Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Birger Forsmo

[#74810] Hva heter komponisten og orgelspilleren som komponerte og var blind!

Recommended Posts

Gjest Birger Forsmo

Godt nyttår! Der var en blind mann som komponerte musikk til orgel, bl.a. en bruremars. Er der noen som kan fortelle meg hva hvem det var. Hvis jeg ikke husker feil så hadde han også for mange år siden en egen hjemmeside. Jeg har et orgelstykke som heter 'Sangen til Valdres eller for Valdres. Er der noen som kan hjelpe meg?Med vennlig hilsen Birger Forsmo

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Øverby

Ja, det var vel Geburg Aasland?Mvh Tore

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Birger Forsmo

Hjertelig takk for det Tore Øverbuy og AStrid Ryen!Med vennlig hilsen Birger Forsmo

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

I min oppvekst på 50-tallet hadde grenda hver høst i det gamle forsamlingshuset besøk av blinde artister til Blindesakskveld som det het. Det var som regel to artister som underholdt med musikk og sang og fortalte gode historier. Husker noen navn, og Geburg Aasland var med en gang (tror han spilte trekkspill på disse kveldene), ellers husker jeg Anders Saus og Gunnar Engedal bl. a., dette var populære tilstelninger som samlet mye folk og de hadde med seg gjenstander som var laget av blinde til utlodning. Tror Gunnar Engedal og Anders Saus var sammen en gang og husker Engedal fortalte ei historie om mannen som var på harejakt og bommet på haren og avsluttet med at 'det var ikke så farlig, det er sausen som er best'. Kan ikke huske at Erling Stordahl var med noen gang. Vet ikke om andre husker disse tilstelningene?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Ljødal

Jeg tror det var Engerdahl som hadde denne historien fra sin tid som elev ved en blindeskole. En dag han og noen kamerater hadde vært på bybesøk og var gående på vei hjem (det var langt å gå), fikk de hesteskyss med en bonde. Bonden spurte og guttene svarte - det var mest om det å være blinde og å gå på blindeskole. Så spurte han Engerdahl mens han pekte på en rød låve litt unna: 'Kan du si meg åssen farve det er på den låven der da?' 'Nei,' svarte Engerdahl, du skjønner vi har ikke lært om farver ennå.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne K. Landholm

Dette fikk meg til å huske på at også der jeg vokste opp (Tvedestrand kommune)var det blindesakskveld og jeg møtte både Engedal og Stordal på dagen før møtet om kvelden. Det var mitt første møte med blinde og jeg var svært facinert av hvor godt de klarte seg . Og for et humør og en glede de omga seg med :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjetil Sigvart Eidskard

*** på 80 tallet hadde vi eit 'stort' trekkspilltreff med konsert på Elvarheim i Åmli. Da kom Anders Saus med følgende - jeg hadde vært ute og underholdt - kom hjem godt over midnatt - huska at vedkassa var tom - tok øksa og kløvde noen vedskier - Det som blei litt spesielt den natta var at naboen våknet og kom 'herregud står du her og hogger ved i kolmørket'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ruth Gaustad

Husker at det var konserter flere år på rad i min hjembygd tidlig på 50- tallet. Stordahl, Engedal, Anders Saus, Geburg Åsland og flere deltok.Jeg og en venninne hadde en gang etter en konsert skyss hjemover ca. 5 km , satt i samme drosje som de blinde karene og det var stort.Mvh.Ruth

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Fant visst ut at Engedal var fra Lunner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug R. Petit

Fra min barndom husker jeg Mathias Orheim som og var blind, han reiste rundt og spillte på fele og glass. Skrev mange salmer som sikkert flere husker. Jeg var mektig imponert da han spillte på glass og etter den kvelden, prøvde vi oss alle på det. Dette må ha vært like før han døde for det var på Rubbestadneset vinteren 1958.[url="http://www.nrk.no/sfj/leksikon/index.php/Mathias_Orheim>Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ruth Gaustad

Noen som husker den fine og populære valsen Fagre Stryn bl.a.fra ønskekonserten, av spellemannen Per Bolstad. Jeg har hørt at Bolstad også var blind.Mvh.Ruth.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Medan dei siste innlegga her vart skrivne, sat eg og skreiv på ein bolk i ei forseikna jubelbok om Louis Braille og punktskrifta hans si historie i Noreg. Her er ein smakebit om korleis notene til dei fyrste blinde musikarane som er omtala her, vart til:'EN KVINNELIG OG EN MANNLIG PIONÉRI 1878 ble Clara Skridshol ansatt som lærer ved blindeinstituttet i Christiania i boklige fag, sang og musikk. Hun kom til å virke i 40 år i denne stillingen, og er trolig en av dem som fikk mest å si for punktskriftens inntreden i blindeundervisningen.Skridshol oppdaget nemlig fort at hennes musikkelever slet med å spille etter gehør. Selv de mest begavete trengte noter for å kunne lære musikkstykkene utenat. Derfor ivret hun sterk for å få et tilstrekkelig antall punktapparater til skolen, særlig av hensyn til noteskrivingen.Disse apparatene var såkalte skinnapparater med et opp-prikket underlag av skinn og en linjal med to eller tre hullrekker, flyttbar på en ramme. For trykte musikalier fantes ikke.Skridshol begynte å diktere noter etter Brailles notesystem - og det er trolig den første punktskriften som ble tatt i bruk i blindeundervisningen i Norge.Men også en annen lærer ved skolen, Hans M. Hauge, fattet interesse for Brailles punktskrift. Han var den første som trykte bøker i punktskrift i Norge. Det gjorde han ved å stemple punktene inn i sinkplater ved å bruke klubbe på skrivestiften. Deretter ble platene kjørt gjennom en tøyrulle dekket av et fuktig papir, som siden ble hengt til tørk. Dermed framkom ensidig punktskrift på papiret. Et møysommelig og tungvint arbeid, men det fungerte i en pionértid - og var for norske blinde en revolusjon.Hauge hjalp etter hvert også Clara Skridshol med framstilling av noter. Ja, har stereotyperte faktisk hele Lindemanns koralbok på denne måten!'Burgen var nok ein av dei som hadde nytte av koralboka - som rett nok vart trykt oppatt i punkt noko seinare på betre vis.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Når det gjeld 'Burgen' har eg eit par tre timer med NRK-opptak av han, der han resiterar til eigen musikk alt frå Sivle, Bjørnson, Moes 'Blomster-Ole' og ikkje minst Ibsens 'Prestens tale' frå Peer Gynt. Sterke ting - serleg å kunna utaboks og samstundes spela til. Ein stor personlegdom og kunstnar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Ja, det er nok han, jfr. lenka til NBL i 3.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Ljødal

Andre populære omreisende artister - iallfall så lenge krigen varte, var en musikalsk altmulig- og moromann som het Holt, så var det Gunders som trakterte xylofon, og ikke minst var det morosamgutta Zetterström og Kristoffersen, da!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Birger Forsmo

En av de salmene Mathias Orheim skrev var 'Ved Jeu føter ei stille stund' og den er med i 'Ungdomskvad' utgitt i 1951 av Den Evangeliske Lutherske Frikirke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Iver Mosvold

Det kan vel nevnes at Lovisenberg kirke i Oslo har en fremragende organist som er blind, ULF NILSEN. I tillegg til sin kirkemusikalske aktivitet, beveger han seg gjerne innen jazzen, med særlig dyktighet i improvisasjon.IM

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Birger Forsmo

Når jeg leste innlegg 7 så minnes jeg min far. Vi var i Oslo og besøkte min søster som var gift med en som var blind. Far skulle på toalettet å barbere seg. Da han åpnet døren stod mannen og barberte seg og far kom ikke på at mannen var blind og sa: 'Står du her i møkna og barberer deg?' De lo godt av det begge to.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Husker de sa mye rart de som opptrådte på Blindesakskveldene også, det hendte når de startet forestillingene så åpnet de gjerne med at 'Her var det mye folk'. Som jeg nevner i innl. 5 så var dette populære besøk som samlet mye folk utover på 50-tallet og først i 60-årene, men så ble det slutt, det er vel stygt å si det, men etter at TV`en kom først på 1960 sluttet folk å gå ut på slikt. Vet ikke hva synspunkter andre har på det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Du er kan hende inne på noko der, men eg trur likevel mykje av grunnen var den interne 'revolusjonen' eller 'kuppet' som skjedde i blindeorganisasjonen i 1965.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.