[#76466] Kvikne og Innset - ref. DA 16014 (nr.6) - intendanten Jochum Wahlberg, 1635 ?

[Gjest Helge R. Naess]

Jeg våger å löfte denne saken fra DA 16014 (innlegg 6) i håp om at noen kan hjelpe ?Jeg synes at DA har et dårlig tekst-behandlings-system siden jeg ikke kan (?) kopiere tekst over fra en annen melding - til denne. Det er andre aspekter derom, men jeg skal ikke klage for mye. Hilsen Helge R. Næss (London)

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har 'klippet ut' nedenstående avsnitt fra innlegg 1 i debatt nr. 16014 og 'limt' det inn her. Vet du noe mer om denne Jochum Wahlberg, Helge?'En annen av mine 'ulöselige nötter' er intendanten Jochum Wahlberg ved Kvikne koppergruber, ca 1635 som omtalt i Kvikne-boka. Etter 1635 'forsvinner han fra sagaen', men det hviskes noe om etterslekt i Alvdal'.

[Gjest Helge R. Naess]

(Hei Oddbjörn Johannessen:) Nei, dessverre. - Iflg. et tidigere innlegg skal det ha stått at - (etter Kong Christian IV's nylige besök til Innset og/eller Kvikne i 1635 ?), - sendte kongen et brev til denne 'overhoffueren', dvs. intendanten Jochum Wahlberg, og beordret ham til å reise til Sachsen (dvs. Mansfeld/Sangerhausen i Harz-området) og hverve erfarne grubearbeidere til de mange nye gruvene i Norge som kongen hadde startet.- Dette oppdraget utförte Wahlberg tydeligvis meget raskt (sammen med en sjef fra Kongsberg som jeg ikke husker navnet på), og de förste 15 mann ankom (Kvikne eller Innset ?) i 1635.- Det er mulig at den meget omtalte Francke var en av disse, men Tax kom senere, forstår jeg.- Dette var under de fryktelige forhold der nede under 30-års krigen, og det ser ut til at det (derfor ?) var lett å hverve folk til Norge. - Man kan også tro at det er mange etterkommere etter disse förste tyske grubearbeiderne her i Norge, men hvad vet vi om deres opprinnelse ?- Om Kvikne tror jeg at det finnes både en bygdebok og et annet verk om Kvikne koppergruver, og en bok om Innset ? (men ingen av disse har jeg kunnet sjekke). - Takknemlig for hjelp, men - som sagt - dette er enn 'hard nött'.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ifølge lokalhistorikeren Mikkel Didrikshaug var det en tysker ved navn Lorentz som rekrutterte tyskere til Kvikne i 1632 (her sitert fra nettsiden www.kvikne.no):'I 1632, da Christian IV beordret tyskeren Lorentz ved Ekers jernverk til å reise til Kvikne for å begynne grubedrift, var det rimelig at han tok med sig noen vante arbeidere derfra; men da han straks gikk i gang med påførelse av en smeltehytte ved Yset, måtte han få tak i kyndige arbeidere fra Tyringen i Tyskland. Disse folk måtte bo i jordkojer; men en smed Sakarias Esten Knudsen bygde sig en stue ved gruben, som ennu står og Estens efterkommere er tallrike både på Tynset og Kvikne. Da kong Christian IV ved sitt besøk på Kvikne i 1635 kjøpte både gruben og hyttene, utvidet han driften. Han hentet grubearbeidere fra Tyskland. Noen av disse hadde familie med seg. Det kan være av intresse å nevne noen av tyskerne: Andreas Frank, Hans Hergudt, Kasper Rust, Lorentz Hartung, Andreas Ditcher, Mads Krasell, Bernt Krauts, Bernt Heusk, Peder Mørk, Lars Alderup, Nils Ibesesen, Hans Kok og Johan Georg Ræder m.fl. Hertil kommer en del direktører, byggmestre og overstigere som var fra Tyskland. Fra Falun i Sverige blev forskrevet Jonas Dægel til belgmaker og Jonas Ræfel til kullbrenner. Innstrømmingen av tyskere til Kvikneverket var så stor at der ved kongelig forordning blev påbudt at det skulde prekes på tysk ved kirken; dette varte i 2 år'.

[Gjest Sven Erling Fyhn Svensen]

Hei! til innlegg 4:Av ren nysjerrighet spør jeg,Oddbjørn,denne 'tyskeren Lorentz',det er vel ikke selveste LORENTZ LOSSIUS(1589-1654)vi snakker om her vel?.Mener nemlig å ha lest at nettopp han var bestyrer av 'Eiker jernverk'i året 1632 etter å ha kommet med Daniel Barth fra Sachsen til Kongsberg i året 1630.Mvh Sven Erling.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg tror nok det må være han, ja.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Lenke til Bjørn Ivar Bergs artikkel om Lorentz Lossius i Norsk Biografisk Leksikon:Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En annen tysker som 'importerte' landsmenn fra Harz-området til norske bergverk - femti år etter Lossius - var Heinrich Schlanbusch:Lenke