Gå til innhold
Arkivverket

[#76709] Forbud er nedlagt mod lysning og indtredelse i ekteskab.


Gjest Jon K. Valebjørg
 Del

Recommended Posts

Gjest Jon K. Valebjørg

I kb for Fyresdal under Forlovererklæringer nr 2 (1897-18), finn ein denne notisen:23/10- 04. Forbud er nedlagt mod Arbeider Olav Olsen Kaasen bosat paa Kaasen i Kleivgrenden. Har et uekte barn med Arbeiderkone Ragnhild Olsdatter Kaasen,paa Løyland ved Svalestu, nu gift med Arbeider Olav Gundersen Bakken, til hvem bud sendes.Det ein kan lure på er kva lovheimel denne prestemannen støtta seg til med dette vedtaket?Ein må nemne at Olav O. Kåsen er ein gift mann i 1911 med kyrkja si velsigning. Nå er heiter presten Ivar Mortenson Egnund.Nokon som har greie på kyrkjejus 1904?Mvh Jon

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Kyrkjejusen kring 1904 får andre ta seg av - men det var i alle fall ein spesiell prest som velsigna han! Ivar Mortenson Egnund var Arne Garborgs fortrulege, anarkist - og i det heile tatt ein prest som ikkje likna på så mange andre prestar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

- og presten i Fyresdal i 1904 var vel Jon Quisling, far til den meir kjende (og berykta) Vidkun Abraham Lauritz. I motsetnad til den originale og radikale presten Ivar M. Egnund så kan *ikkje* den konservative presten Jon Quisling reknast som ein av Arne Garborg sine frilynde og radikale vener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Jon Quisling var sogneprest i Gjerpen fra 1879 til 1893. I 1904 var han sogneprest i Gjerpen. Se hans egen beskrivelse av Gjerpen på Jan Christiansens Skiensside.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen
Lenke'Hermed avslutter jeg min virksomhet som sogneprest i Fyresdal. Gud velsigne Fyresdals menighet og de prester, s.. krefter skal bære sandheten frem i denne bygd.Fyresdal prestegaard, 5te september 1910. Joh. P. Kjølstad.'(Kjølstad reiste fra Fyresdal 6. september 1910)--------------Sokneprest Ivar Mortensson (som reiste fraa Hamar stift den 12. desember) kom og yvertok embættet'.Innsatt 18. desember 1910 av 'Provst Erlandsen'. Tittel på Ivar Mortenssons tiltredelsespreken: 'Midt imillom dykk stend han som De ikkje kjenner'.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

- og presten i Fyresdal i 1904 var vel Jon Quisling, far til den meir kjende (og berykta) Vidkun Abraham Lauritz. I motsetnad til den originale og radikale presten Ivar M. Egnund så kan *ikkje* den konservative presten Jon Quisling reknast som ein av Arne Garborg sine frilynde og radikale vener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Erik Grannes

...eller at presten ville sikre at Olav O ikke hadde noe uoppgjort (bidrag el) med sitt barns mor og stefar??Bud om nektelsen ble sendt Olav G. Kanskje står det noe om dette når Olav O endelig får tillatelse til å gifte seg...teg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Såvidt jeg vet ble ikke bidragsplikten innført før ca. 1920. Etter den tid måtte barnefaren betale bidrag dersom det var ansett som bevist at han var faren til det utenomekteskapelig unnfangede barnet. Om en av partene var gift var det vel i tillegg, i allefall i tidligere tider, snakk om en kirkelig straff (gapestokk, offentlig skrifte, bot, mv.).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Jeg tror det som var nytt i 1920 var at far måtte betale selv om han nektet ! H. Ibsen føle seg nok ikke overbevist om at han var faren, men betalte lell !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Han prøvde å nekte - og unnlot også å betale fra begynnelsen av, noe som førte til anmeldelse og trussel om straff på Akershus festning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Vel, da skjønner jeg ikke helt hva som ev. skal ha vært 'nytt' i 1920. Men det er det sikkert andre som vet ?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Erik Grannes

Hei..Fra 1763 måtte fedre betale bidrag til utenomekteskapelige barn til disse var 10 år. Bidraget ble fastsatt av fogd eller magistrat.Fra 1821 ble bidraget fastsatt av amtmannen og skulle ytes til barnet var 15 år.Nå vet vi ikke om lysningsnektelsen hadde noe med bidrag å gjøre, men siden bud ble sendt til barnets stefar er det grunn til å anta at nektelsen hadde bakgrunn i forholdet mellom barnefaren og barnets familie.Jeg vet ikke om lovgivningen i 1904 hadde ekteskapsvilkår som kan knyttes til denne saken. Vi kan imidlertid ikke se helt bort fra at presten lot omsorgen for sognebarna gå foran legalitetsprinsippet. Presten kunne nok stole på at Olav O snarere ville gjøre opp et evt mellomværende med sitt barns familie en å gå til en prokurator og evt en domstol for å få prøvet lovligheten av nektelsen.mvhteg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jon K. Valebjørg

Eg vil takke alle som har kome med synspunkt på denne saka.Det ser ut som det er vanskeleg å finne svar på spørsmålet. Ein kan vel ha mistanke om at det var presten som sto for jussen, der og då.Med helsing Jon

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.