Gå til innhold
Arkivverket

[#76098] Tråkker DIS over lik?


Gjest Kenneth Jahren Mathisen
 Del

Recommended Posts

Gjest Harry Aronsen

Sitat (122):'Mitt etiske utgangspunkt for å starte denne tråden er at en slektsgranskers virksomhet ALDRI kan bli så viktig at den på noen måte bør utsette mennesker for noen form for psykisk stress.'Dette er vel å pålegge mennesker - ikke bare slektsgranskere - en skyldighet hinsides enhver virkelighetsforståelse.Harry A.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 141
  • Opprettet
  • Siste svar
Gjest Kenneth Jahren Mathisen

Til 123:Du har gode og relevante poeng, særlig at jeg i formuleringen burde tatt mer høyde for skjønn. Utgangspunktet mitt i 122 har noen svakheter som du fikk godt frem i 123 og jeg omformulerer derfor mitt etiske stanspunkt til noe sånt som: En slektsgranskers aktivitet må alltid tenkes på som noe sekundært i de sammenhenger andre opplever materialet som belastende, med mindre åpenbare forhold tilsier noe annet.Til det første spørsmålet ditt i 123 er mitt svar nei. Den som har fremmet trusselen har muligens brutt norsk lov og en kan mistenke rasistiske motiver ut fra din formulering.Den her er derimot mer komplisert: 'Noen finner uekte barn i slektstreet som andre etterkommere ikke synes de skulle ha lett opp'. Greit nok at man leter opp det uekte barnet, men jeg ville samtidig vært veldig innstilt på at her er det såre minner, og som en konsekvens, holdt en lav profil. Jeg ville ikke inkludert dette barnet i en nettpublisering.Det du skriver om demokrati er jeg ikke like enig i. Det er, som nevnt tidligere, mye som er lov, men som likevel kan være etisk forkastelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Gullbekk

Hvis man ikke skulle ta med barn født utenfor ekteskap ble det mange korte anetavler. De generasjonene som kommer etter oss fikk vel da i mange tilfelle bare en generasjon? Og er ikke alle barn like gode om foreldrene er gift eller ikke? Vi har da ikke kastesystem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kenneth Jahren Mathisen

128: Nei Berit, det har vi ikke. I 127 legger jeg til grunn at en vet at noen føler det ubehagelig. Argumentet ditt er således uten relevans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Otto Jørgensen

til 128Det er jo en omskrevet regel som sier 'første svangerskap var alltid kortere enn 9 mnd'Personlig tror jeg at det i alle familier finnes personer som er 'født for tidlig' eller født itenfor ekteskap.Tenk også på de tragiske situasjonene hvor barn ikke får vite hvem som er sine biologiske foreldre; av hensyn til andre familiemedlemmer!!! Hvem skal beskyttes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Helge Seglsten

Men hvor ligger det etisk forkastelige i denne saken?Er det etisk forkastelig av DIS å registrere gravminner? Nei, det kan man ikke si. Det skader ingen, og er dessuten et nyttig arbeid for slektsgranskere og en bevaring av kulturminner.Er det etisk forkastelig å publisere registrene på internett? Nei, det kan man ikke ha som prinsipp. I mange sammenhenger må en slik publisering ses på som et gode for mange.Men er det så etisk forkastelig å publisere registre der pårørende ikke vil at det skal publiseres?Det er fremdeles ikke opplagt, synes jeg. De faktiske data; navn, fødselsdato, dødsdato og kirkegårdsnavn er offentlige opplysninger som ingen kan kreve upublisert av følelsesmessige grunner. Utformingen av gravene og den personlige teksten er det vel nærmere å hevde et følelsesmessig eierskap til, selv om gravstedet er plassert på offentlig eiendom. Men det er sjelden bare én pårørende/etterlatt til den som ligger i graven. Hva skal telle mest i de tilfeller der noen vil ha bilder av gravstedet lagt ut, mens andre ikke vil det? Skal en persons følelser over at gravstedet blir fjernet veie lettere en en annes følelser over at de blir publisert? Hvem er det mest etisk forsvarlig å såre i slike tilfeller?Og når vi er i gang: En offentliggjøring av et uekte barn, eller en adopsjon kan jo meget vel føre til at en mann får vite at han har et barn, eller at et barn får vite at han/hun har en far. Det er vel heller ikke utenkelig at de involverte kan føle enorm glede over å få denne kunnskapen, selv om andre i slekten reagerer negativt. Hvilke følelser veier tyngst etisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kenneth Jahren Mathisen

131: En gravplass er for mange et høyst personlig sted. Det å pumpe ut bilder av gravplassene er derfor mer enn litt betenkelig. Jeg syns innlegg 8 får frem problematikken som tas opp her på en spesielt god måte.I mine øyne er det et grovt etisk overtramp og publisere denne støtta da jeg mener at slektsgranskere, i tilegg til min etiske formulering i 127, i størst mulig grad bør forholde seg til føre var prinsippet.Dessuten har jeg ingen problemer med å forstå at noen opplever det trist at en ustelt grav blir lagt ut på nett. La oss, rent hypotetisk, si at man har vært på sommerferie i tre uker. Det har vært skikkelig varmt. Blomstene er døde og en tilfeldig løsbikkje har kanskje lagt fra seg noe midt oppi det hele. Det er riktignok ekstremt, men poenget er der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Otto Jørgensen

Til siste avsnitt (131)Min avdøde mor sa ofte at man stelte gravere og hager samt stelte rundt huset hvor man bodde, ikke alltid for at det var nødvendig, men rett og slett for hva andre folk kunne si. Hennes savn var de indre følelsene hun hadde etter sin ektemann. De kunne ikke erstattes av malte fasader.Ellers er det jo kommet frem at hvis en synes at det bildet som ligger på nettet, er dårlig, så er det fullt mulig å ta et eget bilde og sende det inn. Så kvaliteten av bildene (med eller uten visnie blomter) bør ikke vær noe tema, da dette kan ordnes praktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kenneth Jahren Mathisen

133: Der er vi enkelt og greit uenig. Jeg mener DIS tar seg en lovlig stor frihet her. Som andre har nevnt, det her er en rimelig perifer virksomhet for den vanlige mann i gata. Jeg håper virkelig ikke mitt fremtidige lik ender opp i en avbildet grav, som en del av det noen her kaller et kulturminne, med en diger ruke på toppen.Det minste de kunne gjort var å informere lokalpresse og sette opp rikelig med plakater i god tid før hver registrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Helge Seglsten

Å pumpe ut bilder ville jeg vært enig i var betenkelig. Å legge bilder inn i en database, hvor man aktivt må søke dem opp for å få sett dem, mener jeg er langt mindre betenkelig. Og det er vel det DIS gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Bjerkevoll

Om KJM er i den villfarelse at han tror folk går rundt på kirkegarder og fotograferer avføring så skjønner jeg at han er betenkt. Men det hadde kanskje vært lurt å sette seg inn i de retningslinjer fotografene arbeider etter. Og jeg er brennsikker på at disse har like høyverdige etiske holdninger som tilsynet for høy moral på disse sider.Og det er selve gravminnet (steinen) som skal fotograferes. Er det dårlig stell rundt så må en ikke ta det med. Jeg har selv sett gravsted som jeg hadde vært betenkt av å fotografere, men som nettopp på Gravminner har blitt presentabelt grunnet gode fotografer som har vært seg sitt ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Birger Forsmo

Til 132. Kanskje du vil forby folk å gå på kirkegården å se gravstedene også? Det er jo temmelig mange som går rundt på kirkegården og leser på så mange gravsteiner som de kan. Jeg har møtt på mange som synes det er litt spennende å gå rundt på kirkegårde å lese på gravsteinene. Når jeg har spurt de om hvorfor er det spennende, så har jeg fått det svaret: 'Jeg kan jo kanskje finne noen jeg kjendte som ligger her:' For meg er det en litt merkelig hobby, men hva så? Gravstedene er jo offentlig som også kunngjøres i aviser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kenneth Jahren Mathisen

136: Det er du som er villfarelse her. Jeg vet at mange av bildene i DISbasen inneholder langt mer enn bare støtta, mye som enkelt kunne vært fjernet med et fotoredigeringsprogram. Det er også de som har reagert negativt på gravbilder som har blitt lagt ut.For meg er praksisen, slik den fungerer i dag, uetisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Renathe-Johanne Wågenes

Som prosjektleder for dette så har vi i DIS-Norge diskutert mye rundt disse temaene. Ingenting er gjort i 'hu og hast'. Dette er et prosjekt som startet i 2004 så vi har nå mangen års erfaring. Vi har laget retninslinjer for denne fotograferingen som skal ivareta at fotoene skal bli verdige elektroniske minner. Noen viser til at de som aldri har mistet noen brått og uventet, gjerne unge, vil forstå hvorfor det er sårt å få bildet på nett.... Vel jeg forstår, da det skjedde meg, men det hindrer ikke meg følelsesmessig å jobbe med dette. Etikk: Alle har egne grenser for dette. Bare se på muslimske land... Media: Oppgjennom årene har vi vært i mange medier. Aviser, internett, radio, TV (også landsdekkende) Databasen blir nok ikke bare brukt av slektsforskere. Det er over 29 millioner søk i databasen siden august 2005. Det må jeg jo da si er mange slektsforskere i så fall. Jeg vet at mange kirkeverger bruker våre bilder i sitt arbeid.De som ikke ønsker å se bildene kan la være.Vi kan ikke lukke gravminner og brukes kun for medlemmer, da det er data og bilder innsamlet fra mange ikke-medlemmer. Så det 'toget' et kjørt.Kirkegårder er offentlige. Hvis man føler det er krenkende at man ser bildet av grav på nett.... er det da krenkende at alle de som går rundt på kirkegårder kan se graven der? For det er utrolig mange som går rundt og bare titter.Det er mange som leiter etter hvor en grav er. Det er noe vi kan håpe at denne databasen kan hjelpe med. Men selv om vi har lagt ut navn, betyr det ikke nødvendigvis at graven fortsatt står, den kan være slettet. Men er det bilde, kan man i alle fall få sett hvordan den ser ut/så ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug R. Petit

Dere har gjort et kjempearbeide, Renathe, det skal dere ha all ros for. Jeg er en flittig bruker av databasen deres og har funnet mye der som jeg ellers ikke ville ha funnet.Min mor ble veldig glad da hun såg at min mormors grav i Odda var blitt lagt ut, disse gravene kommer snart til å forsvinne og nå har vi jo et minne for ettertiden.Ingen trenger å gå dit uten de selv vil det og jeg tror heller ikke at noen ville bruke bilder av barnegraver dersom foreldrene er i live, litt tiltro må vi da ha til våre medmennesker!.Med hensyn til Kenneth Jahren Mathisen sitt etiske utgangspunkt, burde han kanskje ha tenkt seg om to ganger før han satte opp en slik tittel som etter min mening er veldig uetisk og sårende for de som har lagt ned timer og dager i dette arbeidet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Myhre

Kennet har laget storm i et vannglass. Datatilsynet er strenge men har ikke hatt noen innvendinger. Dessuten er det offentlig uansett. Det ligger heller ikke så åpent på nettet som noen tydeligvis tror, man må aktivt søke etter gravstedene.Fordelen med dette er at gravstenene (bildet) blir bevart for fremtiden. Det trenger ikke være noen 'delay' for utleggelse 5 år fra død... Hvor mange klager er kommet inn til nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.