Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Magne Greger

[#75801] Prest Nils Jensen Alstahaug og Dorethe Trunds

Recommended Posts

Gjest Magne Greger

Alf Kiil sier i sin bok Da bønderne seilte (Messels forlag 1993)s 110--- Med litt jordegods satt også skipperen Christopher Nilssen på Tenna, antagelig sønn av sognepresten på Alstahaug og dattersønn av riksadmiral Christopher Trondsen--- Ingen kildehenvisning i bokaI Årbok for Helgeland 1999 har Kåre Hasselberg en artikkel. Rustunger på Helgeland.Utgangspunktet for artikkelen er: en innførsel i LR 1617 av Fogd Jens Mechelborg for Odelskatten i Alstahaug, HelgelandChristopher i Sørherrø haffuer Mageskiftet sey Tinnden til for dett godtzs hand haffde Udi Lofogden liggendis skylde 5pdt fisch Christopher Nielsen Thinden eier 2,5w fisch i Suartland liggendis i Lofogden i Borre fierding og haffuer indtet warit skattet til forenn Aarsagen hand haffuer kiøbt dett aff sin Moders sødster frue Else Thrundsdatter for 2 års siden. -- (LR1617 Film 9.4)Den eneste ledig datter av CT er da Dorethe som har returnert fra Skottland etter at hennes mann Lord of Lyon William Stewart var henrettet i 1569. ( Christoffer Owe i NSHT 1998 s.211 fotnote 3. Om slekten Mowatt)Sven T Dahl (Geistligheten i Nord-Norge og Midt Norgei tiden 1536-1600) s.272 om Nils Jensen 15.. 1600.) At i Gunnerus presteliste er et tillegg på latin: Dominus Nicolaus Jani natu Fioni 1520 hic loc pastor, annos 40, Præc. Classis Regiæ annos octe, denatus Anno 1600, vixit 80.Oversatt har jeg fått dette til: Herr Nils Jensen født på Fyn og prest her i 40 år, Lærer (Præceptor)i den kongelige marine i åtte år. Død i 1600 80 år.Absalon Pedersøn Beyer 1568 29 august.. samme dag vart ordinerit her Nils , Axel Gyntersbergs capellan. Kapitelbok s. 352 Denne Nils er meget sannsynlig Nils Jensen. Axel Gyntersberg til Snilstveit og Mel var forlenet med Helgeland også skibskommandant og anatagelig den som seilte med Erik Rosenkrantz og familie til Danmark den 31 August. AxelG var forlenet med Torget(1565-1571) og hadde et defenssjonskip stasjonert der. Han var forlenet med Helgeland (1574-1577) Men levde sine siste på setesgården. Sniltveit i KvinnheradNils Jensen var av adel sier GSchøning iflg et notat av Prest Lu Pedersen (Brønnøy)som ga sitt arkiv til NSHF og det er oppevart i foreningens bibliotek. Nils Jensen er altså av dansk adel. Men hvilken? Er det noen som kan hjelpe meg? Fogd Jens Mechelborg

bilete8498.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Eg har førebels ikkje særleg å bidra med til innhaldet av denne tråden, men opplysningane om at Christoffer Trondsson hadde ein dotterson på Helgeland er i alle fall ny for meg og kanskje for mange andre også. Skal også prøva å skaffa meg Hasselbergs artikkel frå 1999.Ellers ser det jo ut som om Schøning har blanda saman dei to prestane Hr. Olav Andersson Solle og Hr. Olav Andersson (Kusse) i Brønnøy.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

Jeg har heller ikke my å bidra med her, men mener i likhet med Finn at det var 'nytt' at det satt en dattersønn av Christoffer Trondsson på Helgeland....Merkelig at innførselen i LR fra 1617, ikke har vært kjent før Hasselberg skrev sin artikkel i 1999. Jeg tror også jeg må løpe å skaffe denne artikkel i morgen..Finn: Schønnings sammenblanding til tross: Presten Olav Andersson Solle har vel også trolig 'vært af adel'..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Magne Greger

Finn Solle, med en sol i våpenet, er vel norsk (lav?)adelsslekt, jmfr, Sollegaarden i Bergen Spørmålet er vel om Oluf Andersen er av Kusse. De eneste vi har er det som står i dipl fra Bergen 1589. Her nevnes han som frende til fedrene og gift med Berette Harmondsdtr. Interesseant nok, En Torstein Kusse er jo styrmand hos Hermand på Mo(Brønnø).nevnt i skipsskaten 158*?Det som nevnes at Elling (Oxe)i Bodøen er vel den samme som Elling Pedersen prest i Rødøy. At han kalles Oxe forteller vel om hans våpen -et oksehode. Jeg har holder det mer som sannsynlig at også han for en Kusse. Antagelig er hans far den Peder Thorleifsen eller Torstensen som er prest i Rødø. Kusseætten tilhører erkebispens nomenklatur på kysten nordover. At Per R Chr. artikkel om Valravn i Genealogennr. 2/ 2004 s.10 fotnote 21 sier at Torsten Kusse var Anna Amundsdtrs 2.mann og fra da blir kalt vpner til Samsal. Det styrker iallefall min forestilling at Kusseslektens opprinnelse ikke var Samsal. Siden du ikke har Årboka fra 1999, så kan jeg sende en kopi noe annet i relasjon til denne tråden. Dorethe og hennes menner. Har en del der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Johan (3)At Olav Solle var av adel kan ein slett ikkje sjå bort frå, men det er vel Olav Andersson (Kusse) det eigentleg er meint på og som var adeleg saman med dei to andre nemnde prestane på Helgeland siste halvdel av 1500-talet vil eg tru.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

Finn (5)Jeg er helt enig i din tolkning. Ikke bare har vi her samtidig to Olav Andersson, i omtrent samme 'skikt', men vi finner også to blad Anders Olavsson og to blad Olav Andersson i tjeneste hos Olav Engelbregtsson (OER ). Men jeg skal ikke trekke inn en slik diskusjon her...Magne (4)Hva er innholdet i diplomet fra 1589 som du refererer til ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Magne (4)Du smatt i mellom her, så eg fekk ikkje svart på innlegget ditt.Du har rett i at Herr Olav Andersson prest i Brønnøy og som døydde 1611, aldri er kalla Kusse som ein kjenner til. Han er heller ikkje kalla Solle. Om hypotesa som er lagt fram i tråden om Olav Anderssom (Kusse) er riktig, så nytta ikkje den eventuelle faren, skipper Anders Olsson på Måløya i Steigen dette 'slektsnamnet' heller. LenkeDet er vel rimeleg sikkert at presten, Erling Oxe er nær i slekt med Benkestock og av same opphav. Det er heller ikkje utenkeleg at han er i slekt med 'Helgelands-Kussane'.Eg ville elles vore svært takksam om du kunne senda meg kopi av ymse relatert til denne tråden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Magne Greger

Finn Material blir sendt

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Joan (6)Ved Riksarkivet i Oslo finst eit utrykt diplom datert 11. aug. 1589. Dette fortel om ein Aslak Olsson Kusse på Opeid (Uppeid) i Steigen, som med samtykkje av kona si, Anne Klausdotter, mor si Karen Aslaksdotter og bror sin, Haagen Olsson, har seld til faren sin frende, Herr Oluf Andersson, sokneprest i Brønnøy, og hustrua hans, Beritte Hermandsdotter, heile garden Oustlid i Bindal. Denne garden hadde vore odelen til Karen Aslaksdotter, mor til Aslak.Oddvar Grønli, som har greidd ut om Aspatavla og som også har vore merksam på dette brevet, fortel at det alt i 1520-åra var personar med namn som Torstein og Arne på Oppeid, og at Aslak og Håkon m.fl. truleg er av ei ukjend grein av Kusse. Eit utdrag står også i Dahl (2000) s. 272.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

Finn (9)Da er jeg med på hvilket diplom som refereres...Finner ikke i farta hverken Grønli sin art., eller Aspa sem heftet (..husker ikke om denne Kusse var omtalt spesiellt, annet en henvisningen til Oddvar Grønli.Men jeg fant Dahl(2000)(...litt større tykkelse en de andre-og forsvinner ikke så lett i haugen av bøker...). Imidlertid, er utdraget nevnt, men på side 262...Ser også at Spangen i en av sine Kusse art, nevner dette diplomet, slik som herhttp://wangensteen.net/gammel/Spangen/Kusse PDF.pdfSide 15, under 7) Brødrene Aslak og Haakon Olavsson Kusse... osv.Spangen kaller her 'fedrenefrenden' til Aslak Olavsson Kusse, presten Olav Andersson i Brønnøy, for Skanke.Hans referanse til dette, er tydligvis 'Familien Kielland', side 217

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Johan (10)Pussig at du har eit anna sidetal enn eg i Dahl (2000). Det er kanskje to ulike opptrykk? På s. 262 står det om prestar i Romsdalen i mi utgåve.Skanke må vel vera ei samanblanding med ettermannen, Christen Stensson.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

Magne (1)Jeg kjenner ikke art.til Kåre Hasselberg (1999) el boken til Alf Kiil (1993, men det kunne være interessant å vite hvorledes det påvises at omtalte frue Else Thrundsdatter fra innførselen i LR (LR1617 Film 9.4), er den samme som datteren av Christoffer Trondssønn med samme navn.Ligeledes, hva som ligger til grunn for at skipperen Christopher Nilssen på Tenna var sønn til presten i Alstahaug, Nils Jenssønn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

Nå må jeg selv korrigere mitt siste innlegg, og for såvidt også den første eklærte jubel...Det er stadig noe her jeg ikke helt kan følge: Det henvises i (1) til Alf Kiils bok (1993) og til Kåre Hasselbergs artikkel(1999), og til de der nevnte påstander om at Christoffer Nilssønn på Tenna var sønn av sognepresten på Alstahaug, Nils Jensønn og at nevnte Christoffer var en dattersønn av Christoffer Trondssønn.Bakgrunnen til dette, er altså inførselen i lensregnskapene for 1617, (LR1617 Film 9.4, der det heter at: '...Christopher Nielsen Thinden eier 2,5w fisch i Suartland...osv......hand haffuer kiøbt dett aff sin Moders sødster frue Else Thrundsdatter for 2 års siden...'Mao, må hans (Christoffer Nilsen Thinden)mors søster være Else Trondsdatter, og hun må vel ha vært i levende live to år tidligere (altså i 1615) da hun hadde solgt denne odelen til Christoffer.Skulle Christoffer Nilssens mor (-vel antagelig også en Trondsdatter-om hun var hel søster med Else Trondsdatter-)være en datter av Christoffer Trondssønn, så burde både hun og søsteren Else som nevnes i 1617 være Christoffersdøtre. Else nevnes jo over som Trondsdatter.Dattersønn av Christoffer Trondssønn kan Christoffer Nilssen ikke være...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Johan (14)Av ein eller annan grunn vart Kristoffer Trondsson sine døtre ikkje så reint sjeldan kalla Trundsdotter som patronymikon. Det skal visst ha noko med nederlandsk språkbruk å gjera. Sjå m.a. denne debatten Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

Finn (15)Jeg var klar over at det er nytta Tronds etc, men ikke direkte Trondsdatter / dotter, den var ny for meg.Ser jo bla av innlegg 23, med ref til ABS.PED Kapitelbog, og til innlegg 41, at det er alment akseptert at også Trondsdatter er brukt om disse.Så igjennstår det jo å se, hvorledes disse to søstre, Trondsdøtre, hvorav den ene altså het Else, og var i live i 1615, den andre angivelig mor til oven nevnte Christoffer Nilssen, knyttes til Christoffer Trondssønn.Mon tro om det er 'Haar' navnet som spøker igjen...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

HeiDette temaet er jeg interessert i fordi jeg prøver å finne ut av hva som skjedde med Dorthea sine eiendommer i Hardanger, hun arvet parter i Steine (Kvam,tidligere Vikør), Kvalnes i Ullensvang (nabogården min), Samland i Jondal, Spildo i Granvin, jf. Kr.Trondson sitt skiftebrev[url="http://wangensteen.net/Middelalder/SkifteThrondsen.pdf>LenkeHer ser vi at Dorthea også arver parter i to gårder: Suortteland og Wigøer. Kan Nils Jenson, være f. Haar? Eller hvem er denne Nils Haar, nevnt 1591?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Magne Greger

Alf Kiil var statsarkivar i Tronheim. Da boka kom ut prøvde jeg å komme i kontakt med forfatter. Det viste seg at Alf Kiil da var død og bokas var gitt ut gog finansiert av en krets i hans nærhet. Jeg snakket med Alf Kiil! Men det var yngre mann som kun hadde vært med i red. arbeidet. Dette var midt på 1990-tallet.At Dorethe Christophersdtr var Christopher Nilsen Sør-Herø sin mor gjør Kåre Hasselberg greit rede for. Christopher og hans bror Jens var begge leilendinger på Sør-Herø som var prestegården til Herø kirke.Da Peder Pedersen (fra Trondenes) får embedet etter Nils Jensen søker han noen år senere om å få overta Herø prestegård som sitt bosted. Han var da på veg til å miste synet. (NRR) Det fikk han ikke. Christopher N makeskifter altså sitt gods i Lofoten med Herø kirke og han blir eier av Tenna 3,5w og han betaler odels og skipperskatt derfra. Jens blir igjen på Sør-Herø og overtar etterhvert som lensmann etter sin bror Christopher da han flytter over til Tenna som er ei øy skilt ifra SørHerø med et smalt grunt sund(lita bru over idag.). Senere er det hans Daniel Jensen som residerer der som jekteeier og han forpakter gården for Petter Dass. Dette er jo etterslekt og ikke i utgangspunktet så interressant i den pågående debatt. Men presten Nils Jensens farskap og ekteskap med Dorethe bygges på en del faktiske forhold som leder til en slik konklusjon.1. At Dorethe er Christopher Trondsens datter gir seg selv. Suartland er en del av det jordegods som er omtalt i skifte etter CT. Alle andre døtre er opptatt. Hun returnerte til Norge med barn etter at hennes henrettede mann Sir William Stuart. som bla annet skriver i et brev som fange(han satt inneperret i to år før han ble henrettet) ---at på den siste av mine reiser (til Danmark)) I det lille jeg har fått fra Skottland av material er det brevet og det forhold at han tidlig mottok lønn som en slags sendemann.2. Anton Espelands bok Skottene i Hordaland og Rogalnd år 1500-1800 s30 sier at den finns innførsler om Stuart i min.bok for Kvinnherad.Med kirkebøkene på nett var det greit å å¨dette verifisert. Dette var første gang i 1670 --Dåp Anne Cathrine Thomasdtr St(j)uart. Etterkommer etter Dorethe og William.Jeg rettet for mange år tilbake enforespørsel til The Stewart Society om Dorete Trundsie sitt oppgjør fantes innført noen steder eller om det var nevnt noen barn med William. Negativt. De hadde ingenting utenom det dok som Christopher Owe viste til i sin art. om Mowatt i Genealogen.3 Det var jo helt naturlig for Dorethe å gifte seg på nytt. Vi har ikke noe fødselsår på henne, men jeg vil anta hun ble født ca 1540.Det er lite sannsynlig at hun giftet seg ut av sin stand og med Axel Gyntersberg og Kirstine Benkestokk i nabolag er vel denne veien det ble arrangert.4. Nils Jensen er adelig er påpekt av G Schøning, men ikke påvist. Dette er den eneste Nils i Alstahaug kannik som var knyttet til kirken og som hadde en avtale i sitt embede som Lensherre Ludvik Munk ble bedt om rydde opp i. da Nils adde klaget til kong på kapellanene som hadde fått gods han skulle ha.5. Christopher Nilsens datter, Dorethe Christophersdtr er gift og bor på Kråkenes i Brønnø. Gods som lå til Brønnø kirke (Kjøp Brønnøy Gård og Slekt nr.1 utg okt 2009) Dette er etter mitt skjønn godt nok for å gi belegg for det som Alf Kiil anførte.At Nils Jensen er av Haar og født på Fyn anser jeg som utelukket. Det finns en innførsel i Daaes matr. om studerende i Rostock 1551. en av de to der kan være Nils Jensen. Præces for offiserer(adelsmenns sønner bla) i sjøkrigsmakten ble han vel ikke uten en viss utdannelse.Så noe om Kusse Det er vel grunn til å se på om Karen Aslaksd mor til Aslak Olavson Kusse på Oppeid er datter til Aslak Engelbrektson, OEs bror, setessvein og bosatt på Oppeid og den som skattet mest på kysten av alle i 1521. Setesveinen Olav Kusse var antagelig bosatt på Torget og da kongen overtar erkebispgodset og maktposisjon er borte flytter han til Oppeid, sin svigerfars gods.Aspa, noe å tenke på?I ei bok fra ca 1830 av en Nordus hvor gårdene i gis en beskrivelse med eierforhold og jordkvalitet, nevner han en historie eller sagn som gikk på folkemunn.Under Torget----her bodde fru Gro og disse Gyntelsbergene som var så rike at en dag hvor fru Gro sto og så hennes skip kom seilene inn, tok hun en gullring og kastet den i sjøen og sa at likeså lite sannsynlig sopm at hun ville få sin ring tilbake var det at hun skulle bli fattig, Senere kommer en fisker med ringen som han hadde funnet i en torskemage. Og siden blir det skipsforlis og gården brenner og all rikdom forsvinnerOla A Solle hadde såvidt jeg husker en arvepart i Skrova. Og Skrova var Aspaættens ene og alene. Beklager at jeg noe unøyaktig med en del referanser. Men pga ominnredning er nesten all min litteratur og det meste av papirer pakket ned.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Mye interessant lesestoff her, og Årboka det tidligere skrives om her er Årbok for Helgeland 1999. Artikkelen er 'Rustungslekt på Helgeland'. Hvis den ikke er å finne på nærmeste bibliotek kan den sikkert fjernlånesm for den som skulle ha interesse av dette utenom dem Magne har sendt til. Kan med det samme jeg er inne på denne boken nevne en artikkel om 'Historiske portretter på Alstahaug'(blant annet portretter fra Dassfamilien, Benkestok osv). En kan sikkert også kjøpe den på Alrunen Antikvariat i Mosjøen. Dette var et lite 'sidesprang' fra en etterkommer av prestene Christen Steensøn og Olav Andersson Solle som også nevnes her.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Jeg skal ikke kommentere dette så veldig mye før jeg ev mottar de lovede kopiene fra Magne.Men det kan jo virke rimelig opplagt at det må være Dorthea Tronds som er Kristoffers mor. Hun arvet jo også i en gård som het Svorteland der landskylden var i fisk, noe som vel var uvanlig i Sunnhordland på den tiden. Vi har da kanskje lov å regne at denne er identisk med Suartland i Lofoten, nevnt 1617 og som Kristoffer bruker for å makeskifte til seg Tinden.Dette må da sannsynligvis bety at Kristoffer Trondsson (admiralen) eidde jord i Lofoten, noe som det ikke har vært kunnskap om tidligere. Jeg bør kanskje være litt forsiktig med å trekke for bastante slutninger ut fra det som er kommet fram hittil, men den hypotesen som går ut på at Kristoffer var sønn av erkebiskop Olav E´s bror Trond, ble neppe svekket ved denne opplysningen.Jeg skal heller ikke kommentere det som Magne skriver i sitt inholdsrike innlegg (18) om Kusse foreløpig, men om jeg ikke misforstår så hevder Magne at setesveinen Aslak Engelbregtsson holdt til på Oppeid ca 1520. I tilfelle har jeg oversett dette og det er heller ikke nevnt av Grønli i hans analyse av Aspatavla. Det hadde vært fint om Magne kunne ha oppgitt kilden til denne opplysningen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje E Skrolsvik

Til innlegg 18.Gullring historien er vel en vandrehistorie. Delgobe har følgende:ML 7050-996 Tekst fra H Delgobe etter ukjent,Rogaland. Der heter det sitat: 'Pet. Ane Bryggjo' var en rik frue i Bergen som eide sjøhus og brygge. En dag hun stod paa bryggen sin og skrøt av al sin rikdom kastet hun en kostbar ring i sjøen og mente at hun likesaa umulig kunde bli fattig som denne ringen blev funnet igjen. Men en tid senere fanntes den igjen i en fisk som blev falbutt paa torvet. Senere gik det ut for hende'. sitat slutt. Orig ms. NFS H Delgobe 20 s.1Pet Ane eller Anne Richartsdatter dør i Bergen ca 1650 til orientering.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Vi har den same vandrehistoria i Aure også. Eg trur det var Susanna Larsdotter av den sameinte Krabbe/Stabelslekt som uttalte noko liknande på Aure andre halvdel av 1600-talet. Ho var i utgangspunktet ovrik, men øydde bort rikdomen sin slik at ho dødde i stor fattigdom på ein husmannsplass under prestegarden i bygda. Forfattaren, Kristian Kristiansen har skrive ein roman bygd på denne historia. Det vert sagt at han oppheld seg på den aktuelle husmannsplassen (Skiphamna) då han skreiv mykje av soga/romanen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

Dersom vi går tilbake til skiftebrevet etter Christoffer Trondssønn fra 1578LenkePå side 2 i denne, ser en følgende : '...Huilchit forne goedtz liggendes er vji sundhor lehn, Bergenhuus lehn, .....etc etc'Videre lengre nede på samme side:'...lottede Fru Dorette...', og så kommer en opplistning av følgende gårder: -Steenne. -Quelnes. -Sambland. -Spilde.Alle gårder med landskyld i smør ( salt).I tillegg, kommer følgede to gårder:'...Suortteland en vog fisch, Wigøer en vog fisch, regnitt for thoe huder....'Enig med Finn over, at det vel ikke var vanlig med landsskyld oppgitt i fisk i Sunnhordaland på den tiden.Likevel må en jo ta arbeidet med å påvise hvor disse gårdene lå. Jeg vet ikke om noen har vært igjennom arbeidet med å stedfeste gårdene nevnt i skiftet fra 1578, også de to som nevnes over med landsskylden i fisk ?Ser av O.Rygh, at det ihvertfall er to gårder som kan være aktuell. Sortland i Lofoten (som det vises til i denne debatten) og Sortland/Svortland i Bergenhus:O.Rygh, bind 16, side 323 'Sortland i Lofoten':'....16. Sortland. Udt. só2rtlaNN. -- Suarttland 1567. 1610. Sort-land 1614. 1667. 1723.Der er her intet Vandløb, saa at der ikke er Adgang til at opfatte 1steLed som Elvenavn; jfr. Sortland under Herredsnavnet. Det kunde mulig være*Svartaland, sms. med Adj. svartr, snarest gjennem dette Ords Brugsom Persontilnavn, maaske ogsaa *Sortaland, af sorti m., tyk, tætTaage. Gaarden ligger nær ud mod Havet i Vest......'O.Rygh, bind 11, side 134: Sortland/Svortland i Bergenhus'....109. Svortland. Udt. svó:2rtland. -- Swrtland [swswrt- i Ud-gaven] NRJ. II 527. Suartelandt 1563. Susorttlandt 1563. Susuort-lannd 1567. Suarteland 1610. Sortland 1668. Sortland med ½Echornevigen 1723.*Súsv&oogon;rtland, sms. med Fuglenavnet súsv&oogon;rt f., FolkesprogetsSysvorta f., Solsort. 1ste Stavelse Su- er faldt bort i Udtalen ved et SlagsDissimilation ('Haplologi'), idet den næste Stavelse begyndte med væsentlig b.11,s.135 samme Lydforbindelse. Hyppigere er en saadan Afkutning i vokalisk be-gyndende Stedsnavne; jfr. t. Ex. Eidanger, udt. Danger (N. Fjordn. S. 70 f.). -- 'Echornevigen' er i2kådnevíKó, lige ved Ekornsætre (GN. 85). GN. 109har engang strakt sig helt til Indværfjorden. Did naaede ogsaa engang GN.118, hvorfor den anden Halvdel af 'Echornevigen' i 1723 kunde tilhøredenne Gaard......'- - - - - - - - - -Gården 'Wigøer' som nevnes i 1578, har jeg ikke lyktes stedfeste, men igjen, kanskje noen har vært igjennom dette før.Kan gården Sortland påvises å være den med samme som den i Lofoten, synes forbindelsen til ihvertfall Fru Dorthe Christoffersdatter (eller tronds, Trondsdatter)å være rimelig sikker.Kunne vært interessant å få stedfestet gården 'Wigøer' som er nevnt over..Nå kjenner jeg som sagt ikke den bok, eller den artikkel det henvises til i (1), så det er mulig dette er gjort greie for der.Finn (20): Jeg er enig med deg i at dette kan knytte Christoffer Trondssønn til området, hvilket jo også åpner for en rekke andre interessante tanker rundt Christoffers far, eller mor, og tilhørigheten til dette området...Ellers, kan en merke seg at det i brevet fra 1578, var Dorthe som arvet 'Suartland', mens det var Else Trondsdatter som solgte 'Suartland' omlag 1615.Kan begge ha eid part i gården ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Vikør i Lofoten ihht. Kåre Hesselberg i årbok for Helgeland 1999.mvh Karin

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Norodd Hagenson

Sortland på Bømlo hadde skyld i smør og huder. Bygdeboka inneholder en del detaljer om skyld og eiere fra 1605.Riktignok tar bygdebokforfatter Simon Steinsbø med parten som Dortea Tronds arvet etter sin far i 1578. Men ingen andre parter i Sortland på Bømlo er nevnt med skyld i fisk.Det er derfor rimelig å anta at Dortea ikke arver i Sortland på Bømlo men Sortland i Nord-Norge

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.