Gå til innhold
Arkivverket

[#76131] Skøytehistorie


Gjest Reidar Oddløkken
 Del

Recommended Posts

Gjest Marie Skålnes

Geir Kamsvaag Berntsen(35):Eg hugsar ikkje heilt kven som gjekk etter kl. 18 og på bekostning av barnetimen. Men eg fann iallfall ut at skøyteløp var meir interessant enn barnetime.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Til 28, Tror VM gikk i Davos i 1960 og husker programmet med Davos-logoen på 1. sida, lurer på om jeg kanskje har vært borti det et sted, og det er nok riktig at Boris Stenin var den store løperen under dette mesterskapet. Og når det gjelder hopp i 29 og 31 må det vel være lov å si at f. eks. Holmenkoll-rennet var litt langtrukkent og kjedelig på fine mars-søndager, husker i hvertfall dette lange trompet-klarsignalet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

(49) Bent. Tror du har rett i begge deler. Lett å glemme detaljer etter 40 år... Forøvrig tror jeg knapt det var noen av mine samtidige som IKKE skrev rundetider, rundetidheftene lå ved radioapparatene i temmelig mange hjem, sammen med hjemmelagde skjemaer. Det er nok umulig å forestille seg i dag hvor stor skøyteinteressen var dengang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tormod Thoresen

Hei. Her var det mye skøytehistorie.'Gamle' navn popper opp , - artig det.Var på mitt første NM på Hønefoss 1953 hvor Sverre Haugli vant. Liv Thorvaldsen ble beste dameløper.Husker Finn Thorsen Hamar IL gikk på Marienlyst med rundetider på 42.00. Morro var det.Jeg hadde egentlig ordnet biletter til Karuizawa i Japan VM 1963,men båten jeg var på bakstet i storm helt fra California til Japan. Vi kom 1 uke for sent. Men hørte på kortbølgesendingen fra NRK.mvh Tormod

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Per Håkon (55) og Reidar (61) - ja, rundetidsskjemaene var jo halve moroa! I de få tilfellene et skøyteløp kolliderte med en annen aktivitet, hyrte jeg mora mi til å skrive rundetider - slik at skjemaet kunne bli komplett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

55 og 62, Det er jeg enig med dere i. Får vel være så rettferdig at jeg tar med side 2 av denne 1500-meteren i NM 1966, men det har av en eller annen grunn ikke blitt helt komplett.

bilete8580.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Hei hei Marie, ein kollega her. Eg sat også med øyret i radioen og skreiv, rekna poengsummar og sto i. Som eit lite artig poeng kan eg ta med at eg, FØR denne skriveperioden, brukte ganske lang tid på å forstå korleis denne idretten eigentleg gjekk føre seg. Kor mange var det på isen i ein gong, for eksempel? Det måtte vere nokså mange, for radiomannen sa stadig at den og den løparen var 'ett foran' både den eine og den andre, så eg kan hugse eg protesterte vilt når ei eldre syster hevda at det var berre to løparar i aksjon samtidig.Vil elles slå eit slag for Lidia Skoblikova, det var jenta si det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

64: Jeg tror ikke at skøyteløp noengang har vært kjempesvært i Finland, men finner du en husklynge, så hører du også klakk-klakk-klakkene fra nærmeste ishockeybane. 'Alle' driver med hockeytrening. Men det er klart, de kan ikke ha mere enn ETT hockey-lag med i OL. Og så driver jo mange med hopp, men bakkene er av naturlige grunner ikke så spredt som her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

I (61) så jeg endelig min siste 'favoritt', Per Willy Guttormsen, mer kjent under sitt kallenavn. Han vant aldri noen OL-medaljer eller mesterskap, men var en fargerik 10.000-spesialist. Tror han kanskje var vel så populær som de litt bedre norske sammenlagtløperne (men det var vel en subjektiv betraktning). Etter 'Bettong' avtok min interesse, de 4 S-ene og tiden etter ble aldri helt det samme.Skal jeg være så frekk å forsøke å ramse opp skøytekongene før krigen: Jaap Eden - Oscar Mathisen - Clas Thunberg - Ivar Ballangrud. Så får andre argumentere for at Peder Østlund, Bernt Evensen osv. burde vært nevnt.Den som kanskje gikk glipp av flest mesterskaps- og OL-sjanser pga. krigen, var Åke Seyffarth.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Ja, rekna poengsummar gjorde eg og, - det var kanskje god hjernetrim. Elles meinar eg ha høyrd at det var ei kone som lurte på kven denne Skjema var, han som Maier så ofte låg litt attom. Men eg må tilstå at eg skreiv ned kvar ei passering på langrenna også. Det vart så mykje meir spanande då, kanskje fordi til dømes ein som gjekk sakte i starten, plutseleg kom med ein langspurt. Det var mange passeringstider undervegs på ein 50-kilometer den gongen, og det var ikkje heilt uvanleg at nokon som var sprek på slutten kunne ta inn eit par minutt eller meir på teten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Mykje fin mimring! Husker også sveitsiske Franz Krienbühl, tror han var litt uti årene men greide seg veldig bra på langdistansene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Finn Oldervik (68): Ja, slik var det både på 10 000 meter og i langrennsporet dengang. Som et kuriosum kan nevnes at da landsrennet i 1903 på Lillehammer var over, ble det budt på 'seksa', dvs. fest for deltakerne i Banken på Lillehammer, hvor man hadde blandet en punsjebolle av 18 liter konjakk og 4 liter whisky (!), men desverre uten å skaffe seg sjenkebevilling. Saken gikk helt til høyesterett, som ila styrets medlemmer en bot på kr 8 hver, hvoretter festens overskudd var redusert til kr 23. Da man utvidet arrangementet til et 'Hovedlandsrenn' i 1909 med 30 km langrenn, så førte det til at femmila i Holmenkollen det året måtte avlyses, fordi man var i tvil om løperne ville tåle 2 slike påkjenninger i samme vintersesong.... Ett eller annet sted har jeg et foto fra 5-mil i Kollen (tror jeg det var) fra den innlagte middagen midt i løpet, som var lagt der 'av medisinske hensyn'. Man la vel sammen tidene for første og annen del av løpet, vil jeg anta. Kan noen tenke seg en 10.000-meter på skøyter med innlagt hvilepause etter 5000 meter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Til 69; Det beste Franz Krienbühl oppnådde var 8. plass i OL 1976 i Innsbruck (Var han 47 år ?). Du har god hukommelse, Reidar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunnar Sigdestad

Utruleg artig med lappane dine, Reidar, at nokon har teke vare på slikt, så lenge. Han Gjengedal i 6. paret på 1.500 meteren, er vel han politisjefen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Det er vel det Gunnar! Lurer på om han var fra Ottadalen og representerte Lillehammer i førstningen men er ikke sikker, husker en kamerat som kommenterte 'at da får vi sjå da om han er i gjenge', men det var ikke sikkert om det var i dette mesterskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.