[#76808] Hordaland- hvor mange byer?

[Gjest Tom Erik Grannes]

En kommune kan i henhold til kommunelovens paragraf 3 nr 5 'ta i bruk betegnelsen by'; -dvs at den selv kan kalle seg eller et tettsted i kommunen 'by'.Slike vedtak har ingen betydning for hvordan andre personer eller institusjoner anser eller betegner kommunen/tettstedet.Vi ser at en rekke bypretendenter har eller er i ferd med å øke sin selvfølelse med å betegne seg selv som by.Det skulle vært artig å vite om noen av de klassiske byene (kjøpstedene) har funnet det nødvendig å fatte vedtak om å kalle seg by med hjemmel i kommuneloven.mvhteg

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til 51, og med klassiske kjøpsteder så blir det slike som, bare tar et eksempel: Son?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til 52, beklager sammenblandingen, Son er/var vel ladested? Ei lenke fra wikipedia igjen og her står Leirvik igjen og Stord er ikke med, så jeg tror vi må sette Helge (45) til å rette jeg!Lenke

[Gjest Tom Erik Grannes]

Son var ladested og aldri kjøpsted.Det jeg lurte på var om utvilsomme byer som stiftstedene Oslo, Bergen eller Trondhjem har funnet grunn til å fatte vedtak etter nevnte bestemmelse i kommuneloven.teg

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(51) sidan det (i Kommunelova) heiter 'kan ta i bruk benevnelsen by', så trengst ikkje slike vedtak når nemninga har vore (samanhengande) i bruk. Røros og Kongsberg fekk status som 'Bergstad' på 1600-talet. Røros kommune skal vistnok ha diskutert saka, og funne at det å vere 'Bergstad' var langt meir eksklusivt enn å vere 'by' - altså ikkje noko vedtak om å kalle seg by.

[Gjest Tom Erik Grannes]

Ja; -jeg ser jo nå at de 46 bykommunene er videreført som 'byer'. Dette ser vi bl a ved at de i offisielle oppstillinger står først blandt fylkenes kommuner, at navnet ofte skrives med versaler og ved at kommunenummerets nest siste tall er 0.Av tidligere bykommuner som særlig på 60-tallet ble nedlagt og slått sammmen med landkommuner ser vi at hele 15 av disses tettsteder etter kommunalt vedtak har¨fått betegnelsen 'by'. Dette er Drøbak, Svelvik, Stathelle, Brevik, Langesund, Kragerø,Tvedestrand,Lillesand,Kopervik, Skudesneshavn,Levanger, brønnøysund, Mosjøen, Mo i Rana og Svolvær.De helt nye 'byene' er gjennomgående tettsteder i en kommune. I alle fall teller SSb bare innbyggerne i tettstedet med i 'byens' befolkning.Dette gjelder også Stord der 'byen's folketall tilsvarer folketallet i Leirvik.For Stords vedkommende kan det se ut som om noen ikke har fått med seg forskjellen på begrepene 'by' og 'bykommune'. De sistnevnte omfattet gjerne både en by/tettsted og omliggende spredtbebygd areal og endog utmark og skog (Marka).Når ordføreren i Stord i ovenstående link anfører at det er flere melkekuer i Bergen enn i Stord skiller han tydeligvis ikke mellom byen/tettstedet Bergen og (by)kommunen med samme navn.mvhteg

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(56): kven som 'har fått med seg' kva kan ein sikkert seie noko om... Men det er (som sagt) ikkje noko som heiter 'bykommune' lenger. For dei kommunene som var det før (t.d. Bergen) så var heile kommunen 'by' - og bruken av nemninga er ikkje endra. Altså er alle kyr i Bergen kommune by-kyr.Etter den nye kommunelova kan kommunen 'ta i bruk' nemninga by. Då kan dei velje mellom å 'ta i bruk' denne nemninga om heile kommunen, eller berre ein tettstad innafor kommunen. Kriteriet er at heile kommunen har over 5000 innb. og at det er eit 'bymessig' strok der.Ulstein kommune vedtok først at heile kommunen skulle vere 'by' - og dei heldt seg med 'bystyre' og 'byutviklingsplan' m.m. Dette - syntest mange - vart for toskete, så året etter gjorde dei vedtak om at (berre) tettstaden Ulsteinvik skulle kallast by. Grannekommunen Herøy vedtok at tettstaden Fosnavåg skulle heite by. Det kan vere at Stord kommune har vedteke å 'ta i bruk' nemninga by om tettstaden Leirvik.

[Gjest Unni Lauvås]

Når det gjelder Stord så kan dere se av lenke i 26 at byen er Stord, Lervik er ikke nevnt.

[Gjest Tom Erik Grannes]

vel; her kommer vi vel ikke lengre før noen klart og entydig harbesvart spørsmålet: -Hva er en by?? En annen sak er at jeg vel ikke er alene om å ha opplevd at jeg etter å ha vist rundt i en norsk by har fått den velmente bemerkningn: -It was a nice village... Til Stordingene: -Look to Ulstein..teg

[Gjest Ketil Harbek]

Til (59): Kommuneloven § 3 nr. 5 sier: 'Kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen by, dersom kommunen har bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse.' Dette er også berørt ovenfor, f.eks. i (51) og (57).Det fremgår av kommentarutgaven 2001 til kommuneloven, bl.a. side 17, at det ikke knytter seg noen rettsvirkninger til bruken av betegnelsen 'by'.Ut over det er det vel vanskelig klart og entydig å besvare spørsmålet om hva en by er, kanskje enklere å si hva det har vært i ulike tidsrom. Og så er det vel ikke nødvendig?

[Gjest Oddvar Søreide]

Jeg klarer ikke å se problemstillingen.I Bergen veit jo alle hvor sentrum er og kjører en til Arna, Fana eller andre bydeler utenfor sentrum, så er det spredt bebyggelse. Disse steder ligger likevel i Bergen.På Stord har de valgt å kalle byen for nettopp Stord og da har de gjerne kalt sentrum for Leirvik. Er det noe forskjell på dette og det at sentrum i Bergen ligger i området rundt Vågen etc. (Vil ikke nevne navn i sentrum av Bergen, da dette trulig ville medført en debatt på definisjon av sentrum i Bergen).

[Gjest Tom Erik Grannes]

Da blir mitt svar på (1):I Hordaland kjenner jeg til en by: -Bergen.I tillegg skal der finnes to kommuner som har vedtatt å kalle seg selv eller et tettsted i kommunen for by.Forøvrig er 'by' en betegnelse uten innhold i rettslig eller administrativ sammenheng. Selv SSb anvender ikke lenger størrelsen 'by', men opererer med begrepene kommune og tettsted på dette nivået.teg

[Gjest Reidar Oddløkken]

Debatten lever med interessante innspill og det er bare å debattere selv om svaret på inngangsspørsmålet antagelig med sikkerhet foreligger med 3 byer i Hordaland, og Lervik er bykjernen i byen Stord. Det er mange tanker og filosofier en kan gjøre seg med disse 'landsbyene' som dukker opp etterhvert og som definerer seg som by. F. eks. Røros syns jeg er greit å kalles by (og det gjør den vel også) for den har nå tross alt noen parallelle gater, men et tettsted med en vei tvers gjennom med noen stikk veier er nå betegnelsen by litt underlig, men det kommer vel an på øynene som ser.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Hørte i nyhetene at by og land i Hordaland skulle få ny fylkesmann, hver mann sin høne:)