Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Johan Marius Setsaas

[#75975] Christoffer Trondssønn-Erkebiskop Olav engelbregtssons tjenestemann.

Recommended Posts

Gjest Johan Marius Setsaas

Starter en ny tråd om Christoffer Trondssønn, for om mulig å samle alle fakta som finnes om hans bakgrunn, slekt og etterslekt.Tidligere tema om Christoffer og hans familie i samme forum er mange, noen av de finnes her:[url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=5911&sok=rustung&nr=16&antinnlegg=70&startnr=&antall=&spraak=#anker>LenkeLenkeLenkeLenkeLenkeLenkeLenkeLenkeLenkeLenkeLenkeLenkeLenkeLenkeLenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

Et av de sentrale spørsmål rundt Christoffer Trondssønn, er hans mulige slektsskap til erkebiskop Olav Engelbregtson. Mange, svært mange artikler nevner dette, men ingen henviser til konkrete kilder som belyser dette.Den eneste primær kilden som sier noe om dette (..så langt jeg kan se..), er et diplom fra 1538:D.N.7, nr.737 (1538)Lenke ”Christoffers von Trunt- heims handlungen gar kein wissen gehabt, dann zu der zeith als der bischof von Truntheim, sein Christoffers blutverwonter frundt, mit todt abganngen, haben wir jme, auf sein an . . . .“

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

Angående Christoffer Trondssøns slektskap til andre i samtiden, så omtaler noen diplomer i D.N. han som besvogret med enkelte andre kjente personer fra samtiden (..bla. Eske Bilde og Nils Lykke).Bjørn J.Dahle startet en debatt rundt dette herLenkeSå langt jeg kan se, er det stadig ikke trukket noen klare konklusjoner her.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

Christoffer Trondssøns jordegods er likeledes diskutert flere steder, bla her nå sist i denne diskusjonen:[url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=75801&sok=&nr=1&antinnlegg=55&startnr=&antall=&spraak=#anker>LenkeAngående hans jordegods, henvises til skiftet fra 1578:Lenkeog her:LenkeInnførselen om hans gods i OEJ (Olav Engelbregtssons jordebok), finnes her:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

Kildesammling vedrørrende Christoffer Trondssønn:1). D.N.(Samlingen er ikke fullstendig, da noen diplom kan være oversett)D,N, 8, nr 562 (1527)[url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7901&s=n&str=christoffer>Lenke “…besønderligen then vnge keccher Christoffer eth ont ophoff tiill all wre-delighedt….“.Vel Christoffer Trondssøn som nevnes her ? D.N.8, nr 564 (1527)LenkeChristoffer Trondssønn og Olav Lang hadde bedrevet sjørøveri ved Bergen,,, D.N.8, nr.584 (1528-29)Lenke D.N.8, nr.585 (1528-29)Lenke D.N.7, nr 663 (1529)Lenke”… etther naadis tienere Christoffer”.Christoffer hadde vært i København på vegne av erkebiskopen, og overlevert erkebiskopens brev til Kongens kansler.D.N.10, nr 578 (1529)LenkeVincents Lunge hadde plyndret Christoffers gård.(Christoffer Trondssønn ? ) Denne etterretningen kom fra Bergen, der Bertil skipsman hadde fått brev fra Hans Garp, om at Christoffers gård var blitt røvet av Vincents Lunge. D.N.9, nr 713 (1532)LenkeOversikt over ting som erkebiskopens folk, inkl Christoffer Trondssønn, hadde tatt fra Inger på Austråt i 1529 og 1532. D.N.7, nr. 703 (1533)LenkeChristoffer erkjenner å være skyldig erkebiskopen penger mv. D.N.7, nr. 717 (1535)Lenke ”…etthers nadis sendebudt Chrij- sstoffer Trwndssen….”Christoffer Trondssønn er i Oslo. D.N. 11, nr. 624 (1535)Lenke„Erchibiscops Oluffs aff Tronndhem oc paaffuelige sædis legattis fuld- myndige beffalings mand erlig och welburdig mand Cristoffer Tronndssen“D.N.8, nr.730 (1535)LenkeBiskop Hans Reff og Provsten Morten Krabbe berette Erkebiskop Olaf om en Uenighed mellem Hr. Vincents Lunge og Christopher (Throndssöns Rustung), der opstod i et Gjæstebud hos den förstnævnte, da de begge vare drukne, men som nu atter er bilagt, hvorfor de bede Erkebispen ikke herfor at være Hr. Vincents ugunstig. D.N.8, nr 731 (1535)LenkeBiskop Hans Reff) beder Erkebiskop Olaf om ei af de skarpe Ord, der faldt mellem Hr. Vincents Lunge og Christopher Throndssön (Rustung), at lade sig forlede til att yppe Trætte med hin, hvilket kun vil være ham selv til Skade, men raader at skrive ham venligt til. D.N.8, nr.732 (1535)LenkeHans Rev beretter hva som er skjedd i Oslo etter at Christoffer Trondssønn reiste. avD.N.15, nr.510 (1535)LenkeChristoffer har vært i Oslo og overlevert skrivelser fra erkebiskopen. Det ”søndefjelske” riksråd påpeker også en eiendommelighet i brevets siste del..D.N.11, nr.635 (1536)LenkeOmtaler Christoffers fangenskap i Bergen.D.N.11, nr 637 (1536)LenkeChristoffer tilskriver Eske Bilde og ber om unnskyldning for at han forlot Bergen (etter fangenskapet), uten å ta farvel med Eske Bilde.D.N.12, nr.565 (1536)LenkeEske Bilde omtaler en båt som Christoffer Trondssønn hadde i sin makt. Eske omtaler eller at Peder Barteskjær og erkebispens folk hadde behandlet han vel på ferden fra Trondheim til Bergen (…etter fangenskapet i Trondheim…)D.N.7, nr 725 (1536)Lenke„….erliig oc welbyrdig mandt Christoffer Trondsszen her y Trondem…”D.N.13, nr.651 (1539)LenkeChristoffer Trondssønn og hans menn bedriver sjørøveri på norske kysten i 1539… D.N.12, nr.672 (1560)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

Om Christoffer Trondssøns nærmeste krets, hans kone og svigerfar:1)Hans kone:Av skiftebrevet fra 1578, ser vi at hans kone het Karen.[url="http://wangensteen.net/Middelalder/SkifteThrondsen.pdf>LenkeEtter diverse likprekener, het denne Karen, for Karen Knutsdatter, og var datter til erkedegnen Knut Pederssønn Skanke;Likpreken etter Trond Teiste til Lunde(død 1660), fra www.vigerust.net:Lenke' ...Hans Farfader var Erlig og Velbyrdig mand Olluf Theiste til Bielland. Hans Farmoder var Erlig og Welb: Fru Karen (?) Ristung af Olfernes. Hans farmoders fader var Erl: og Welb: mand Christopher Rustung til Semb formaals Kongel: May.ts Wice Admiral og befahlingsmand paa Croneborg, som var Erl: og Velb: Thrond Rustung til Semb og Velb: Fru Karen Kolden af Store-Nesse deris Søn. Hans farmoders Moder var Erl: og Velb: Fru Karen Skancke som var Erl: og Welb: og Strenge Ridder Sl: Knud Skanke til Viig formaals Dom Herre og Archediakons til Hederlig Trundhiems Sticht og Capituls Raad, Og Velb: Fru Dorethe Adelsteen af Egge deris daatter......'- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -I Likpreken etter Maren Jørgensdatter (Staur) i 1685:(Etter www.vigerust.net)LenkeHans Far Fader war Erlig oc Welbr: Mand Jørgen Pederßøn Stauffr fordum Kongl. Maytz: Høfvitsmand ofver Sundher Lehn. Hans Far Moder war Erlig och Welbr: Frue Fru Margrete Rustung af Malchenes. Hans Farmoders fader var Erlig oc Welbr: Mand Christoffer Tronsøn Rostung til Sem i Bergenhuus Lehn, Fordum Kongl. Maytz: høfvidtzmand paa Croneborg i Siæland, som var Welbr: Tron Sivertzøn Rustung til Semb og Welbr: Fru Karen Colden af Nesgaard i Stafvangers Lehn deris Søn. Hans Farmoders Moder var Erlig oc Welbr: Frue fru Karen Skanche, som var Welbr: oc Høylærde Herre Knud Pederßøn Schancke, til Wiig, fordum Diacon, eller Erchedegn til Throndhiems stifft, oc Welbr: fru Dorethe Adelsteen af Egge deris daatter. Fru Øllegaard Hans daatters fader Hendis Fader war Erlig oc Welbr: Mand Hans Offerßøn Røed til Øre Vings Lade, af Gammel danske Adel, fordum Kongl: Maytz: Capitain i den gammel suendske feide, oc Høfvitzmand ofuer Bache Klosters Lehn.Møderne. Hendis Moder war Erlig oc Welbr: Frue fru Maren Engelbrechtsdatter Rustung af Moltun, som for hendis Forfædres forßeelße schyldigien var Adlet af Kong Christ: den 4de. Hendis Morfader var Erlig oc Welbr: Mand Engebrecht Ollufßøn til Dalhammer i Jempteland. Hendis Mormoder war Erlig oc Welbr: Frue, fru Birgitte Gaas til Molleberg. Hendis Morfaders Fader war Erlig oc Welbr: Hæderlig oc Høylærde Mand Mester Olluff Engelbrechtßøn til Wiig den sidste Catholiske Ærchebiscop udj Trondhiemb, hand wndvigte Riget, hand war Welb: Engelbrecht Erichßøn Rustung til Helle, oc Welbr: Fru Margrette Oeden datter af Biercheland, en Bißpedatter af Stavanger af huad Slegt ved ieg iche, deris søn. Hendis Morfaders Moder var Erlig oc Welbr: Frue, fru Maren Skanche, som war Welbr: Peder Skanche til Andviggaard udj Jempteland, oc Welbr: Magdalena Maaneschiold af Riiße i Sverrige deris daatter.- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -Karin Romstad påviser ellers i dette forum, i en annen debatt..Lenke(innlegg (31) )...at konen til Christoffer Trondssønn, Karen, vitterlig het Karen Knutsdatter: '....Hun heter Karen Knudsdater. Utdrag av saker fra Fra Sunnhordlands tingbok nr. 2. Sak 84b. Sitat' Anders Axelson paa Helwiig var steffendt, och iche Loulig møtte iche da først for Retten frembkom Welb.Berendt Orning paa hans kiere Moder och Sødschendis wegne, och Sl. Offidals Arffuinger,anlagendis den Sag, som nest forleden den 23.7br.war, Steffendt thil Sandwiig,och thil i dag her at møde optagen,huor da aff Erlig och Welb.mand Berendt Orning endu bleff udj Rette lagt een opsettelse dom aff Sl. Welb.Mats Skul thil Hesselballe Hoffuizmand paa Bergenshus,och andre gode mend wdsted,imellem Erlig och Welb.mand Omund Lauritzøn thil Sandwiig,och hans Wermoder Karen Knudsdater Sl. Christopher Trundses effterleffuersche paa den ene,och Erlig och Welb.mand Axel Gynterberg paa den anden side anbelangedis den Gaard Melløn po helleland, her offuen fore er indført, huormed? formendte at beuisse Sandwigen saalenge er fri Gaard at haffue werit, Daterit Bergen Raastuffue den 6 dag August 1569 som for Retten bleff lest och paa schreffuen. Sitat slutt. Sak 85 a(bleff?)Gjelder adelskap.Innleder med et makeskifte mellom Sl. Offidal og Lauridtz Johansen på Torsnes, sitat (gjelder Sandvik, Kvinnherad)... haffuer werit en fri Gaard, och heller er den kommet fra Sl. Offedalls Møderne frender, som Welb. Fru Karen Mouat og hendis Børn er dennem beslegtit paa..... Og så kommer det forvirrende utdraget; Sitat fra samme sak; Fru Karen Mouat og hendis Børn foregiffuer Sl. Offjdall at haffue werit Adelsmand,og ført Adels thittell indtil hans døde dag, Huilche de och ind beuise med de thuende aff Sl. Welb.Matz Skeel den thiid Hoffuitzmand paa Bergenhus,och hans med dombs mend,deris vdtede Domme, Daterit Bergen Raadstue den første, den 6.Aug.Aar 1569,och den anden Dom sidste dag Sbr.samme Aar, imellem Sl. Omund Lauritzøn, som war Sl. Offidals Farfader, och Fru Adeluds, Sl.Christopher(Chrickstaus?)effterleffuersche, Anlagendis en Gaard wed naffn Melløen på Helleland, Huorudj de kalder hannem Welb.Omund Lauritzen thil Sanduig, Och derfor formehner som hans Nestefrender, at følge hans fri Adels gods, effter A.B. 7 Capt. effterdj hand har gifft seg med Vfri Quinde....sitat slutt'- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -Dersom det kan stadfestes at Christoffer trondssøns kone het Karen Knutsdatter, synes det ikke usannsynlig at hun var den Karen Knutsdatter som var datter av dekanen i Trondeheim, Knut Pederssønn Skanke.Imidlertid, sees det av bla debatten om erkebiskop Olav Engelbregtsson og slektskretsen rundt han i dette forumLenke...at dekanen Knut pederssønn Skanke, langt fra var en Skanke. Hans segl fra diplomet ved Steinvikholmens overgivelse i 1537, viser at han hadde et segl svært likt Koll ætten (-en av de mange Koll slekter-), og da tilsvarende et Koll segl som den Lagmand Tore Koll brukte, og som bla. nevnes i 1489.(Se ellers debatten her om Koll..)Lenke kold&nr=2&antinnlegg=107&startnr=&antall=&spraak=#anker Når så en av de likprekener som er nevnt over, nevner at Christoffer Trondssøns mor het Karen Kolden til Nesse, kan det kort og godt ha skjedd en ombytting i likprekenen.(Jfr. den ombytting av personer og navn som Finn Oldervik påviser i en annen debatt i dette fora rundt likpreken etter Manderup SchønnebøllLikpreken etter Manderup Schønnebøl er gjengitt på www.Vigeust.net

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

2). Hans svigerfar: Dekanen Knut Pederssønn.Dersom vi aksepterer dekanen Knut Pederssønn som Christoffer Trondssøns svigerfar, finner vi svigerfaren nevnt i flere av de oven nevnte likprekener.I de samme likprekener, nevnes det at Knut Pederssønn var en Skanke. Dette kan han ikke ha vært (jfr. innlegget over-hans segl peker heller i retning av en av Koll-slektene..)Videre nevner likprekene at han var gift med en Dorthe Adelsten. Navnet Adelsten er IKKE kjent i samtiden, og fremkommer først i likprekene fra denne tiden. Med samme tilnavnt, Haakon Torsteinson på Egge (....erkebiskopens mann på Egge i Nord-Trøndelag...) tillegges samme navn, Adelsten, i sekundære kilder.Dorthe Adelsten er gjort til datter av Haakon Torsteinson (Adelsten) på Egge, noe som ikke kan medføre riktighet, tidsmessig. Dessuten er det nokså klart at Haakon Torteinsson kun hadde en datter, Helga Haakonsdatter (...i hvertfall i ekteskapet med Anne Henriksdatter Friis..)Imidlertid, er det ingenting i veien for at Dorte kan ha vært Haakon Torteinssons søster.Det vi vet om Haakon Torsteinson, og hans nærmeste krets, skriver seg fra et diplom fra 1514.I diplomet fra 1514, får vi litt greie på hans familieforhold. Væpneren Engelbret Friis til Holme i Bohuslen, gir sin søster Anne Henriksdatter Friis og svogeren Haakon Torsteinsson 4 navngitte gårder i Idde sogn i Bohuslehn etter arv fra deres foreldre (Gårdene: Bø, Berg, Holm og Bakke i Idde sogn) (D.N.13, nr 174)[url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11314&s=n&str=>Lenke Hvor Haakon Torsteinsson selv stammet fra, er et mysterium. Vi vet at han tjente erkebiskop Olav Engelbregtsson, og før han, også muligens erkebiskop Erik. Imidlertid synes han å ha hatt verdslige embeter i Jemtland, i den perioden som Olav Gunnarsson Bagge var fogd der.Nevnes første gang i 1501, og da som Olav Gunnarson Bagges underfogd i Jemtland (D.N.14, nr.201)- Sto i Erkebiskop Olav Engelbregtssons tjeneste i 1529, da han inntar Jemtland på vegne av erkebiskopen (D.N.14., nr.661), men har ganske sikkert tjent erkebiskopen også før dette. I 1527 har han hatt Sparbu i forlening (D.N.7, nr. 642)Underfogd i jemtland, i hvert fall -1501-1505- Fogden på denne tiden i Jemtland, var Olav Gunnarssønn Bagge, som førte et våpen svært likt Guttorm Tjeld sitt våpen. D.N.14 nr. 203 (1501) Lenke D.N. 14, nr 211 (1503) Lenke D.N.3, nr. 1018 (1503) (D.N. daterer dette til 1500, men JHD har året 1503 for dette brevet)Lenke J.H.D nr. 302 (1504) Vidisse. D.N. 14 , nr. 215 (1505)LenkeD.N. 14, nr. 216 (1505)LenkeHaakon Torsteinsson er nevnt på Egge i Nord-Trøndelag i NLR i tiendepenningskatten for 1520: (NLR 2, 1888), side 216:”Hoghen pa Eghe XX lod sølff 1/2 mork sat'.Dessuten Hogh på Heghe 2 lodd sølf oc 3 lod sølff ffor jorde gotz sat.I 1527 omtales det at han hadde Sparbu i forlening (D.N.7, nr. 642 ). Kongen kaller han dessuten ”vor elskelige..” LenkeI 1529, skal han ha besatt Jemtland på vegne av erkebiskopen: (Kilde: Saml. Til det norske folks språk og historie I, side 54/55.)Han nevnes i denne forbindelse i brev fra Vincents Lunge til sin fogd i Jemtland i 1529. D.N.14, nr 661:Lenke 1 1532 nevnes han som den første av de tilstedeværende: På Steinvikholmen ved erkebiskopens inngåtte forlik med kongen D.N. 12, nr 515.LenkeHan deltar i Herredagen i Bud i 1533

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Et imponerende stykke arbeid du har lagt ned her !!Jeg ser at linken til Olav Engebrigsons Jordebok ikke virker, og det kommer av en omorganisering av nettestedet mitt som medførte noen feil.Men jordeboken finner dere hvis dere søker på 'JORDEBOK' her http://wangensteen.net

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Mistet hele innlegget mitt, men prøver igjenDorthea få jord i Kvalnes (nabobruket mitt) ved skifet i 1578. Der eier også Vincent Lunge i 1535, side 5 av 28.[url="http://wangensteen.net/Middelalder/vincent/index.html>LenkeSamme gård finnes også i O.Engelbriktsons jordebok, løst kvartblad XII side 54http://wangensteen.net/Bibliotek/OEJ 1-127.pdfDet vil si at her finner vi stort sett alle gårdene i Hardanger og Sunhordland som er knyttet til Kr. Trondson. Interessant er det at han eier i Samland og Trondeteigen, det skulle vel kanskje indikere en tilknytning, muligens i form av odel i Samland. Samland og Seim kan knyttes til den Gaute Jonson på Seim som solgte jord i Samland til Sunniva Torkjellsdatter, datter av Torkjell Torgeirson, mulig bror av Finn Torgeirson.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Du har tydeleg lagt ned ein kjempejobb på dette Johan. Har endå ikkje hatt høve til å gå igjennom alt dette, men det skal eg sjølvsagt gjera etter kvart. Legg også merke til brevet som omhandlar Shetlandsgods som Arnfrid har lagt inn i debatten om Orning/Klevenfeldt. Det innlegget burde ho vel også ha posta her, då eg går ut frå at det er snakk om dotter til Kristoffer, Else g. Mowatt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

brevet er gjengitt i DIPLOMATARIUM ORCADENSE ET HIALTLANDENSE Volume 1.'Jeg Anders Maath till Houckeland i Hietlandt oc min kierehustru Erlig oc welbyrdig fru Else Trondsdaatter tiill Erisfiordt Beplichter os med waare sande arffuinger for alle medt dette wort obme Breff, At vi aff ret witterligh gieldt skyldiigli ere Erligh och Welforstandiig mandt Effuart Sincklar boenndis wdi Hietlandt paa Bollesetter summa tre hundrede Rigs Dalir, huilckie forbemelte penningie envert os aft sin venliig laan laant haffuer, for huilckie summa pendingie, nemlicht tre [o] Rigs Dalir wi med waaris fri wilie oc welberaadt hugh, sampt med allis waaris sande arffuingers widskap wilie och samtøckie, Haffuir pandset forbernelte Effuart Sincklar, hans arffuinger oc effterkommere detle effterschreffne gods som er min kiere hustruis rette Odal, Liggendis wdj Hietlandt, først wdi Wissdals sogn y Øffrebøster, tolff march brende, huer march otte pendingie, I Skarpegierdt otte march brende, huer march sex pendingie, noch Degrand i Wisdals sogn sex march brende huer march otte pendingie, noch i Daletings sogn i fornemde Hietland paa ein gaard heder Kirckehuusz tre marche brende, huer marche sex pendingie, Dette forschreffne gods alt samen skall forbemelte Effuart Sincklar eller forbemelte hans arffuinger haffue, nyde, bruge oc beholde tiill ein secher oc tryg wnderpant oc brugelig eiedom, med hues der tiil aff arilds tiid liggit haffuer, fraa høgiste fields tinne oc yderste fierre stein, med lottum oc lundom, intil wndertagendis wdi naagen maade, indtil forbemette Effuart Sincklar eller hans arffuinger igien faar oc bekommer sin fyllist betaling meeste oc minsta aff os eller waare sande arffuinger, oc naar wi dette gods igien 1øszir, skall deth skie i tre terminer, den forste skall angaa om S. Hanszis tid, den anden om sancte Oluff der strax effter, oc denn tredie skal om sancte Hansz det aar der nest effterkommendis oc naar forschreffne summa pendingie fornøiet oc betalit er, som faaresiiger, daa skal forschreffne gods følgie oss igien som tilforne : Och dess till sandingenn her om, Att dette forschreffne saaledis fast och wryggeligenn holdis skall udj ordt punnchter oc artickler, daa haffuer ieg fornemdhe Andres Maat med min kiere hustru trycht waare signeter vnder dette wort obne breff oc wnderschriffue medt egen handt, och till ydermere vidnisbyrd her om, daa haffuer wi wenligen ombedit wellerdt mandt her Easmus Joensønn sogneprest her samme steds med oss at besegle oc stadfeste, Actum Gierisuig denn 20 Junij Anno 1597.(Seal.)AMowat off Houcheland(Seal.)Else ttruns daatter - met egen handt(Seal.)Herr Rasmuss Jonsønn - minister - mami propria '

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

brevet er også gjengitt i 'The Celtic and Scandinavian antiquities of Shetland' som det er fri tilgang til.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

Først vil jeg bare få si at jeg setter stor pris på at så mange engasjerer seg !Til Karin (9): Din notis om gården Kvalnes, viser jo at Christoffer Trondssønn selv kan ha vært beslektet med flere 'kjente' aktører på denne tiden.Det er derfor en viktig diskusjon som Bjørn J. Dahle startet om Christoffer Trondssøns mulige slektsskap til andre i samtiden, og som jeg refererte til over i (3)LenkeArnfrid (12)bringer frem jordegodset på Shetland, og det var særs spennende, da det er første gang jeg har sett teksten i dette diplomet. (Erisfiordt= Erefjorden i Romsdal ?)Alt i alt viser de innspill som er kommet, at det burde vært tatt en total gjennomgang av jordegodset til Christoffer Trondssønn og hans etterkommere, og da spesiellt med det formål å kunne påvise mulighetene for slektsskap med andre personer i samtiden. (Felles eierskap er jo et godt utgangspunkt...)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

Arnfrid (13).Takk for opplysningen. Er det andre spennende diplomer i den samlingen...? (Regner med at du har vært igjennom det som finnes der....)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Da må jeg bruke noe tid.* Det som også er interessant er hva Dorothie fikk av jordegods etter William i 1569.* Og hvem i all verden var den Thomas Stuart på Seim i Kvinnherad som fikk tre barn der på 1670-tallet. Jeg finner dem ikke igjen siden.* Jeg antar dere er kjent med det digitale Rosendalsarkivet og det som ligger der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Det er ingen tvil om at opplysningen om Shetlandsgodset er interessant, da det vert hevda at godset er Else sin odel. Det må bety at enten faren eller mora har eigd godset. Eg byrjar å halla til den tanken at det berre var Hordalandsgodset til Kristoffer som vart skifta i 1578. I tilfelle kan det sjølvsagt bety at han kunne eiga gods kor som helst i landet, også i Lofoten. At han åtte gods i Trøndelag veit vi jo frå før.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Johan Marius (14): Erisfjord skal ifølge Vigerust være Eriksfjord i Sunnhordland:LenkeHilsen Torgeir

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

Torgeir(18). Mange takk. Jeg hadde glemt Vigerust sin innførsel om denne gården.- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -Jeg fortsetter litt med:2) Hans svigerfar (?) Knut Pederssønn, forts;Nevnes første gang i 1520 som kannik i Trondheim (D.N.7, nr. 551). Jeg har prøvd å finne hans studiested og studietid, i de mange publiserte student matrikler som foreligger, men har ikke lyktes påvise hvor han studerte, eller når. Mulig jeg har oversett noe her, og setter pris på innspill…Den Hustru Kristin som nevnes i samme NRJ, boende i Trondheim, kan være hans mor. (Det fremkommer av et senere diplom, D.N.12, nr. 593, (1539) at hans mor het Hustru Kristin)Hustru Kristin: (NRJ, bind 2, side 150, (1888 utg) ) Trondheim 1520 (21):”Hostrv Cristin” . betalte 18 lodd sølv, 2 mark og 4 mark for ”barne penningh”.[url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=nrj2&sideid=78&storleik=>LenkeNotisen om ”barne penger” over, indikerer at hun betalte penger for umyndige barn, men hva som ellers kan utledes av dette, har jeg ikke videre kunnskap om. Knut Pederssønn tillegges navnet Skanke, skjønt han ikke kan sees å selv ha brukt Skanke navnet. Dessuten viser hans segl fra diplomet ved overgivelsen av Steinvikholmen i 1537 at han IKKE første et Skanke segl, snarer et segl som kan ligne på det segl som personer av en slekt Koll førte. Se for øvrig over i (6) (Knut Pederssøn, erkedegn, segl fra 1537)Tilnavnet Skanke kan stamme fra de i (6) omtalte likprekener. Samme likprekener tillegger Christoffer Trondssøns mor navnet Koll. Kan det ha skjedd en sammenblanding her, nemlig at det var Karen Knutsdatter, Christoffer Trondssøns kone som var en Koll ?Om den slekt koll / kall/cold som første et lignende segl:Se innlegg (102) i denne debatten i dette fora:Lenke Kold&nr=1&antinnlegg=105#anker Hvordan Skanke navnet tilkommer Knut Pederssønn kan det jo bare spekuleres i. Det kan enten komme fra hans far, men det forutsetter at Knut Pederssønn bruker sin mors slekts segl (Koll). Det kan også være hans mor, Hustru Kristin som var en Skanke, men Skanke navnet kan også ha blitt tilagt Knut Pederssønn på helt feilaktig grunnlag, dvs at ingen av hans foreldre var en Skanke.Når det gjelder Christoffer Trondssønn og det mulige slektsskapet til Erkebiskop Olav Engelbregtsson, så kan jo dette slektskapet også ha gått via 'Hustru Kristin'. Hun må i så fall selv ha vært ev erkebiskopens slekt.Noen videre avklaring av Hustru Kristins slektstilhørighet, lar seg vel neppe påvise….dessverre.. Om Knut Pederssønn har hatt andre barn en den (antatte) datteren Karen Knutsdatter, hustruen til Christoffer Trondssønn, har vi ingen opplysninger om. Imidlertid vil jeg peke på en eiendommelighet rundt den Truls Jyde som nevnes hyppig blant Erkebiskop Olav Engelbregtssons tjenestemenn.Knut Pederssønn takker Eske Bilde for bevist godhet mot han selv og mot Truls Jyde(D.N.12, nr. 578) i 1537. Dessuten deltar Truls Jyde (…som det kan se ut som, sammen med Knut Pederssøns mor, Hustru Kristin..) i synfaringen i erkedegnegården i 1539 (D.N.12, nr.593).Enten var Truls Jyde en svigersønn til Knut Pederssønn, eller så var han en (svært) god venn av familien. Det siste kan selvfølgelig ha vært tilfellet, noe hans rolle som erkebiskopens tjenestemann og som (muligens) Knut Pederssønns tjener kan ha bidratt til..( Han bodde også senere i Trondheim, se under) Han kan selvfølgelig også bare ha deltatt i 1539 som ”borger” av Trondheim (sigillant), men dette er vel mindre sannsynlig, ettersom Knut Pederssønn i 1537 takker spesielt for utvist godhet mot Truls Jyde.En kan bare konstatere, at Truls Jyde nok sto Knut Pederssønn nært, men noen nærmere avklaring rundt dette, lar seg vel neppe påvise…Vi får bare la dette stå åpent. Kort litt om Truls Jyde:Nevnes slik i OER (1936 utg):side 7 1532 Han utbetaler til en Hans Anderssønn.side 10 1532. Han gir en Jørgen Skåning et borgklede.side 18 1532 Sveinelønn for 1532. (10 mark)side 36 1533 Sveinelønn for 1533. (10 mark).side 56 1534 Sveinelønn for 1534. (10 mark).side 59 1534: Nevnes på en ikke spesifisert liste sammen en del andre ”velkjente” tjenestemenn. Truls Jyde sees å stå i Erkebiskop Olavs tjeneste allerede i 1528 (D.N.8, nr. 582):LenkeEn Truls Jyde nevnes som fogd i Sogn i 1530, men hvorvidt dette er samme mann, er usikkert…. D.N. 3, nr. 1123 (1530):Lenke Han omtales ellers å være fanget (av Danskene) i Nord-Norge i mai 1537 (D.N.15. nr.532)Lenke Eske bilde skriver i brevet: ”…. føerst Kiere Sophia mottw wiide att mijne fogeder wdj Nordlandenn haffue fanget Truels Iude oc sendt hannum tiill Trondhem……” Som nevnt over, Dekanen Knut Pederssønn, som hadde overgitt Steinvikholmen, takker i brev for den gode behandlingen han og Truls Jyde hadde fått (D.N.12. nr.578): 1537:LenkeSom nevnt over, nevnes han som borger i Trondheim i 1539, ved synfaringen i Erkedegnegården etter Knut Perderssøns død (D.N.12, nr. 593) (1539)Lenke Han omtales også i Trondheim i 1549, der han bevitner et brev. (D.N.12, nr. 628)LenkeEndelig nevnes han som Rådmann i Trondheim i 1552 (D.N.11, nr. 680)Lenke(Hans segl skal finnes ved dette brevet) - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Kildesamling Knut Pederssønn: D.N.7, nr. 551 (1520)Lenke Mester Olaf (Engelbrektssön), Degn i Throndhjem, og tre Kanniker samme-steds udstede efter Begjæring af Anders Ogmundssön i Lövöen Vidisse af et Brev angaaende denne Gaard.”..... her Knud Pedersøn…” (kannik) D.N.8, nr.562 (1527)Lenke Hr. Vincents Lunge tilskriver Erkebiskop Olaf(Engelbrektssön) angaaende to fra den Skotske Konge modtagne Klagebreve over to under Norges Kyst op- tagne Skotske Skibe, af hvilke hans egne og hans Svigermoders Folk have taget det ene, der dog strax igjen er blevet udleveret til Skipperen Valter Skotte, der med sit Skibsfolk havde forladt Skibet; det andet er derimod taget af Erkebispens Folk, der ogsaa have opsnappet et Skib fra Kampen og forresten begaaet flere Ulovligheder, som han beder Erke- bispen raade Bod paa, for at ikke Kong Frederik skal blive dem begge en ugunstig Herre.Her nevnes Knut Pederssønn slik:“….her Knut ethers nadis degenn….” D.N.11, nr.628 (1535)LenkeDegnen, Erkedegnen, Kantoren og syv Kanniker i Throndhjem udgive Vidisse af Dommen over Hr. Nils Lykke.D.N.12, nr, 571 (1537)LenkeOversikt over de som skulle bli ved Steinvikholmen etter at Erkebiskopen hadde forlatt landet. Knut Pederssønn nevnt som nr en, og kalles kort og godt ”Her Deken”D.N.12, nr. 576 (1537)LenkeSlottsloven på Steinvikholmen, med Knut Pederssønn i spissen, svarer danskene som beleirer slottet, at de ikke akter å overgi det.Diplom som ikke er publisert i D.N. (1537) Diplomet er referet i debatten om Erkebiskop Olav Engelbregtsson og slektskretsen rundt han i dette forumMen gjengis igjen her, da det som sagt ikke er publisert i D.N. Stenvigsholms Capitulation (Steinvikholmens overgivelse) (Steinvikholmen den 18. Mai 1537) Vij her efterscreffne Knudt persson, dekenn, Torphin Olufson, Canicker vdj Trondhjem, Søffrin Morthensson, slotzfogit paa Stenuicholm, Jøren perssen, Einer tield, Christoffer Nielsson, aff waben, Anders Suenskiæ, Christoffer Raualdson, Niels Jonsson, tord Engilbrichtzsson, Peer Selandzfar oc beint suenskiæ, skicked vdi Slotzlaagen paa Stenuicholm aff verdigste fader i gud Her Erchiebisp Oluff til Trondhiem, pafuelig Sedis Legatt, wor kere Herre, met sampt menige Hoffmend ther samme steds, som tiene for klede oc penninge, bekenne oc gøre vitterlig ffor alle, Att efther thi werdigste fader forde wor kere Herre Her Erchebispen er dragen her aff LAndett oc, som wij wdj sanning fforfarid haffue, haffuer tuenne gange met besiglde breffue hylid, kaarid, samtyvckt oc handgongit Hougborne furste Her Christiern, met gudz naade Norgis, Danmarcks, Wendes och Gottes Konningh, Hertid vdi Slætzuick, Holsteen, Stormerenn och i Dytmerschen, Greffue vdj Oldenborg och delmenhorst, Wor gunstige, keriste Nadige Herre, Och som wij alle sammen fforfarid oc wdi sandhet bemert haffue aff forde Her Erchiebisps Handel, skick oc kort affskeid, som hann oss beuiste, then tiid Hann her affdrog, tagende her aff Slottett Sylff, Gull, Skytt, Krudt och andre merkelige then Helgie Kirkes Klenodier, Loffuende oc tilsiende oss alle att wille schicke hid til Stenuicholm ifra Skipene, som then tiid laage for Munckholm, fførst ij tner Kruutt met mange andre stycke, som longt waar att skriffue, ther ffor toog Hans Naade met sig forde Her Torphin Olufson, Cannich oc, at wij skulle met Hannem faa all wor affskeid effther wor negiering vnder hans besiglde breff, huilid wij icke finge, men skyndede forde Her Thorphin strax aff Skippett oc til byen. Sidhen kom han honnom icke till talss. Ther nest loffuid hand oss paa Christelig tro och ære at ville schicke oss hiid til bage, naar han wore kommen vdt til siøkanthen, eith pergamente breff met hanss Naades Hengendiss insigel oc god Christelig fforuaring, att wij aldrig naaghen tiid skulle till tales aff salige hugkommelse Her Niels Lyckis barnss penninge, Sylff oc gull, Klenodier &c; ther for toog han med seg ein aff the, som schicked war wdi Slotzlaøken mett os, Kristoffer Nielssonn aff waben, paa thet at wij thes ytterligere tro skulle Haness ord och løffue; Huilkid wij icke eller finge. Tha effther thi han haffuer saa bedragett oss met søde, fagre ord, som langt waare ffraa Hierthett, haffue wij au wdi the hellige trefoldighets naffn giffuid oss wdj handell met Hougborne ffurste wor Kereste Nadigste Herres, vnge Konnings Christerns ffrederickszons, offuerste Hofuitzmend ffor Hanes kongelige Matts kriigsfolck Tord Rood, Jens Spleidt, Peer Persson, webnere, Trond iffuersszon oc Hermand Olrøch, szom nu her o legrid ligge, i saa maade som her effther fylgier. Paa thet at Norges fatige indbyggere oc Almuge icke framdeliss ydermere skade, Plass oc forderff lide skerle, en the Her til dags ledit haffue aff fforde Erchiebisp oc hanss wchristelig handell, Haffue wij loffuid, suorid och tilsagt forde wor kerieste Nadigste Herres høffuismend her i legrid paa wor Christelig tro, loffue, ære oc relighett, at holde kongelige matt thette Slot Stenuicholm til hande, Thet at vpgiffue kongelige matt, heller hanss kongelige Matts fulmyndige befalingsmends met thesse hanss Nadis høffuitzmend i Legrid Med saadan beskeid, forord oc gode fforuaring met puncter oc Artickler som her effther fylgier: Fførst at Deken Knudt Persson begærer for seg ath affgaa Stenuicholm ffrij, secker oc felig, och afføre hues hand ther indført haffuer, och huess penninge hand haffuer at fforuare for andre til truer hand, som kongelige matt suaaritt oc hangomgitt haffue. Item, at all fiendelig handel, aom sket er met kongelige matt wor kereste Nadigste Herre aff Erchiebispen skall bliffue en død oc afftalet saach. Item, att forne Deken maa nyte, bruge och beholde hans Dekendømme met kongelige mattis gode, gunstige oc naadeliige wilgie wdi sin Naturlige liifftz tiid, Hans Nadhis kongelig matt for en fatig, ydmyg tro Cappellan och tiener. Item, at kungelige matt ville nadheligen beskerme oc forsuare ham for then Lygn, som Christoffer Trondssen och Gaute Toraldsson hannem paaført oc sagt haffue, at han skulde ware voldende vdi Hr. Wincentij død, hues sel gud were Nadig och barmhartig euinnelig, Huilkid han aldrig bekenner sig giort haffue, oc aldrig naaghen hanem paa beuise skall. Item, att forne Deken maa beholde och nythe huess han nu haffuer paa sine gordhe Trondeness och berg, met all sin renthe oc rettighet. Item, Her Torphin Olufson er begærende att nyte oc bruge sit preæstegeld stiørdalen met all sin renthe och rettighett, som han hertil dags vpbssrit haffuer, Och huess delid paa wernes gordh nu til stedhe er; ite, och hues han infort haffuet paa Stenuicholm maa saa friit wdføre igen, och incktid meyre, paa sin Christelig tro och ære. Item, Søffrin Morthensson, Slotzfoget, maa faa aff Slottet ighne som mygit, han bekenner seg at aage paa hans sell, salighet, Christelig tro och loffue. Item, at alle the hoffmend, som i Slotzlaaken stoor paa Stenuicholm, oc the hoffmend, som tiene for klede och penninge, maa aff gaa met theres beholdne Haaffuer, hues them tilhører, som the nu haffue paa Steinuicholm, och sidhen at haffue kongelige matt gunst, hylliste oc naade; Daag mett saa skell, at the icke besøge kongelig matt finndher at tiene, paa theres ære oc relighett. Item, att alle Erchiebispens befalingsmend, geitzlige oc werdzlige, som her paa Slottet ere och hans quittanser haffue, maa bliffue afftalid, och icke bliffur wdi naggher maade klagede paa ting eller steffne wndher kongelig matt gunst, hylliste oc naadhe. Item, att wij alle stondendis wdi Slotzlaaken paa Stenuicholm icke skulle bliffue skeldede aff naagen mandh i thesse trenne riiker for forredere, skalke eller werlige mend, i thet wij vpgiffue kongelig matt Stenuicholm, wnder hans Nades hemfd och wreidhe. Tesligste begere och the fatige karle, som tiene paa Steinuicholm ffor klede och penninge. Item, naar wij haffue fott foruaring aff kongelig matt eller aff hans kongelig matt fulmyndige befalings mend effter wor fremsetning och begering, thaa willw wij holde wbrøtelighen then eid oc lyffthe, som wij suaarid, loffuid oc tryggelighen tilsagt haffue kongelige matt Høffuitzmend for hans Nades kriigsfolch her i leegrett, oc alle the puncter och Artickle, som ere i thette breff forscreffne. Att saa wbrytelighen holdis skall wdj alle sine greyner, puncter oc Artickle, som forschrefuit stoor, Henge wij waare Indsigler oc Signether ffor thette breff, Som giort oc schreffuit er paa Stenuicholm, ffredaghen nest efther octava Ascensionis dai, Anno eiusdem Millesimo quingentesimo tricesimoseptimo. (Bakpå med en annen, men samtidig hånd): Her Knudt degns breff met the, ther laa i Slotzslogenn paa Stenwigholm, som the først gaff wor Naadigste Herris krigsfolck. (Original på pergament med ti hengende Sigiller; No 2 og No 6 mangler. Det første i rødt, de andre i grønn voks. I det Kngl Danske Geheimsarkiv, Norge) Sigillene: 1. Knut Pedersson , erkedeken. 2. Torfinn Olavssønn, kannik, sogneprest til Stjørdal. (seglet mangler) 3. Søren Mortensson, slottsfogd. 4. Jørgen Persson, Væpner. 5. Einar Tjeld, Væpner. 6. Christoffer Nilsson, Væpner (seglet mangler) 7. Anders Svenske. 8. Christoffer Ravaldsson. 9. Nils Jonssønn 10. Tord Engelbregtsson. 11. Per Selandsfarer. 12. Benkt Svenske. D.N.12, nr.578 (1537)LenkeKnut Pederssön, Dekan i Throndhjem, takker Hr. Esge Bilde, Hövedsmand paa Bergenhus, for al bevist Godhed mod ham selv og mod Thruls Jyde samt for det nylig med Henrik Vilhelmssön modtagne Brev, omtaler den Skade, han har lidt for Erkebispens Skyld, der til sin egen Ulykke ikke har fulgt hans og Kapitlets Raad, samt udbeder sig et Brev til Esges Foged Bertel Jenssön, om at han maatte beholde, hvad der ikke allerede er borttaget paa hans Gaard Throndenes eller andensteds i dette hans Gjæld.1 D.N.12, nr.584 (1538)LenkeKontrakt mellem Hr. Knut Pederssön, Degn i Throndhjem, og Mester Thorbjörn Olafssön, hvorved den förste overlader M. Thorbjörn en Del af Degne- dömmet, nemlig Throndenes og Nordöerne, mod den samme Afgift, som Kapellanen Hr. Nils för har svaret.Notis om hans død, finnes fra 1539:D.N.12, nr. 591 (1539)LenkeD.N.12, nr. 593 (1539)

bilete8549.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

Til siste: Seglet innlegget avsluttes med, er altså seglet til Knut Pederssøn fra 1537.(Det havnet ikke der jeg prøvde å legge det i innlegget, beklager...)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

En liten detalj om forholdet mellom Dekanen Knut Pederssønn og Truls Jyde:Som en ser over, i (19), så ble altså Truls Jyde fanget nordpå. Når vi så også vet, at Knut Pederssønn hadde gården Trondenes, kan forklaringen på at Truls Jyde var fanget nordpå være at han var der påvegne av Knut Pederssønn, nemlig for å ivareta dekanens interesser i Trondenes. (ref over D.N.12, nr.584, 1538):Knut Pederssønn skriver: '...myn aller største ydmyge begere till ether strenghett at J ville giffue meg eit gunstigt breff til Bartil Jensson ether fogett wdi mit geld Trondeness, at Jeg motte nydhe och beholde hues icke war wptagett byt eller partered paa min gord Trondenes eller anner steds min renthe ther i geldit.....'I samme brev, takker vitterlig Knut Pederssønn for en godhet som ble utvist mot Truls Jyde, i Bergen, noe som kan åpne for at Truls Jyde var identisk med den fogd av samme navn som altså var fogd i Sogn i 1530.Knut Pederssønn skriver:'... kerlige beuist haffwe, tesligist mine venner besynderligen Truels Judte wdi Berghen i ffiord mett gunstig gaffuer, met all annen merckelige welgerninger som han meg selff til kenne giffuid....'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Til 19Ligner på seglet til Tore Torkelson Koll, lagmann i Stavanger.En hypotese er at Karen Kold var g.m. Trond Sigurdson, foreldre til Kristoffer Trondson på Seim i Kvinnherad, og Steinnes antar at Karen Kold som enke giftet seg opp igjen med Fartegn Matsson som bodde på Seim i 1519.Ref.Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i eller i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599, 2004 utgaven.Mvh Karin

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

Karin(22):Jo, seglet ligner på det som Tore T. Koll, lagmann i Stavanger brukte.Men, det jeg vil frem til, er at det er konen til Christoffer Trondssønn som var en 'Koll', og ikke mora (den antatte konen til Trond Sigurdsson på Seim ).En mulighet, er jo selvfølgelig at begge koner, var av Koll, men det kan vel strengt tatt ikke medføre riktighet.I så fall må de to blad Karen (Koll) ha vært av hver sin Koll slekt...Jeg velger å tro at likprekenene her har blandet kortene, på samme måte som i likprekenen etter Mandrup Schønnebøl...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Seglet til Knut Pedersen ble drøftet i en annen tråd her på DF i fjor, men jeg er ikke god til å finne det igjen. Mener det er Finn som har fått tilgang til seglet og som la det inn i den nevnte tråd.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Denne Trond Sigurdsson på Seim er, så vidt eg veit, ikkje kjeldebelagt anna enn i ei likpreike som vel ikkje synest særskild påliteleg slik som dei fleste andre likpreikene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.