Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Arild Kompelien

[#75807] Feil og kildehenvisninger

Recommended Posts

Gjest Arild Kompelien

Siden et tema har fjernet seg en del fra det opprinnelige, er det fristende å videreføre en del som er tatt opp der i et nytt tema.De fleste rir sine kjepphester, så får jeg ri mine.Påstand 1: En feilslutning eller konstruert feil er en feil uavhengig av om det gjelder 1590 eller 1880. Den ene er ikke mer opphøyet enn den andre.Påstand 2: Kildehenvisninger er selvfølgelig ikke å forakte, men gir falsk trygghet.Hordan behandler vi data med kildehenvisninger? Sjekker kildehensviningene og ser at de stemmer? Og så er det rett. De dokumenterte kildehenvisningene kan være plettfrie, men vise til feil person. Hvordan oppdager vi det utifra kildehenvisningene?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Påstand 1 og 2 er vel greie nok.... Er det nokon som er usamde?Spørsmålet er vel kva som skal vere dokumentert. At ein person eksisterte? Eller eit slektsskapsamband?Eg trur ikkje vi treng sjekke så mange tilvisingar før vi har eit klart bilete av kva forfattaren har lagt i omgrepet 'dokumentasjon'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Burde vel nevne at temaet er laget på bakgrunn av en del innlegg i tema 75641.Jeg forstår der en del innlegg som at det skulle være større behov for kvalitetssikring av slektsopplysninger før 17/1600 enn f. eks. 1880. I såfall er det uenighet fra mi side.Om påstand 2 kan legges til at jeg tenker på det å vise slektssammenheng, at ei mor i en familie blir koplet til sine foreldre. En vanlig foreteelse blant slektsforskere. Det innbefatter selvfølgelig også å vise at personen eksisterte, men problemet er ofte å vise sammenhenger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

(3) Det er ei stund sidan eg gadd å lese noko særleg av temaet du viser til - og eg skal ikkje opponere mot det du skriv her.På den andre sida er det ofte betre rom for fri fantasi på 1700-talet enn på 1800-talet. Då er mange nøgde med det dei kan få. Det er ikkje forsking - men det er likevel ein hobby. Det trur eg vi berre må leve med. Som sagt trur eg vi lett ser kven som ikkje er til å lite på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Har heller ikke greid å følge med i debatten det henvises til i 3 i noen stor grad, men bare lurer på en ting, i radionyhetene nå i ettermiddag var det nevnt at det var forslag om å straffe mødre som oppga feil barnefar, hvor stort har dette problemet vært opp gjennom tidene da?. Men hvis det er feil allerede her så forplanter vel den feilen seg videre opp gjennom generasjonene, eller?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Bjerkevoll

Når vi i slektsforskning snakker om far så er det vel som oftest den juridiske far det er snakk om. Skal vi ha biologisk far så kan vel alle kilder ses på som heller tvilsom.I følge denne Lenke så er hver 10. barn oppgitt med feil far. Kanskje var det heller ikke stort bedre i eldre tider?Men vi kan vel med DNA slå fast om vi etter farslinja har felles forfar. Stemmer ikke det så kan nok mange slektstavler forkastes. Ja dersom vi ikke akseptere den juridiske far da?Og det må vi jo gjøre for å kalle primærkildene for pålitelige.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Det er nok riktig Helge, det var bare at jeg hørte dette nevnt på nyhetene på eftan.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.