Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Per Torgersen

[#75029] Formue på 6000 riksdaler i 1749, mye eller veldig mye?

Recommended Posts

Gjest Per Torgersen

Ved skiftet etter Tosten Østensen på Indre Eigeland i Lyngdal i 1749, eide boet verdier for 6.092 riksdaler brutto - 5.561 riksdaler netto. Bygdebokforfatter skriver at han utvilsomt må ha vært 'en av de aller rikeste menn i hele Lyngdalsregionen'.Sett i en regional og/eller nasjonal sammenheng, snakker vi om stor eller veldig stor formue? Noen som har noen betraktninger på hvor mange som hadde en så stor formue omtrent i 1749? Hva med omtrent 30 år før og etter?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

6000 rd er 'veldig mye' for en bonde. Jeg kan i farta ikke komme på noe skifte etter noen bonde i Vestfold omkring 1750 med like store verdier i boet, men det ble for eksempel 6600 rd til fordeling etter skipperen og borgeren Peder Wulf på gården Melsom i Stokke i 1711. Borgeren Ambjørn Lauritsen i Tønsberg etterlot seg visstnok 70000 rd i 1657, så Tosten Østensen hadde langt opp, slik sett.Det var prisstigning i løpet av 1700-tallet, så verdien av 6000 rd gikk relativt sett nedover.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olaf Svensson

I tilknytning Vestfold har vi jo også bonde og trelasthandler Iver Nilssøn Thomle, bosatt på Skoger ved sin død i 1772. I følge E.A. Thomle har han trolig etterlatt seg en formue på ca. 50 000 riksdaler.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Torgersen

Takk. Det er selvsagt en rekke personer som var en god del rikere. Menes det at han var _den_ rikeste i regionen, eller en del under toppskiktet, også sammenliknet med andre steder i landet? Tosten Østensen var forøvrig borger til Kristiansand.PS. Jeg har skrevet feil i første linje i (1): Rett skal være 'Ved skifte etter første konen til Tosten Østensen på Indre Eigeland...'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Nå var det vel en ganske sterk inflasjon på denne tida, men allikevel var det nok riktig som det står i boka at han var av de rikeste i Lyngdalsregionen.Og da tar jeg ham på ordet: Lyngdal.Nå finnes det vel ikke noen systematisk registrering av formuesforhold på denne tida sett i forhold til pengeverdisvingninger. Et annet problem er i hvilken grad gods og annen formue vurderes separat.Så langt jeg kan se på mine registreringer ligger han i den øvre halvdel mht formue for borgere i VA, nær topp, men ikke helt i toppen.Austad-boka har vel en del opplysninger om vedkommende og hans familieforhold som du vel allerede vet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Torgersen

Takk Kristian. Kanskje andre kan svare på om han var den rikeste i Lyngdal omkring 1750 og om det var noen rikere i nabodistriktene?Har sett gjennom en del skifteekstrakter i Lister uten at noen av de jeg har sett er registerert med større formue. Også noen formueskattemanntall har jeg sett gjennom. Hvilke registreringer har du på rikere personer?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Jeg har ikke noe på stående fot, men fra lesningen av Mandals bys historie I (Finn-Einar Eiliassen, Mandal 1995) var det nok en del sentrale borgere der (men borgere til Kr.sand) som oversteg det. Jeg vil anta det samme gjaldt Kristiansands borgere.Etterkommerne etter Morten Mortensson Als, med Borger til Kristiansand Morten Mortensson dy i Mandal fremst, mulig også broren Peder Mortensson Bringsjord hvor vi havner i Lyngdal.En del skippere og bønder i uthavnene/øyene med til tilgang til fiskerettigheter kan vel muligens måle seg med de oppgitt 6000 i 1750-årene.SOm sagt, dette blir bare antagelser. Har ikke notert meg dette særskilt, og selv om jeg ser en del på borgerskapet i Mandal er det i første rekke laksrettigheter jeg har konsentrert meg om, samt folket på Halse gård.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Tørres Christensen Nedenes (-1721)hadde rundt 1710-20 en formue på 13-14000 rd. s. 163-165 i ovennevnte bok.Før den store Nordiske krig var han klart på formuestoppen.Rundt 1730 finnes de rikeste skiftene etter 'skipperborgerne' og de lå da mer på linje med Tørres Chr. etterkommere.Jeg fant denne tabellen som viser at Tosten Østensson sto seg meget godt mht forholdet overfor Mandal

bilete8343.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Jeg tar med en tabell til, samt viser til det som står på side410 om at de rikeste ikke har offentlige skifter.

bilete8344.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Kan like godt ta med den siste tab.

bilete8345.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Torgersen

Til (8): Peder Mortensen Bringsjord i Lyngdal døde i 1693. Det er ikke nevnt hans formue i bygdebøkene. Jeg har også sjekket en del skippere på uthavner/øyer uten å finne stort mer enn 2.000-3.000 riksdaler hos dem jeg har sjekket.Tosten Østensen bodde også på Bringsjord noen år. Det står under Bringsjord i bygdeboken om hans rikdom: 'en rikdom som nærmest var enestående i Lyngdalsdistriktet'.En enda rikere mann i Lyngdal, også enda rikere enn 'kongen av Mandal' (Tørres Nedenes) var Jacob Friderich von der Lyhe, som døde i 1747. Brutto formue i skiftet var 17.248 riksdaler - netto 14.899 riksdaler.I 1762 var det skifte etter Jakob Knudsen Hjelm i Lyngdal. Brutto 20.262 riksdaler - netto 18.770 riksdaler.Takk for tabellene fra Mandal.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Sigdestad

T-t-t-oldefaren min, Ole Monsen Sigdestad døydde i 1782. I skiftet etter honom var det ei netto formue på ca. 425 riksdalar. Han hadde ein del sølvsaker, der sølvverdet er 3 ort 4 skilling loddet. Det blir 52 skilling/loddet, og 425 rd. tilsvarar 40800 skilling, og eit kilo er 64 lodd. Då fann eg ut at verdien av 425 riksdalar var 12,3 kg sølv, og kor mykje det blir i kroner idag, veit eg ikkje. Ei gjennomsnitts kyr var vurdert til 3 riksdalar, så det blir verdien av 141 kyr, og det blir vel nerare 3 millionar kroner idag dersom ein reknar verdien av ei kyr til kr. 20.000,-

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Torgersen

Nå har jeg lett i en god del bygdebøker m.m. i Lister. Det er ikke så mange 'rikinger' rundt 1750 (eller før) som jeg gjerne trodde. Formueforholdet til alle er selvsagt ikke kjent og jeg har nok oversett en god del personer. Følgende med over 4.000 i formue har jeg funnet, i tillegg til de som var nevnt før:Audun Børusen Åsen i Konsmo, skifte i 1748 viser 4.376 riksdaler brutto - 4.102 riksdaler nettoAnders Toldorp, skifte Huseby på Lista i 1711, 5.141 riksdalerNils Hansen Tostrup, skifte Østhassel på Lista i 1748, 7.633 riksdaler nettoJakob Leegaard på Østre Rom i Lyngdal, skifte 1789, 21.184 riksdaler brutto. Hvordan er denne summen sammenliknet med tilsvarende i 1750?Hvilke personer har jeg oversett? Hvem var de rikeste i Lister-regionen midt på 1700-tallet? Var det flere eller færre rike her enn andre steder i landet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.