[#75641] Feilaktige og direkte falske slektstrær på nett et økende problem. Løsninger?

[Gjest Otto Jørgensen]

(95) fortalte selvfølgelig disse damene og alle andre at det finnes miljøer i Norge, bl.a. DIS som kan hjelpe til.Hvis de også starter en Slektsforsker gruppe der nede og samler inn noen kroner får de sikkert gode lærere til å komme nedover og dermed kan holde gode kurs for disse.

[Gjest Remi Pedersen]

Hei Berit! (99)Jeg skrev ' det ikke er en kilde som sådan i mine øyne'. Dette for å vise at jeg anser det til å være en forskjell på DIS-treff og slektstrær på folks hjemmesider. Årsaken til dette er vel det jeg ser som intensjonen bak DIS-treff og det jeg tror er intensjonen ved å legge ut ens egne slektstrær på nettet. Jeg tror at intensjonen ved å legge ut ens egne slektstrær på internett er å vise sin egen slekt samt gi en opplysning (kilde) til andre om disse personene i dette treet. Intensjonen for DIS-treff, vet du nok kjære Berit, like godt som meg.Remi

[Gjest Kjell Halvorsen]

(99). Ved å bruke 30 sekunder på å lese informasjonen til brukere av DIStreff's hovedside, håper jeg virkelig du forstår forskjellen ! Lenke

[Gjest Knut Øvergaard]

Har flere ganger vært inne på DIStreff ,men bare for å se om det var flere som søkte på de samme slekter som meg uten at jeg har tatt det som noe fakta.Hadde tenkt å publisere noen slekttavler som jeg har,men siden ingen har noen kilde referanse så bør jeg kansje la det være.Særlig en over en islansk slekt som går 40 generasjoner tilbake,Den er skrevet av en anerkjent islansk slektforsker i 1937- Knut

[Gjest Kenneth Jahren Mathisen]

Remi 98.Du har garantert mer erfaring med slektsforskning enn meg. Jeg startet nemlig ikke skikkelig før for rundt to måneder siden. Likevel har jeg en unik bakgrunn for å hive meg på denne debatten uten at jeg bryr meg om å utbrodere det.Jeg er stygt redd du og flere andre her har misforstått hva en kilde er. En kilde kan i utgangspunktet være hva som helst; en bibel, kirkebok, gammel avis, bildearkiv, en slektning, et kart, div loggføringer og DIStreff for å nevne noen kjente, blant uendelig andre. Kvaliteten på disse må vurderes individuelt og har man flere kilder, noe en burde strebe etter, må disse også vurderes i forhold til hverandre.Dette argumentet faller således på sin egen urimelighet:'DIS-treff blir ikke nevnt som kilde i disse kursene enkelt og greit fordi det ikke er en kilde som sådan i mine øyne, men kan bare brukes til å få informasjon som gjør at en kan leite videre bedre og mer nøyaktig og komme i kontakt med andre slektsforskere som har de samme personene som du har i din base.'De som bruker DIStreff for å komme i kontakt med andre slektsforskere bruker nødvendigvis de innmatede anetavlene for å klare det. Er det feil i kilden du bruker, vil du komme i kontakt med noen som kanskje ikke har relevans for ditt arbeide. I verste fall villeder han/hun deg ytterligere.Jeg tviler ikke på at kursene du holder er veldig lærerike, men hvor mange prosent som velger et slikt kurs som første tilnærmingsmåte, det skriver du ingenting om.

[Gjest Otto Jørgensen]

Kurs i slektsforskning avholdes av mange organisasjoner, foreninger m.m. rundt om i hele landet.

[Gjest Remi Pedersen]

Kenneth (105)Det er umulig for meg å fortelle deg eller noen andre hvor stor prosent av nybegynnerne innen slektsforskning som velger et kurs som en av sine første tilnærmingsmåter. Hvordan skal jeg eller noen andre vite det?Og jeg kan love deg at jeg vet hva en kilde er. Ja, DIS-treff kan bli brukt som en kilde på samme vis som Hr. Hvemsomhelst har lagt ut sine slektsdata på internett. Så langt ingen forskjell. Forskjellen kommer i at de som legger ut sine data, i motsetning til en del hjemmesider, vil ha kontakt med andre slektsforskere som er innom de samme personene. En god del hjemmesider, og jeg har sjekket ut en hel del, gir ingen mulighet for videre kontakt slik at det kan bli en diskusjon om hva some er rett eller ikke. Altså, jeg har ikke funnet noen måte å kontakte hjemmesideeier slik at data kan oppdateres med primærkilder.Kildebruk og kildekritikk er noe jeg lærer bort på mine kurs. Om kursdeltakerne tar det til seg er en annen ting som jeg ikke kan uttale meg om.Men jeg vil si dette om kildekritikk (tatt fra wikipedia): - Ekthet; er kilden det den utgir seg for å være? Er kilden en forfalskning?- Tidsnærhet; jo mindre avstand det er i tid mellom hendelsene som omtales og at den ble nedtegnet, jo større troverdighet kan en feste til den. Øyenvitneberetninger er mer troverdige enn fortellinger som har blitt fortalt fra person til person (jf. «hviskeleken»).- Uavhengighet; er kilden et referat eller en avskrift av en tidligere kilde?- Tendens; kan en mistenke at kilden gir et falsk bilde på grunn av skaperen(es) økonomiske, politiske eller personlige interesser for å påvirke mottakeren på en bestemt måte.- Representativitet; er kilden typisk for en klasse av kilder, eller er den ikke representativ? Kan informasjonen i kilden være et resultat av tilfeldighet i utvalget? Statistikkfaget kan ofte gi nøyaktig svar på dette om datagrunnlaget er komplett nok.Disse prinsippene er noe vi alle burde leve etter når det gjelder vår slektsforskning.Om det viser seg at det er feil i kilden du bruker, det være seg DIS-treff, folks hjemmesider, bøker o.l. og du ikke klarer å identifisere at det er feil, så vil du bli villedet uansett kilde.Dersom det da kan bli en dialog mellom deg og personen som har skrevet kilden du bruker, så kan det gagne begge. Og viser det seg da at kilden du har brukt er feil, så vil kanskje forhåpentligvis denne kilden bli kvitt denne feilen ved neste oppdatering/utgivelse/korrektur.Jeg tror, Kenneth, at siden du startet for bare 2 måneder siden, så har du kommet litt feil ut. Kanskje du skulle ha vært på et nybegynnerkurs du også, slik at du fikk vite hvordan du skulle går fram, hvilke feller du bør unngå, og hvilke kilder som kan stoles på og brukes til hva innen slektsforskningen. Det virker på meg som om du er litt ute på tynn is i enkelte ting du har uttalt deg med.Vennlig hilsen Remi

[Gjest Atle Røthe]

(105) I dette innlegget gjør du deg skyldig i å undervurdere andres kompetanse, samtidig som du nevner din egen 'unik(e) bakgrunn' for å delta i denne debatten, selv om du selvsagt 'ikke bryr' deg om 'å utbrodere' den. For all del, det er neppe noen i denne debatten som lar seg skremme om du kommer med en aldri så liten personlig avsløring.Du behøver heller ikke frykte for Remi Pedersens kunnskapsnivå. Jeg har støtt på ham i mange andre debatter, hvor han har bevist at han bedre enn de fleste vet hva en kilde er, og ikke minst, at han evner å vurdere en kildes pålitelighet i ulike sammenhenger.Har det virkelig ikke slått deg at ordet 'pålitelig' kan ha falt ut foran ordet kilde i sitatet ditt ovenfor (98)? At Remi egentlig mente at han ikke anser DIStreff for å være en pålitelig kilde. I så fall har han vel ikke misforstått kildebegrepet?Joda folk bruker innmatede slektsdata i DIStreff når de prøver å komme i kontakt med andre som gransker samme slekt og personer. Nå er det faktisk slik at hjelpsomheten er imponerende stor blant medlemmene i DIS-Norge og i Norsk Slektshistorisk Forening (de deler lokaler i Oslo, og det fins mange med dobbeltmedlemskap). Etter hva jeg har forstått, skjer det ofte at medlemmer finner feil eller avvik i andres slektstrær når de bruker DIS-treff. Da er det ganske vanlig å kontakte vedkommende og opplyse om dette - og så forteller man hverandre hvilke kilder man har. Med andre ord skjer det faktisk at mange får korrigert feil i slektstavlene sine, og at de får tips om flere generasjoner i en slektsgren enn de hadde fra før.For øvrig tror jeg neppe Remi eller noen andre her i denne debatten kan gi deg et pålitelig svar på hvor mange prosent som velger et kurs i slektsforskning som første tilnærmingsmåte. En slik undersøkelse finnes vel knapt. Siden du er fersk som slektsforsker, kan jeg anbefale deg DIS-Norges kurs i gotisk skrift og i arkivkunnskap, iallfall med Norunn Kletten som lærer. Flere av mine medelever hadde utdanning på universitets- og høyskolenivå, og frammøteprosenten var høy alle kursdagene.

[Gjest Kenneth Jahren Mathisen]

Remi 107:Du har kostet på med en ubegrunnet påstand her. Hvordan er jeg på tynn is? I 108 siterte jeg deg på et punkt hvor du helt tydelig selv var på tynn is. Argumentasjonen din der er også så godt som identisk med argumentasjonen til DIS-lederen på denne lenken LenkeTilfeldig som (108) vil ha det til? Jeg har sett det samme har vært skrevet mange andre steder og har derfor litt problemer med å godta akkurat det.108: Her var det nok av forhastede konklusjoner. På hvilken måte har jeg undervurdert andres kompetanse? Jeg går ut i fra at det er meldingen til Remi (105) du har hengt deg opp i. Jeg går ikke på kompetansen til Remi, tvert imot skriver jeg: 'Du har garantert mer erfaring med slektsforskning enn meg' og 'Jeg tviler ikke på at kursene du holder er veldig lærerike'. Jeg påstår imidlertid at måten han og flere andre bruker kildebegrepet er feil, men kompetansen hans har jeg aldri skrevet noe om.Mitt forhold til temaet i denne tråden stammer heller ikke fra 'personlige erfaringer'. Hvor har jeg skrevet det?Hva får deg til å tro at jeg trenger et kurs i gotisk hånskrift? At jeg er fersk som slektsgransker betyr ikke nødvendigvis at jeg ikke behersker den skriften. Jeg gjør riktignok ikke det, men ønsker heller å poengtere at kritikken din i (108) er et blindeskudd.

[Gjest Tore H Vigerust]

Kenneth J Mathisen skriver (105):''De som bruker DIStreff for å komme i kontakt med andre slektsforskere bruker nødvendigvis de innmatede anetavlene for å klare det. Er det feil i kilden du bruker, vil du komme i kontakt med noen som kanskje ikke har relevans for ditt arbeide. I verste fall villeder han/hun deg ytterligere.''Dette er jeg (dessverre) enig i. Det kan være de til dels meget feilaktige innmatede opplysningene i DIStreff som er utgangspunktet for at man tar kontakt.

[Gjest Otto Jørgensen]

Til (110)Det er nok slik at vi alltid vil komme i situasjonen at vi kontakter personer som vi tror har relevant informasjon. Men dette kan være helt feil person. Dette gjelder ikke bare i denne sammenheng men også ellers i livet.Det som jo er viktig her, er at du verifiserer alle trinn av ditt arbeid. Den stlrste feilen er vel gjerne at vi går 'for rskt' bakover og ikke verifiserer data i det heletatt 'fordi vi stoler' også på de nærmeste kildene.Hvor mange har ikke gransket sitt slekt og trodd at 'bestefar' var bestefar og så er det en annen som er det; kanskje naboen.Uansett hva som er 'kilden' så skal man være kritisk.I grunen er denn diskusjonen gått ut på dato, men en ting har den i hvertfall medvirket til; nemlig at flere oppdaterer sine bidrag i DIStreff, så det er jo positivt og kan medvirke at de som 'tror at Distreff' er kilden i det minste får flere personer å kontakte som sikkert har bedre underlag for sine påstander om 'slektsforholdene' i sin familie.I tillegg tror jeg også at antall bidrag til Distreff er økt.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Otto (111)Hva mener du med at 'denne diskusjonen har gått ut på dato'?Denne tråden ble startet fredag kveld. 111 innlegg og 4618 besøkende skulle vel vitne om at den i høyeste grad er relevant og interessant.At noen synes den er plagsom er ikke annet enn ventet.

[Gjest Otto Jørgensen]

Mye her er fonuftige meninger og gir mye nyttig stoff, Men en del av det som skrives er mer 'ordkløveri' og påstander om hva den ene ment og hva den andre mente og er i mange sammenheng ikke konstruktive bidrag til tema.Jeg synes ikke meningsutvekslingen er 'plagsom', men en del av meningsutvekslingen ligner mer på krangel og sure oppstøt enn konstruktive bidrag om tema.

[Gjest Berit Gullbekk]

(102)Jeg har ingen bakgrunn for å tro noe som helst om andres intensjoner om å legge ut sine slektstrær. Om de ligger på private eller DIS sine sider er de likefullt en kilde god eller dårlig.(103) Skal man se forskjellen på noe må man ha noe å sammenligne med. Du har kun linket til DIS sine sider. Hvis du mener at sammenligningen skal skje p.g.a hva man tror andres intensjon er avstår jeg fra den.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Min intensjon når jeg startet denne tråden var ikke å diskutere DIS-treff, men det er dessverre umulig å unngå at norges største database når det gjelder slektstrær blir et tema allikevel.Noen mener det er en kilde, noen mener det ikke, og det får så være.Men la oss i alle fall være enige i at DIS-treff blir benyttet til å hente data, ikke bare knytte kontakter, kanskje i noen tilfelle ikke knytte kontakter i det hele tatt, eller feil kontakter.Og jeg er glad Otto sier at diskusjonen har medført at mange har sendt inn korrigert materiale, og noen har sendt inn nytt.Men kunne ikke DIS-treff få ryddet skikkelig i kjelleren en gang for alle? Slett det som er og ta i mot bare nye ged-com filer?Men ikke la oss diskutere DIS eller DIS-treff slik at det overskygger det som er tittelen på temaet? Jeg håper det finnes flere kreative løsninger på 'problemet'

[Gjest Petter Stene]

Fagområdet heter slektsforskning, ikke slektsavskrift. Det er noe av det første jeg sier til nybegynnere. Man KAN ikke påregne seg bruk av en kilde uten at man har sett den selv. Dette gjelder selvsagt i flere ledd, dvs at en avskrift av en kilde ikke holder, eller en slektstavle med eller uten kildehenvisninger. Et fotografi av kilden kan holde, forutsatt at man a) har tatt bildet selv og b) bildet er tatt av noen du stoler 110% på. Dessuten, ting kan tas ut av kontekst, bruddstykker av arbeid presenteres, eller konklusjoner blir tatt for å være noe annet enn de er. Det ikke å gå etter kildene til et slektsarbeid er et reinspikka minefelt.Så om noen vil bruke andrehånds opplysninger som kilder, så er det fint lite vi andre kan gjøre med det, uansett om de ligger på internett eller i bokform. Dessverre så er mange av internetts styrker også dets svakheter.En liten digresjon: Når det gjelder å rette opp feil, så har DIS-Norge på Slektsforum et forsøk på å påvise og rette opp bygdebøker i Møre og Romsdal. Dette forumet er sterkt moderert, og kravene til formen på rettinger er høye. Det kan være en vei å gå. Jeg er p.t. usikker på i hvilken grad det vil bli åpnet for andre landsdeler, men jeg tror prøveprosjektet for dette har vært positiv.Utfordringen tror jeg ligger i at det er så mye seriøs forskning som er gjort opp gjennom tiden, for å bevise eller motbevise slekters gang, at nybegynnere og de som ikke har den erfaring eller oversikt, gjerne tar raske løsninger, og dessverre i vanvare fortsetter noe som andre steder er motbevist.Jeg kan skissere med et eksempel. Om vi bare hadde hatt kirkebøkene, og ikke skifter, militærruller, tinglysningsdokumenter m.v. Hvor usikkert hadde det ikke blitt da, veldig tidlig. Men med tilgjengelighet av kilder, så oppnås flere ting. Allmenn kunnskap om kilden, hvordan den brukes og hva den kan brukes til. Tilgjengelighet av 'nye' kilder, gjør også at slektsnøtter løses, og endog også beviser eller motbeviser teser som er fremsatt i form av et slektsforsker arbeid fra før. Dette gjelder også eldre kilder, hvor man behøver kompetanse om arkivskaper, man må kunne lese og forstå skriften. Det er i dette segmentet at 'forskningen' tar over for 'avskriften'. Kildetilgjengelighet betyr også å kunne lese og forstå. Problemet består i hvordan et bevist arbeid, eller et motbevist arbeid skal kunne presenteres for å kunne være en motvekt til kilder hvor noe annet er konklusjonen.Jeg har hatt store problemer i Rana uten tilgang til militærrullene. Jeg har radert bort hele slektsgreiner fordi jeg har vært for kjapp. Den personen jeg brukte døde 3 år gammel, mens den jeg skulle ha var på neste side.Dette førte til et tidlig postulat og arbeidsmetode for meg: 'Når du tror du har funnet det du leter etter, let litt til.' Den ekstra tiden jeg bruker på dette har jeg igjen for mangfold senere, i form av å være sikrere på at det jeg konkluderer med er så riktig som jeg er i stand til.Mvh Petter Stene

[Gjest Petter Stene]

Glemte lenke til 'Feil/merknader i Bygdebøker' på Slektsforum: [url="http://www.disnorge.no/slektsforum/index.php?c=210>http://www.disnorge.no/slektsforum/index.php?c=210I tillegg vil jeg også fremheve Tore V's 'Slekter' som også modereres sterkt:

[Gjest Otto Jørgensen]

Siden 116 nevner Rana, kan jeg nevne (det vet sikkert Petter) at Rana Slektshistrielag i sitt medlemsblad 'Våre Forfedre' har en gjennomgang av kirkebøker i en artikkelserie hvor de tar for seg side for side i bøkene.Artikkelserien heter 'Feil og fenomener fra kirkebøkene'. Ikke sikkert de tar alle feilene, men får i hvertfalle ryddet en del ved å sammenholde forskjellige data.

[Gjest cecilie Nygård]

Lurer på om dere sletter innlegg som innholder konkret kritikk/motinnlegg til det som blir skrevet inn her! Isåfall er dette ett useriøst forum.

[Gjest cecilie Nygård]

Glemte å si at jeg to ganger har kommentert ett bestemt innlegg og neste dag når jeg skal se om der er respons er de vekk!

[Gjest Remi Pedersen]

Lars Ove, nå har du fått noen forslag. (Sakset fra en del innlegg):- 'Få alle som legger ut sine slektsdata til å ha skikkelig kildereferanser og har en god argumentasjon for de sluttninger man har trukket.' Hvordan skal vi få til det?- 'Alle opplysninger må sjekkes opp mot primærkilder. Dette må slektsforskere som legger ut slekten sin på nett læres opp til.' Hvordan?- Mer samarbeid mellom slektsforskere. Bli kvitt holdninger som dette er mitt arbeid og jeg vil ikke dele.- 'Få folk til å forstå at kvalitet er mye viktigere en kvantitet og evt. hvor langt tilbake du har kommet.' Hvordan kan vi få til en slik holdningsendring?- 'De slektshistoriske foreningene forklarer hva som er rett på sine hjemmesider og i sine trykte publikasjoner. Og når info publisert i disse fora kommer i strid med annen info - f eks på nettet - er det foreningenes info som gjelder.' Hvem skal sørge for at de rette dataene kommer på plass?- Få rettet opp bygdebøker, spesielt dersom de blir digitaliserte. Kommunene sitter stort sett på rettighetene til bygdebøkene. Hvordan skal vi få kommunene til å gå inn for disse oppgavene, hvem skal rette dem opp og hvem skal evt være dommer der forskjellige primærkilder gir forskjellige opplysninger om samme hendelse.- 'Vi må jakte på metoder som i stigende grad både sikrer best mulig kvalitet og høyest mulig bevissthet/kompetanse omkring dette.' Hvordan skal vi lære slektsinteresserte disse metodene? Og hvem skal gjøre det?- 'Svarteliste/OBS-liste.' Hvem skal ta på seg denne oppgaven? Kriterier? Vedlikehold?- 'Nettsteder som er lenket til et debatt/korrigeringsforum (hos DIS?) kunne sette på en 'knapp'/logo som viser dette og som samtidig er lenken dit.' Er dette mulig å få til og vil de slektsinteresserte som legger ut sine slektsdata på nettet gå med på en slik ordning.Har du noen kommentarer til forslagene som har kommet? Har du andre mulige løsninger på problemet?Det var en liten oppsummering av vel 100 innlegg, tror jeg har fått med det viktigste.Remi

[Gjest Else B. Rustad]

Til Cecilie (119) og (120): Du bør vel kanskje gi melding om dette på Arkivforum (ikke Brukerforum, der hvor vi nå er). De som eventuelt kan gjøre noe med dette, leser sikkert ikke alle temaene her på Brukerforum :-) Du er klar over at du må 'klikke' to ganger på 'innleggsknappen' før innlegget kommer på plass, går jeg ut fra?Mvh Else B.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Remi (121)Du har oppsummert bra, og det har kommet mange gode forslag, og hvis ALLE kunne gjennomføre disse forslagene, så ville mye blitt bra. Og mitt 'hjertebarn' er:Alle opplysninger uten kildehenvisning MÅ man være skeptisk til, og alle MÅ dobbelsjekke slike posterJeg vet utmerket godt at det ikke alltid er lett å henvise til kilde, eller at kilden er usikker, og da mener jeg man skal ha to valg:1. Innse at der stopper det, og aksepter det.2. Merk den/de usikre postene godt slik at alle kan se at her råder usikkerthet, og signaliser på den måten at hjelp mottas med takk.Hvis man støter på noe usikkert har vi DAs brukerforum eller DIS Slektsforum som sikkert kan hjelpe videre, eller konstatere at man bør stoppe.Ellers mener jeg at foreningene MÅ stille større krav til innsendte bidrag. Det er et faktum at det sitter noen rundt omkring og stoler på at det de finner på foreningens hjemmeside kan stoles på, uansett intensjoner og advarsler fra foreningens side.Foreningene MÅ gjøre det de kan for ikke å bli oppfattet som distributør av feilaktige opplysninger.Hvis det for eksempel sitter en pensjonist i Krøllefjord eller Spania og ukritisk henter opplysninger fra et slektstre fra DIS-treff, og du spør han etterpå hvor han har fått opplysningene fra, så vil han svare DIS; ikke medlem N.N.Men jeg er sikker på at flere har gode forslag på lur :-)

[Gjest Atle Røthe]

Selv om jeg og andre finner flere positive sider ved DIStreff (105 4. avsnitt, 107) enn det andre innlegg gjør (110, 105), synes jeg forslagene om å kreve at alle personer i gedcom-filene skal ha kildeangivelse er fornuftig. Men etter det jeg har forstått, er det vanskelig å gjennomføre i praksis. Men da kan man jo, som tidligere foreslått av andre, starte helt på nytt eller iallfall opprette en ansvarlig redaktør/redaksjonsgruppe, som luker ut de feil man kan finne og varsler opphavet til feilene. Kanskje dette tiltaket kan være med på å forbedre kvaliteten på DIS-Norges eget medlemstilbud og slektstavlene på Internett.Kenneth (109): Ingen har, så vidt jeg kan se, påstått at ditt forhold til temaet i denne tråden stammer fra 'personlige erfaringer'. Utsagnet ditt (105) om at du er redd Remi og flere andre har misforstått hva kilde er, er vel nærliggende å tolke som en alvorlig mangel på kompetanse i slektsforskning. Kildekompetanse er tross alt svært sentralt for en slektsforsker. Forresten kom jo Remi meg i forkjøpet nok en gang ved selv å bevise at han har denne kompetansen i fullt monn. Og for å avslutte vår interne debatt: min anbefaling av kurs i arkivkunnskap og gotisk skrift til en nybegynner var positivt ment. De færreste nybegynnere har tilstrekkelig kunnskap om disse emnene. Etter hvert er det ofte nødvendig å ha denne kunnskapen for selv å finne og tolke de kildene vi trenger for å kunne fastslå hvem som er våre forfedre. Siden flere er sterkt kritiske til DIS-Norge i denne debatten, skader det vel ikke å påpeke at denne foreningen arrangerer gode kurs i disse og flere emner som hjelper mange til å forbedre sin kompetanse i slektsforskning.

[Gjest Otto Jørgensen]

Dere som ber om at kilder skal legges ut; Kan det ikke tenkes at mange ikke vil legge ut kildene av personlige årsaker.De har arbeidet lenge med sine data og har dermed (i sine øyne) funnet unike personer, koblinge, slektsledd m.v. Legges det ut direkte, vet en også at det finnes mange 'sankere' som da bare kopierer det inn og utgir det som sitt eget.De som har gjordt noe konkret, ønker vel heller kontakt med de seriøse og sikkert der er villig til å dele data og kilder, men er ikke sikkert like villig å dele dette til 'sankerne' :-)