[#76586] Gener frå formødre/forfedre

[Gjest Kai Løseth]

Eit barn arvar halvparten frå kvar av foreldra sitt arvemateriale: Eitt kromosom frå nr 1 t.o.m. nr 22 slik at det får 22 par kromosom. Pluss X-kromosom frå mor og enten X-kromosom (jente) eller Y-kromosom (gut) frå far. For kvar nye generasjon vert det såleis ei 'utvatning' av arvematerialet frå formødre/forfedre, slik at ein person i alle generasjonar har like mange kromosomar. (Overtal med kromosomar, trisomi fører til utviklingsavvik).Bakover til besteforeldre og oldeforeldre har ein nok felles arvemateriale. Men kjenner nokon til kor mange generasjonar bakover ein kan vere sikker på å ha felles arvemateriale? Kva med når ein kjem til f.eks. 4x tippoldefar?

[Gjest Ann Helle]

Hei!Eg kan ikkje svara på ditt spørsmål, men inne i alle celler har me mitokondrier, desse har sitt eige DNA kalt mtDNA.Dette DNAet arvar me berre frå mor, så alle med felles stammor har same DNA i sine mitokondrier. Svært skjelden oppstår det mutasjonar. http://no.wikipedia.org/wiki/MitokondrieMvh Ann

[Gjest Kai Løseth]

Takk for svar! Er klar over at ein kan følgje maternale linje med mtDNA og paternale linje med Y-kromosomet. Men spørsmålet eg stilte er kanskje uråd å svare på?

[Gjest Svein Davidsen]

Kai, Jeg vet ikke om det er mulig å gi et enkelt, nøyaktig svar på dette spørsmålet. Som du kanskje vet gjennomgår autosomene genetisk rekombinasjon like før meiosen og dette er jo ikke en matematisk ren prosess. Hvis det var det kunne en si helt nøyaktig at man for eksempel hadde 0,1% av kromosomene av hver av vår 1024 aner 10 generasjoner tilbake. Det høres jo veldig lite ut, men hvis en i dag tar en autosomal test og får resultatet med 1 million markørverdier tilbake er det fremdeles teoretisk 1000 SNP verdier å sammenligne med for hver ane.Hvis din engelsk er god kan du gå til f.eks http://dna-forums.com hvor jeg leste akkurat nå om en som hadde tatt en slik test med 23andME firmaet som hadde funnet en '7th cousin' (8menning?) med et 0,08% DNA treff. Jeg tror til og med at det var i Norge hans 'slektning' levde.Basert på suksess historier som denne ser det ut til at det er i hvertfall mulig å gå minst 7-8 generasjoner bakover.Håper dette hjelper litt Kai.

[Gjest Kai Løseth]

Mange takk Svein! Eg har med interesse lese innlegga du har hatt tidlegare på forumet, synest genetiske testar i slektsgransking er svært spennande. Har testa mitt Y-DNA med resultat I2b1a, M284 som er svært sjelden i Norge. Var innom dna-forums no. Der vert mykje god lesing!Spørsmålet mitt er vel besvart så godt som råd er.Helsing Kai Løseth

[Gjest Einar Aasprong]

Dersom man hadde sett bort fra 'crossovers' ville vel svaret vært at man ikke kunne være sikker på å ha genetisk materiale selv fra biologiske besteforeldre.Ser man bort fra XY ville dette intreffe for hvert 2^22 (=4194304) par av besteforelder/barnebarn man studerte. Dette er litt oftere enn man vinner på en rekke i lotto og man ville forvente å finne personer i Norge som ikke hadde noe tilfelles med en av sine besteforeldre.Skal være forsiktig med å være skråsikker på matten her, men ser man på oldeforelder/oldebarn ville mangel på biologisk arv ha inntruffet for hvert (4/3)^22 (=561) par. For tipoldeforelder/tipoldebarn, ville det tilsvarende vært, hvert (8/7)^22 (=19) par man undersøkte.Med crossover blir dette anderledes. For å illustrere dette kjørte jeg en veldig forenklet simulering i Excel. Her er ett enkelt resultatet for 22 'kromosomer'. Utgangspunktet er 4 besteforeldre. Vi kan f.eks. si at farfar opprinnelig hadde kromosomene 1 og 2, farmor 3 og 4, morfar 5 og 6 og mormor 7 og 8.Far får da kromosomer fra farfar der 1 har krysset med 2 og fra farmor der 3 har krysset med 4, osv..Har her brukt 2 'crossovers' for hvert kromosompar for hver generasjon.Se vedlegg

[Gjest Kai Løseth]

Takk Einar for fin oversikt!Men takk og pris for at vi slepp å tenkje på fordeling av arvematerialet ved reproduksjonen!