Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Per Holte Rosenkilde

[#76701] Påliteligheten av primærkilder, eksempel fra Vestfold

Recommended Posts

Gjest Per Holte Rosenkilde

Det er selvfølgelig opplest og vedtatt at primærkilder er de beste kildene vi har tilgjengelig. Men også disse må leses med kildekritikk, som dette eksemplet fra Borre viser:Den 25. januar 1824 begraves husmannen Ole Knudsen fra Snekkerstuen. Presten skriver at han døde 19. januar og at han ble 66 år gammel. Men klokkerbøkene for Borre for samme periode er også lagt ut her på Digitalarkivet, og prest og klokker har ikke vært alt for enige i dette tilfellet. Klokkeren mente at han døde 21. januar, den forskjellen går det an å leve med. Verre er det at han mente at Knud var 74 år gammel.Nå har man selvfølgelig et avstemningsgrunnlag for folk som levde i akkurat denne perioden, nemlig 1801-tellingen. Men den er ikke til mye hjelp i dette tilfellet, den viser nemlig at Ole Knudsen Snedkerstuen var 52 år gammel på det tidspunktet. Så vi kan velge mellom å gi ham fødselsåret 1749, 1750 eller 1758 – og i alle tilfellene hevde dekning i en primærkilde.I dette konkrete tilfellet løser saken seg. Ole Knudsen er ikke noe vanlig navn i Borre, faktisk er det bare en person med det navnet født i det aktuelle tidsintervallet. Han er døpt 31. august i 1755, foreldre husmann Knud Nielsen Sika og Martha Larsdatter. At det er den riktige personen vises blant annet gjennom at Oles brødre Lars og Johannes er blant fadderne til Oles barn – og jeg fikk god hjelp av lokalkjente folk til å finne ut av flokene.Neste utfordring nå er Oles kone Anne Nielsdatter. Hun skal ha blitt født i 1748 ut fra 1801-tellingen. Det er født to Anne Nielsdatter i Borre omtrent på denne tiden, en i 1747 og en i 1753. Men jeg tviler på at noen av dem er den rette. Blant fadderne til Ole og Annes barn finner vi nemlig også Ingeborg og Kirsten Nielsdatter, og ingen av de to parene har barn med disse navnene. Jeg finner heller ingen passende Ingeborg og Kirsten i Borre i 1801, så Anne er mest sannsynlig en innflytter. En innflytter med er ikke helt uvanlig navn, og der erfaringene fra mannen gjør at jeg betrakter aldersangivelsen i 1801 som i beste fall veiledende. Snakk om å lete etter nåla i høystakken.Mvh Per

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Hei Per!Tankevekkende og svært beskrivende.Stykket ditt er såpass godt skrevet at jeg kan ha lyst til å trykke det i Genealogen (som vi for øvrig setter sammen nå om dagen). Er dette noe du kan overtales til å gå med på?Mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Niels Hegge

Hei,Og alt som er hugget i stein er heller ikke korrekt. Den første person jeg skulle registrere når jeg begynte å slektsforske var min farmor Dagmar Astrid Kirksæther født Christophersen i Bergen 3-3-1886, ikke 1885 som det står på stenen. Jeg hadde tatt bilde av hennes gravsten og forsøkte finne hennes dåp i Bergen. Som det framgår av Lenke nr 40 'kvindekjön' så var hun plutselig ett år eldre når hun døde.Det har lært meg at selv primærkilder må tas med en klype salt.Mvh Niels

bilete8857.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Biberg Kristensen

Min oldemor fikk også feil fødselsår på gravsteinen, og det er nok ikke helt uvanlig.Det er delte meninger om hvorvidt fødselsdato på en gravstein, eller for den saks skyld alder eller fødselsår ved begravelse, giftermål eller folketelling kan betraktes som en primærkilde. Når fødselen har funnet sted flere tiår i forveien er det egentlig en annenhåndsopplysning. Alle som har holdt på med slektsforskning en stund vet jo hvor lite aldersopplysninger generelt er til å stole på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ketil Firing Hanssen

Per,Årsaken til at du ikke finner dåpen til Anne, kan være at det er en lakune på 1,5 år i Borre kirkebok )fra høsten 1750 til våren 1752).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarl V. Erichsen

Jeg kan fortsatt ikke si helt korrekt hvilket årstall min far ble født. (1928/29). Der var disharmoni i skriftlige notater ved fødsel, og det har han nok i sin ungdom utnyttet slik at han kom inn i hæren og kunne ta sertifikat tidligere enn alderen egentlig tilsa. Derfor hadde han kanskje et motiv for ikke å oppklare dette fullt ut.... nå har vi et årstall på hans gravsten som jeg med rimelig sikkerhet vet er feil....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Henning Andersen

(1) Det føyer seg pent inn i endel erfaringer jeg også har gjort meg. Hvordan velger man å dokumentere slike misforhold? Primærkilder blir jo ikke nok, da man med 'det blotte øyet' kan se at alder ikke stemmer fra en innføring til en annen på samme person. Noen ganger kan det være såpass stor differanse mellom navn og alder at man kunne mistenkes for å ha gjort noe galt. Hva med å kildedokumentere slike ting? Noen ganger har man fulgt flere personer for utelukkelse og det ville i enkelte tilfeller måtte bli en temmelig stor skreven avhandling som kommentar til sine føringer - gjør man dette?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Fra første innlegg og utetter er omgrepet 'primærkilde' nytta stort sett feilaktig. Aldersoppgaver i manntall, folketellingar, gravferdsinnføringar og på gravsteinar er ikkje primærkilder til anna enn det som blei ført eller hogge inn der og då, ikkje til det faktiske fødselstidspunktet.Overskrifta på tråden burde derfor ha vore 'Påliteligheten av sekundær- og tertiærkilder'. Primærkildene til fødselstidpunkt må vere samtidige innføringar i kirkebøker og private dagbøker. Det er svært viktig å understreke at disse innføringane må vere samtidige, ikkje etterinnskrevne.Fra 1500-tallet og utetter ser det ut til at folk hadde etter måten god greie på eigen alder, særlig overklassen, men også folk av lågare stand. I mange høve er det råd å sjekke om aldersoppgavene stemmer, og forbausande ofte gjør dei det, men altså: av og til ikkje.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Her traff jeg visst en innertier?Are: Ikke meg imot.Bjørn: Jeg valgte bevisst betegnelsen primærkilde, kanskje litt som 'journalistisk provokasjon'. Så lenge kirkebøker leses av mange som primærkilder, må man bruke et begrep som når fram til publikum. Og det kan lett bli en 'flisespikker-debatt' om hvor nær i tid man kan regne en kilde som primærkilde. I mitt eksempel er prest og klokker enig om når Ole ble begravd. Men kirkebøkene er tydeligvis ført noen dager i etterkant, så minst en av dem husket feil på dødsdagen. Er kirkebøkene da sekundærkilder for dødsdatoer?Jeg er heller ikke like optimistisk som deg når det gjelder presisjonen på datoer bakover i tid. Skulle en stole blindt på aldersangivelsen, skulle Johanne Jonasdatter i den andre debatten jeg satte i gang i går kveld være født i januar 1664. Jeg tok forbehold om hele 1660-tallet.Kjetil: Takk for tipset. Det kan godt være riktig. I så fall må jeg trolig gi opp forestillingen om Ingeborg og Kirsten Nielsdøtre som søstre til Anne, men det er jo ikke etablerte sannheter, bare arbeidshypoteser som kan lede til noe. Det eneste vi kan lese direkte ut av samtidige kilder, er at Anne var på Haug ved trolovelsen. Det er mest nærliggende å gjette at hun tjente der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole Arild Vesthagen

En liten kommentar til innlegg 8 om at 'folk hadde etter måten god greie på eigen alder'. Det hjelper oss ikke så mye når vedkommende var død. Alderen ved begravelse må jo ha blitt oppgitt av de etterlatte. Det kan kanskje være grunnen til at alder ved begravelse ofte er feil.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Biberg Kristensen

Jeg har inntrykk av at på 1700-tallet var det ganske vanlig at gamle mennesker «skrøt på seg» en høyere alder, antagelig for å bli mer respektert / bedre behandlet. Se for eksempel denne tanta her: (Lenke)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Berntsen

Det er kanskje verdt å nevne Gunder Andersen fra Råmundstad på Vegårsheia, som i kirkeboken er innført med fødselsår 1570 og dødsår 1710, 140 år gammel. Statsarkivet i Kristiansand har ifølge bygdebokskriveren Hallvard Tveiten bekreftet innføringen, og bemerket at den ansvarlige presten vanligvis var meget nøyaktig i sin bokføring, ofte med alder angitt i både år, måneder og dager.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole Arild Vesthagen

Det var ikke bare i kirkebøkene som inneholder tvilsomme aldersangivelser. Dag Hoversen Lunner er nevnt mange ganger i tingbøkene for Hadeland, og hans alder er oppgitt flere ganger. Her er de tilfellene jeg har funnet: i 1689 var han 21 år, i 1693 var han 25 år, i 1705 var han 40 år, i 1712 var han 52 år, i 1721 var han 60 år, i 1730 var han 68 år og i 1733 var han 75 år. Alt dette er tilfeller der han møtte som vitne i rettsaker og selv oppga sin alder. Da han ble begravet i 1739 oppgis alderen som 78 år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Biberg Kristensen

Slike troskyldige utsagn fra bygdebokforfattere som er nevnt i (12) framkaller lett rå latter fra galleriet. For øvrig er det flere Metusalem'er på Vegårshei, Anders Torvildsen som oppgav boet i 1623 ble etter sigende godt over hundre år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×