[#75975] Christoffer Trondssønn-Erkebiskop Olav engelbregtssons tjenestemann.

[Gjest Norodd Hagenson]

Saken fra 1649 står i Sunnhordland tingbok 1, side 57a - 60a. http://digitalarkivet.no/da/SHLTGB1.htmDet står flere ættlegger, men det står ikke noe om noen Magdalena Trondsdatter. Dette navnet er en ren sammenblanding med en yngre Magdalena. Det som står er at 'Johans Tordsnes och Magdalen Lauritz dat. war Søschend' og at Magdalen Lauritz dat 'afflede Magdalene Gotschalcksd.'. Denne Magdalena Lauritzdatter er datter til Laurits Johansson Valen, ikke kona hans. Når dette brukes som kilde for 'Magdalena Trondsd', er det en ren misforståelse som forlengst er oppklart, men som av og til dukker opp igjen.Søster til Kristoffer Tronds er navnløs. Det hjelper ikke om noen gjetter på Anna og Magdalena. Vi vet ikke navnet hennes for det. Og da er det mer nøkternt og riktig å la henne forbli navnløs.Det viktige er at vi gjennomskuer hvordan slutninger har blitt til.

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Norodd(101).Mange takk for linken, og som du sier, her nevnes jo faktisk ingen Magdalena Trondsdatter, men kun den senere, Magdalena Lauritzdtr.Mao, er det direkte feil det som gjenngies i art. ”Hardanger historielag: Hardanger tidsskrift, aargang 1910: ”Galtungenes ældste Hitsorie indtil 1660.Enig,søsteren forblir navnløs...På den annen side,kan det heller ikke føres bevis for at det fantes en halvsøster, Anna Fartegnsdatter..

[Gjest Arnfrid Mæland]

100) Nes er vel på Varaldsøy.98) Odd Handegård har samlet på nyere forskning fra området; Torbjørn Olavsen på Sandvin sin kone het Kristine Pedersdatter og skal være sønnedatter av Herborg Bårdsdatter Torsnes, som hadde sønnen Peder Nilsen Torsnes med Nils Ragnvaldsen Torsnes. Kristines søster Herborg var gift med Samson Lodinsen Sundal. Handegård oppgir Karin og Jo Rune, i debatt 16872 her på DF, som kilder i denne saken og referer samme dokument som Karin i 98) Handegård nevner vel ikke søsteren Anne som var gift med Orm på Tokheim, så vidt jeg kan se.

[Gjest Arnfrid Mæland]

rettelse; Nes hørte til Varaldsøy, men lå vel strengt talt på fastlandet, neset innenfor på Strandebarm-siden. Nærmeste gård er Nærnes, som Nordttuen vel ikke kan være en forvanskning av. Vi vet heller ikke med sikkerhet om skifteutgaven fra ca 1650 er 100 % identisk med det originale skiftet fra 1578.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Lenke til Jo Rune Ugulsens doktorgradsavhandling fra 2006 'Ei undersøking i den sosiale samansetjinga av den jordeigande eliten på Vestlandet i mellomalderen' https://bora.uib.no/bitstream/1956/2108/1/Thesis_ Jo Rune Ugulen.pdf MÅ MERKES, KOPIERES OG LIMES INN I ADRESSEFELTET!Så er det vel også i den forbindelse Genealogen 1/2007, der Jo Rune har 'Kven eigde Vestlandet i mellomalderen?'Sigrun Høgetveit Bergs hovedoppgave i historie fra 2004 'KRISTENRETTSPRAKSIS I NORSK SEINMELLOMALDER' Lenke@@@@Jeg vet ikke om Overbuster, som foreldrene til Kristine og Anne Pedersdøtre eide, og Evrabister, som fru Else hadde odel i, er samme gård, men interessant vil det være å finne ut.

[Gjest Bjarne Hollund]

Til 102.Det er ikke langt unna bevist at Christoffer sin halvsøster var en datter av Fartegn Mattson. Herredagsdommen av 1578 viser at Johannes Lauritsen sin mor var en arving etter Sigurd Matsson. Steinnes konkluderer etter en grundig analyse av etterkommere etter Matssønnene at det bare kan være tale om en datter av Fartegn Matsson. Iflg. Steinnes kan halvsøsteren heller ikke være en ukjent datter av Mats Ænes eller Fartegn's kone.Navnet Anna Fartegnsdt. er nok en gjetning basert på navnet til Fartegns mor, Anna Fartegnsdt.Karen Kold har altså vært gift med både Fartegn Matsson og Trond Sivertsen. Det forklar hvorfor Fartegn bor på Seim.Iflg. A. Meidell (Sunnhordland 1944) viser dokumenter fra 1567 at noe av arven etter Sigurd Matsson ble utløst allerede i 1567 lenge før herredagsdommen av 1578. Dette var det året Johannes Lauritson ble dømt til døden for landsforræderi i forbindelse med Enno Christofferson sitt samarbeid med svenskekongen. Han måtte ut med 100 rdl. for å unngå henrettelse.Til 100, og 103,04 og 05.Gårdene Nordtun, nedre Ness og øvre Ness kan alle tre ligge på Bømlo like ved gården Svortland som også nevnes i skiftet. De tre førstnevnte er nabogårder. Eierforholdene til disse gårdene gjør det hele ganske forvirrende.Eier av Nedre Nese (nåværende navn) var tidlig i 1624 Hans Jørgenson Onarheim, sønn av Margrethe Christoffersdt. som arvet en part i Nedre Nese. Så dette er ganske sikkert gården nevnt i skiftet av 1578. Størrelsen på gården passer med arvepartene i skiftet.Iflg. Bømlo Bygdebok selger en Henrik Olsen i 1553 'en øde gord paa Bremnes y Gaaslands sogenn som myn hustru for ne Doritte (Lauritsdtr.)haffuer etter siit folck'. Bygdebokforfatteren Steinsbø identifiserer denne gården som gården Nordtun på Bømlo, men han er ikke sikker. Torbjørn Olson (Christoffer sin svigersønn) arvet parten i Nordtun i skiftet av 1578. Det som ikke passer her er landskylden på 2 løper smør (gammel skyld) mot arveparten på 3 løper smør og 1 hud.Øvre Nese er den mest suspekte av de tre gårdene ettersom Bømlo Bygdebok opplyser at den var Halsnøyklostergods.Iflg. skiftet etter Margrethe Christoffersdt. hadde hun parter i både Nernes på Varaldsøy og Nedertun i Nes, så de er to forskjellige gårder.Heia Tora!!MVH Bjarne Hollund

[Gjest Karin Romstad]

Til innlegg 47Sitat: Magdalena Brahe var i hvert fall datter av Olav Nilssen (Skanke) til Talge i Ryfylke.Kr. Trondson eier i 1530 2 lp.sm.1bsk i Guntveit, Jondal iht O. Engelbriktson jordbok. I 1456 eier H. Krummedike 2/3 lp.sm.i Guntveit, som da åpenbart overtas av datteren Sofie H.g.Eske Bille, Bille slekta er eier i 1626. I 1647 er Christoffer Gjøe eier og i 1661 Mandrup Brahe eier av denne parten, utgjør 2 pd.sm og 1 bsk, dvs like stor part som Kr. Trondson i 1530. (Ref.Jondal kommune, gards-og ættesoge b. II)Hva er korteste vei fra Eske til Gjøe og Brahe? Jeg vet at Eske har sønnen Peter og Henrik, men er det flere barn?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

For de som er interessert har jeg artikkelen 'Om ætta til Sebjørn Toresen på Nord-Talgje' av Asgaut Steinnes.Jeg kan ikke publisere denne, men jeg kan sende den som mail til de som ønsker det(low1954@gmail.com)

[Gjest Arnfrid Mæland]

107) Eske Bille har datteren Anne gift med Jens Brahe til Vidskøfle. Anne og Jens er foreldrene til Peder, Henrik og Tyge Brahe.

[Gjest Arnfrid Mæland]

forts) Peder Jensen Brahe er gift med Margrete Albertsdtr Gøye.

[Gjest Bjarne Hollund]

Det ble litt hektisk under gull-løpet til Tore Berger så jeg kom i skade for å si at Hans Jørgens Onarheim var sønn til Margrethe Christoffersdt. Han var svigersønn. Indikajsonen på at Bømlo-gården er den korrekte nedertun i Nes er fortsatt gyldig.Karin, mener jeg registrerte en eller annen gang at du hadde en tingboksreferanse til noe som viste i klartekst at Karen, Christoffer sin hustru, var en Knutsdt. Kunne du i tilfelle oppgitt den referansen?MVH Bjarne Hollund

[Gjest Arnfrid Mæland]

Blir det da slik at det er gårdene Nes nevnt her som er Nedretun, Øvretun, Nordtun n i skiftet fra 1578:

[Gjest Arnfrid Mæland]

ad Mandrup Brahe Arkivverket: 55 Diverse 55.1 Avståelsesbrev av Birgitte Trolle, Mandrup Brahes enke, til Frederik 3.-på alle sine pretensjoner hun på sin avdøde manns vegne over avdøde hr. Esge Bille, i 1662 av Mandrup Brahe solgte, gods nordafjells i Norge 1668@Vigerust:Adelige setegårder i Sogn:OrnesIndre Sogn, Sogn len.Hovedgård til Hartvik Krummedike.1625 salig Eske Bille1639 Christoffer Gøye1661 Mandrup Brahe. 12 løper 1 pund 2 mark @ side 224 og 225 her Lenke @@@ad Chr Gøye: 1647 Chr Gøye eier og bygger Urnes.Han eier også Søvde, Nes og Bolstad i Luster, Haugland og Kinserdal i Årdal, Hunderi, Ljøsne og Vold i Lærdal, Åfedt i Tjugum, Bakke, Engebø, Kleppenes og Buffue? i Holmedal, og Egenes i Dale. @@@@Vet ikke om dette har noe som helst med Chr Trondsen å gjøre, men tar det med.

[Gjest Arnfrid Mæland]

en bedre utgave til boken, der Mandrup Brahe er nevnt Lenke

[Gjest Bjarne Hollund]

Spennende utdrag! Hvor er det fra og vet vi årstallet for når den belønningen for tro tjeneste ble gitt?De to Nese-gårdene på Bømlo ligger på det som kalles Storenese eller i dagligtale, Nese. Nordtun er nabogård til disse to. På Øvre Nese heter brukeren Laurits (iflg. Bømlo Bygdebok) i 1563, han la 2 lodd sølv i skatt. I 1590 er han kalt Lauritz Nees og i 1597 svarte Lars Øffuernes leidang for hele gården. Bortsett fra en Barbro som var bruker av Nedre Nese fra 1614 til 1625 finner jeg ingen av navnene fra utdraget ovenfor. En Rasmus Pedersen Meling (også nabogård) er eier av Nordtun i 1649, faren Peder i 1624.Som nevnt i mitt innlegg 106 er det mye som ikke stemmer overens her, så det er vanskelig å konkludere på om disse tre Bømlo-gårdene er de tre i skiftet etter Christoffer. Men det er som nevnt indikasjoner som peker i den retningen.MVH Bjarne Hollund

[Gjest Karin Romstad]

Hei Arnfrid.Veldig nyttig for meg, for nå ser jeg at det er noen andre forbindelser. Jeg er så dårlig på adel, det er bare fr. Podebusk jeg klarer å huske, fordi vi poder trær her i Hardanger.Til Bjarne. Vedk.ref. se innlegg 6.Vedk. Nernes, utskilt fra Nes, i 1436 kalt Øvre Nes.LenkeFørste kjente eier, Kr. Trondson. Ved skiftet gikk det til datteren Margreta Staur og hennes datter Bodil Jørgensdatter Staur, deretter Hans Jørgenson Onarheim. Sønnen Svein Hanson (g.sanns.med Karen Ivarsdatter Ebna, datter av Ivar Ormson Tokheim) krevde å få bygsle Nernes som faren hadde leid bort til Nils Nes for 26 Rdl og 1 åkle. Svein solgte til broren Anders Hanson VågeRef. Slektsbok for Tørvikbygd, Strandebarm og Mundhein band III, 2009Vedk. Nordretveit, er vel dette Nordrepollen i Mauranger, regner med at noen fra Kvinnherad kan bekrefte det, der finnes det en sak i Sunnh.tingbok vedk etterkommere av Karin Ivarsdatter, søster til Sunniva Ivarsdatter, jf. bl.a artikkel av Lars Løberg om slekten Slede/Dahl.Spørmålet er vel om Anna Fartegnsdatter g. Mats (Jenson?), far til Fartegn Matson Ænes, kan ha vært bosatt på Ænes. mvh Karin

[Gjest Karin Romstad]

Det var Jesper, sønnen til Svein Hanson og Karen som krevde å få bygsle Nernes. Nils Nes, er sønnen til Brynjulv Sigurdson Nes og Magdalena Samsonsdatter.mvh Karin

[Gjest Arnfrid Mæland]

jeg har lyst å få vite innholdet i forlegningsdokumentene vedr Æbelholt, og ber Susanne Vogt om å sende meg avskrift av disse: 1544-174 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloster ; Rustung Christoffer Trondsen til Æbelholt kloster ; Blistrup s Holbo h ; Eskilsø ø, Selsø s, Horns h, Sjælland ; Helsinge s Holbo h ; Helsingør kbst Helsingør hospital (oprettet 1536 i Sankt Nikolaj kloster, 10.5.1541 afløst af Vor Frue kloster) ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holbo h ; *Æbelholt kloster Tjæreby s, Strø h 1544-181 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloster ; Rustung Christoffer Trondsen til Æbelholt kloster ; Blistrup s Holbo h ; Helsinge s Holbo h ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holbo h ; *Æbelholt kloster Tjæreby s, Strø h1547-253g ; Bille Eske Pedersen, hr, (Svanholm linjen) til Svanholm (d 9.2.1552) g m Sophie Henriksdatter Krummedige til Vallen og Månstorp ; *Æbelholt kloster Tjæreby s, Strø h ; Ørby Vejby s, Holbo h @Er det andre dokumenter som kan være aktuelle samtidig som jeg sender henne brev? Lenke @@.. eller er det noen som allerede har dem?

[Gjest Anita Holck]

Til Bjarne (111) og (115)Om Christopher Trondssøns kone:Sunnhordlands tingbok nr. 2.: Sak 84b. Sitat' Anders Axelson paa Helwiig var steffendt, och iche Loulig møtte iche da først for Retten frembkom Welb.Berendt Orning paa hans kiere Moder och Sødschendis wegne, och Sl. Offidals Arffuinger,anlagendis den Sag, som nest forleden den 23.7br.war, Steffendt thil Sandwiig,och thil i dag her at møde optagen,huor da aff Erlig och Welb.mand Berendt Orning endu bleff udj Rette lagt een opsettelse dom aff Sl. Welb.Mats Skul thil Hesselballe Hoffuizmand paa Bergenshus,och andre gode mend wdsted,imellem Erlig och Welb.mand Omund Lauritzøn thil Sandwiig,och hans Wermoder Karen Knudsdater Sl. Christopher Trundses effterleffuersche paa den ene,och Erlig och Welb.mand Axel Gynterberg paa den anden side anbelangedis den Gaard Melløn po helleland, her offuen fore er indført, huormed? formendte at beuisse Sandwigen saalenge er fri Gaard at haffue werit, Daterit Bergen Raastuffue den 6 dag August 1569 som for Retten bleff lest och paa schreffuen. Sitat slutt.Om donasjonen:Etter at han var tatt til nåde, fikk han i 1544 kongelig forlening på Ebelholt Kloster på Sjælland og Eskildsø, som i 1560 ble byttet med Tryggevelde…… I gavebrev av 4/3-1556 fikk han, en del kronen tilhørende bondegårder i Hardanger og Sønhorland, 35 lauper smør, 1 tønne salt…..R. VI. 564. Afskr. 338, Kjøbenhavn 4 Marts 1556: Christoffer Throndssøn, Embedsmand i Ebelholt Kloster, fik for Tro Tjeneste Brev paa følgende Gods i Norge: I Hardanger: Thorlof paa Legeret giver 3 Løber Smør, Erland sammesteds 3 Løber Smør og 1 Tønde Salt, Thorkild paa Hegered giver 3 Løber Smør, Knud sammesteds 3 Løber Smør. I Sundhordland: Isaach i Grevedal giver 2 Løber Smør, Oluf Kysnes 2 Løber, Thrøgils paa Ennes 3 Løber, Jacob paa Berland 3 Løber, Oluf paa Hellvig 3 Løber, Laurits paa Nes 3, Rasmus sammesteds 3, Anders sammesteds 2, Barbara sammesteds 1. Hvilket Gods Christoffer og hans Arvinger maa have og beholde som arvelig Eiendom, dog at han i sin Livstid skal være forpligted at bo i Danmark ikke andetsteds.Og resten av godset vi vet han eide:Olav Engelbrigtssøns Jordebog s. 71-72: Christoffer Trondssons gods i Kvinherred og i Hardanger // Side 71-72: (blant annet gods som hadde tilhørt rike Torstein Askjellson) (Ser ut til å være de samme gårder som nr.2) Christopher Trondsons godz i Quinherrett och Hardangher Seym b f : iii løper smør oc iii huder Nordfiord i Eynes sogn b f iij løper smør Nedrenes b f .j. løp smør i Varralsøysogm Gwnntweitt b f j ½ løp smør oc j buckskind i (J)onedal sognn Stein b f j ½ løp smør oc i hud i Wikesogn Soland b f ½ løp smør oc xviij marc smør for j ødegord Spildre b f ½ løp smør i Graffwan sogn Qwalnes b f j løp smør oc i hud i VllenswangsognLøse blad nr. XII, s.106 (Kvinherred:) Seim . 3 lp sm. 3 huder (som renter årlig 3 lp.sm. 3 huder og 4 mel korn og er det 4 mel korn for 1/2 laup) (Hardanger:) Eynes (Ænes) sogn: Nordfjord; 1 lp.sm Varalsøy sogn: Nernes (Nedrenes); Nedrenes (Nernes Varaldsøy) 1 lp sm Jondal sogn: Gwntwet/Gwnntweitt; (Hartvig Krummedike eier 1456 2/3 laup smør i Guntveit, Jondal, i 1530 eier Kristoffer Tronds 2 lp smør i Guntveit eller 1 1/2 lp.sm og 1 bsk) Vike sogn: Steine; Steine i Kvam, 1 1/2 lp.sm og 1 hud Sameland/Soland /2 lp sm. og 8 mark for en ødegård. (På det nevnte kvartblad er istedet for Soland oppført Samland Jondal) och Trondetegen / for j ødegord; renter 3 spann sm, 4 spann i løpen) Graffwan (Granvin?) sogn: Spildre; (Spildo, Granvin)1/2 lp.sm Ullensvang sogn: Kwines/Qwalnes. Kvalnes (Ullensvang 1 lp. sm og 1 hud)Kvartbladet viser også at han hadde gods i Skogn, Børseskogen: Melby, renter årlig 4 spann Lefstad, 1/2 spann Moen, 1 1/2 spann Fokset, 1 1/2 spann By, 4 spann. Føyd til: Item Huseby XXIIJ spann.Skiftebrevet:Skiftebrevet 1578, hvor Karen, Christopher Trondsens enke, skifter med sine barn, omfatter gods i Sunnhorland og er skiftet i 8 parter:Karen (enken): Semb (Seim) 3 løper smør, 3 huder, Fladebøe 2 løper smør, 1 hud, Øre 2 løper smør, 1 hud, Gundtued 1 ½ løper smør, 1 hud , Loutte halfftrie (1/3?) løper smør . 1 hud, Legre 6 løper smør, 2 huder, 2 tr. salt, Hegre 6 løper smør, 2 tr salt Anne: Helluigen, 3 løper smør, 3 huder Magrethe: Graffdall 2 løper smør, 1 hud, Nernes 1 løp smør, Nedertun (Ness) 1 løp smør for 2 huder Magdalena (Erik Orm): Kysnes 2 løper smør, 2 huder, Bache 1 løp smør, Nedertun (Ness) 1 hud Dorthe: Steene 1 ½ løp smør, 1 hud, Quelnes ½ løp smør 1 Buchsch(?), Sambland ½ løp smør, 1 1/2 løp salt, Spilde ½ løp smør, Suorteland 1 vog fisk, Wigøer 1 vog fisk, regnet for 2 huder Kristine (Thorbjørn Olafsen): Nordtun 3 løper smør, 1 hud (Ness), Nedertun 1 løp smør for 2 huder (Ness) Maren (Oluf Theiste): Biellandt 3 løper smør, 3 huder Else (Jon Haard): Øffretun 3 løper smør, 1 hud (Ness), Nedertun 1 løp smør for 2 huder (Ness)Eiendommer på Shetland (Else):' 1. Offreboster, in the parish of Weisdale, 12 mark 8 penning 2. Skarpegierdt, in the parish of Weisdale, 8 mark 6 penning 3. Degrand, in the parish of Weisdale, 6 mark 8 penning 4. Kirckehuus, in the parish of Belting, 3 mark 6 penningAnita

[Gjest Karin Romstad]

Til Arnfrid 118Jeg har problemer med å forstå min egen skrift, men jeg har notert meg to steder i Danmark vedk. Kr. Trondson, Æbelholt 1544 og Eskilsø(Hornsherred)1560.Og så kunne jeg tenkt å vite litt mer om Kapelsgaard, gjelder Birgitte Gøye, Herloff Trolles enke.Mvh Karin

[Gjest Finn Oldervik]

Anita (119)Fint med ein oversikt over godset som vi veit at Kristoffer og kona må ha hatt hand om. Eg synest også at du kunne ha teke med den garden i Lofoten som er nemnd i ein annan debatt her. Det kunne neppe vera nokon annan Fru Else 'Trond'sdotter enn dotter til Kristoffer Trondsson det er snakk om som eigar her. Lenke

[Gjest Arnfrid Mæland]

121) Svorteland og Vikør står i de Anita har referert. Vi vet ikke hvor det godset var, men er vel mest trolig i Hardanger og Sunnhordland.120) Skal se på brevene.

[Gjest Bjarne Hollund]

Takk til Karin og Anita for henvisningen til tingboksdokumentet.Finn (121)Min konklusjon på den debatten er at Sortland i Lofoten forveksles med Svortland på Bømlo som er en del av godsmengden i skifetet av 1578 som uttrykkelig sies å ligge i Sunnhordland i Bergenhus len. Ellers er det vel ingen konkrete holdepunkter for at den Else Trondsdatter som nevnes i den nevnte debatten, er identisk med datter av Christoffer Trondson. Tvert imot er det vel flere forhold som taler mot dette.MVH Bjarne Hollund

[Gjest Finn Oldervik]

Ja, Anita har med Sorteland og Vikør i Hordaland, men ikkje Suorttland i Lofoten. Det er utan tvil Sortland i Borge fjerding i Lofoten det er snakk om som Christoffer Nilsson kjøpte av morsøster si Fru Else Thrundsdotter. Det går fram av odelsskattemanntalet for Helgeland i 16176.Spørsmålet er da kor mange som kunne titulera seg med Frue kring år 1600, og kor mange av desse fruene vart oftast kalla Else Trondsdotter? Om ein skal avskriva dotter til Kristoffer her, bør ein i det minste visa til ei alternativ Else. At mor til den nemnde Kristoffer Nilsson heitte Dorthea er og svært sannsynleg, da den nemnde Kristoffer hadde ei dotter med det namnet. Og kven var Kristoffer sjølv oppkalla etter tru?No når vi har vorte samde om at det må ha vore meir enn eitt skifte etter Kristoffer og Karen, så kan det og ha vore Lofotgods i buet. Det kan godt vera at Sortland på Bømlo og Sortland i Lofoten er forveksla i artikkelen til Hasselberg, men det betyr ikkje automatisk at admiralen ikkje også har eigd ein gard, Sortland i Lofoten.Kristoffer Nilsson eigde elles meir gods i Lofoten som truleg kjem frå same opphavet.

[Gjest Arnfrid Mæland]

120)Ad Herloff Trolle og hans enke, så er det dette;Trolle Herluf Jacobsen (Joachimsen) til Hillerødsholm og Græsede, bortbyttet til Herlufsholm, lensmand Gladsax, admiral (d 25.6.1565) g m Birgitte Mogensdatter Gøye til Krenkerup, Hillerødsholm og Græsede ; (1533 ?) 1533-308 ; (1552 ?) u 1542-688 ; u 1543-094 ; 1544-037 ; 1544-122 ; 1544-178 ; 1544-179 ; 1545-032 ; 1546-131 ; 1547-075a ; 1547-160 ; u 1547-219 ; u 1547-220 ; komm 1547-298e ; 1547-388 ; mdm 1548-037 ; 1548-145a ; mb u 1549-134 ; u 1549-135 ; mb u 1549-136 ; mb u 1549-139 ; u 1549-143 ; (1548) u 1549-145c ; u 1549-195 ; 1549-361 ; 1550-016 ; mb u 1550-032 ; 1550-053 ; komm 1550-137b ; 1550-330 ; 1550-331 Skal jeg se nærmere på¨disse dokumentene først? ogGøye Birgitte Mogensdatter til Hillerødsholm og Græsegård (d 26.7.1574) g m Herluf Jacobsen Trolle ; 1543-156b ; 1543-156c ; 1546-131 ; u (143) ; u 1549-195 @@@ Ad Kappelgård;Den er kun nevnt i et dokument:1540-221 ; Friis Jacob Ridesmåsvend (våben: tre søblade om en rose - Sehested våben) Kappelgårde len (lever 1557) ; Kappelgårde Kildebrønde s, Tune h ; Kildebrønde s Tune h @@@ Ad Eskildsø:Det er kun n i et dokument, som ref i 118) eller er det bestemte pereoner der jeg skal kikke etter?