Gå til innhold
Arkivverket

[#76400] Bygdabøker fram til våre dager - sladderbringere ?


Gjest Helge Hålåsæter
 Del

Recommended Posts

Gjest Helge Hålåsæter

En venn av meg uttrykte nylig misnøye med at bygdabok som går fram til vår tid, kan fare med sladder. Strengt tatt rammes vel ikke dette av Lov om personvern; men det er ikke langt unna ? Vi vet jo at folketellinger og kirkebøker skjermer personer, men de er å regne for manuelle registre og omfattes av loven. Nålevende, muntlige kilder er vel ikke alltid hundre prosent å stole på ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Jeg for min del er ikke språkekspert. Men det vil jo si det samme som å være ryktespreder. Det var min venns ord. I hans hjemkommune er det utgitt bygdabok der slikt menes påvist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Sladder er nedsettende omtale. Vil det for eksempel å bringe for dagen navn på utenomekteskapelige barn ? M.h.t. media (pressen) så har de der Varsomhetsplakaten. Men det er vel ikke til å unngå at slikt blir bragt til torgs der også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Det har alltid vore ein kritikk mot bygdebøkene at det er for mykje 'stygt' i dei. Ein av grunnane er at dei som aldri gjorde anna enn å leve fredeleg med kvarandre sjeldan viser i kjeldene. Kanskje likar du ikkje å vite at tip....tipoldemora di fekk straff for leiermål eller at tip....tipoldefaren din var ein kranglefant, men du får i alle fall vite namnet på dei og litt om livet deira.Jacob Aaland har teke med fleire karakteristikkar i bygdebøkene sine for Nordfjord - ein del er blitt fjerna i nyare utgåver, t.d. denne, eg seier ikkje kvar frå: 'Svein var ein tups, men kona var ferm og mykje fyre seg'. Sikkert greit for tufsen Svein å ha ei arbeidssam og flink kone, men sikkert litt på grensa av kva folk vil like å vite om sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Her i min kommune er det ferdigstilt 4 bind bygdabøker uten familiehistorier.. I det tredje står det at en person var NS og angiver under krigen. Straffen ble sonet av hustru og barn i tillegg til han som satt i fengsel. Straffen har nok ikke blitt ferdigsonet enda. Dette vil jeg karakterisere som å grafse i fortida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan I. Borgos

Er det ikke litt sterkt å generalisere fra ei bygdebok 'der slikt menes påvist' og til det som overskrifta antyder? Også folk som stammer fra utenomekteskapelige forhold, ønsker vanligvis å få vite sitt om biologiske opphav, sjøl om personvernet setter begrensninger der.Som forfatter av snart tolv bygdebøker har jeg alltid basert meg på dokumentasjon i slike saker, og dessuten aldri tatt med forhold som er ferskere enn åtti år, med unntak for personer født utafor ekteskap som sjøl ber skriftlig om å bli med i boka med sine biologiske foreldre.Jeg vil anta at dette, og ikke formidling av udokumenterte rykter og sladder, er rettesnora for de fleste av kollegene mine, sjøl om trådtittelen insinuerer det motsatte uten å dokumentere påstanden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Jeg generaliserer ikke, da det står spørsmålstegn bak. Ser forøvrig at du Johan bruker deg selv som et eksempel på skikkelig arbeid. Det er bra at du har jobbet slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjetil Sigvart Eidskard

*** Sett at om 80 år skal det skrives bygdebok - utenomekteskapelig - er det en betegnelse som brukes idag ? Tenker på alle slag former vi ser idag. For ikke å nevne dette med to samboere av samme kjønn som ordner seg med etterkommere på en eller annen måte. Slektsprogrammer må kanskje bygges om litt ???*** mvh kse ***

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Eg trudde eigentleg at det var slutt på diskrimineringa av dei som var født utanom ekteskap no, og eg tenkjer da sjølvsagt på omtalen av slike i bygdebøker. Kva gale har dei eigentleg gjort som ikkje ein gong er funne verdige til å verta oppført i ei slik bok.Eg lurar på kor mange av dei som skriv på dette forumet som dregst med desse fordomane endå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan I. Borgos

Vel, Helge, hvilket spørsmål er det du stiller i overskrifta (9)? Der ligger jo nettopp generaliseringa.Til Kjetil (10): Tråden dreier seg om sladder kontra dokumenterte fakta i bygdebøker, samt forholdet til personvernloven. Jeg antar at dersom det fortsatt skrives bygdebøker om åtti år, har man funnet løsninger som kan brukes da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Som sagt, står det spørsmålstegn bak. Da er det opp til leseren og andre å svare på det. Det hadde vært generaliseing med punktum eller utropstegn bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjetil Sigvart Eidskard

*** går ut ifra at i dette forumet finns folk som vet hva presten ved dåp skriver idag - når det gjelder f.eks samboere mv. Vi er vel endel som bare kunne be om hva presten noterer om våre barnebarn.Kirkene har gjort en formidabel jobb opp gjennom tidene. Nå er det vel folkeregisteret som overtar jobben.*** mvh kse ***

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan I. Borgos

Greitt, Helge, vi skal ikke tvære dette ut. Du meiner at overskrift er nøytral og uten noen påstand, da sier vi det. (Forøvrig kom oldemora mi fra kanten av Selsmyra!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Særlig i debatter er det spissformuleringer, men i innledningen dokumenterte jeg ikke hvor den aktuelle bygdaboken er, men jeg kan godt gi deg den opplysningen off-list. Min epostadresse er haalaasPÅonline.no Det er artig å høre at du røtter her. Jeg for mindel har slekt nordafjells (Fauske) og faktisk så skjedde flyttingen før 1800.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Sørdal

Samboerforholdet kom som en velsignelse. Du hører ikke så mye idag om barn født utenfor ekteskapet. På folkemunne kaldt for lausunger. Lurer på om prestene enda skriver uækte i kirkeboken? Innlegg (11) er inne på noe, men dessverre så er det enda noen levninger igjen som sitter å noterer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Ja, det er jo mye enklere idag. Ingen reagerer på om det inngås samboerforhold med barn til båe parter, for deretter å få felles barn. Bygdebokforfattere som skriver nåtidsberetninger, må jo ha en utfordring her. (En har jo ikke tilgang til kirkebøker og folkeregister)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Er det jeg forteller om i (7) et tabu ? Er det maktpåliggend å fortelle om NS-medlemskap 65-70 år etterpå ? Straffen er som sagt sonet, flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan I. Borgos

Trådtittelen dreier seg om bygdebøker og sladder. Dersom NS-mannen blei dømt etter krigen, da var det vel ikke sladder som sto i bygdeboka? Og da er vi inne på en heilt annen debatt, nemlig hva som bør eller ikke bør tas med av personlige forhold. Den grenseoppgangen jeg har lært, er at NS-medlemmer som hadde embeter i kraft av sitt medlemskap, eksempelvis som ordfører eller lensmann, kan omtales, mens et medlemskort i NS ikke aleine er nok til at det bør tas med i bygdebøker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Ja, det er en grei nok avgrensing å nevne offentlige personer, men vedkommede hadde kun NS-medlemskap. NS: Dette er ikke bygdabok, men på grunnlag av søk på nettet: En fremtredende person i NS-regjeringen var onkel til en fremtredende person i samfunnet nå. (ABCsøk) Dette er også et spørsmål om hva som bør eller ikke bør tas med av personlige forhold. Avveiningen er den samme om det er bygbok eller ABC. I det siste tilfellet skal det på død og liv fortelles om NS-onkel og det synes jeg er å gå langt over streken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Den bygdeboken i Norge med mest 'sladder' er nok utvilsomt den ikke helt ukjente Arne Mydal sitt verk.På begynnelsen av 1980-tallet var han medforfatter på en kontroversiell bygdebok som fikk medieomtale i VG flere ganger. «Så har altså det utrolig skjedd - at en bygdebok er blitt bestseller!», skrev VG i 1981.Jeg mener å huske at førsteopplaget ble utsolgt på 3 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Ja, debatten holder på å dø ut. Det var nesten som om det var meg som var for hogg. Jeg vet ikke hva min venn legger i ordet sladder. Hadde jeg i innlegg (1) fortalt hvilket bygdabokprosjekt det gjelder, hadde jeg fart med sladder; for da hadde jeg brakt videre negativ omtale uten dokumentasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.