Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Per Holte Rosenkilde

[#74917] Eiliv Solberg i Drangedal og tilknytningen til Evju i Sauherad

Recommended Posts

Gjest Per Holte Rosenkilde

I bygdeboka for Sauherad argumenterer Birger Kirkeby for at storbonden Eiliv Solberg var sønn av Glør Evju i Sauherad. Argumentasjonen virker svært overbevisende og detaljert ved første gjennomlesning. Det er tre grunner til at jeg likevel ønsker å ta påstanden opp til debatt i dette forumet. Jeg har for det første merket meg at relativt få følger Kirkebys argumentasjon på dette punktet. For det andre kunne jeg ikke unngå å legge merke til den kritikken som middelalderdelen av boka har fått ikke minst her i Digitalarkivet. For det tredje lider boka av standardsvakheten hos særlig litt eldre norske bygdebøker, premissene for konklusjonene som trekkes er ikke synlige (les: det mangler referanser til kildene), selv om boka ikke er den verste i så måte.Det er helt klart at Eiliv må ha hatt en tilknytning til Evju. I 1615 eide Eiliv jord i fire gårder utenfor Drangedal/Tørdal, Evju var den klart største eierparten med 4 ½ tønne, dessuten eide han 1 tønne i Eika i Bø, ½ tønne i Stokkland i Bø og ½ tønne i nordre Volltveit i Sauherad. En kryss-sjekk mot 1624 viser at alt dette var pantegods. Jeg kommer tilbake med en mer detaljert oversikt over eiendommene i 1624, og over eiendommene i Drangedal senere. Isolert sett sier jo ikke eierparten noe om hvordan tilknytningen til Evju har oppstått. Men en nærmere studie av 1615-jordeboka viser at Vetle på nordre Vegheim eide akkurat like mye i Evju, Eika og Stokkland som Eiliv. Jeg tviler på at det kan være en tilfeldighet.Sannes, som var veldig tidlig ute med Drangedalsboka, hadde ikke grunnlag for å sette frem noen påstand om hvor Eiliv kom fra. Men han var så kunnskapsrik om forholdene i hjembygda at jeg anser sannsynligheten av at Eiliv var født og oppvokst i Drangedal som lav.Så til Kirkebys framstilling. Han sier at rundt 1500 bodde en Brynjulf på Evju, kan Brynjulf være nevnt i Gjengjerden? Kolbjørn Brynjulfsen som er nevnt som lagrettemann fra 1542 til 1559, og i 1559 vitnet om ”hans foreldre som bygde og boede syn alder i Settersbygden” gjør han til sønn til Brynjulf, jeg finner liten grunn til å protestere på den slutningen.På slutten av 1500-tallet bodde en Glør på Evju. Kirkeby er ikke mer presis, og han oppgir ingen patronym på Glør. Glør eide også en av Gunheim-gårdene, og Kirkeby mener han flyttet dit en gang på første halvdel av 1500-tallet. Han skal ha hatt 2 sønner, Eiliv og Kolbjørn. Eiliv overtok Evju da Glør flyttet til Gunheim, og Kolbjørn overtok den sistnevnte gården etter faren. I 1585 fikk Glør Gunheim 10 daler av futen for 5 tylfter tømmer, mens Eiliv Evju fikk 12 daler for 6 tylfter. Eiliv er også nevnt på Evju i 1593 (skatteliste?), men etter 1600 er han, fortsatt i følge Kirkeby, oppført i Lardal eller på Solberg i Drangedal. Lardal-oppføringene er jeg nysgjerrig på, jeg kan ikke se at Eiliv eide noe jord der, i alle fall ikke frem til 1624. Kolbjørn er nevnt i 1602 og 1604 på Evju og Gunheim, slik jeg forstår teksten betyr det på Evju i 1602 og Gunheim i 1604, men jeg er ikke sikker på tolkningen. Eiliv og Kolbjørn omtales i Sauheradboka konsekvent med patronymet Glørsen. Dersom dette patronymet er kildebelagt, er det vanskelig å komme utenom at fremstillingen i hovedsak stemmer, i alle fall hva Telemark angår.Så nevnes en jordebok fra 1603 som ikke jeg har kjent til fra tidligere. I følge denne eide Eiliv 2 huder i Holte, 4 ½ hud i Brøsjø med Juklerød, 3 tønner i Ettestad, 1 hud i Rød, 5 tønner i ”Effuie i Nesherrit wdj Thellemarken” og ½ hud i Stokkland i Bø som odelsgods, og 3 huder i Solberg og 3 huder i Sandvik som giftingsgods. Det er litt foruroligende at det har dukker opp eget odelsgods i Drangedal – dette er borte i 1615, men dukker grovt sett opp igjen i 1624. Jeg vil prøve å si noe vettig om det etter hvert – jeg er ikke sikker på at jeg klarer det.17/11/1624 var Eiliv (fortsatt i følge boka) lagrettemann i Lardal, og seglet hans står under et dokument for den dagen. Kirkeby tolker seglet som en tydelig variasjon av det gamle seglet til Gløerætta på Grini i Lardal! Han skriver at delingen er vertikal, men den halve liljen har fått en tilsvarende i det andre feltet. Utførelsen er forenklet, slik det var vanlig. Han har også funnet et annet segl fra 1628, dette oppgir han ikke dato og sted for. Dette seglemblemet er vanskeligere å forstå, men det ser ut til å ha drag fra merket til Kolbjørn Brynjulvsson i 1559.Jeg har ikke sett de merkene som seglene sammenlignes med, og jeg er absolutt ikke noen ekspert på seglmerket. Jeg må derfor overlate til ekspertene å vurdere innholdet i denne analysen.Noen av de spørsmålene jeg gjerne skulle hatt synspunkter på (utover påvisning av patronymet) er:Er det samme Eiliv som opptrer i Lardal og i Drangedal? Hvorfor hadde han i så fall to forskjellige seglmerker?Hvordan var eiersammensetningen på Eika i 1603? Hadde Vetle Vegheim sin halve hud allerede?Hvordan forklares Eilivs egne odel i Drangedal? Oppkjøp med kjøp av odelsretten? Feilføring av konas odel? Eller tok Sannes feil og Eiliv hadde selv røtter også i Drangedal?Jeg er sikker på at flere, og mer intelligente, spørsmål dukker opp i løpet av debatten.Mvh Per

bilete8305.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Det er de samme Drangedalsgårdene som er nevnt i 1603 som står oppført som Eilivs Drangedalsodel i 1624. Men om odelsgodsmengden er den samme kan jeg ikke si uten videre, noen av gårdene er målt i andre enheter i 1624.Jeg har derfor et spørsmål som muligens kan belyse gåten: Ble det benyttet andre kriterier for å inkludere gods i 1615 enn i 1624 (og 1603), og i tilfelle, hva gikk disse forskjellene ut på?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Det finnes en landskatt 1603 for Telemark fogderi i lensregnskapene. Kan dette være 'jordeboka' du refererer til? I landskattene måtte man som kjent eie over en viss mengde jordegods for å bli skattlagt for det, mens i 1624 (og i 1615) skulle i prinsippet også små jordegodseiere registreres.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Takk skal du ha. Da svarer 1603 for Telemark fogderi omtrent til '1610' for Agder-fylkene. Mens 1615 og 1624 skal være ført etter samme prinsipper.Utfordringen er at det er 1603 og 1624 som omfatter samme jordegods, mens 1615 ikke har med det godset som i de to andre oversiktene er ført som Eilivs eget jordegods i Telemark. Vi kan nå se bort fra føringsprinsippene som årsak til avviket.Sannes mente at Solberg og Sandvik var gammelt Vrålstad-gods, og brukte dette som argument for at Eilivs kone Taran var av Vrålstad-slekt. Av godset som står på Eiliv (ikke Taran) kjenner jeg igjen i alle fall Holte som Vrålstad-gods på 1600-tallet. Kan det være snakk om en udokumentert portefølje av ikke oppgjort arv som har blitt mer eller mindre tilfeldig plassert på Eiliv som 'tillitsmann' for arvingene i 1603 og 1624? En enklere forklaring er at det ligger en odelshandel under, en handel som har gått frem og tilbake et par ganger. Jeg har i alle fall vondt for å forstå at både Eiliv og Taran kan ha vært av Vrålstad-slekt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Vetle Vegheim bodde på nordre Vegheim. Kirkeby mener at det var den første i en rekke Vetler på nordre Vegheim som er omtalt i landskatten og i jordebøkene. Jeg har ikke grunnlag for å argumentere for eller imot dette, til det er min kunnskap om Vetlenes antatte livsspann alt for begrenset. Det spiller heller neppe noen rolle i denne sammenhengen.Som nevnt tidligere, jeg har ikke positiv informasjon om at Vetle hadde overtatt sin halve tønne i Eika i 1603. Men siden andelene i de tre andre gårdene var nøyaktig like stor er det mest sannsynlig at Vetle arvet parten i Eika samtidig med at Eiliv arvet sin. I så fall kan en analyse av eiendomshistorien i Eika gi viktig informasjon. Har noen tilgang til hvem som etterlot seg 1 tønne i Eika en gang mellom 1603 og 1615 (vedkommende trenger ikke å ha bodd på gården)? Står det for eksempel noe i bygdeboka som kan gi spor?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Hypotesen i Sauheradsboka er ikke den eneste som verserer om Eilivs foreldre.En annen hypotese, som blant annet Finn Holden har referert i sin Slektshistorie for 'Tor og Elise Holte fra Drangedal' tar utgangspunkt i en rettssak Eiliv førte i 1658 om odelsretten til Brøsjø i Drangedal. Motparten var trolig en brorsønn. Holden nevner også et rettsdokument fra 1703 som skal inneholde en vitneerklæring om Eilivs odelsrett 'effter hans fader som boede på Brydsøe'. Denne alternative hypotesen gjør derfor Gunvald Brøsjø til Eilivs far - G-en i seglet er i alle fall dekket. Den kan være et godt utgangspunkt for å forklare hans odelsgods i Drangedal. Men jeg ser ikke umiddelbart hvordan man skal forklare Eilivs gods i Telemark fogderi ut fra denne hypotesen. Et annet problem er at Gunvald levde helt til 1625, og såvidt jeg har registrert, har ikke Eilivs odelsgods i Drangedal økt vesentlig etter 1624.Kanskje får vi noe mer klarhet nå boka med segltegninger en gang kommer. Gunvald var med på å velge utsendinger fra Drangedal til kongehyllingen i 1591 og i 1610, mens Eiliv var med i 1610. Vi får håpe at seglene er blant de bevarte.Et annet punkt til vurderingen. Holden skriver at valget i 1610 var første gang Eiliv er omtalt blant bøndene i Drangedal. Dersom dette er riktig (jeg skriver litt unnvikende, for jeg føler meg ikke trygg nok til å trekke noen konklusjon), tyder det på at Eiliv satt i Sauherad i 1603 med betydelig odels- og giftingsgods i Drangedal.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

I 1615 var Brøsjø på 6 huder, alt er ført på 'Gunleik Brøsjø og medarvinger. Jeg synes dette tyder på at Eiliv og Gunleik må ha hatt samme arverett. Kanskje 1624 kan gi ytterligere opplysninger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Eiendomsforholdene rundt Brøsjø må ha vært ganske sammensatte. I 1624 satt Eiliv med over halve gården. De to som er oppført med mindre parter er Knut Landsverk i Sannidal og Tjøstolf Rasmussen i Drangedal. Sistemann trenger jeg hjelp til å plassere. Gunleik Brøsjø er ikke nevnt, men Eiliv har i tillegg til odelen 1 1/2 hud som er pantegods.Gitt at Gunleik levde til 1625 er nok den rimeligste forklaringen at det er pantegodset som var Gunleiks part i 1615. Det taler ikke akkurat for en far-sønn relasjon.Jeg er oså blitt mer usikker på hvor tett Taran var knyttet til Vrålstad-slekten. Begrunnelsen for å gi henne Vrålstad-aner er at Sandvik (en av de gårdene hun hadde odel til halve gården i) kom i Vrålstad-eie i 1482. Mye kan hende på 100 år eller vel så det, og ser vi på ekteskapsstrukturen til Eiliv og Tarans barn, tyder den på at eventuell tilknytning for Taran må være langt tilbake i tid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Aabøe

I følge Bjørn Edvin Holte, Slektsregister for Drangedal så skal det være en Rasmus Tjostolfsen Jysereid f. 1638 og begr. 9.01.1724. Kan det være noen sammenheng ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Det smaker absolutt av en mulig sammenheng, ja.Her sliter jeg på flere fronter. I følge Finn Holdens slektsbok var Holte kirkegods så sent som i 1574. Men alt i 1603 er Eilivs 2 huder i Holte oppført som odelsgods. Jeg får ikke den kabalen til å gå opp på annen måte enn at kirkegodset må være solgt med odel, men har lagt inn et kontrollspørsmål i Ramborg-debatten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

For å følge opp den siste ledetråden: I 1624 er Rasmus Jusserøed med sine medeiere oppført med 2 huder i Jussereid, og Tjostolf Rasmussen med 9 skinn i Brøsjø (som nevnt i innlegg (8). Med Rasmus Tjostolfsen nevnt i innlegg (9) er det i det misnte sterk grunn til mistanke om at vi har for oss tre generasjoner her.Det er også grunn til å se nærmere på Rød, som Eiliv Solberg satt med 1 hud i i 1624. I 1615 satt Torbjørn Vrålstad med 1 hud der, mens Eilev Rud og hans søsken satt med 2 tønner. Eiliv-navnet var ikke særlig hyppig i bruk i Drangedal på den tiden.I første innlegget i denne debatten uttrykte jeg vel en viss skepsis til hypotesen om tilknytning til Gløder-ætten i Lardal. Ved nærmere lesning har jeg funnet i det minste et indisium på at en forbindelse ikke kan avvises: DN 3 Nr 919 omhandler et skifte av en stor godsmasse Telemarksgårder etter Gunhild Skjeldulfsdatter og Torleif Amundsens arvinger. En av de omtalte gårdene der har jeg ikke klart å identifisere - Sæter i Sætersbø. Men om vi sammenholder med Kolbjørn Brynjulfsens utsagn referet i (1) om ”hans foreldre som bygde og boede syn alder i Settersbygden”, og samtidig husker på at Evju i 1615 og 1624 omtales som Evju med Setre, har vi i alle fall et utgangspunkt å nøste i.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.