Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

[#76392] Knut Kittilsen Østre Eidal, Sigdal (ca. 1689-1769)

Recommended Posts

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Er det noen som har Sigdal/Eggedal-bøkene og kan slå opp om det står noe om hans opphav?På skiftet etter Bjørn Eilivsen Runn i Krødsherad i 1732 møtte Knut Kittilsen Eidal i Sigdal opp som lagverge for enken Marit Kittilsdatter (ca. 1685-1742). Knut ble oppgitt å være hennes bror.Han var f. ca. 1689 og begr. 26/11 1769, 80 år. Gift 21/6 1744 i Sigdal med Gunbjørg Bjørnsdatter. Han bodde på Østre Eidal, og fikk skjøte på en part der 20/10 1734, men bodde der som nevnt også før den tid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Åge Strøm

Det står: Knut Kittilsen, visst fra Rundskogen, kalla Flatin i 1725, f omkr. 1689, g 1744 med Gunbjørg Bjørnsd. Eidal f omkr. 1717Dvs. at han var fra Krødsherad, fra samme grenda som Bjørn Eilivsen Runn bodde.Navnene til barna var Åse, Kittil og Berit. Olav Åge Strøm

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det ser ut til at disse to, samt Bertel Kittilsen på Havika og Vesle-Eidal i Sigdal (ca. 1677-1750)var barn av Kittil Bertelsen Flatin og Åse Nilsdatter i Krødsherad. Flatin var ganske riktig en del av Runnskogområdet. Kittil var på Flatin trolig fra rundt 1684, og hadde da vært på Grasvik i Sigdal 'noen år før'. Siden brukeren der fra rundt 1650 het Nils Paulsen, kan man gjette på at Kittil var gift med en datter der (Åse). Det kunne jo forklare hans nærvær der, hvor det fra 1677 allerede fantes 2 brukere. Merkelig nok nevnes han overhodet ikke under Grasvik, det jeg kan se.Kittil Bertelsen var ellers neppe fra Sigdal, Eggedal eller Krødsherad. Har ikke funnet noen Kittil Bertelsen 1664/66, men han kan ha vært for ung. Det er ikke mange med navn Bertel i passende alder i manntallet i nærområdet. Den nærmeste er kanskje Bertel Johansen 26 år, som var husmann på 'Guolle' i Heggen i Modum (skal det være Hole eller Holo?)iflg. den digitale utgaven av manntallet.Ellers fantes en Bertel Leversby 31 år i Eiker len, nevnt under sagmestre, sagdrenger m.v., en Bertel Lauritzen tømmermann og 28 år var i Bragernes? eller Lier, samt Bertel Paulsen Kile i Norderhov, 50 år. Han nevnes med 4 sønner i alderen 5-15/16 år, så hadde Kittil vært hans sønn, hadde han vel vært nevnt der.Hvis noen kjenner noe nærmere til disse Bertel'ene, evt. vet om flere, så si gjerne fra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Åge Strøm

Nedre Velstad: Eline Pålsdatter var odelsbonde her i 1615 . Hun var gift med Erik Larsen Eidal f omkr. 1569 på nordre Eidal. Han hadde og vært på Grasvik ei tid. Ei datter Sønnøv var gift med Salve Pålsen f. på Fyrand i Krødsherad omkr. 1605. De tok over Velstad. Det var skifte etter Eline på Eidal i 1644. Erik ga også opp sitt. Det var 10 eller 11 barn. Fem av barna var gift i eller var i Numedal. I skiftet var Moen ødegard (G.nr. 90) med blant jordegodset og sønnen Kristen fikk utlagt 4 skinn i Moen. Bertel Moe svara for 5 lispund i Moen fra 1644 og frem mot 1650. Etter han Gudbrand og Pål. Nok sønner av Erik og Eline. Kristen Eriksen f. ca. 1609. fikk også Skinnemoen som da ble skilt fra Eidal og han bodde der. Han var g. 2 ganger og hadde mange barn. Sist var han g.m. Sigrid Kittilsdatter Foss. Jeg nevner et par av barna: Ola. Gm. Astrid Knutsd. Grasvik og Bertel, uten at det står mer om han. Han vil være ung etter de antatte årstall men kan det være han som var Bertel Moe? Navnet Bertel/s. er så skjelden i Sigdal at de fleste av de få vi finner tilhører denne familien. Av dette ser vi at navnet var her allerede tidlig på 1700 tallet. Håper dette kan gi deg noen spor. Mvh. Olav Åge Strøm

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk! Dette var meget interessant. Bertel Christensen, hvis det altså er sikkert at Christen Skinneviken hadde en sønn ved det navn, må i så fall være død før 1664, hvis han ikke var en smågutt, da. I hvert fall må Bertel Moe være død før 1664.Det kunne tale for at Bertel Christensen og Bertel Moe var samme mann, siden både Christen Skinneviken og Bertel Moe eide gods i gården Moe. Men hvis Bertel Moe nevnes med gods her fra 1644 og utover, må han vel helst være født senest i 1619, for han var vel helst fullmyndig (25 år) for å skatte av sitt eget gods? I så fall må Christen Eriksen Skinneviken ha vært født minst 10 år før 1609, eller 1608, som det blir etter manntallet 1664. Christen Skinneviken er oppgitt å være 56 år da. Det er riktignok vanligere at folk er oppgitt å være for gamle i manntallet 1664/66, men jeg tror jeg en sjelden gang også har sett det motsatte. Jeg ser at sønnene Ole og Asle er f. hhv. ca. 1644 og 1650. I så fall var vel Bertil Christensen helst av 1. ekteskap, hvis han altså ikke var smågutt? Er det oppgitt å være noe skifte etter Christen Skinneviken eller noen av hans hustruer?Jeg merker meg ellers forbindelsen til Grasvik to ganger her, siste gang da Ola Christensen gifter seg med Astrid Knutsdatter Grasvik, samt forbindelsen til Eidal-gårdene.Man må vel uansett, med Bertel-navnets sjeldenhet i dette området, kunne anta at Kittil Bertelsen var sønn av Bertel Moe, uansett dennes opphav igjen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Er skiftet på Eidal i 1644 bevart? Jeg ser at det nevnes '10 eller 11 barn', som kanskje kunne tyde på at det er opplysninger om skiftet som har kommet frem i ettertid. Siden det var gods i Moen ødegård blant jordegodset som ble skiftet, og man samtidig vet at Bertel Moe nevnes med gods i Moe fra nettopp 1644, kunne en mulighet være at Bertel var sønn av Erik Larsen og Eline Paulsdater på Eidal? Christen Skinnevikens sønn Bertel kunne i så fall ha vært oppkalt etter en bror som døde tidlig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Åge Strøm

Kilden jeg brukte ovenfor og her er bygdeboka. Skiftet på Eidal av 1744 finnes vel i arkivet muligens på mikrofilm. Om barna skriver Mørch: 1 Gudbrand. 2 Kristen. 3 Pål, 4 Amund, 5 Lars, 6 Sønnøv, 7 Barbro, 8 Ragnhild, 9 ei datter gm. Halvor Tromald (Flå). 10 Gunhild og 11. ei datter til??. (kan hende han har møtt på utydelig eller vanskelig skrift. Bertel vil lett kunne forveksles med Berte. Men han kan og ha vært gift med den ukjente dattera ). Lista er vel ordna etter skiftet i det alle sønnene nevnes først. Barna fikk utlegg i 5 1/2 fjerding i nordre Eidal, 4 skinn i Moen og 2 lsp. i en gard i Sandsvær. Bertel mo hadde 5 lsp. i Moen Av andre eiere nevnes Eilev Skinnes Krødsherad 1647 Gullik Høymyr Flesberg fra 1652. Gudbrand var i Moen fra 1652-1656 etter han Pål et år. De var siden på kobbergarden i Nore. Dette er nok brøderene til Kristen Skinnemoen (ikke Skinneviken som du skriver). Eidalsslkta eide og var i Moen lenge. Det er noe komplisert. Du bør låne boka for å sette deg inn i dette. Mvh. Olav Åge Strøm

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk igjen, og det skal selvfølgelig være Skinnemoen :-). Jeg skal se nærmere på boka til uka.Hvis det på skiftet i 1644 ble fordelt totalt 4 skinn i Moen, og Christen Eriksen fikk alle, er det vel imidlertid mer trolig at Bertel Moen har sittet med en part uavhengig av dette. Jeg er i farten heller ikke sikker på omregningsforholdet skinn/lispund. For å få helt klarhet i dette, tror jeg at jeg skal se nærmere på skattelistene også.Ellers står det faktisk i skattematrikkelen 1647 (som ikke behøver ha vært oppdatert!) at Bertel Moe ikke eide noe i gården, Oluf (det står det, ikke Eiliv) Skinnes i Krødsherad eier 1 fr. Det skulle vel bli 5 lispund, som er hele gårdens skyld.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Åge Strøm

Hvem var Bertel Olsen Haugerudeie i Krødsherad f. ca 1798 ? Vet ikke hvem han var gift med men han hadde flere barn til dåp i Krødsherad fra 1737 og fremover. Likeså ble Else Reiersd. Green/Jokstad Sigdal gift i 1728 med Johannes Bertelsen som var sokneprest i Flesberg. Gullik Høymyr fra Flesberg var eier i Moen. Kan det ha en sammenheng? Mvh. Olav Åge Strøm.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det fantes en Bertel Olsen på Bukollplassen under Søre Trommald i Flå (se Gards- og slektshistorie for Flå i Hallingdal bd. I, s. 394). Han giftet seg imidlertid så tidlig som i 1703 med Ingebjørg Halsteinsdatter (ca. 1668-1712). Hun kan vel ha vært en del eldre enn ham, for det ser ut til at de bare hadde en datter f. 1703.Bertel Olsen ble gift 2) 1713 med Barbro Johannesdatter fra Rust i Gol, og hadde 5 barn med henne f. 1715-25. Siste barnet døpt i Norderhov, moren da oppgitt som en vandringskvinne fra Flå anneks. Omkring denne tid hadde Betel rømt fra henne - kan han evt. ha havnet i Krødsherad? Imidlertid var vel forholdene så små den gang, at det vel neppe hadde gått upåaktet hen dersom han hadde vært bigamist i nabobygda...Dersom Bertel Olsen Haugerudeie virkelig var f. ca. 1698, kunne han passe som sønn av en Ole Bertelsen eller en Bertelsdatter, som igjen kunne vært en bror eller søster av Kittil Bertelsen, men med så få holdepunkter bli det spekulasjon.Jeg tror sognepresten Johannes Bertelsen er et eksempel på at Bertel-navnet, selv om det ikke var veldig mye brukt, tross alt var brukt av noen flere enn de antatte etterkommerne etter Bertel Moen. Jeg tror ikke Johannes har noe med ham å gjøre.Gullik Eivindsen Høymyr i Flesberg var gift med Kari Julsdtr. Helle i Rollag, men hans far Eivind Olsson, som først bodde på Flågan i Sigdal og siden på Høymyr, eide en del gods både i Sigdal og Krødsherad, imidlertid ikke i Moen, så det har vel Gullik skaffet selv, kanskje via en pantsettelse?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Håvard Viko

Det finns ei tragisk sak frå 1665 i tingbok for Eiker, Modum og Sigdal der 15 åringen Eivind Bertelsen født på Grøterud i Numedal av foreldre Bertel Kitilsen og Marte Bjørnsdatter blir dømt til døden for seksuell omgang med dyr. Fleire frå denne familiekretsen er nemde under Grøterud i Flesbergboka.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk! Det var meget interessant, saken du nevner ser imidlertid ikke ut til å være nevnt under Grøterud, men det kan selvfølgelig være nettopp fordi den fant sted i tingbok for Eiker, Modum og Sigdal.Det ser ut til at det var et utstrakt samband mellom Grøterud og Grasvik, og at gårdene i første halvdel av 1600-t. ble brukt sammen, enda de jo ligger ganske langt unna hverandre.Kittil Grasvik vitnet i 1633 at han for 20 år siden hadde flyttet inn på bispegodset Grasvik. Sammen med Grasvik brukte han Nubberud og Grøterud, som også var bispegods. Før 1633 hadde han overdratt bruken av de to ødegårdene til sønnene Knut og Engebret. Knut brukte Nubberud og Engebret brukte Grøterud. Bertel Kittilsen var kanskje da en tredje sønn?Engebret Kittilson vitnet 1649 i en delesak mellom Mjøseng i Sigdal og Bergan i Singedal. Han bodde da i Flesberg, og var sønnesønn til Christen Knutson, som hadde bodd på Bergan i 47 år. Kittil Christensen, sønnen, var oppvokst på Bergan, men brukte senere Grasvik med Nubberud og Grøterud. - Erik Larsen Eidal måtte ellers bøte i 1624 for å ha slått Knut Nubberud ihjel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg har sjekket litt i skattelister m.v. Bertel Moe eide aldri noe i Moen, men han betalte kontribusjonsskatt f.o.m. 1644/45 t.o.m. 1650, mens Eiliv Skinnes eide gården. I 1651 bruker en Knut Moen, Gullik Høymyr eier.En nærliggende tanke er at Bertel har flyttet til Grøterud i Flesberg rundt 1650, slik at han er identisk med Bertel Kittilsen Grøterud nevnt i (12). Men på denne tiden er det bare den mulige broren Engebret som nevnes på Grøterud. Hadde han noen medbruker, så er denne i hvert fall ikke nevnt. Heller ikke i jordeboka 1661 er det nevnt noen medbruker på Grøterud. Da var Lars bruker der. Men en Bertel må jo ha bodd der, siden Eivind Bertelsen oppga å være født på Grøterud rundt 15 år tidligere i 1665. Bertel kan evt. ha vært husmann eller innerst på Grøterud, da ville han ikke ha blitt nevnt i skattelister og jordebøker.Av saken i 1665 mot Eivind Bertelsen (gikk på tingsamlingene 29/8 1665, fol. 47 og 20/9 s.å., fol. 54) kan man få inntrykk av at foreldrene levde, da formuleringen er 'Foreldrene heter' evt. 'Foreldrene ere'. Men det er ingen Bertel nevnt i manntallet for Flesberg (jeg har sett på fotokopien) i 1664. Nå kan det se ut til at Eivind hadde vært i tjeneste i Sigdal og Eggedal siden han var rundt 10-11, så han visste kanskje ikke om de evt. var døde? Eivind Bertelsen er heller ikke å se i manntallet hverken i Sigdal prestegjeld eller i Flesberg, så aldersangivelsen hans stemmer nok ganske bra. Han peker seg derfor også ut som en sannsynlig bror av Kittil Bertelsen, som heller ikke nevnes i manntallet. De var nok begge for unge.Hvis det ikke skulle finnes flere spredte opplysninger i tingbøkene eller i fogderegnskapene, kan det vel bli vanskelig å finne noe videre ut om Bertel Kittilsen og hans familie enn hva som er fremkommet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Åge Strøm

Det er kun en Bertel til som er omtalt i bygdeboka. Det er Bertel Hagedovn. (Navnet Hagedovn kjenner jeg ikke). I 1672 er Søren Kinck ført som eier av hele Nerdalen og der var to brukere, men da Søren Kinck var død solgte arvingene panten i Nerdalen. Men i 1703 kom Peder Kinck og Bertel Hagedovn med odelskrav på Nerdalen med underliggende Halsteinrud (øvre) og Ålia. De vant fram men brukerene skulle fortsatt ha forrett til bygsel og bruk av gardene.(Ole Nerdalen, Sevat Halsteinrud og Anders Ålia). Men det ser ut til at Iver Olsøn Kolsrud også får tak i Nerdalen som pantegods. Fra 1715 var brukeren i østre Nerdalen Peder Engebretsen fra Åsen. Steingrim f. ca. 1640 og Engebret Knutsønner Åsen ver i hver sin del av Åsen. Peder Engebretsen (sønn) g.m. Eli Larsd. Var i Nerdalen. Steingrim Knutsen Åsen gifta seg med enka i Amundrud Åse Jonsd. Hennes tredje ekteskap og fikk da Amundrud, men hadde bruker der (Bjørn Gundersen). På skiftet etter henne fikk barna fra tredje ekteskapet Amundrud men Bjørn fortsatte å bruke frem til 1676. Da overtok Kittil Bertelsen som siden var på nordre Albjørk og sist i Flatin. Dattera Mari Kittilsdatter Runn ble attgift med Knut Torkildsen Steinsvad i Sigdal mens hennes datter Siri Bjørnsd. Runn ble gift med Anders Olsen Haga i Sigdal f. ca. 1708. De kom til Ålia i Nerdalen. Bertel Hagedovn hadde odel i Ålia men jeg aner ikke om det kan ha en sammenheng med at Siri og Anders kom dit. Var denne Bertel den samme som Bertel Moen? Det er ikke flere Bertel i bygdebøkene enn de som jeg her har nevnt og navnet forekommer kun på 16 og 1700 tallet. Det var nok mer utbredt i andre distrikter, noe som tyder på at det har kommet hit med en innflytter. Bertel har nok mange etterkommere men navnet ser ikke ut til å ha slått rot. mvh. Olav Åge Strøm.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Rent bortsett fra at jeg ikke finner noen Bertel nevnt i Sigdalsområdet og Flesberg i 1664, tror jeg neppe Bertel Moen levde så sent som i 1703. Han var trolig f. senest omkr. 1620, trolig noe tidligere. Bertel Hagedovn burde derfor være en (langt) yngre person, men kan forsåvidt godt ha vært en slektning av Kittil Bertelsen, uten at det blir annet enn spekulasjon.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Ved søk på Hagedovn på Google fremkommer noen individer fra engelsk og muligens tysk og nederlandsk språkområde med Hagedovn og lignende navn (Hagedoun, Hagedown)som slektsnavn. Bertel Hagedovn kan jo derfor ha vært innflytter til Norge, og kanskje av samme stand som Peder Kinck, som han opptrådte sammen med. Kanskje var de to svogre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Håkon Havik

Det er kanskje Hagedorn - med r - som er Bertels riktige slektsnavn?Håkon

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Hvorvidt navnet Hagedo*n egentlig er skrevet med 'v' eller 'r' må vel sjekkes mot innførselen i tingboka for 1703.Når det gjelder Bertel Moe sees han i koppskatten 1645, da han betaler for seg og en person til, kanskje en kone. På ødegårdene har åpenbart ikke skriveren giddet spesifisere nærmere. Det er ellers verdt å merke seg at ingen Bertel nevnes i Flesberg i den samme skatten. Det hender imidlertid at folk kan være uteglemt der også, men risikoen ser ut til å ha vært størst der det fantes flere bruk med samme navn, etter min erfaring. Men slik det nå er kan mangelen på Bertel'er i koppskatten 1645 for Flesberg i hvert fall styrke hypotesen om at Bertel Moe og Bertel Kittilsen Grøterud kan ha vært samme person.Annet som kan styrke hypotesen er som tidligere nevnt det tydeligvis tette sambandet som har vært mellom Grøterud og Grasvik, hvor Kittil Bertelsen oppholdt seg en periode før 1684, samt den ting at Kittil kunne ha vært oppkalt etter Bertel Kittilsen Grøteruds far. Det siste og mest avgjørende forholdet er selvfølgelig Bertel-navnets sjeldenhet rundt 1650 i dette området.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Dersom Bertel Kittilsen Grøterud var bror av Engebret Kittilsen Grøterud, var han nok vokst opp i Sigdal, siden Kittil Christensen i 1633 oppga at han hadde flyttet til Grasvik i Sigdal 20 år tidligere. På den tiden var Grøterud bare brukt som seter. Engebret ser ut til å ha vært den første bofaste på Grøterud etter ødetiden.Fra Grasvik til Moen er det omkr. 7 1/2 km. i luftlinje. Om Bertel ikke har oppholdt seg på Grasvik til 1644, det nevnes jo ny bruker der fra 1634, kan han ha vært i nærområdet i tjeneste før han kom til Moen, hvis man skal tro det er samme mann.Men var Bertel bror av Knut Nubberud og Engebret Grøterud, må han antagelig ha vært betydelig yngre enn dem, trolig hatt forskjellig mor. Knut betalte 3-årstake av Nubberud i 1618 og 1621, som betyr at han kom til Nubberud senest i 1615. Da var han neppe født særlig mye senere enn 1590, siden han vel sikkert var fullmyndig før han begynte å bygsle gården. Bertel (Kittilsen) derimot ser ikke ut til å ha begynt å bruke gård før i 1644, og hadde barn (i hvert fall sønn(er)) f. rundt 1650, slik at han vel neppe var født tidligere enn rundt 1610, kanskje så sent som 1615-20.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Åge Strøm

Viser til innlegg 12.Er det noen som vet om det står mer i protokollene om denne saken? Ble dommen fullbyrdet?Jeg leser i bygdeboka Sigdal / Eggedal bind V. Side 1144 1965 utgaven. Under avsnittet rettergang / lensmenn.Det var Jakob Jensen Skartum som var lensmann på denne tiden. I 1665 slapp han fra seg en fange som kunne vente seg dødsstraff. Det står ikke hvem det var men det ble vel ikke avsagt så mange dødsdommer på ett og samme året.Nå var det slik at bygdefolket hadde som pliktarbeid å holde vakt når det satt noen i arrest men omkring 1675 under samme lensmann skjedde det samme igjen. Fangen satt bolta fast i arresten. Det pussige er at rømningen skjedde da Nils og Anders Grasvik holdt vakt etter det lensmannen forklarte da han ble stevna til tings om saken. Men han må ha kommet ut av det for han var lensmann i mange år siden.Kan Eivind ha vært en av de som flakka omkring som fredløs, blitt fakka og kommet på frifot igjen? Mvh. Olav Åge Strøm

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Dødsdommer kunne appelleres til høyere domstoler, men om det har skjedd her, vet jeg ikke. Overhoffsrettsprotokollene begynner ikke før i 1667. Det finnes flere dødsdommer behandlet der fremover, men ingen vedrørende sodomi frem til rundt 1680, i hvert fall. Nå er det uansett ikke mange slike saker fremme på tingene, men av de som er, var vel straffen klar nok for forbrytelsens art når den var bevisliggjort, og Eivind Bertelsen hadde selv tilstått forholdet, så mulig det ikke hadde noen hensikt å appellere til en høyere rett.Eivind ble dømt til 'bål og brann', om slike straffer ble fullbyrdet lokalt, vet jeg ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.