[#75571] Konfirmert uten å være døpt?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Kunne man bli konfirmert uten å være døpt i årene 1780-1800?Mvh Lars Ove

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

nei

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Takk :-)

[Gjest David Widerberg Howden]

Hei! Å bli konfirmert uten å være døpt er jo egentlig ikke mulig, eller det er jo en forutsetning å være døpt for å bli konfirmert(Konfirmert betyr jo det samme som 'Confirm' på Engelsk). I dag er det flere som velger å konfimere seg som ikke er døpt, men da må de ta noe vi kaller voksendåp først! Tviler på at det forekom den gangen, men ingenting er umulig...

[Gjest Tor L Larsen]

Jeg har støtt på 1 tilfelle i Troms fylke (el. kanskje Finnmark) ca 100 (?) år seinere enn det omtalte, der gutten (var det nok) ble døpt og konfirmert i en og samme gudstjeneste, såvidt jeg mener å huske å ha forstått innførselen.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Takk til David og ThorJo jeg har også sett engang at barnet ble døpt og konfirmert samme dag, og jeg har sett flere ganger at de ble døpt søndagen før konfirmasjonen, men dette var som Tor sier, mye senere.Jeg er usikker på hvilke dokumentasjon presten krevde rundt 1800 ved konfirmasjonen. Måtte man framlegge dåpsattest? Var det vanlig med dåpsattest den gangen?

[Gjest Ola Ljødal]

Jeg lurer på hva ikke-troende 'confirm' ved sine 'konfirmasjoner'.

[Gjest Else B. Rustad]

Du er ikke alene om å lure på det, Ola :-)Mvh Else B.

[Gjest Hans Egil Hansen]

Det var ikke vanlig med dåpsatest, det var jo derfor de hadde kirkebøkene. Før kirkebøkene ser en for seg at presten hadde en liten 'oversikt' for seg selv. En prest på den tiden var jo ganske lenge - gjerne hele livet - på ett sted. Vi må huske at det var vesentlig mindre forhold på de fleste stedene og en preste skulle kjenne sine sognebarn.

[Gjest Knut Sandblost]

Hva med preste-attester?

[Gjest Knut Sandblost]

Senere på 1800-tallet fantes det ferdigtrykte Preste-attester, hvor sognepresten kunne fylle inn navn, foreldre, fødsels- dåps og konfirmasjonsdato, nattverd (har til Herrens nadvere havt adgang), ekteskaplig stilling og vandel.

[Gjest Knut Sandblost]

Det fantes også Kokoppe-Indpodningds-Attest

[Gjest Kjell Lauritzen]

Kopi av Vaksinasjonsattest

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Mange takk for svarDenne dåpen skulle vært før 1800, og barnet er kanskje født utenfor ekteskap. Det var vel ingen 'kontrollinstans' som sørget for å få barnet døpt?Og hvis barnet ikke ble døpt og flyttet til et annet prestegjeld så hadde vel presten i det nye prestegjeldet problemer med å kontrollere om barnet var døpt skulle jeg tro.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(14): Det fanst ikkje noko sentralt dåpsregister i 1800, nei... ikkje i dag heller, for den saks skuld.Attest frå presten heime hadde dei nok før 1800. Men sidan det var lause papir og ikkje ført inn i kyrkjebøkene, er det få eksemplar som er tekne vare på.Etter lova (Kristian Vs) skulle barn døypast innan 8 dagar (på landet, i byane innan 5 dagar). Samfunnet var sannynlegvis så gjennomsiktig (og lovlydig) at det ikkje var så mange som 'lurte seg unna' dette.Skulle du gifte deg utanbygds, måtte du dokumentere at du var døypt (og utpå 1700-talet) konfirmert, anten ved attest eller vitne. Presten hadde ikkje lov å trulove folk han ikkje kjende, og som ikkje hadde truverdige vitne med seg: 'Presterne ... maa ingen i de forbudne Led, ej heller nogle ubekiente, som ej ere deris egne Sognefolk, trolove, eller vie tilsammen, førend de fremvise deris Skudsmaal fra den Stæd de komne ere, eller have trofaste Vidner og Forlovere, at de for anden Trolovelse og Egteskab ere fri;...' http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_02_08.htmlFram til 1860 var det passtvang for dei som ville reise innalands.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Ivar (15)Takk for det, men da lurer jeg på hvem som kunne ha myndighet til å utstede attest i de tilfeller der det manglet skriftelig bevis på at man var døpt. Var det kun en prest som kunne dette eller var det andre myndighetspersoner?

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(16): Presten der han/ho var døypt, skreiv ut attesten på grunnlag av kyrkjeboka. Så kunne ein få påskrift om evt. konfirmasjon og vigsel andre stadar, ved prestane der.Men som det står i Kristian Vs lov, truverdige vitne kunne gjere same nytta. Og det vart opp til presten å vurdere kven som var 'truverdig'.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Mange takk IvarMed andre ord kunne man bli konfirmert uten å være døpt hvis vitnet overbeviste presten.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(18): Det vert sannsynlegvis snakk om teori... men ja: Dersom foreldra greidde å halde barnet unna dåpen, og det i tillegg var vitne (i fleirtal) som 15-20 år seinare kunne overtyde presten om at barnet var døypt (utan å vere det) - så kunne ein i prinsippet verte konfirmert utan å vere døypt.Realismen i det er nokså tynn. Dersom barn og foreldre var bufaste, ville den sosiale og formelle kontrollen syte for at barnet vart døypt. Og dei som ikkje var bufaste, var nærast per definisjon ikkje truverdige.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Ja det er jo bare teori, og jeg tror heller ikke dette var utbredt, men jeg har noe annet jeg lurer på.Dette er en kirkebokside med døpte i Halden 1785: Lenke.Som dere ser har også presten skrevet 'confirmeres' utenfor et par poster. Hvorfor det?

[Gjest Leif Erik Nilsen]

Her handler det vel om barn som er hjemmedøpt, og at dåpen stadfestes (konfirmeres) i kirken senere.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Ja det kan se sånn ut, men jeg har ikke sett denne måten å skrive det på før.Vanligvis står det vel som en kommentar at barnet også er hjemmedøpt.

[Gjest Trond Myrstad]

Lars Ove,Jeg har vært borti et tilfelle hvor en person ble konfirmert uten annen dokumentasjon enn at et vitne erklærte under ed at personen det var snakk om var døpt (se artikkelen min i siste nummer av Genealogen).Trond

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Takk Trond :-)

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(20-22): her (28.jan 1785) står det 'Confirmeres i Daaben' og at guten er fødd 29.nov. 1784; altså to månader før. Same kor fremmeleg ein haldensar evt. kan vere, så er det nok ikkje ein konfirmant i vår tyding av ordet.(23): Eg har sett barn innført i dåpslista i ettertid fordi innførsla var utegløymd (av den førre presten). Iallfall i eitt tilfelle var vitnet namngjeve (far til barnet). Dette finst det sikkert fleire døme på. Men då er det snakk om bufaste folk som sikkert alle i bygda kjende.