Gå til innhold
Arkivverket

[#75710] Res. kap. i Vefsn, N, Rasmus Claussön ROSING, c1586-1626 fra Jylland - opphav?


Gjest Thomas Friis Konst
 Del

Recommended Posts

(48:) Dette er også i samsvar med mine notater, bortsett fra at jeg ville ha 'tippet' at Jacob Thorsen/Tordson var ti år eldre. Finnes det noen kilde til anslaget 'f. ca. 1635' ?Jeg har Christen Claussen Rosing notert med hustru Marthe Mortensdatter (Heide) Ugla (c1659-1696).Dessuten lurte jeg altså på, som jeg også spekulerer på i innlegg #39, om 'Karen Rosing', som iflg. 'Haldensia' skal ha vært 1. kone til Hans Nielsen Meng (c1635-1682), sogneprest i Fredrikstad, kan ha vært et 7. barn av Claus Rasmussen Rosing (c1590?-1644) (prest i Vega og Brønnøy) og Birgitte Christensdatter Schancke (1603-1681). Finnes det noe skifte (i Brønnøy 1644 eller 1681) som lister barna ?Har noen kanskje informasjon om hvor denne 'Karen Rosing' ellers kan 'høre hjemme' ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(49:) Nr. 6) Gjertrud var såvidt jeg vet g.m. Jørgen Claussen Parelius (c1675-1734) fra Hemne, død på Valen (Sørvalen), Heggåsen, Dolmmøy, Hitra, ST, som han eide allerede i 1701.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thomas Friis Konst

Til Anne Lise HOVDAL's innlegg # 49 og 50;Takk for rekken med de 8 barna i ROSING-SCHELDERUP linjen.Deter absolutt interessant a legge ut sosken til aner osv. Ser dessuten at Per har en tilleggsopplysning nar det gjelder datteren Gjertrud, gift PARELIUS.Har du tilgang til skiftet etter Rasmus C:son ROSING av 1706? Dog mangler jeg informasjon om hans bror, Oluf, ogsa sogneprest pa Hitra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Nei jeg har dessverre ikke tilgang til skiftet etter Rasmus Clausen Rosing. Han var jo sogneprest på Hitra ifølge Svein Tore Dahl, og det er merkelig at han ikke er å finne i oversikten bak de Geistlige skiftene eller de andre skiftene som er scannet og utlagt her på Digitalarkivet. Hitra gikk såvidt jeg vet under Fosen, og da jeg så i registeret i skiftene for Fosen var det flere andre skifter fra Hitra der. Kan han ha flyttet fra Hitra før han døde, eller er det jeg som er dårlig til å lete i de utlagte skiftene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Kom på å lete i skiftene for Fosen og Namdal, og han levde iallefall 07.06.1706 da han undertegnet her:LenkeSå at han døde i 1705 må være feil. Jeg leter litt videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Det er vel selvfølgelig Hans Rosing, og det er mulig at han og konene hans ikke hadde barn siden det ser ut som om søsknene arvet. Det skal være mulig å bla seg fremover og bakover i skifteprotokollen ut fra lenken jeg legger ut:Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thomas Friis Konst

Mange takk, Anne Lise, for at du tok deg tid til a se pa denne delen av de mange apne ROSING-sporsmalene.Ser din kommentar vedrorende dodsaret 1705 til Sogneprest Rasmus ROSING pa Hitra, men undrer fortsatt pa hans bror, Oluf, som angivelig hadde samme kall. Har i mellomtiden sett litt pa ROSING-dokumentet pa Lars Ove WANGENSTEEN's utmerkede homepage (jfr. her innlegg # 2), og kommer tilbake med en ny oversikt over de 3 forste generasjoner av ROSING.I innlegg # 57 nevner du Hans ROSING og hans hustruer, - men det var vel flere barn i hans to ekteskap?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Når det gjelder Hans Rosing og hans eventuelle barn vet jeg ikke mer enn deg. For meg ser det ut som om det kanskje var han det var skifte etter, og at hans søsken var arvinger. Det kan jo hende han ikke hadde barn i sine ekteskap, og da var det kanskje søsknene som arvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Det må være noe jeg har mistforstått tidligere(innlegg 55), for her startet skiftet etter han 1.juni 1706(altså 6 dager før jet tidligere mente at han skrev under noe):Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Det er ikke nevnt noe om at Oluf var gift og hadde barn i boka 'Geistligheten i Nord-Norge- og Midt-Norge 1536-1700', men jeg kan jo skrive det som det står om han der og det jeg har i mitt slektsprogram: Før han ble student i København i 1645 gikk han på skole i Trondheim, og der i København gikk han under navnet Olaus Claudius RosinusHan er nevnt i lensregnskapet 1654 da han bygslet noen øyer. Han er også nevnt ved kvegskatten 1657, og han bodde da på Dolme gård i Åfjord, han betalte da skatt for 3 hester, 24 kyr og 12 ungnaut, 20 får og 3 griser. også i 1661 bodde han på samme gård.Han undertegnet manntallet for Hitra 1664, og i 1666 hadde han tilpantet seg gårdene Selne, Faxvåg og Anderskoug fra en som het Marcdlis. Han fikk stadfestelse(bekreftelse) på stillingen sin på Hitra 01.02.1671. Han må ha vært sogneprest til ettermannen(broren Rasmus) ble utnevnt til det i 1674. Det heter i Rasmus sitt kallsbrev i 1674 at han ble utnevnt for Oluf som da var død. Dette hadde du kanskje? Skiftene for Fosen starter ikke før på året 1691, og for Fosen og Namdal på 1703, så det blir kanskje vanskelig å finne noe mer om Oluf Rosing? Kilde: 'Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge 1536-1700' av Svein Tore Dahl på side 192.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(61:) 'Marcdlis' skal vel være 'Marcelis'/'Marselis'. De hollandske brødrene Selio (1600-1663) (generalpostmester og bankier) og Gabriel Marselis (1609-1673) (bankier og forretningsmann) var store eiendomsbesittere bl.a. på Nordmøre på 1600-tallet. Skjønt jeg tror de pantet til seg oftere enn de pantet fra seg, som bankinstitusjoner flest ....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thomas Friis Konst

Kort kommentar til Per's innlegg @ 51;- ja, Per, du har nok rett i at f.aret til Jacob THORSEN/TORDSON, noen ganger nevnt som TILREM, skal vaere 10 ar tidligere.Sa bra a fa oppgitt navnet pa Byskriver ROSING's hustru, Marthe Mortensdtr. (HEIDE) UGLA ca. 1659-96. Vet du om det var barn i det ekteskapet?Jeg tenkte a gjore en ny oversikt med de 3 forste generasjonene ROSING.I en slik oversikt 'horer' vel den omtalte Karen ROSING, gift MENG, 'hjemme', - da som soster til byskriveren. Jfr. tidligere innlegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thomas Friis Konst

Mange takk til Anne Lise for opplysningene om Hr. Oluf pa Hitra som var omtalt som Olaus Claudius ROSINUS ved Universitetet i Kobenhavn. Jeg hadde selv ikke det du nevner sa det satte jeg stor pris pa. Kanskje noen Hitra-kjennere har ytterligere opplysninger om han.Interessant at MARCELIS/MARSELIS dukker opp her, - men dette kommer jeg tilbake til.Noe helt annet; tor jeg sporre om din e-post adr. da jeg har et kilderelatert sporsmal til deg i.f.m. REVENTLOW-slekten? - og som ikke faller inn under denne traden.Pa forhand takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Er det min eller Per Nermos e-postadresse du mener? Hvis det er min så har du den her: anlih@online.no.Jeg skal jo ganske langt tilbake i tid før jeg kommer inn i slekten Rewentlov(via Abelone Madsdatter gift med Jens Olufsen Mechlenborg, sannsynlig far til Abelone som var Mads Tønnesen Galde). Den yngste Rewentlov jeg har er Kirsten Rewentlov født ca 1465, gift med Tønne Palnesen Viffert. Jeg har noen usikre ledd mellom Abelone Madsdatter som ¨døde på Lurøygården i 1626 og Kirsten Rewentlov. Dette kan vi ta viderepå e-post.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thomas Friis Konst

Takk for e-mail adr. Anne Lise, - har nettopp sendt deg et mail angaende REVENTLOW. Dessuten hadde jeg allerede sett din interesse i MECHLENBORG.Arbeider na med en ny oversikt over de forste 3 generasjonene ROSING. Skal da ogsa ta med det andre ekteskapet til Birgitte/Beritte C:dtr. (KUSSE) SCHANKE 1603-1681 med Hr. MACHSSON i Bronnoy. Mener a ha sett at det skal finnes et maleri av familien i Bronnoy kirke, - vet du noe om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(63:) Jeg har ikke notert barn av byskr. i Chria. Christen Claussen Rosing (død 1675) og Marthe Mortensdatter.NB: Det er en MEGET LUFTIG HYPOTESE at Karen Rosing (1. kone til Hans Nielsen Meng, død 1682) ev. kan være byskriverens (og biskopens !) søster, og det trengs flere holdepunkter her !!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg har årboka for Helgeland 1986, hvor artikkelen 'Omkring presterekken i Brønnøy fra Reformasjonen til år 1700' står. Det som står om Birgitte Christensdatters andre ektefelle Hans Mackeson der er: Han nevnes i 1646 som eier av 1/2 våg i Nes, og 1/2 våg i Kjerringøy. Året etter eide han sammen med Oluf Mechlenborg 1 våg i Malm(det er et sted i Nord-Trøndelag). Han underskrevet Kongehyllingen i Christiania den 21.august 1648, og et dokument 1.august 1654. Han nevnes i forbindelse med kirkestolene for annekskirkene til Brønnøy(Vik, Sund og SOlstad) i perioden 1649-1661. I regnskapene føyde han fra 1652 PH til navnetrekket, og det betyr at han da var prest for Helgeland ifølge årboka for 1986. I 1663 var han med på å gi nattverdsdisk, og hans portrett er det eneste som ble reddet ved Brønnøy kirkes brann i 1772. En som het het Schønning sa at Hans Mackeson døde i 1665, for i kirkeregnskapet for 1665-66 er hans etterfølger nevnt. Det er kanskje det nevnte portrettet som er det eneste som ble reddet du har hørt om? Det står ikke noe om at prortrettet forestilte hele familien, men det kan jo godt hende.Hans Mackeson og Birgitte Christensdatter fikk en sønn: Klaus som også var prest, og han forettet i Brønnøy kirke 4.søndag etter påske 1670.Klaus hadde løfte om Stjørdal prestegjeld, som var stadfestet 17.august 1670. Det nevnes også at Hans Mackeson hadde en datter Maren, men det står ikke hvem som var mor til henne. Det ble stridigheter mellom hans arvinger og biskopen Erik Bredal, fordi at biskopen tilsatte en annen etterfølger enn familien ønsket. Her henvises det til Norsk Teologisk Tidsskrift årgang 81(for 1980), og side 137f.Det er også nevnt at den 27.mail 1680 ble det holdt likprediken over Milde Clausdatter Rosing fra Tilrem, og hun er da oppgitt å være 49 år(altså født ca 1611). Hun ble trolig født på Vega Med sin mann Jacob Tordsøn Tilrem har hun en stor etterslekt på Sør-Helgeland. Det som står om Mildes søsken er det samme som det har vært skrevet om tidligere i denne tråden. Kom ikke på tidligere i denne tråden at jeg hadde artikkelen om presterekken i Brønnøy i Årbok for Helgeland 1986.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Det er noe fra artikkelen årboka for Helgeland 1986 som kanskje ikke har kommet frem tidligere om Claus Rasmussen Rosing: Han ble innskrevet ved universitetet i Rostok i 1611, og det er usikkert når han begynte som prest i Brønnøy.Han er nevnt på Vega fra 1622, og i 1625 bensvnt som kapellan. Fra 1625 til 1642 er han nevnt som bosatt i Brønnøy, og en nattverdskalk som enda var i bruk i Velfjord hadde hans navn som giver. I 1639 eide han gårdene Nes i Vega, Kleiven i SØmne og Skomo i Brønnøy. Han skal ifølge en som het Schønning ha dødd i ca 1644. Noe av dette tror jeg står i boka 'Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge 1536-1700' av Svein Tore Dahl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Mathisen

Innlegg 66. I en nyutgivelse av Nordhuus beskrivelse over 'Brønøe hovedsogn' som kom ut i 1848, finner en på s. 60 et helsides bilde hvor det står (Sokneprest Hans Machesen (1601-65). Tjenestetid i kallet 21 år, 1644-65. Etter maleri i Brønnøy kirke).Når det gjelder prestene i Brønnøy, er vi ennå på kladdestadiet i bygdeboksarbeidet.Innlegg 68. Jakob Torsen på Tilrem (ca. 1625 - 1681). Han var sønn av Tor (Tord) Jensen på Salhus. Jakob gift med Mille Klausdtr. Rosing (ca. 1633 - 1680).Barn : Tor (ca. 1659 - 1734). g. Bosted Tilrem og Salhus. Maren (ca. 1660-1699). g. Bosted Tilrem. Klaus (ca. 1661 - 1680) ug.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thomas Friis Konst

Mange takk til Tor MATHISEN for henvisningen til Somna Bygdebok vedrorende Hr. Hans MACHESEN 1601-1665.Vet du hvor MACHESEN navnet har sin opprinnelse i fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Mathisen

Hans KAN ha hatt sitt opphav fra Skottland. I George F. Blacks 'The surnames of Scotland' finnes slektsnavnet MacKessan (MacKesson), også skrevet McKesone, McKison og lignende. Navnet stammer fra de vestlige deler av Skottland. Det betyr sønn av Kessan og er keltisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.