Gå til innhold
Arkivverket

[#76234] Hjelp til tyding / transkripsjon av gjeldsbrev fra 1610


Gjest Arnfrid Mæland
 Del

Recommended Posts

Gjest Roger Fossum

Hei Arnfrid,Brevet handler om at Else har lånt penger av Samson Larson og satt en jordepart i pant. Det står ikke noe navn på denne parten. Det står dog hvor denne jordeparten ligger, men her er jeg meget usikker, norem ? worem ? Det er iallefall snakk om en ødegård.Mvh Roger Fossum

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Jeg else Trundsdaatter tiil Sem ???? og vitterliig Giør for alle medt dette mitt aabene breff skyldiig at vere erlig och welforstandiig Mandt Samson Larssøn paa Kerelandt (Kjerland?) tretty riix daller som handt mig venlige laant haffer huor fore ieg hanom ÿ pant setter en aff wores Jordeparter legenes ÿ norrem (Nordheim?) som renter aarlige en halløff (halv laup) Smør och medt min anpart ÿ en ødegaardt som der under ligger osvHar ikkje tid til meir no. Kanskje nokon andre kan ta resten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

OK, takk Roger.Da kan det være penger hun lånte for å løse ut søsteren Dorothies jordegods i Nordland og som hun solgte til sin nevø Kristoffer Nilsen Tinden, Dorothies sønn, i 1615.Er det andre som vil prøve seg på en transkripsjon så er det fint.Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anita Holck

...ødegaardt som der under leger skal for nefnt Samson følge og bruge fornemde gardt indttil hans sinne penninger aff mig eller mine samd arvinger ij genbekommer mande at saa ij sandhedt er som forskreffett staar og dette saa ... liige haales skal udskicker(?) ieg mit segenet her unden under og underskreffer medt egen handt aff Gaaslandt den 16 apriilis 1610 Else Truns Daatter egen handt(Jeg måtte bare prøve)Anita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Det er vel ikkje noko som helst som knyter dette brevet til lofotgodset. Søsterene kan jo etter skiftet i 1578 ha makeskifta gods seg i mellom så mykje dei har lysta, utan at ein treng å finna prov på dette i form av tinglyste dokument. At Else lånte pengar for å kjøpa gods av Dorthea som hun rett etter selde til søstersonen verkar lite logisk. Var det forresten ikkje slik at Else budde ei tid i Vesterålen saman med første (andre?) mannen sin? Kanskje var det då ho makeskifta til seg lofotgodset av systra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Roger Fossum

Siri og Lauritz Kjærland hadde i 1624 mer gods fra skifte 1578 i pant: Fra Else Tronds: Leigre i Eidfjord 5 løber smør, 2 1/2 huder og fra Hans Onarheim: Heire (Hegre) i Eidfjord 5 løber smør, 2 huder samt evt. Nedre Nese på Bremnes, 1 løb smør, 1 hud. (Fra Hans hadde de flere gårder i pant.)Jordeparten i brevet finnes iallefall ikke hos disse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Fru Elses 2. ektemann Axel Fridag skrev seg til Lines i Salten. Om de bodde der aner jeg ikke. Fru Else pantsatte flere ganger; i 1605 for 30 gamle daler en sølvkanne som veide 60 lodd og i 1613 låner hun 60 rdl mot pant i odelsjord Skjelbrei i Eikelandsfjorden i Fusa. [Var det Anders Mowats jord?] Sønnen Axel innløste det hun hadde pantsatt i 1631. Kilde Bakkevik.Finn, jeg prøver bare å identisfisere jordegodset til Tronds-slekten.Takk, Roger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Vigerust.net:' Lenes (Linnes)Bergenhus len (Salten? Fosen len?).Axel Fredriksson (Fridag) skrev seg til Lenes 1569-1582 (NSaml I s. 59 = Absolon, s. 148, DN VI:805 (1570), NRR II s. 528). I 1570 ble han kalt Axel Fridag (NSaml I s. 61 = Absolon s. ).'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

videre:'Fridag. Adelsslekt av tysk opprinnelse (Freitag), muligens innvandret via Balticum. Axel F. til Lienes († 1585), lagmann i Bergen 1569-1585. Slekten døde ut i Norge tidlig på 1600-tallet. Hans Baltzerssøn F. († 1609), fra 1592 prest ved Korskirken i Bergen og forfatter, var kanskje en slektning.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Poenget mitt var vel å påvise at om Axel og Else til tider bodde på Andenes, så var jordeigedom i Lofoten av større interesse for dei enn for dei som bodde fast på Vestlandet eller kvar dei no held til. Det var trass alt litt enklare å krevja inn landskyld for desse gardane med utgangspunkt i Vesterålen enn til dømes i Hardanger. Av den grunn kan dei ha makeskifta til seg, ev kjøpt gods der oppe av ei av systrene til Else.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.