Gå til innhold
Arkivverket

[#76468] Tele-tining


Gjest Ola Ljødal
 Del

Recommended Posts

Gjest Kristian Fjeldsgård

Det er nok ikke noen St. Peter e.l., men en ballanse mellom jordvarmen og kulden på overflaten. Det kan nok kalkuleres, men jeg vil anta at rundt 20. februar er sola kommet så høyt på himmelen/lang nok dag at frosten fra overflaten ikke klarer å spre seg nedover, og at varmen fra jordens indre får overtaket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Hvorfor fryser vannledningene i vårløsinga ? Det har hent her på bruket i april. Og til (27) Aase,frøs den nye budeia di i vinter ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Endelig en plausibel forklaring, den fra Kristian Fjeldsgård. Jeg holder en knapp å den. Det 'de gamle' sa, hadde alltid noe for seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Botterud

Som tidligere ansatt i oljeindustrien vil jeg anbefale dere å lese denne artikkelen som forhåpentlig gir dere svaret dere søker. Ordet dere søker er i alle fall geotermisk gradient.LenkeDet at vannet fryser sent på vinteren henger sammen med at balansen mellom den naturlige jordvarmegradienten og temperaturgradienten til telen ovenfra ikke balanserer før langt ute på våren. I noen tilfeller kan telen fortsatt vandre nedover langt ut på sommeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Det er vel eigentleg ikkje rett forum for å forklare samansette fysiske fenomen... Og det er alltid ein fare ved å forenkle ting.Det ser ut til at Ola (1,30 mfl) sitt prinsipp er at ein ikkje skal øydelege ein fin teori med ekle fakta.Og det ekle faktumet her er nok at solvarmen aukar mykje på kort tid på denne tida.Svein (31): Den geotermiske gradienten gjev ikkje noko hjelp til å forklare tele. Som du ser står det 30 grader pr km (=0,030 K/m), altså temperaturauke nedover i jordskorpa. Gongar vi dette med varmeleiingsevna (konduktiviteten) som er om lag 2 W/(mK) for både fuktig/våt jord og for stein, får vi varmestraumen 0,06 W/m2 som eg nemnde i (21) og (23). Dette er den varmetransporten som kjem frå det indre av jorda, og som vert ført utover mot overflata og atmosfære/hav på grunn av temperaturskilnaden – eller -gradienten. Dette er altså den eigentlege ”jordvarmen” eller ”geotermiske” energien. Samanlikna med andre varmestraumar, er han så liten at han nesten ikkje har noko å seie for tele og tining. Det er også denne varmen folk i oljebransjen får føling med når dei borar fleire hunder meter ned. Men legg merke til at dersom du skulle finne på å pumpe kaldt vatn ned for å få varmt vatn oppatt, vil du etter kvart kjøle ned grunnen – og det vil ta svært lang tid før han vert varm att.Den varmen vi utnyttar i varmepumper, ofte kalla ”bergvarme” eller ”grunnvarme”, anten ved slangar/røyr i grøfter eller ved å bore brønnar på 50-200 m, er ikkje varme frå det indre av jorda. Dette er solvarme som er lagra i den øvste delen av jordskorpa. (I tillegg kan det også vere varme ført ned i jorda om sommaren ved at ein ”snur” varmepumpa og brukar henne til kjøling.) Det er nærliggande å kalle dette også for ”jordvarme”. Det kan ein vel gjere, berre ein passar på å skilje mellom denne ”jordvarmen” og den som kjem frå jorda.Kristian (26) er naturlegvis inne på det rette; at det er ein balanse mellom varme tapt frå og varme tilført dei øvste jordlaga. Og det er her dei innfløkte samanhengane melder seg. Varme vert overført med varmeleiing – og is er eigentleg ein brukbar varmeleiar, 4 gongar betre enn vatn og like bra som stein og våt jord. Stråling frå jorda mot himmelen er eit viktig bidrag til varmetap – særleg når det er skyfritt. Vassdamp som kondenserer frigjer mykje varme, og vatn eller is som fordampar (sublimerer) tek opp mykje varme. Rennande/trekkande vatn i jorda tek også med seg mykje varme. Temperaturskilnaden mellom luft/jordoverflate og jorda kan verte mykje større enn dei 30 grader pr km som Svein nemner; i somme tilfelle om vinteren 30 grader på berre 1-2 meter. Då vert varmeoverføringa tilsvarande større (altså 1000 gongar større) - og vi får tele.Sigbjørn (29): Det kan vere fleire grunnar til at vatnet frys om våren. Først skal vi hugse på at det er snakk om vatn i røyr, og at jorda omkring kan fryse både før og etter vatnet i røyret. Frysing i jord er ein gradvis prosess, og ikkje alt vatnet (i jorda) frys på same tid. Pga oppløyste stoff (salt m.m.) i vatnet i jorda kan frysepunktet vere lågare enn i tappevatnet. Dersom det er slik at telen er godt nedkjølt, skal det ein del varme til for å varme opp telen før han tinar. Jorda under telen har høgare temperatur enn telen, og telen vil difor ta varme nedanfrå – og dette kan vere så mykje at meir jord frys (men telen over får litt høgare temperatur – utan at det er nok til at han tinar). Det kan også vere slik at vatn i grunnen – under telen – sirkulerer og flyttar varme. Dette er avhengig av lokale tilhøve. Og endeleg kan det framleis i mars vere eit monaleg varmetap frå jorda, særleg på skyfrie dagar og netter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Botterud

Ergo Ivar, så er transienten som vinterfrosten skaper her av betydning. Balansen ligger dog i forhold til den geotermiske gradienten på samme måte som dybden man oppnår for permafrosten. Likeså gir det svar på hvordan varmepumper virker når de henter varme fra grunnvannsbrønner. Som gammel masterfagsstudent i termodynamikk burde jeg vel utledet problemstillingen for deg men den får vi ta i et annet forum. For en del år siden ble hjemgrenda mi kjent for at man langt ut i august hadde frosne vannledninger og at telen var mange meter under de 3 meter man skulle forvente den å maks kunne gå. Årsaken var jo selvfølgelig at det var barfrost fra oktober og snø før ut i februar med tillegg av sen vår. Der hvor jeg har hytte er det en olle som strømmer året rundt. Det året var første gang noen kunne huske at olla ikke gav vann den sommeren og det fantes gammelt (80 ) folk med godt minne på stølsgrenda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Nå er jo problemet med 'tele' et overgangsfenomen, varighet og dybde avhengig av forskjellige variabler, men kanskje viktigst snødybde, og inntreff av snøfall i forhold til kulde det viktigste.#24 viser til 'permafrost' til 1000 fot. Det kan nok finnes, i alle fall under isbreer, muligens også i polare strøk med lite is/snedekke, og hvor sola har lite innflytelse i sommersesongen.Det som er av betydning her er temperaturutviklingen (for oss) på den nordlige halvkulen.Til tross for årets såkalte 'fimbulvinter' i Norge, har den nordlige halvkule en temperatur 8-10 grader over normalen. Man trenger ikke en gang gjøre mer enn å følge med på NRK 1, værmeldingen for å observere fenomenet - Svalbard har hatt mildt vær, stort sett hele vinteren relativt sett.Faktisk holdt Olympiaden i Canada på å smelte vekk.Hvor den 'gale' temperaturen opptrer vil avgjøre hvor permafrosten minker, eventuelt at man får to lag; det dypere som over tid vil minke, og et øvre lag - tele.Så får solas innvirkning stor betydning - tidspunkt - skydekke - forurensning - etc.Man trenger faktisk ikke de store vitenskaplige innsikter for å observere dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Til 32: Kristians forklaring (30) er enkel og forståelig for folk flest og ikke ødeleggende for 'de gamles teori'. Tvert imot. Takk for alle innspill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Ola (35): Er den beste forklaringa ei som 'er enkel og forståelig for folk flest' (men feil), eller ei som er rett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Vi får vel følge med på hva kråka gjør i dag også, hørte på radioen at det var kråkedagen i dag! Artig å høre Margrethe Holt geleidet timen mellom 6 og 7 med 'kråkemusikk'. 'Bestemamma Ravn' med Kurt Foss og Reidar Bøe var artig å høre att!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Jeg skrev til Allan Krill, professor i geologi ved NTNU, og stilte samme spørsmål som i innlegg nr. 1 og fikk følgende svar: 'Det stemmer at tele tiner nedenfra, men datoen varierer fra år til år og fra sted til sted. Jorden har en indre jordvarme, den blir ca. 20 grader varmere for hver kilometer man går nedover. Dette er pga. radioaktivitet i vanlige bergarter, og er ikke avhengig av solen eller jordens kjerne. Og det har ingenting med tining av tele å gjøre, fordi temperatur i de øverste få meter har med solen og atmosfære og grunnvann å gjøre, og ikke med jordens indre varme. Ved ca. 10 meters dybde er temperaturen det samme året rundt, og det er omtrent det samme som luftens gjennomsnittstemperatur. Når det fryser om vinteren, blir tele dypere jo kaldere det blir og jo lengre det blir kaldt. Men dypere enn telen er det fortsatt enorme mengder med jord/bergarter som er 5 plussgrader, og de varmer telen hele tiden nedenfra. Så selv om overflaten i februar/mars er et par kuldegrader eller null grader, vil tele varmes og tines nedenfra før snøen har forsvunnet. Ja, de gamle, de kunne mye, de! Da kan vi også glede oss til å bli gamle.' Allan Krill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

De som holder på med graving under veien her i nærheten, sier de har målt en tele-dybde på 3,2 meter. Det må vel nesten være rekord?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.