Gå til innhold
Arkivverket

[#76029] Hvilket stedsnavn velger man?


Gjest Kenneth Jahren Mathisen
 Del

Recommended Posts

Gjest Kristian Hunskaar

Ifølge FT1900 er fødestedet 't' for tellingsstedet, dvs. Sande herred. Det er bare faren Jørgen som er født i/på Vikersund.Kan Tangendalen være et navn som Jørgen har benyttet, om ikke annet så ved denne anledningen? Jeg ville benyttet Seterdalen i Nesbygda (det er 'Næsbygda' og ikke 'Nærbygda') som fødested. (Se Lenke for Seterdalen og Nesbygda historielag.)Det er vel ikke helt urimelig at en skogsarbeiderfamilie flyttet mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Jeg er ikke kjent i Svelvik, men når jeg kikker på kartet, slår det meg at Tangendalen og Seterdalen kanskje kan være to navn på samme dalføre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kenneth Jahren Mathisen

Jeg har forresten et spørsmål til. Du vill valgt Nesbygda (3), men hvorfor? Er det vanlig å velge farens bopel på fødselssted i de tilfeller hvor kirkeboken indikerer at mor og far bor på ulike steder? I så fall, hvorfor? Det er jo moren som føder barnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Remi Pedersen

Du har misforstått, Kenneth. Foreldrene til Olofine Amanda bor ikke to ulike steder ved dåpen hennes som du linker til i (1). Begge foreldrene bor sammen og begge bor i Næsbygden, Sæterdalen. Tangendalen er det etternavnet far/familien bruker.Så da faller problematikken din i (5) bort.Remi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kenneth Jahren Mathisen

Da bommet jeg litt, men problematikken i spørsmålet 'Hvilket stedsnavn velger man?' er der fremdeles. I kirkeboken for konfirmasjon står det at Olufine Amanda er født på Lærumeie Lenke . Virker som det er helt vanlig at fødselsstedet i konfirmasjonsregisteret ikke samsvarer med dåpsregisteret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Ved konfirmasjonen står Lærum-eie som bosted, men 'Strømmen' som fødested. Og Seterdalen i Nesbygda ligger i Strømm. Så dette er greit, eller misforstår jeg noe?Men det er ikke uvanlig at kilder ikke stemmer overens med hverandre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Remi Pedersen

Det står ikke under konfirmasjonen at Olufine Amanda er født på Lærumeie. Det står at hun er bosatt på Lærumeie da hun blir konfirmert. Derimot står det at hun er født i Strømmen.Lærumeie er under gården Lærum litt nord for Sande sentrum i dagens Sande kommune.Strømmen (eller Strømm) er det gamle navnet på dagens Svelvik kommune og sogn og det var helt vanlig når noen var født/døpt utenfor sognet der den kirkelige hendelsen skjedde (her konfirmasjonen i Sande) så skrev presten kun sognet personen var født i og ikke nøyaktig hvilken gård i det sognet.Nesbyga er ved tettstedet Hella litt nord for Svelvik sentrum langs fjorden. Så der er ingen konflikt mellom stedsnavnet Strømmen for nevnte fødested ved konfirmasjonen og stedsnavnet Næsbygden nevnt ved dåpen. Stedsnavnet en velger for fødselen modernisert til dagens stedsnavn er: 'Nes, Svelvik, Vestfold'. Stedsnavnet for dåpen er: 'Strømm, Svelvik, Vestfold'. Stedsnavnet for konfirmasjonen er: 'Sande, Vestfold'Remi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kenneth Jahren Mathisen

Takk Remi. Nå vet jeg hva jeg skriver på Olufine Amanda. Hvordan fant du frem til den informasjonen? Noen som kan anbefale noe bestemt(e) oppslagsverk eller programvare?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Remi Pedersen

Jeg fant fram til den informasjonen ved å lære meg hvordan jeg skal skrive stedsnavn for hendelser, stort sett fra andre slektsforskere den gang jeg startet med denne hobbyen og ved å gå på kurs.Da lærte jeg at ikke-kirkelige hendelser bør skrives slik: gårdsnavn, (sogn), kommune, fylke, (land dersom utlandet) og for kirkelige hendelser: sogn, kommune, fylke, (land dersom utlandet).Eksisterer ikke programvare for å finne slikt. Dette er det du skriver under Sted i ditt slektsprogram. Oppslagsverk kan være så mangt, wikipedia, Norgesglasset, NAF's veibok, atlas, Norske Gaardenavne og mange andre oppslagsverk som kan gi det et stedsnavn slik det er nå, og slik det har vært siste 500 år. Stort sett brukes en kombinasjon av disse. Det finnes også mange bøker som gir informasjon om steder, hvordan finne navn på disse og hvordan du skal skrive dette i ditt slektsprogram.Remi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Mens andre er helt uenig med Remi i slike stedsangivelser, å bruke f.eks. Vestfold som stedsangivelse for en hendelse i år 1900 er i mine ører like historieløst og merkverdig som å kalle hovedstaden i østromerske riket for Istanbul.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kenneth Jahren Mathisen

Som en fersk slektsgransker kan jeg skrive under på at de ulike praksisene er svært villedende, spesielt ettersom det ikke eksisterer et enkelt register å forholde seg til.Det jeg tenker er at det kanskje hadde vært smart å inkludere både historisk (kildenavn) og dagens stedsnavn og kanskje til og med koordinater.Virker for meg som dagens praksis rundt stedsnavn mangler standardisering, noe som er synd ettersom det er så sentralt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan Arthur Hansen

Jeg bruker også tidsriktige stedsnavn i stor grad. Jeg skriver ikke at noen er født i f.eks en nåværende kommune på 1700 tallet. Når det gjelder stedsnavn for kirkelige hendelser så synes jeg at prestegjeld mangler i Remi's utgave av kirkelige stedsnavn. Jeg tar også alltid med land for da kan jeg fra slektsprogrammet søke på Google kart og finne hvor stedet er (Dette gjelder ikke for gamle stedsnavn som ikke er i bruk lenger)Land kan jeg uansett utelukke i rapporter. Mvh. Johan Arthur Hansen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sivert Perry Nerland

Her i Fræna kommune i Møre og Romsdal fylke så har vi bl.a følgende steds - eller distriktsnavn, som kan være ganske misvisende og forvirrende, iallefall for de som ikke er bosatt i kommunen. Her kan nevnes i farten: Aureosen, Elnesvågen, Malmefjorden og Harøysund. Jeg har selv 'aldri' vært en tilhenger av disse navna, men disse går til stadighet oppatt i div. kilder som bygdebøker og anna. Det skulle kanskje ha vært opprettet en egen database på sådanne 'nyere' stedsnavn i hele Norges land ? Dette kan kanskje være ei oppgave for DIS ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kenneth Jahren Mathisen

Eller Digitalarkivet. Registeret kunne inkludert alle stedsnavn i ulike tidsepoker og alternative skrivemåter.Det kommer sikkert før eller siden og i det et slikt register blir generelt akseptert, så mistenker jeg at mange av oss får en stor jobb med korrigering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Remi Pedersen

Geir Kvamsaag Berntsen skrev (12): 'Mens andre er helt uenig med Remi i slike stedsangivelser, å bruke f.eks. Vestfold som stedsangivelse for en hendelse i år 1900 er i mine ører like historieløst og merkverdig som å kalle hovedstaden i østromerske riket for Istanbul.'Geir, det var nettopp derfor jeg skrev 'modernisert til dagens stedsnavn' slik at det skulle gå tydelig frem at noen liker å modernisere/standardisere stedsnavnene, mens andre liker å ha 20 forskjellige måter å skrive samme stedsnavn på for å være tro mot kilden og skrivemåten i gamle dager. Du tilhører den siste kategorien, mens jeg tilhører den første kategorien. Jeg bruker konsekvent kun et stedsnavn for samme sted i min database. Er dette feil: Nei, ikke mine øyne så lenge jeg samtidig skriver av kilden nøyaktig og ordrett og legger den ved samme hendelse. Da har jeg et sted som for meg er identifiserbart og likt i min database, samtidig som kildens nøyaktige tekst er der. Dette fungerer for meg. Ditt system fungerer for deg. I mine øyne er ingen av våre system 100% helt korrekt eller helt feil. Du kan f.eks ikke ha en minste peiling på hvordan gårdsnavnet Valle (både i Setesdal og i Skodje på Sunnmøre) ble skrevet i år 1701. Jeg som derimot har sett flere forskjellige kilder over denne gården i Skodje i 1701 har sett den skrevet som, Valle, Valde, Vale, Wale, Walde, Walle, Valdhe, Waldhe. Det var 8 forskjellige skrivemåter innenfor bare 1 år. Hva er riktig?Hva er riktig for Oslo i de forskjellige perioder?Og hvordan ville du skrive Jerusalem opp gjennom tidene? Her er noen forslag, hvem er riktig i hvilke tidsrom i dine øyne? Jerusalem, ירושלים, Yerushalayim, القدس, Jórsalir, Jórsalaborg.Hovedstaden i det Østromerske riket het en periode Konstantinopel og fikk dette navnet i år 337. Dette navnet beholdt byen til 1453, da navnet ble forandret til Konstantinyé og dette navnet beholdt byen til 1930, visste du det og er det dette du har registrert? Før 330 het byen Βυζάντιον, men det visste du sikkert. Dersom du har registrert Bysants, så er det feil. Mellom 330 og 337 het byen Nova Roma, det visste du sikkert ikke.Dessuten så kan jeg opplyse deg om at byen i dag ikke heter Istanbul som du skriver, men İstanbul. Rett skal være rett.Til slutt skal jeg ta for meg Vestfold, som du sier du ikke ville skrevet ved hendelser i 1900. For de sentrale deler av dagens Vestfold må du før 1662 skrive Aggershus eller heter det Akershus eller Agershus, ikke vet jeg hva som er rett. Men, men, mellom 1662 og 1671 het amtet Brunla, mellom 1671 og 1673 må du skrive Laurvig grevskab. I 1673 ble de deler av dagens Vestfold utenom Larvik, Sandefjord, Tjøme og deler av Andebu omdøpt til Griffenfeldt grevskap, dette navnet ble beholdt til 1676, da det ble kalt Tønsberg grevskab, som igjen ble innlemmet i Laurvig grevskab i 1678. I 1683 ble denne delen igjen utskilt og kalt Jarlsberg grevskab. Klarer du å følge med så langt.Altså for Tønsberg må du skrive:Før 1662: Tønsberg/Tunsberg, Aggershus1662-1671: Tønsberg, Brunla1671-1673: Tønsberg, Laurvig grevskab1673-1676: Tønsberg, Griffenfeldt grevskab1676-1678: Tønsberg, Tønsberg grevskab1678-1683: Tønsberg, Laurvig grevskab1683-1821: Tønsberg, Jarlsberg grevskab1821-1919: Tønsberg, Jarlsberg og Laurvig amt1919- i dag: Tønsberg, VestfoldDette er 9 måter å plassere Tønsberg på opp gjennom tidene, i tillegg kommer alle skrivevarianter av navnet Tønsberg. Jeg orker ikke å ha så mange navn på samme sted, så jeg har normalisert og standardisert. Du, Geir, vil ha mange navn på samme sted. Jeg klandrer ikke deg for det og sier ikke at du har feil. Men hva er mest oversiktlig og hva er mest rett? Du har helt sikkert mest rett historisk sett, så lenge du har fått med deg alle tilhørigheter og riktig språk på stedene. Jeg har ikke lyst til å prøve å ha dette historisk rett en gang, fordi jeg vet at jeg ikke vil klare det. Så jeg standardiserer.Det viktigste er at vi alltid skriver av teksten i kildene ordrett og bruker den skrivemåten kildene har brukt. Jeg standardiserer og skriver av ordrett. Regner med at du bruker kildens navn på stedet, men at du også skriver av hele teksten ordrett, hvis ikke har du syndet.Johan (14): Jeg tar med prestegjeld i kirkelige hendelsers stednavn der det er mange sogn i samme prestegjeld. Men hovedsaklig identifiseres sted med kommune. Begge deler er dessuten umulig å holde seg oppdatert på, da både sogn, prestegjeld og kommune skifter grenser og navn til tider.Kenneth: (13, 16): Praksisene hadde ikke vært villedende for deg dersom du hadde gått et kurs og lært hvordan du skulle gå fram i stedet for å famle i blinde. Du trenger ikke å finne opp kruttet på nytt, det er funnet opp for lenge siden. Og det er utrolig mange i Buskerud og ditt nærområde Hurum og mot Drammen som kan lære deg dette dersom du bare er villig.Stedsnavn opp gjennom tidene er skrevet på forskjellig vis, har tilhørt forskjellige verdslige og geistlige enheter og dette er bare noe vi må lære oss og finne ut av. Det er dette vi går på kurs for hos historielag, slektshistorielag og slektsforeninger.Å få en database over alle stedsnavn i hele Norge, identifisert med sogn/kommune og alle skrivevarianter er utopi. Det vil ta tiår å få dette til. Og mens denne databasen blir laget, så har en god del gårder skiftet skrivemåte på anvn, skiftet kommune, fylke, sogn, prestegjeld og alt må forandres. Kanksje til og med alle fylkene er borte og det har blitt regioner, og alle stedsnavnene må igjen oppdateres med ny regiontilhørighet. Du får bare starte, Kenneth, lykke til med arbeidet. Du blir ikke ferdig med det arbeidet før du er pensjonist (og jeg vet hvor gammel du er..... :-) )Remi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kenneth Jahren Mathisen

Utopi å lage en base over stedsnavn? Tenk på alle kirkebøkene som er registrert. Det er en god del færre stedsnavn enn mennesker.Du er opptatt av kursene og det er sikkert en god ide. Uansett kurs eller ikke kurs, slektsgranskere burde strebe etter å standardisere alle typer data mest mulig. På den måten kan vi lettere kommunisere eget arbeid og forstå andres. Basen som blir foreslått i innlegg ovenfor kunne bidratt mye til dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Du undervurderer meg Remi, etter hukommelsen tror jeg forresten at årstallet for Istanbul var 1926 (men jeg kan huske feil), dessuten mener, etter like samme skrøpelig minne, at det du kaller 'Nova Roma' vra byens navn vesentlig lenger enn 337 (et årstall som dessuten var irrelevant i mitt eksempel).Jeg skal ikke forsøke å få deg til å endre en arbeidsmetodikk som du synes fungerer for ditt formål. Det var som svaret til Kenneth som jeg fant unyansert, det 'forbehold' du påberoper deg ' nettopp derfor jeg skrev 'modernisert til dagens stedsnavn' slik at det skulle gå tydelig frem at noen liker å modernisere/standardisere stedsnavnene' skal det stor velvilje til for å oppfatte slik du nå vil.Og der står vi og kommer neppe lenger. Jeg har ikke sans for din stedsangivelse, det kan jeg gi mange eksempler (forgjeves) på, men jeg undervurderer ikke av den grunn ditt arbeide, dine resultater eller dine kunnskaper. Det bør heller ikke du gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Dårlig batteri forårsaket bortfall av ord og et par trykkfeil, men hva jeg forsøker å uttrykke burde være forståelig allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan Arthur Hansen

Jeg kan anbefale en bok (hefte) som DIS Norge har gitt ut som heter: Herred, prestegjeld og sogn i Norge -- med forandringer gjennom tidende. Denne boka er utarbeidet av Norunn Klettum og er til god hjelp. Mvh. Johan Arthur Hansen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Et lite spørsmål til Remi (det er ingen baktanker her, jeg er bare lurer på hvordan dette løses i 'ditt' system), hvilken stedsangivelse får det som idag er Marstrand i Västra Götalands län f.eks. i 1625???PS. Johan Arthur, jeg er nok ikke like begeistret som deg over omtalte hefte, men deler oppfatningen at det er et ok hjelpemiddel ( Spesielt dårlig er heftet mht. dagens Oslo ) Det har den begrensning at nytten gjelder kirkebøker dessuten er det en del manglende info knyttet til grenseendringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan Arthur Hansen

Ett annet eksempel er Ølen som før 1.1.2002 lå i Hordaland. Da ble Ølen en kommune i Rogaland og fra 1.1.2006 ble Ølen innlemmet i Vindafjord kommune. Før 1916 hørte Ølen til Fjelberg i Hordaland. Synes det blir litt kunstig å skrive at noen på 17-18 tallet er født i Vindafjord kommune i Rogaland når de i tillegg hørte til Hordaland. Ellers så er det opp til enhver å finne sin egen måte å skrive inn stedsnavn på. Det er vel ingenting som heter 'helt rett' eller 'helt galt' i denne sammenhengen. Mvh. Johan Arthur Hansen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Så var visstnok 1926 riktig årstall for navneskiftet til Istanbul og ikke 1930 (jeg vet det står 1930 i norsk Wikipedia).Normalt hadde jeg ikke giddet å se etter for 'å ta' Remi på en feil, men arroganse blir lett møtt med ... ja, nettopp, arroganse. Ikke særlig aktverdig, men allikevel. Spørsmålet i (22) trodde jeg skulle være raskt å svare på, var det ikke det allikevel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

til Geirs spørsmål i 22 foreslår jeg (om nåtid): Marstrand, stad i Bohuslän. Alternativt (hvis vi skriver om eldre tider): Marstrand, by i Båhuslen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.