Gå til innhold
Arkivverket

[#76138] Agnes Haakonsdatter: Hvem var hennes mor?


Gjest Jan Erik Røed
 Del

Recommended Posts

Gjest Jan Erik Røed

Havtore Jonsson til Sudrheim, død 1320, var gift med Agnes Haakonsdatter, datter av Haakon 5 Magnusson. Men mine kilder opererer med to ulike mødre: Dels Euphemia av Arnstein, som var Haakons hustru og som er begravet i Oslo. Dels Katarina Sigurdsdatter, som jeg ikke har funnet opplysninger om. Kan noe bidra til å oppklare?hilsen Jan Erik Røed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Noe sikkert om Agnes mor vil du ikke finne i kildene. Det som er klart, er at Agnes var Håkons frilledatter. Eufemia er altså definitivt ikke Agnes mor. Navnekombinasjonen Katarina Sigurdsdatter er åpenbart et forsøk på å konstruere tilbake fra navn i Agnes egen etterslekt, noen aktuell person med dette navnet er ikke kjent i kildene i rett periode.Den seneste diskusjonen om hvilken slektskrets Agnes' mor kan ha kommret fra, finner du i min artikkel om Hestbøætta i NST XL s 267-307.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helen Johanne Berget

Hei Jan Erik.Er du interresert i etterslekta til Havtore Jonson kan du låne boka ' Er alle Hølendinger av Botner slekt' av Odd Ottersen.Du har kansje allerede lest denHilsen en fra Botner slekta. Helen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helen Johanne Berget

Hei Jan Erik.Brev fra Kong Håkon ( arv til datter Agnes ) Håkon , med guds miskunn Norges Konge , sønn av Kong Magnus,( sender alle menn som ser dette brev ) guds og sin hilsen. Vi vil at dere skal vite , at vi i medgift , som er gift med Herr Havtor Jonson , gav denne jord som heter så : I vestre gård i Smedrud tre spann Ett øyre i Borgun. I Frøyshovs sogn , to spann. I Ullern vestre gård fire spann. I Loding to øyre I Trøgstad fem og ett halvt øyre og i Vettal Nordre i Lund sogn ett halvt øyre. Av Søndre Vettal ett og ett halvt øyre. Av Bjørkefløtten i Hoos sogn to øyre. I Endi i Matlausgrenda åtte ørtunge , i Skjatvet fire spann I Einerud to og ett halvt øyre, likeså i Nes sogn tyve skinn. I Audunrud tre spann og to og ett halvt øyre. I Haugli en hefselde og av Olstadi Læm tre spann. Slik innledet Håkon V et av de brevene vi har bevart etter ham. Vi ser at Kongen eide flere små parter i flere gårder i Fet. Håper dette er av inetresse. Helen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Helen (5): når kom boka ' Er alle Hølendinger av Botner slekt' av Odd Ottesen?Når det gjelder det som Ottesen skriver om de eldste linjene i Botner-slekta i 'Slekten Botner i Høland', er det verdt å merke seg de justeringene han selv kommer med i tråden #11301, spesielt pkt. (4).HilsenTorgeir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest David Widerberg Howden

Spesielt til innlegg 3. Hva er kildene til at hun var Håkons frilledatter? Bare lurer....Bare gjengir teksten fra boken: 'Våre forfedre' av Mogens Bugge.nr 827: AGNES HÅKONSDTR. av Norge, f. c. 1290, d. 1319 på Sudrheim, sin fars eldste 'naturlige' datter. Hennes mor kjennes ikke. Fikk i medgift av kongen betydelige jordeiendommer på Romerike. -G. antakelig 1302 eller få år efter m. HAFTORE JONSSØN av Sudrheim (nr 825).Kilder:NPT 3 s.323.NST 1 s.349.Norges Historie av Ebbe Hertzberg og Alexander Bugge: nr 2 side 354.NFH nr 4 side 326 og 404?.Salmonsens konversasjonsleksikon: nr 8 side 311.Er sikkert ikke alle av Mogens sine konklusjoner som er riktige, men han viser iallfall til kilder. Men hvorfor han gjengir henne som sin fars eldste 'naturlige' datter kommer jo litt i konflikt med det innlegg 3 nevner(nå virker det som Mogens heller ikke var sikker)Men kildene dine finner jeg kanskje i artikkelen om Hestbøætten?(Må finne frem den ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helen Johanne Berget

Hei. Torgeir.Boken av Odd Ottersen kom i 1982.Den heter egentlig ' Slekten Botner i Høland.. Der står det om den gamle og nye slekt, Her finner du den eldste og yngere Botner slektens hovedlinjer.Botner familiens tilknytting til Kong Håkon V er det mange meninger om. (50-50) Bervet jeg opplysteom har jeg funnet en bok om gards og slektshistori ( Husker ikke hvem.) Min gren av Botnerslekten er Erich Gulbrandsrn Bodtner, f.1740 g. m. Marthe Gundersdtr.f.1760.Deres sønn Gunder Erichsen Bodtner f.1764 , Lependen , Brandval , Hedemarken d.20 jul. 1844 i Øvre Skjølåa Vestmarka i Eidskog.Gift med Olia Larsdtr.. Graabøl.Hilsen Helen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anita Holck

DN I, 132, 1312Sammendrag: Kong Haakon Magnussön lægger det Jordegods, han havde givet sin Datter Agnes i Medgift, da hun ægtede Hr.Hafthor Jonssön, atter under Kongedömmet, og giver dem i Stedet Gaarden Sorknes i Solöer, som skal gaa i Arv til hendes Börn; men lever ingen Börn efter hende, skal Gaarden falde tilbage til Kongen.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. i Kbhvn. fasc. 51. No. 9.Kongens Segl vedhænger noget beskadiget.Nummer: 132.Dato: 9 Januar 1312. Sted: Bergen.Brevtekst (fra den trykte utgaven): Hakon með guðs miskunn Noregs konongr son Magnus konongs. sændir allum monnum þæim sem þetta bref sia eða h/oe/yra Q. G. ok sina. ver vilium at þer vitir, þo at ver gæfuem þessar jarðer hæiman með Aghnæisi dottor vare, er ver giptum herra Hafþore Jons syni, er sua hæita, j vestra gardenum j Smiðz ruði, þriu sponn ok /oe/yre; j Fr/oe/yhofs sokn af Borgyn tuau sponn; j Vlloom vestra gardenom, fiughur sponn; j Laðu engi tuæir aurar; j Þriukstaðum, halfan setta /oe/yre, j Lundz sokn af Vittale n/oe/rdre, halfuan /oe/yre; af sydra Vittale, halfan annan /oe/yre, j Hof sokn (af) Birkiflætj. tuaura; j Enda j Matlausa grænj atta /oe/rtogar; j Skia þuæit, fiughur sponn; j Eindriða rudi halfan þridia /oe/yre; jtem j Siofuarlijd j Nes sokn. halft timbr skinna; j Auðunar ruði þriu sponn ok halfr þridi /oe/yrir; j Haugha lijð hæfsællda; j Læm. af Olstadum. þriu sponn; þa hafum ver þær aftr tækit vndir konongdomen, til æfuenlegar æignar. En þæim herra Hafþore ok Agnæisi dottor vare, hafum ver gefuet aftr j mot með sama skilorðe sæx marka bol j Surku nese j Sol/oe/yium; með allum þæim lunnyndom sem till hennar liggia, eða leghet hafua at forno ok nyiu; með þessom skilmala, at þau skulu þersa iorð hafua frialslegha firir huærium manne, æ meðan er hon lifuir, ok þæira loglegr arfue af henni niðrkomen, eftir hana, en ef þau æigu æi loglegan arfua sem nu er sagt, þa skal þerse jorð aftr vndir konongdomen falla; af þui firirbioðom ver huærium manne þersa jorð. eða þær aðrar sem ver hafum hæiman gefuet með henni, hindra, eða talma. firir þæim, nema sa er þat gerer, vili sæta logleghom ræfsingum. Var þetta bref gort j Bjargvinn þrim nattom æftir þrettanda dagh jola, a þtrettanda are rikis vars; herra Biarne Auðunar son jnsiglaðe; en Thorgæir klærkr ritaðe.Tillegg: Bagpaa med senere Haand: bref vm Sarku næss j Soløyom.DN III, 97, 1312Kong Haakon Magnussön giver Hafthor Jonssön og Arvinger sin Gaard og Tomt i Sarpsborg (Borregaard) med Lykken og (Sarp-) Fossen til midt i Aaen langs Lykkens Bredde.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Ved senere Segl forbundet medkgl. Stadfæst. af 1447, 1470, 1474 og 1507.Nummer: 97.Dato: 13 Januar 1312. Sted: Bergen.Brevtekst (fra den trykte utgaven): Hakon með guðs miskunn Noregs konongr son Magnus konongs sændir allum monnum þæim sæm þetta bref sea eða h/oe/yra q. g. ok sina. ver vilium at þer vitir. at firir hollrar þionostu saker. er ver hafum jamfnan r/oe/ynt af herra Hafþore Jons syni maghe vaarom þa hafum ver gefuet hanom ok hans logleghom ærfingia æftir hann till æfuenlegrar [æig]nar tuft ok garð varn j Sarpsborgh með lyckiunni ok fossenom allt vt i mitt arennar sua bræitt sem lyckian gengr bræitt ofuan till, skal hann þessa sama tuft ok foss vpp lata byggia ser til handa ok sinom ærfuingium, af þui firirbiodom ver huærium manne þessa vara [giof at] hindra eða talma firir hanom eða hans ærfingium, j nockorom ut. nema huæ[rr sem þat gerer] vili sæta vare sannre ræiði. Var þetta bref gort j Biargvinn s[iau] nattom æftir þrettanda dagh jola a þrettanda are rikis vars, herra Biarne Auðunar son jnsiglaðe en Thorgæir klærkr ritaðe.Anita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

(9) Betegnelsen 'naturlig' synes i sammenheng med fyrstelige/adelskretser å være en omskrivning av 'utenomekteskapelig'. Det er dermed ingen motsetning mellom betegnelsen 'frilledatter' og 'naturlig' datter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg har ikke søkt spesifikt på tidsperiode, men på uttrykket 'naturlig datter', og trakk slutning som nevnt. Det høres ikke ut til å være et uttrykk norske skrivere ville benyttet 1250-1350, men Bugge kan jo likevel ha brukt det i ettertid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest David Widerberg Howden

Nå bruker jo Mogens utrykket uekte født flere ganger i sin bok, og her er det eneste stedet jeg finner dette uttrykket. at naturlig datter er det samme som uektefødt datter har jeg aldri hørt før, men gjerne fortell hvor dette med sikkerhet har blitt brukt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.