Gå til innhold
Arkivverket

[#76698] Hammer i Snig, Lindesnes, slutten på 1600-tallet


Gjest Per Holte Rosenkilde
 Del

Recommended Posts

Gjest Per Holte Rosenkilde

1695 døde en innflytter i strandstedet Snig, Villum Brecklev, etter alt å dømme av engelsk opphav siden han ble kalt Villum Engelskmann. Han var da en formuende og godsrik mann ut fra skiftet. Sønnen, med samme navn, døde bare to år senere, og etterlot seg kone og ett barn på tre år, overraskende nok også kalt Villum. Fødselstidspunktet for denne Villum ut fra skiftet stemmer overraskende nok med alderen oppgitt ved dødsfallet hans i 1761.Det er imidlertid kona til Villum II som er i fokus for meg. Kort tid etter at første mannen døde giftet hun seg igjen med Peder Jensen Holst og fikk sju barn med ham. Peder skal ut fra begravelsesoppføringen være født ca 1669, og døde i 1725. Han skal etter overleveringen ha vært fra Fredrikstad, uten at jeg har vært i stand til å oppspore ham der. Jeg er begynt å lure litt på om han i stedet kan ha kommet fra Friedrichstadt i Holstein ut fra det heller tynne indisiet som navnet Holst utgjør. Peder var kjøpmann med et stort kontaktnett, noe ikke minst kreditoroversikten i skiftet viser.Men Peder blir nok en digresjon, det er kona som er hovedpersonen i dette innlegget. Jeg har vært litt usikker på hvor mye av navnet hennes som var dokumentert, og hvor mye som var antagelser, men skiftet hennes viser tydelig at hun het Johanne Jonasdatter Hammer. Hun levde helt til 24. februar 1746, og ut fra en meget detaljert aldersangivelse skulle hun være født i desember 1664 – la oss erfaringsmessig begrense presisjonen til en gang i 1660-årene.Det er derfor lett å regne ut at faren het Jonas Hammer. Han skal ut fra tradisjonen ha vært skipper. Jeg har ikke sett det dokumentert i samtidige dokumenter, men ut fra posisjonen til de to svigersønnene hans anser jeg ikke det som urimelig. Skildringer fra området kan tolkes som om Jonas også har bodd på eller nær Snig, men jeg har ikke kjennskap til noe skifte eller andre samtidige dokumenter som fastslår dette. Det er også sekundærlitteratur som antyder at Jonas i likhet med Villum Brecklev kan ha vært av engelsk opprinnelse. Jeg tror likevel det er lurt å gå bredt ut med etterlysningen og anta at Jonas kan ha kommet fra hvor som helst innen bassenget Nordsjøen, Skagerak, Kattegat. Ikke særlig presis stedsangivelse, jeg håper mer på at navnet Hammer kan inspirere til noen ideer. Ut fra estimert fødselsdato til Johanne vil jeg anta han ble født en gang mellom 1620 og 1645, igjen kunne presisjonen i anslaget gjerne vært større.Det er kanskje ikke en gang nødvendig å nevne det, men jeg aner ikke hvem Johannes mor var.Alle opplysninger som kan snevre inn søkefeltet vil bli belønnet med evig takknemlighet.Mvh Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jostein Bø

Eg kan ikkje bidra med so mykje, men tippoldefar min heitte Velom, ofte og skriven som Villum. Oldefar min heitte Jens Velomsen, ofte skriven Jens Villumsen. Eit barnebarn vart døypt for Wilhelm, men vart for det meste skriven som Velom og Villum før han kom til Amerika og igjen vart heitande Wilhelm. Sidan karen din etter alt å døma kom frå England er det kanskje truleg at han eigentleg heitte Wilhelm?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Jeg har ikke en gang prøvd å finne ut hvordan Villum Brechlev skrev navnet sitt i England, om overleveringene stemmer og han var engelsk. Villum var nok i så fall William, men hva som kan være radbrukket til Brechlev overlater jeg til filologene.Magefølelsen min, og den er foreløbig alt jeg har å stole på, mener at Jonas Hammer kan ha vært en skipper-skråstrek-kjøpmann. Jeg har ikke registrert noen opplysninger om Johanne er vokst opp i Snig eller 'innført' som voksen, eller når Brechlev-familien flyttet dit. Men jeg har sett tertierkilder som oppgif at Peder Jensen Holst (som nok hadde samme skråstrek-yrke) kom til Snig som voksen.I debatt 61953 og 66939 omtales en Hans Lauritzen Hammer i Bragernes. Den siste debatten omtaler også en Hans Lauritzen i Trondheim der noen av barna omtales med navnet Hammer i sekundærkilder (riktig eller feilaktig?). I alle fall Bragernes-Hans skal ha kommet fra København.Det fantes også en familie Hammer i Dragsmark i Bohuslän. Min kjennskap til denne familien er svært begrenset, og gjelder vesentlig noen etterkommere på grenen etter Torborg Bruhn. Men der var mange skippere, og navnet Jonas forekommer også, dog for sent til at det kan være 'min' Jonas det er tale om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bernt Knutsen

Det gis en del opplysninger om disse folkene (Brecklew og Holst) i Sør-Audnedal Bygdebok II av Nils P. Vigeland på side 200. Jeg siterer: William Brerclef var borger i Kristiansand. Men han budde utafor byen, ei tid i Snik og seinare på Rødberg. I 1671 hadde han sag på Melhus med to blad under tak. I Borgerrullen for Kristiansand 1666 eller før står han oppført som skipsbyggmeistar i Snik. Han var engelskmann eller skotte. Jeg mailer deg en kopi av sidene.Vennlig hilsen Bernt K. K.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Takk skal du ha.Da kommer en nærmere et mulig situasjonsbilde. Brechlev oppretter et verft i Snig, og Jonas Hammer kan tenkes å benytte det. Står det noe om Hammer har hatt tilhold i Snig?Mvh Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Torgersen

Det står mer om Snig i boken om stedet, 'Strandstedet Snig', som jeg innehar. Det står ikke så mye om de tidligeste tider. Så vidt jeg husker så sies det noen steder i boken at William Brechlev I var Skotte og andre steder at han var Engelskmann. Peder Jensen Holst skal ha vært fra Fredrikstad. Skal se i boken i helgen.Vet også om en Peder Holst i Farsund, men det må vel så vidt jeg husker være enda tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

HeiHelt på hukommelsen var man innom Fru Hammer som hadde et landssted på en av øyene i Birkenes (innlandsvann) - Lillesand rundt 1800-1900. Ektemaken var trelasthandler og landeier og kanskje etterslekt? Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Torgersen

Sjølægdrulle 1706 forteller at Peder Jensen er 37 år og født i 'Fredrichstad'.Peder Jensen skal også ha fått minst to barn etter 1706, senest Peder i 1711, slik at konen Johanne Jonasdatter Hammers fødselsår 1664 høres litt tidlig ut (hun ville da blitt mor i en alder av 47 år).'Strandstedet Snig' nevner en Jonas Henriksen på Snik i 1635.Det finnes forøvrig en Hammerø i Svinør like ved Snig. Boken om Svinør kan fortelle at det er ukjent hvem som bodde der på 1600-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

PerDet var en god tanke du kom ned der, om Hammerø i Svinør. Jeg hadde ikke fantasi nok til å vurdere et lokalt opphav.Riktignok fant jeg bare to Jonas i hele Vest-Agder i 166X, en husmann Jonas Svendsen i Røstad i Søgne, og en Jonas Skolemester i Ime. Men den virkelige Jonas kan være 'gjemt' bak et annet navn, f.eks. Johannes. Det er også tenktbart at han er flyttet inn etter 1666.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

For å ta en tur innom Peder Jensen Holst, kan en legge merke til at han i skiftet er omtalt som Monsieur. Det er ikke umulig at han kan ha tatt borgerskap i Kristiansand. er det noen der ute som har tilgang til borgerboka og kan gjøre et oppslag?I oversikten over grunneiere i Fredrikstad 1661 her på Digitalarkivet, finner jeg tre Jens-er, skipperen Jens Hansen, rorskaren Jens Anderssen og materialskriveren Jens Pedersen. Der er også en interessant oppføring. Salig Peder Holst hadde eid en tomt utenfor den nye bymuren, som en annen person nå bodde i.Men dette er bare mulige ledetråder, gitt at Fredrikstad, Østfold er riktig fødested. Vi vet ikke om Peder Jensens far var grunneier, eller om han var ankommet Fredrikstad så tidlig som i 1661.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Hammerøy har gammel historie LenkeVar en del av den eldgamle striden om Syrdal antar jeg.De fire øyene er det som utgjorde strandstedet-uthavnen-losstedet Svinør.Det er om jeg ikke husker feil et eget avsnitt i Sør-Audnedal boka om stedet.Hammer kan jo ha sitt utgangspunkt her.Forøvrig lå Snig på Rødbergs grunn slik at personer nevnes på både Snig og Rødberg betyr ikke at de flytter på seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.