Jump to content
Arkivverket

[#76131] Skøytehistorie


Guest Reidar Oddløkken

Recommended Posts

Guest Reidar Oddløkken

Har lyst til å gå litt videre på innlegg 21 i tema 76034 om enarmede Vladimir Sjilikovski, jeg tror faktisk han i noen løp i Alma Ata gikk på tider langt under Hjalli`s 16.32.6 på 10 000 m, men disse tidene fra Alma Ata ble vel sjelden godkjent?

Link to post
Share on other sites
Guest Geir Kamsvaag Berntsen

Om ikke hukommelsen svikter var det ikke bare Vladimir Sjilikovski som løp under 16.32,6, Nicolai Stjelbaums hadde allerede året før slått Andersens rekordtid (16.31,4) og det var ikke engang på Alma Ata-banen.Egentlig var det vel et under at 16.32,6 overlevde 1956-OL. T.o.m. en såpass (i denne sammenheng) ordinær løper som Maria Gios tror jeg hadde 16.33,4 på slutten av 50-tallet. (Men kontroller alt dette, ikke sikkert at jeg husker alt rett, mye feil tror jeg imidlertid ikke det er)

Link to post
Share on other sites
Guest Geir Kamsvaag Berntsen

Mario Gios skal det selvsagt være i siste avsnitt, som sammen med de Riva (nevnt i resultatlisten) og Antonio Nitto var et fast trekløver fra Italia (før Locatelli kom)

Link to post
Share on other sites
Guest Atle Røthe

Geir (10): Det var vel noen russere som skal ha gått under Hjallis sin verdensrekordtid på høyfjellsbanen i Alma Ata før OL i 1960, men ingen av de tidene ble godkjent av ISU, verken som personlig eller verdensrekord.Kupper'n var vel nærmest med sin 16.33,9 fra VM i Østersund i 1957. Hjallis var forresten skøyetrener for de svenske løperne i 1960, og så Kjell Bäckmann ta bronse på 10 000 meter i OL samme år og slå sin egen rekordtid. Men hvor har du kjempetiden på 1950-tallet til Mario Gios fra - 16,33,4? Gios var en habil langdistanseløper og kvalifiserte seg så vidt det var på 10 000 meter i VM i 1963, men det var sjelden han fikk gå den lengste distansen under noe internasjonalt mesterskap.

Link to post
Share on other sites
Guest Oddbjørn Johannessen

Det var flere tidligere norske storløpere som var skøytetrenere i utlandet i 1960. Mario Gios, Antonio Nitto og Renato de Riva ble trent av Sverre Farstad. Her er et interessant nettsted som dokumenterer Farstads karriere (laget av Hasse Farstad): Lenke

Link to post
Share on other sites
Guest Geir Kamsvaag Berntsen

Atle, jeg vet at de russiske tidene aldri ble godkjent av ISU. En liten detalj, Stjelbaums tid var ikke fra Alma Ata i motsetning til de øvrige 'fantontidene' fra denne banen, approberte (som Sjilkov) eller ikke.Mario Gios' tid er trolig i samme kategori og tiden er jeg slett ikke helt sikker på (kan like gjerne ha vært 16,34,3). Samme Gios var forøvrig svært nære rekorden (4.40,2) på 3000 meter, mener det var i et approbert løp, men er heller ikke sikker på det.Jeg har ikke lenger oppslagsbøker tilgjengelig, så dette blir (litt useriøst) helt etter hukommelsen. Men mange tall og navn virker det som man aldri glemmer, tall som f.eks. 181.007.Artig lenke Oddbjørn.

Link to post
Share on other sites
Guest Bent Grotle

Johan husker helt riktig. Den 31. januar 1960 gikk Sjilikovskij på 16.13.1.Ellers hadde både Kees Broekman og Helmut Kuhnert tider på 16.33 på 1950-tallet, så Hjallis sin verdensrekord var nok overmoden for fall i 1960.Legger også merke til at i henhold til dagens reglement var Knut Johannesens sammenlagtsum etter OL 1960 på 181.006.Vet ikke om denne lenken fungerer: http://evertstenlund.se/adel.htm men her er det mye snadder.Mvh Bent Grotle

Link to post
Share on other sites
Guest Astrid K. Natvig

Artig debatt som bringer fram mange minner fra 'yngre år', ikke minst fattern som satt med øret klistra inn i radioen og skrev rundetider på harde livet. Ad innlegg 10: moro å 'se igjen' Ants Antson, som deltok på et stevne på Marienlyst i Drammen i 1963,hilsen Astrid, som faktisk har stått og gått (på beina, uten skøyter, altså) på Alma Ata-isen.......

Link to post
Share on other sites
Guest Geir Kamsvaag Berntsen

Ants Antson (var han ikke fra Estland?) ble jo som 'alle' husker europamester 1964, men jeg mener å minnes at den store forhåndsfavoritten var Jurij Jumasjev.

Link to post
Share on other sites
Guest Finn Oldervik

Artig å sjå at det ikkje berre var eg som sat med haudet 'inne i radioen på 50-60-talet og skreiv kvar einaste rundetid. Det eg hugsar best frå denne sporten gjekk nok føre seg i den tida og litt av 70-talet. Den såkalla skøyterevolusjonen i 1963 (?) hugsar vi vel alle som er godt vaksne i dag? Eg er likevel imponert over nokre her kor godt dei minnest namn og tider til dels mykje betre enn eg gjer ;-))

Link to post
Share on other sites
Guest Finn Oldervik

Artig å sjå at det ikkje berre var eg som sat med haudet 'inne i radioen på 50-60-talet og skreiv kvar einaste rundetid. Det eg hugsar best frå denne sporten gjekk nok føre seg i den tida og litt av 70-talet. Den såkalla skøyterevolusjonen i 1963 (?) hugsar vi vel alle som er godt vaksne i dag? Eg er likevel imponert over nokre her kor godt dei minnest namn og tider til dels mykje betre enn eg gjer ;-))

Link to post
Share on other sites
Guest Oddbjørn Johannessen

Personlig bekjennelse: Jeg var totalt hekta på skøytesport på 1960-tallet, og debatten her har inspirert meg til, når jeg får tid, å saumfare kottet hos mine gamle foreldre. Jeg tror alle de gamle utklippsbøkene mine kanskje ligger der ennå. Samleobjektene omfattet både bilder, resultatlister og 'adelskalendre'. Noe av det var mye eldre enn meg (f. 1955), for jeg fikk gå 'amok' i mormors gamle ukeblad-'arkiv' - og der fant jeg mye skøytesnadder.

Link to post
Share on other sites
Guest Astrid K. Natvig

Takk for flott info om min gamle favoritt, Ants Antson! Kan ikke dy meg, men må fortelle en liten historie fra skolen, i 1959/-60, tror jeg det var. Læreren kommenterte stiloppgavene våre, med selvvalgt tema, og lurte på om noen av oss visste hvem 'den evige toer' var. 'Må vel være Nils Aanes, det', svarte vi nesten i kor, men nei, det var Konrad Adenauer... En av gutta i klassen (som var veldig politisk interesserte allerede som barn), hadde skrevet en flott stil om Konrad A - slå den!!!!mvh. Astrid

Link to post
Share on other sites
Guest Atle Røthe

Det var pussig med alle de russiske løperne som presterte kjempetider i Alma Ata i ikke-approberte løp på 1950-tallet. Da de deltok i internasjonale løp, presterte de alle sammen på et helt annet nivå. Det var jo heller ingen løpere fra vestlige nasjoner som slapp til på høyfjellsbanen i Alma Ata på den tiden. Men flere av dem var jo meget gode. Ikke minst Jevgenij Grisjin, Oleg Gontsjarenko og Viktor Kosjitskin. Grisjin, som døde for fem år siden, er vel tidenes beste skøytesprinter.For øvrig husker jeg godt EM på Bislet i 1964. Første dag stod jeg på Store Stå og andre dag i klokkesvingen. Fatter'n hadde skaffet billetter gjennom sprinteren Arne Johansen, som tok bronse på 500 meter i OL 1952. Det var jo litt overraskende at Ants Anston vant sammenlagt. Favorittene var vel Jurij Jumasjev (18) og Edvard Matusevitsj. Vi la merke til under oppvarmingen at spesielt Antson og Matusevitsj gikk kattemykt og nesten lydløst på skøytene. Det virket som om de neten ikke brukte krefter. De andre løperne gikk mer kraftfullt.

Link to post
Share on other sites
  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.