (som kanskje tenkte at han ikkje hadde så mykje klede) skrytte av han til mora, og sa ho hadde ein klok son. Sidan tok ho vesten og laga luer til borna.