[#75624] Skifte: 'Enken i begr. Vederlaug'

[Gjest Knut Skorpen]

Ein ting som slår meg når eg les skifte frå 1700-talet, er det forholdsvis store beløpet som vart sett av til begravelsesvederlag til enkja eller enkjemannen. Lenkjer til eit tilfeldig døme der vederlaget er 10 dlr av ein brutto på 128 http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24905/210 .Eg har lurt på om det i vederlaget ligg ei skjult trygd, kravet er jo ikkje legitimert på nokon måte.Men nå har eg fått tips om at den gjenlevande ektefellen skulle ha dette vederlaget for ein gong i framtida å kunne dekkje kostnadene ved si eiga gravferd.Er det nokon som eit noko meir om praksis og evt reglar når det gjeld dette gravferdsvederlaget?

[Gjest Knut Skorpen]

PS. Fordringane er lista opp i avsnittet nedst til venstre på oppslaget.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har sett litt på forskjellige skifter jeg har registrert, og der gjenværende ektefelle krever vederlag for avdødes begravelse (det skjedde ikke alltid), ligger det på rundt 8-10 rdl., uansett bruttoformue.At det i beløpet også skulle dreie seg om fremtidig dekning av egen begravelse stiller jeg meg litt tvilende til, for i så fall burde vel restbeløpet vært ført som inntekt ved den sistlevendes skifte, og det har jeg aldri sett.Man har jo også tilfeller der en person er gift flere ganger, og jeg har ikke sett noen avkortning om ektefelle nr. 2 også har gått i graven (hvis f.eks. en mann var gift 2 ganger og begge konene døde før ham, som jo hendte).Heller ikke ved 'stafetter', som f.eks. eldre enkemann gifter seg med yngre kone, som etter dennes død gifter seg med yngre mann, som etter konas død gifter seg med yngre kone osv., har jeg sett henvisning i skifter til at det finnes tidligere avsatte midler til begravelse.

[Gjest Knut Skorpen]

Takk for tilbakemelding, og observasjonane din verkar greie.Men det er noko underleg med desse gravferdskostnadene. Gravferda er vel stort sett gjennomført og avslutta når skifteregistreringa vert halden, og utgiftene er vel dekt av dødsbuet (stervboet). Lesing av gamle skifte gjer at ein stiller seg mange spørsmål!

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Knut (4): Buet skulle forseglast straks etter dødsfallet, og vurderinga skal i prinsippet vere for buet slik det er når avdøde går bort. Art. 1 i her: http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_05_02.html Gravferda kjem naturleg nok litt etter dette tidspunktet.

[Gjest Knut Skorpen]

Takk igjen, etter tre gjennomlesingar virkar den bestemmelsen klar.Eit oppfølgingsspørmål vert då, til den som måtte kunne svare: Kva kosta ei bondegravferd på 1700-talet, gjerne jamført med verdien av ei ku?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Hvis gravferden kostet omtrent det som gjenlevende ektefelle fikk i vederlag på skiftet, lå det vel på en 8-10 rdl. De skiftene jeg konsulterte før jeg skrev (3) var alle etter helt ordinære bønder. Verdien av en ku lå på samme tid på drøyt 2-3 rdl., de fleste fra rundt 3 rdl. og drøyt det.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg tror nok beløpet kan passe: I enkelte skifter er det lagt ved dokumentasjon på at snekkeren skulle ha et par dlr. for å snekre kiste, graveren skulle ha penger for å oppkaste graven, presten skulle nok ha noe for evt. tale, og i enkelte kirkebøker ser vi også at det fortelles om antall klokker som det ble ringt med, og hvilken type likklede som ble brukt (fint eller grovt). Her var det nok også takster. Så gikk det selvfølgelig med penger til mat og drikke ved gravølet.

[Gjest Knut Skorpen]

Konklusjonen vert altså at det godt kan ha vore slik det står skrive i skifteprotokollane. Ei gravferd til verdien av to kyr og 1/12 av bruttoformuen og 1/4 av nettoformuen var heilt normalt.

[Gjest Knut Skorpen]

Hmmm. I historisk leksikon skriv dei det motsette: Lenke

[Gjest Kristian Hunskaar]

Ja, med henvisning til 5-2-24 i Christian Vs lov: 'Naar Boen skal skiftis, og den kand tilstrekke, og alle Creditorer kand af den blive fornøjede, da tager den Efterlevendis saa meget forud af den beholden Boe til sin Begravelse, som billigen paa den Afdødis Begravelse er anvent.'Men jeg er enig med foregående skribenter her. De begravelsesvederlagene som jeg har sett omtalt i skifter, er åpenbart til dekning for den avdødes begravelse. Det vises av at det ikke nødvendigvis var enka eller enkemannen som skulle ha begravelsesvederlaget - noen ganger var det slekt eller naboer som hadde lagt ut for begravelsen. Dessuten kan vi finne begravelsesvederlag omtalt i skifter etter enker, enkemenn og ugifte.En mulighet er jo, at en vanligvis ikke har benyttet seg av den retten til begravelsesvederlag som CVs lov 5-2-24 åpner for for. Det ser ut til å være grunn til å skille mellom to typer begravelsesvederlag: 1) Vederlag for den nyss gjennomførte begravelsen. 2) Vederlag for den fremtidige begravelsen.