[#75254] Hvem arver når avdøde ikke har livarvinger eller annen nær familie?

[Gjest Oddvar Søreide]

Hvordan skal arv fordeles, når den som døde ikke hadde noen livsarvinger eller andre fra sin egen familie?Oppsett er som følger: Ole var 1g. NN. Han fikk i første ekteskapet sønnen Henrik, som igjen fikk dattera Synneve.Ole vart 2g. NN (ho kom trulig fra Kobbeltveit). De fikk barn, men ingen levde opp.Enke etter Ole gifter seg 2g. Anders Eilifsen Grimstad. Dei fikk ingen barn.Anders kan ha vært 2g. med ei enke Brithe Halvardsdatter Grimstad.Anders har ingen direkte livsarvinger eller annen nær familie på sin side, så hvem skal da arve Anders?Vi finner ett skjøte fra 1741 i tingboka og vi vet fra ett annet skjøte at Anders Eilifsen sin kone, som da er enke etter Ole, på en eller annen måte er i slekt med Lars Monsen og Henrik Mikkelsen, nevnt i skjøte under. For i tingboka 1717, blir det utsteda skjøte fra: a.Anders Eilifsen Grimstad b.Mikkel Våge, sønn Henrik Mikkelsen c.Nils Skoge, dattersønn Lars Monsen d.Lene Kobbeltveit, ikke funne nevnt senere.Schiøde udgivet af Lars Monsøn, Henrich Michelsøn og Salamon Grimstad til Ole Olsøn Tøssøen (g. Synneve Henriksdatter) paa 13 M/arker Smør, Sex Kander Malt og Een f....ndeel(?) Huud udi Grimstad. Datert Haucheland d/en 22 Novembr/is 1741.Tingboka er uklar, men utifra andre opplysninger samme gard, så skal det nok stå: 13 ½ merker Smør 6 Kander Malt 1/8 huud udi Grimstad, selv derforud/en arvet 6 ¾ merker S/mør 3 Kander Malt 1/16 huudEn kanne malt er vel 2 mark dvs. at skjøte er på: 13,5 - 12 - 4,5 til samen 30 mark. Når vi veit at bruket er på 45 mark, så arver Synneve Henriksdatter g. Ole Olsen Tøssøen, altså 15 mark.Når Anders Eilifsen Grimstad ikkje har noen livsarvinger eller andre nærme slektninger etter seg, er det da familien til den han har vært gift med som skal arve han?Anders sin kone, var trulig stemor til Henrik Olsen, som da hadde dattera Synneve Henriksdatter g. Ole Olsen, ho arva 15 mark. Skulle Anders sin kone være mor til Henrik, så skulle vel Henrik sin datter Synneve hatt minst halvparten, altså 22,5 mark, mens enke etter Anders skulle hatt den andre halvparten.Anders sin første kone hadde trulig ingen barn i sitt første ekteskap, her ligger vel grunnen til at hennes familie Lars Monsen og Henrik Mikkelsen arver 15 mark.Anders sin andre kone hadde heller ingen barn med Anders, ho arver derfor 15 mark, det er da broren Salamon som ivaretar hennes interesser.Det står ingenting i skjøte om at de 30 mark er blitt delt i 2 x 15 mark, men korleis skal ein ellers kunne forklare at Synneve kun får 15 mark. Eg kan ikkje sjå noen annen fornuftig forklaring på dette.Viser forøvrig til dette innlegget. LenkeHåper dette var forståelig satt opp.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Personer uten livsarvinger og uten tilstrekkelig nære slektninger, ble arvet av kongen.Se nærmere i Christian Vs norske lov av 1687, 5. bok, 2. kapittel (http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_05_02.html), særlig punkt 11 og punkt 35ff.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Har du et skifte eller flere å forholde deg til, eller kun disse skjøtene?

[Gjest Oddvar Søreide]

Hei KristianTar vi det helt fra starten av, så er Eilif Andersen Grimstad far til to gutter a. Ole Eilifsen, som kjøpte part i Grimstad på 45 mark b. Anders Eilifsen g. NN, busett på Bjørge, senere Grimstad. Da Ole Eilifsen døde og ikke hadde noen livsarvinger, så arva hans far Eilif denne part på 45 mark i Grimstad.Da Eilif Andersen døde, så arva kona Synneve 30 mark (2/3 part) og Anders arva 15 mark (1/3 part). Det må likevel være slik at Eilif Andersen må ha vært gift 2 ganger, siden det er enken Synneve sine søsken som arver hennes part. Disse søsken skjøter siden de siste 30 mark til Anders og han eier nå det hele på 45 mark.Det er 1701-tellinga som forteller at Anders er stefar til Henrik Olsen, som senere fikk dattera Synneve Henriksdatter. Altså skulle Anders da være gift med mor til Henrik. Når så Anders døde, så skulle en tro at enken fikk 2/3 deler og stebarnebarn Synneve fikk 1/3 part. [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=1701sba&gardpostnr=579&merk=579#ovre>Lenke LenkeDet ser likevel slik ut at det er kona til Anders sine trulige søskenbarns barn som arver 2/3 deler og Synneve kun 1/3 part. Skulle Synneve vært barnebarn til kona til Anders, så skulle vel ho arva alt og det gjør ho ikke.Derfor ser eg for meg ett tredelt system, der vi veit at Ole NN 1g. NN 2g. NN, ho blir som enke gift med Anders Eilifsen. Ole NN hadde barn fra begge ekteskap, som levde like til 1715, slik at Anders var stefar til barn fra to ulike ekteskap. Her ligger derfor min hypotese om at Henrik fra første ekteskap arver 1/3 part, hans stemor sine slektninger arver 1/3 part eller subsidiert kan dette selvsagt være 2/3 parter. Dvs. at Henrik sin datter Synneve arver part berre pga. at faren var stesønn til Anders selv om han ikke var i direkte slekt. Skulle Henrik være sønn til enke etter Anders, så skulle vell Henrik sin datter hatt det hele?Eg har ulike ting å forholde meg til. a. Anders hadde ein bror som det var skifte etter, skifte forteller at det var Anders sin far som arvet denne jordepart på 45 mark.b. I forbindelse med ett skjøte fra 1717, som må være arv etter Anne Olsdatter Hammersland f. Kobbeltveit (ingen barn), så nevnes Mikkel Våge g. Anne Olsdatter (de har sønnen Henrik Mikkelsen), Nils Skoge g. Anne Olsdatter (de har dattera Synneve, som har sønnen Lars Monsen) og Anders Eilifsen Grimstad g. NN. Utifra dette skjøte og skifte etter Ole Olsen Kobbeltveit, så må Anne Olsdatter Hammersland være søster til Ole Olsen Kobbeltveit, men Ole hadde kun to døttre, som da var Anne Olsdatter g. Mikkel Våge og Anne Olsdatter g. Nils Skoge. Derved må kone til Anders Eilifsen, slik eg ser det være datter til en bror eller søster til Anne Olsdatter Hammersland og Ole Olsen Kobbeltveit.c. Synneve Henriksdatter er datter til Henrik Olsen, om han skulle være sønn til NN g. Anders Eilifsen, hvorfor nevnes da de andre i forbindelse med skjøte og skiftedesignasjon. Dette slektsforhold bekreftes fordi Lars Monsen nevnes i en skiftedesignasjon etter Anders, han er da formynder for sine halvsøsken.

[Gjest Oddvar Søreide]

Det er svært lett å se seg blind på dette, men skulle Anders ha akspetert Henrik som sønn eller adotivbarn, så skulle vel Henrik eller hans datter Synneve arve halvt eller tilsvarende ett søsterlodd etter Anders, sett i forhold til vanlig arv. Derved sitter en igjen med 2/3 deler som da enken skulle hatt. Når det så er andre arvinger til enken enn Henrik sitt barn, så skulle vel dette tilsi at de arver henne fordi Henrik kun er hennes stesønn?Dette er vel tilsvarende når Anders kun arver 1/3 etter faren Eilif og resten kommer fra arvinger etter hans stemor?Innspill mottaes med takk.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Grunnregelen er, at når en person dør, beholder enka/enkemannen halve boet, mens den andre halvdelen av boet går til avdødes arvinger (enten livsarvinger eller utarvinger). Stebarn arver ikke.Ole Eilifsen kjøper de 45 mark, dør barnløs, og arves etter loven av faren Eilif Andersen.Ved Eilifs død burde de 45 mark ha vært delt likt mellom enka Synneve og sønnen Anders Eilifsen. Når fordelinga likevel ble 30 mark til Synneve og 15 mark til Anders, kan det ligge spesielle forhold bak. Enten kan Synneve ha hatt utlegg (vært kreditor i boet) som ble kompensert med 15 mark, hvorpå Synneve og Anders *arvet* 15 mark hver, en ekstern kreditor kan ha blitt kompensert med 15 mark, hvorpå Synneve har innløst parten, eller Synneve og Anders har rett og slett blitt enige om at jorda skulle deles slik, og at Anders skulle ha mer løsøre.Når det siden er Synneves søsken som skjøter hennes 30 mark til Anders, bør det bety at hun var barnløs og at hennes søsken arvet henne. Ergo var hun ikke mor til Anders.Nå giftet Anders seg med en kvinne som hadde barn fra før. Og forstår jeg deg rett, fikk Anders ikke egne barn. Herfra er det tydeligvis flere mulige scenarier.a) Kvinnen dør først. Da vil Anders beholde halve boet, mens kvinnens barn fra første ekteskap skal ha den andre halvdelen. Slik kan Anders' stebarn på lovlig vis ha arvet jord i Grimstad.b) Anders dør først. Da vil enka beholde halve boet, mens Anders' utarvinger (søskenbarn?) skal ha den andre halvdelen. Hvis enka deretter dør, vil hennes halvdel gå til hennes barn.c) Kompliserende faktor: Ved arveoppgjørene kan det ha vært så mye gjeld at en del av jorda ikke ble fordelt ved arv, men ble brukt som kompensasjon for gjeld. Vi kan for eksempel tenke oss at Anders har vært verge for sine stebarn/stebarnebarn og forvaltet deres arvemidler. Ved skiftet etter Anders (eller kona) kan vi tenke oss at boet ikke har hatt tilstrekkelige midler til å kompensere disse arvemidlene, annet enn ved å kompensere med jord. Andre kreditorer kan også ha fått utlegg, hvorpå én person (ikke nødvendigvis en arving) har innløst det hele. Vi kan ikke utelukke at jorda i sin helhet ble brukt til å kompensere kreditorer, slik at ingenting ble gjenstand for arv.Jeg skal medgi at jeg kunne trengt mer tid til å trenge til bunns i dette, men for meg ser det ut til, at du har et noe tynt kildemateriale til disposisjon. Det er tydeligvis mange ukjente faktorer inne i bildet.

[Gjest Oddvar Søreide]

Takker for en veldig god utredning Kristian.Etter å ha lest det du skriver, så kom jeg på noen faktorer, som jeg definitivt burde tatt med, men rett og slett ikke tenkt på, i tillegg fann jeg nå andre faktorer, som gjør at jeg tror jeg har funne den rette løsningen.Anders sin ekte mor er trulig søster til Ole Olsen Kobbeltveit og Anna Olsdatter Hammersland, slik at Anders da er søskenbarnet til Anna Olsdatter g. Mikkel Våge (med sønn Henrik Mikkelsen) og til Anna Olsdatter g. Nils Skoge (med dattersønn Lars Monsen).Synneve hadde en bror Lars Henriksen, som jeg kun hadde funne død tidligere, og dermed uteglemt. Denne Lars fann eg nå gift med Inger Mikkelsdatter Grimstad, som da er brordatter til Salamon Grimstad. Lenke Vi finner ikke Lars blandt de døde i Fana, men i tingboka nevnes skifte etter han, så død må han være. Schifte Brevet efter Lars Henrichsøn. Datert Grimstad d/en 7 April A/nn/o 1741.Derfor skjer følgende tror jeg: Anders sin kone døde og hennes arv på 22,5 mark tilfalt hennes barnebarn a. Lars Henriksen med 15 mark b. Synneve Henriksdatter med 7,5 mark. Så døde hennes bror Lars like etter at han hadde giftet seg med Inger Michelsdatter, de hadde ingen barn, så derfor arver Synneve halvparten på 7,5 mark, mens enken Inger arver 7,5 mark. De siste 7,5 mark blir ivaretatt av hennes onkel Salamon Grimstad, da hennes egen far er død. Når så Anders døde, så arver familien etter hans mor, de siste 22,5 mark. Dette er da Henrik Mikkelsen, som er sønn til Anders sitt søskenbarn og Lars Monsen som er dattersønn til Anders sitt søskenbarn.Da skulle kabalen gå opp, men jeg hadde nok ikke tenkt på dette, om du ikke hadde gjort en slik bra utredning Kristian.Dette får meg også til å tro at det samme scenario faktisk kan ha skjedd, da arven etter mor til Anders skulle gjøres opp. De skulle da arve 22,5 mark, der Anders fikk 15 mark og hvis Lene Kobbeltveit, som nevnes i ett skjøte fra 1717, er hans søster, så skulle hun hatt 7,5 mark. Hennes 7,5 mark må imidlertid på en eller annen måte gå tilbake til hennes stemor Synneve eller at Mons Hamre har vært gift med denne Lene og at hun døde. Må sjekke akkurat dette litt nærmere.Har du noen kommentar til dette?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Dette virker som en mer fornuftig forklaringsmodell!

[Gjest Oddvar Søreide]

Etter å ha studert alle tall, som det går ann å se seg blind på, så er også den første biten på plass, der skifte etter Eilif Andersen viser at Anders Eilifsen arver halvparten etter sin far og hans stemor Sygni Olsdatter arver den andre halvpart, denne siste part kommer Anders i hende ved at Sygni sine søsken skjøter dette over til Anders, noe som i tingboka også bekreftes.I skifte etter Eilif Andersen så vises det til skjøte fra 1705, der hans sønn kjøpte part i Grimstad. Noch fremkom Ædle H/er/r Capitain \G:/ Muntis udgifne fire Schiøder alle eens lydende, nemblig it til Ole Ellevsen paa 1 pund 3 march Smør 1/4 deel tynde Malt och 1/4 deel huud, det andet til Haldvar Tollefsen paa lige \stor/ landschyld, det tredie til Michel Haldvers/en paa lige \stor/ landschyld, det fierde til Laers Haldvers/en paa lige Stor landschyld udi den gaard Grimstad udi Schiold Schibrede, och alle fire Dateret d/en 3. Aug/ustij Anno 1705.Her er stemor Sygni Olsdatter sin bygsel til Anders Eilifsen på den halvpart som ho arva etter mannen Eilif. 54. Sygni Olsdatters udgivne bøxelseddel til Anders Ellufs/øn paa 13 ½ merker Smør 6 Kander Malt og 1/8 huud udi Grimstad, med leilendingens derpaa givne revers dat/erit 7 Octobr/is 1720.Til slutt så har vi skjøte fra Mons Hamre gift med Martha Olsdatter og Anna Olsdatter, de to er da søstre til Sygni Olsdatter. 5. Mons Hambre og Ane Olsdatters udgifne Skiøde till Anders Grimstad paa 13 ½ merker Sm/ø/r 6 Kander Malt 1/8 huud \udi Grimstad/, dat/erit 12te Aug/us/ti 1722.