[#75975] Christoffer Trondssønn-Erkebiskop Olav engelbregtssons tjenestemann.

[Gjest Finn Oldervik]

Dette seglet var første gongen presentert i debatten om erkebiskop Olav Engelbregtsson, først i innlegg (470), så i innlegg (475) i ein noko betre vinkel. Våpenet er debattert i dei påfølgjande innlegga.Eg trur det var Knut Handeland som meinte at den Kristin som Johan Marius nemner var identisk med ei Kristin Jensdatter Skanke fra Billstad i Hackås. Eg veit ikkje kor haldbar den identifiseringa er.

[Gjest Finn Oldervik]

Her er forresten lenke til debatten om erkebiskop Olav E.Lenke

[Gjest Finn Oldervik]

Ein Eivind Pedersson Koll er omtala i denne debatten Lenke Kold&nr=1&antinnlegg=105#ankerm.a. i innlegg (14) av Arne Kvitrud. Denne Eivind var kannik i Stavanger og virka rundt reformasjonstida, slik som Knut Pedersson i Trondheim. Kunne dei ha vore brør?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Forts 12) Mowat-brevet fra 1597:Fofatteren av Skandinaver i Shetland skriver: ' 1. Offreboster, in the parish of Weisdale, 12 mark 8 penning 2. Skarpegierdt, in the parish of Weisdale, 8 mark 6 penning 3. Degrand, in the parish of Weisdale, 6 mark 8 penning 4. Kirckehuus, in the parish of Belting, 3 mark 6 penning Offreboster is obviously Everabister ; Skarpagarth and Kirkhouse are the unaltered names still existing ; Degrand I have not been able to identify. 'Så kikket jeg litt på Shetland-godset etter junker Hans Sigurdson fra 1477/1490, og der synes i hvertfall ikke Else Tronds odelsjord på Shetland å være nevnt.Her er en oversikt over Hans Sigurdsons Shetlandgods, Vaila = Alf Knutsen, Papas = Otte Matssønn og Noss = Arild Kane, på vegne av Ingjerd og Sigrid Erlandsdøtre. Kilde : Arkeologi i Nord

[Gjest Finn Oldervik]

Spanande vinkling dette Arnfrid. Det er likevel viktig å ha klårt for seg at det som har vore det sameinte Giske-Bjarkøygodset måtte ha skala av før den oversikten du presenterer her og eg tenkjer då m.a. på den delen som hamna hos Erling Einarsson i Hildugard og hans ætt. Noko av dette kan ha hamna hos Krummedike, medan ein annan del kan ha hamna i Aspaslekta gjennom Adalis Erlingsdotter. Også Benkestokkane kan ha fått sin del uten at vi veit eksakt korleis.

[Gjest Lars Løberg]

Det er vel vel så sannsynlig at det meste av Shetlandsgodset hos Hans Sigurdsson stammet fra Sigurd Havtorsson, og at det altså ikke har noe med Giske-Bjarkøygodset å gjøre. Noe sameint Giske-Bjarkøygods er det ellers vanskelig å snakke om, da denne typen samlegods forandret seg ved hvert eneste arveskifte og gjennom hver eneste innehavers livstid.Mer fruktbart er det kanskje å lete etter en mulig slektssammenheng tilbake til en av ridderslektene på Shetland? Det kan ikke ha vært mange av dem (kanskje bare en?), og de må nødvendigvis ha funnet flesteparten av sine gifter i Fastlandsnorge.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Det korrekte vedr kartet skal trolig være Herdis Torvaldsdatter, Bjarne Erlingssons hustru, sitt gods.Ellers hadde vel Hafvtor-sønnene mye jordegods på Shetland.

[Gjest Lars Løberg]

Hva får deg til å tro at det korrekte 'trolig' skal være Herdis Torvaldsdatters gods? Det eneste vi vet er vel at dette var Hans Sigurdssons gods?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ref er 'West over Sea' fra 2007, av Beverley Ballin Smith,Simon Taylor,Gareth Williams. Men kartet fant jeg først på 'Arkeologi i Nord, der jeg mener at det står Hans Sigurdsons gods, men i nevnte bok står det Herdis Torvaldsdatter. Dette er det sikkert noen kunnige som kan redegjøre bedre for. Jeg prøver bare å finne frem litteratur og om mulig sikre kilder, men det er jo ikke enkelt.Mht boken om Skandinaverne på Shetland (12) kan jeg opplyse om at arkivar Kristian Koren i Trh var den som bisto forfatteren av boken med oversettelser og tolkninger av dokumentene som den gang ble funnet. Boken er fra 1904.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hvor på Shetland ligger Hugoland som Anders Mowat skrev seg til?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Kapittelet i 'West over Sea' heter ''Lords of Norroway' The Shetland estate of Herdis Thorvaldsdatter'

[Gjest Arnfrid Mæland]

ref de dokumenter som jeg finner nevnt;Shetland Documents 1195-1579, No 9, cf, DN III, 284, 1355 Shetland Documents 1195-1579, No 11, cf, DN III, 310, 1360 DN II, 375, 1363

[Gjest Arnfrid Mæland]

DN III, 310, 1360 Lenke'b.III s.250 Sammendrag: Markus Gudbrandssön og hans Hustru Helga afstaa til Fru Herdis Thorvalds- datter Gaarden Öy (Uya, paa Unst, Hetland) samt overdrage hende for- skjellige andre Eiendomme der paa Landet.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. fasc. 100. No. 4. 4de Segl vedhænger.(Trykt i Saml. t. Norske Folks og Sprogs Hist. Vl. 520.)Nummer: 310.Dato: 4 Marts 1360. Sted: Sandvik.Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollum monnum þeim sem þetta bref sia eda heyra sender Markus Gudbrandz son q. g. ok sina, ek vil yder kunnight gera at midvikudagin nesta firir Perpetue et Fellicitatis messo dagh j langa f/oe/sto vm varit a fimta aare rikiss mins vyrdulighs herra Hakonar med guds naad Noreghs kongs j loptino j Sandvik gerdum mer handa band sira Sigwalldr Halfdanar son af eini halfuo j fullo vmbodi heidrlighrar fru ok velbornar fru Herdisar Thorwalldz dottur en af annare halfuo ek adr nefndr Markus ok Helga kona min var þat skillt vndir handa bandi varo at mid hiun vpp andv/oe/rdodum Eyiu med allo þi sem til liggr ok leghit hefir fra forno ok nyio ok þa var j Eyio er Giafalldr andadiz jnnan gardz ok vttan ner eda fiarri a sio eda landi vndan okkr ok okkrum erfuingium ok vnder adr nefnda fru Herdise ok hennar erf- uingia til efvinligrar eignar at mega gefa eda giallda æda sellia sem henne likar. Þar med settum mid adr nefndri fru Herdisi till /oe/fven- legrar eignar vij merkr brendar j Hafgreney. jtem j Skaga ij merkr brendar. jtem j Klebergj vi merkr brendar jtem j Papile ij merkr bren- dar jtem j Krokudolum iiij merkr brendar jtem iiij merkr er Fatta Jon atti jtem iij merkr brendar er R/oe/gvalldr j Vik atti jtem j mork brend b.III s.251 er Þorgills a Borg atti jtem þrear merkr brendar j Griot jord jtem j Sall landi ij merkr brendar jtem Breida setr vid Bassagerdi þrettan merkr brendar ok atta ertugar. jtem j Valla gerdi fiorar merkr brendar jtem (i) Kalfadali tolf merkr brendar. Ok til sanninda her vm setto þessir godir men sin insighli fir min b/oe/nastad med mino jnsigli herra Villiamr Jon son erkidiacn af Hiatlandi Hallstein Þorstein son l/oe/gmadr j sama stad Heinrekr Villiams son Gudbrandr Sueinson Biorn Eyvindar son Gyrdr Hrolfs son firir þetta bref er gert var a degi ok aare sem fyr seghir.Tillegg: Bagpaa med gammel Haand: Bref Markusar ok hans kono vm /Oe/yio. Med sildigere Hænder: Breff som Karll K[nud]sson tilhører. - Breff vm gotzs j Hetlandt Ønstr.'

[Gjest Arnfrid Mæland]

DN II, 375, 1363 [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1507&s=n&str=>Lenke'b.II s.299 Sammendrag: Josef Karlshovedssön, Lagmand i Bergen, optager Vidnesbyrd om Slægtska- bet mellem Hr. Sigurd Hafthorssön og Fru Herdis Thorvaldsdatter. Da det oplystes, at Hr. Hafthor og Fru Ragndid (Herdis`s Moder) vare Fuldsöskende, tildömmes Hr. Sigurd Fru Herdis`s Gods, indtil Nogen be- viser sit nærmere Slægtskab til hende.Kilde: Efter en samtidig Vidisse i Dipl. Arn. Magn. Nedenfor No. 377.Nummer: 375.Dato: 26 Septbr. 1363. Sted: Bergen.Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollum monnum þeim sem þetta bref sea eder h/oe/yra sender Joseppar Kaldzhofudz son loghmader j Biorghuin q. g. ok sina. Ek gerer yder kunnikt at a tysdaghen nesta firir Mikials messo a ix are rikis mins wyrdælegs herra Hakonar meder gudes naad Noregs kon- ongs. komo þeir a stefnu firir mik j konongs garde j Biorghuin af einni halfuu Anstein Wlfsson j fullu wmbode herra Sigurdz Hafthores- sonar. en af annæræ Þorbiorn Aulfuirsson. Let þa fyrnemfder Anstein gangæ tueggia mannæ vittni er sua eita Erlender Þorgersson ok Asol- fuer Jonsson ok sua suoro fullen bokar eid at Anstein hafde stemft adernefdum Þorbirni sem vmbod hafde af fru Herdisu ok g/oe/ymslu ifuir hennar godze .... dæ vattom þeim horro skyld þau varo herra Sigurder ok frv Herdiis. Leiddi han þa fram þessa vatta er sua eita Sigriid [bar]dæ dotter ok Jngibiorgh Sigurdæ dotter er sua suoro at fullen bokar eid at herra Hafthorer ok fru Rangdiit varo samboren syzkin bæde til fadur ok modor hafdu þesser fyrnemder vattar Erlen- der ok Asolfuer þet j eidi sinum at ........ Anstein hafde Stemft tiidt nemfdom Þorbirne at lydæ dome ok lagar orskurde huar erf- uinghi var eftir frv [He]rdisu. nu sakar þess at Anstein krafde mik or- skurdar vm þetta maal ok firir þii at engen tedez þa skyldæræ firir meer. en herra Sigurder þii var þet min fuller orskurder ok domer at herra Sigurder Hafthoresson er erfuingge eftir Herdisu Þorwaldz dottor þer til er an[n]er prouest skyldæræ ok loghlighare. til sannyndæ her vm setti ek mit jnsigli firir þetta mit (bref) ok orskurd er gort var a deghi ok are sem fyr seghir.Tillegg: Bagpaa samtidigt: Stefniggæ bref þet sem Anstein stemdi Þor- biorne j Mynster.Tillegg: Og med meget nyere Haand: Herre Hafftor ok frw Ran- dith woro ij samborne sysken ok herre Sigurdher Hafftorsson war arfuinge till frw Herdiss Torralsdotter.' DN III, 284, 1355

[Gjest Lars Løberg]

Det var disse dokumentene som fikk meg til å formode at mesteparten av Hans Sigurdssons gods på Shetland kom fra Sigurd Havtoresson og at dette ikke har noe med Bjarkøy/Giske å gjøre. Jeg ser samtidig ikke at disse dokumentene alene rettferdiggjør å kalle alle eiendommene på kartet for Herdis Torvaldsdotters gods, så her må det ligge noe mere bak.

[Gjest Finn Oldervik]

Lars (31)Ja, du har sjølvsagt rett i at det er nærliggjande å tru at Shetlandsgodset kjem frå Sigurd Haftoresson. Men er det eigentleg gjort nokon undersøking av kor stort samanfall det er mellom godset etter Hans Sigurdsson og det godset som er nemnd i samband med Herdis Torvaldsdotter? Og kanskje endå meir interessant for denne debatten, er det noko samanfall med gardsnamna på dei gardane som Anders Mowath set i pant og godset etter Herdis eventuelt etter Hans?

[Gjest Lars Løberg]

Nei, så vidt meg bekjent er dette upløyd mark. Sandberg forsøkte ikke engang å identifisere Shetlandsgodset etter Hans Sigurdsson, om jeg minnes riktig.

[Gjest Arnfrid Mæland]

her er lenke til boken 'West over sea' LenkePå Google Books er der utdrag av boken, som sikkert kan være interessant for dere.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Førsteamanuenis ved Middelalderstudiene i Bergen, Aiden Conti, http://scribalculture.org/weblog/ bisto i arbeidet med boken West over Sea. Jeg tror han har ganske mye kunnskap innen feltet. Det samme med Dr Simon Taylor.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Dr Simon Taylors side Lenke

[Gjest Arnfrid Mæland]

Garreth Williams side Lenke kurator ved The Britis Museum innen middelalderstudier.

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Jeg vil med bakgrunn i tema jeg tok opp i innlegg (3) over, peke på en annen notis som kan vedrøre noe av Christoffer Trondssøns slektskap tilbake i tiden, eller for så vidt også kan vedrøre hans kone, Karen Knutsdatters slektsskap tilbake i tiden.Notisen kan vel ikke i seg selv si noe om forbindelsen til Shetland, men den vil uansett kunne gi noen andre spor tilbake i tiden.Dette omhandler en notis som Christoffer Trondssøns sønn, Enno, fremhever i de avhør han satt i etter å ha blitt arrestert.L.Daae nevner dette i sin art. ”Christopher Trondssønn Rustung, hans søn Enno og hans datter skottefruen” (HT, II, 1872, side 113-170), for øvrig publisert på Lars ove sin hjemmeside:[url="http://wangensteen.net/Middelalder/Skottefruenocr.pdf>Lenke Notisen omhandler en familiefeide som Enno skal ha hatt med en adelsmann som het Gabriel Schinkel, og der det hevdes at denne feide sto om noe familegods, og at den hadde vart i 60 år.Sigurd Meidell bringer opp samme tema i NST i følgende art:• Meidell, Sigurd S[egelcke]. 'Litt om en dansk-norsk arvetrette fra unionstiden.' NST 8 (1941): 1-18.Meidell mener å påvise at forbindelsen til Schinkel går via Skanke. Han viser bla. til på side 3, at en Poul Skinkel, som sies å være farfar til nevnte Gabriel Skinkel (Schinkel), hadde gods i pant fra Magdalena Brahe.Som Meidell peker på i sin art, side 4, så lå det gods som Magdalena Olavsdtr pantsatte til Poul Schinkel, i Danmark.Magdalena Brahe var i hvert fall datter av Olav Nilssen (Skanke) til Talge i Ryfylke. Mulig Meidell har rett, nemlig i at forbindelsen Schinkel og Enno Trondssønn gikk via Skanke, men jeg mener han bommer når han bruker Ennos morfar, dekanen Knut Pederssønn som Skanke alibiet.. Forbindelsen (Skanke) må i så fall søkes et andet sted…(Med mindre det kan aksepteres at dekanen var en Skanke, selv om han brukte et helt annet segl..).Når det gjelder Schinkel (Skinkel), har jeg ikke funnet stort, men som også Meidell påpeker i sin art, så nevnes i hvert fall en Morten Schinkel i Norge i forbindelse med ranet av Mariakirken i Oslo i 1529:(D.N.8, nr. 604) (1529):LenkeSamme Morten Schinkel nevnes også i forbindelse med hendelsene rundt den ”falske” ”Daljunkerens” opphold i Norge. D.N.9, nr. 612 (1528)Lenke”Erkebiskop Olaf) giver en Fremstilling af Nils Stenssöns (Daljunkerens) Op- hold i det nordenfjeldske Norge fra Hösten 1527 til Vaaren 1528 samt Fru Ingerd Ottesdatters, hendes Svigersönners og Hr. Aage Lunges For- hold til ham, hans Trolovelse med Jomfru Eline Nilsdatter, der syntes tvungen dertil, hans Indfald i Dalerne, Tilbagekomst til Norge og Reise til Bergen med Hr. Vincents Lunge, som paa Veien lod foretage et Overfald paa Johan Kruckows Gaard”. Stort mer om Schinkel i Norge, finner i hvert fall ikke jeg fra denne perioden.- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -Tilbake til L. Daaes artikkel:Her heter det følgende:Side 137:”Sønnen Eano optræder hyppigst under det besynderlige Tilnavn Brandrøk, hvil Foranledning er ubekjendt 1). I) .Den gjetning, at Navnet skulde være en Forvandskning af Brandvig, en gaard paa Gugleøen i Bergens stift, der fremsættes af Berg (Om Landeværnet, s. 314), kann ikke tillægges nogen vegt. Side 138:.”Det antyde af en samtidig, at en ”gidtermaals plan” med en adelig jomfru, ”Mads Stenssøns datter” har slaaet ham feil 1).Selv fortalte han siden under det omtalte forhør, at han var kommen i uenighed med en dansk adelsmand, Gabriel Schinkel, om sine ættegodser1). Absolon Pedersøns Kapitelsbog, Norske Magasin I, s. 325.Side 139:”...denne strid var en gammel Familestrid, der have varet i sexti Aar, at han var kommen i en duell med Schinkel og i denne have fældet ham osv. 1)1)I) Er wäre mit einem von Adel, Gabriel Schinkel, von wegen eiens alten Hasses, so ungefärlich 60 jahr gestanden, in irrthum von wegen seiner elterlichen Erbgüter gerathen, und wie solch Irrthum nicht vertragen können werden, und gedachter Schinkel in einem Rumor derhalben durch ihn verblieben, hätte er Sich in Schweden begeben.Her maa imidlertid paa en eller anden Maade være en misforståelse tilstede. Med temmelig sikkerhed tør nemlig siges. At hverken den nævnte Gabriel Schinkel (en søn af Hans Schinkel-sandsynligvis fra Gjerskov i Fyn ) eller nogen af hans slægt ninge have besiddet jordegods i Norge, saa at Arvetvist mellom ham og Enno er lidet tænkelig: heller ikke stemmer dette med Absolon Pedersøns Beretning (N.Magasin, 1, side 313) at Gabriel Schinkel skal være fundet sin død ved den bekjendte ulykke som rammet den danske Flaade under Gotland 1566 da de fleste skibe forliste og flere tusinde Mand druknede (Tildels after Meddelelse af H.J. Huitfeldt)L. Daaes art hos Lars Ove:

[Gjest Anita Holck]

Om Gabriel Schinkel.Han må være den Gabriel Skinkel som var eier av Søholm 1573-1600, død før 26/7-1600. Gabriel Skinkel skulle være sønn av Hans Skinkel og Anne Akeleye, og sønnesønn av Poul Skinkel. Han var gift 3 ganger: 1. Dorthe Heidersdorf, (hvis far (?) Philip eide Søholm 1535-1573 2. Agnete Friis, død 1586 3. Anna Rantzau, g. 14/5-1587, eier av Søholm 1600-1610Vigerust: Samtidige fortegnelser over danske adelsmenn som falt i krigen 1563-1567: 1565: ere skut oc leffue …5. Gabriel Skinkel Vigerust: register over herremenn fra Fyn og Jylland som skal møte i Kolding 15/7-1581: Gabriel Skinkel 1596: Nevnt Gabriel Skinckel til Søholm, lavverge for Helvig Hardenberg, Erik Rosenkrantz enke. 1602: Helvig Kaas til Hørupgård verge for sin brordatter Anne Kaas, Gabriel Skinkels stedatter. Hennes fedrenegård Brendore er solgt for 11000 daler og pengene er ført inn i Gabriel Skinkels bo og han har betalt sin egen gjeld for pengene. 1603: Jacob Durhamb af Skotland tiltalte fru Mette Urne til Høgsgaard, Alexander Dorhams enke, fordi hun med et brev af sin husbond vilde forholde ham den arv, som var ham tilfalden efter hans faderbrodersøn, og for hvis skyld han havde begivet sig hid ind i riget skjønt han havde faaet vor befaling av gode mænd, havde han dog ikke kunnet komme til ende med sagen, hint brev var ikke saa lovlig, at det burde komme ham til nogen skade. Lauge Urne til Beltebierrig i rette lagde brevet på fru Mette Urnes vegne, det var skrevet på Høigaard tirsdag efter st. Knud konges dag 1588 og medbeseglet af Gabriel Skinkel til Søeholm …osv.Søholm ser ut til å ha ukjente eiere 1460-1535, men det fantes en Bernt Bille til Søholm, død 1494 og en Frands Bille til Søholm, død 1563.Egeskovs Slotts eiere: Ca. 1470: Johan Skinkel Ca. 1516: Otto og Poul Skinkel 1533-1536: Laurids Skinkel Østrupgårds eiere: 1544-1558. Jørgen Daa/Poul Skinkel 1558-1565: Poul SkinkelOtto Skinkel var gift med Alhed Hansdatter Bjelke, kusine av Jens Tillufsen Bjelke (død 14/10-1559) g. Lucie Nielsdatter Gyldenløve. Nr. 1048 • København 07.09.1555 Dombog 6, Fol. 342V-343V Poul Skinkel (adel • Østrup, Østrup S., Lunde H., Odense A.) mod Niels Andersen (adel • Lyngbygård, Lille Lyngby S., Strø H., Frederiksborg A.) Arv og skifte - arv (arv, ejendom, gods, betroelse) • Kongen fraværende; 17 fraværende fra rådet • 1. instans. Udfald: Domfældelse Resume: Sagsøger tiltalte sagsøgte, fordi denne ville beholde to tredjedele af det gods, Erik Christoffersen havde betroet dem, og ville spise ham af med en tredjedel. • Trykt: DD2, nr. 220 Nr. 1049 • København 07.09.1555 Dombog 6, Fol. 341V-342V Poul Skinkel (adel • Østrup, Østrup S., Lunde H., Odense A.) mod Niels Andersen (adel • Lyngbygård, Sokkelund H., Københavns A.) Hævd og besiddelse - ejendom (retspleje, skifte; ejendom, gårde, arv) • Kongen fraværende; 17 fraværende fra rådet • 1. instans. Udfald: Andet: skifte Resume: Sagsøger tiltalte sagsøgte, fordi denne ikke ville lade ham få del i en gård i Roskilde, de havde arvet efter Mester Morten. Nr. 1050 • København 07.09.1555 Dombog 6, Fol. 340V-341V Mette Søren Stampes (adel • Gerdrup, Eggeslevmagle S., V. Flakkebjerg H., Sorø A.) mod Niels Andersen; Poul Skinkel (adel • Lyngbygård, Sokkelund H., Københavns A.; Østrup, Østrup S., Lunde H., Odense A.) Køb og salg - skøde (ejendom, skøde) • Kongen fraværende; 17 fraværende fra rådet • 1. instans. Udfald: Frikendelse Resume: Sagsøger tiltalte sagsøgte, fordi disse ikke havde overtaget den ejendom, Erik Christoffersen havde tilskødet dem, førend han døde. • Trykt: DD2, nr. 219

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Anita (48):Takk for innholdsrikt innlegg. Ser jo også selv,i ettertid, at Gabriel Schinkel nevnes i NRR, samt at han også er omtalt på Vigerust sin side.Interessant også å se koblingen fra Otto Skinkel og til Jens Tilufsen Bjelke som du viser til over.Dersom det viser seg at arvingene til Christoffer Trondssønn eide i gårder der også arvingene etter paret på Austråt eide, så åpner det også for nye perspektiver.Som nevnt over, i (9), kan det se ut som arvingene etter Austråt folket, i dette tilfellet Vincents Lunge, eide i en gård der datteren til Christoffer Trondssønn hadde odel.

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Men igjen, som nevnt over i innlegg (47), så mener Meidell i sin art i NST, at striden mellom Gabriel Schinkel og Enno Christofferssønn skyldes arvestrid om noe gods i Danmark, og at dette skulle være gods som Poul Schinkel først hadde i pant fra Magdalena Olavsdtr Brahe, men at Poul Schinkel senere overtok selve eiendomsretten til dette.Magdalena Olavsdtr Brahe var datter av Olav Nilssønn (Skanke) til Talge i Ryfylke, og Meidell hevder i sin art at forbindelsen mellom Enno og Gabriel Schinkel, gikk nettopp via Skanke.