[#76848] Adalis, - eit gamalt kvinnenamn i Noreg, men kor gamalt?

[Gjest Leif Johannessen]

Jeg skal ikke ha for sterke meninger om hvorvidt Thomas Jensen Juel var odelsberettiget til de aktuelle gårdene. Sikkert er det imidlertid at han også ervervet eller prøvde å erverve gods på annen måte. Han hadde en tvist med Ermegård Benkestok om kjøp han hadde gjort av 5 våg ”udj Meløen”. Tvisten dreiet seg om hvorvidt Ermegård kunne odels-innløse disse jord-partene (til fordel for sin sønn Trond Jonson). Et ”prosess-skrift” fra Thomas Jensen er gjengitt i ”Slægten Benkestok” side 301-302 uten at Wilhelmine Brandt identifiserer Thomas Jenszøn som Juel. Men det neppe ikke tvil om at det er ham. Saken gikk til Overhofretten uten at dommen kjennes. (Det ser imidlertid ikke ut til at han hadde disse 5 våg ved sin død.)Skiftet etter han har jo ellers en ekstra dimensjon ved at en av arvingene er den senere landsvikdømte og henrettede Povel.

[Gjest Finn Oldervik]

I der forrige innlegget mitt viste eg mellom anna til tråd nr. 31538 og særskild innlegg (4) av Lars Steinar Hansen. Der heiter det m.a. ; I en artikkel i NST bind XI av Trygve Sundt, skriver forfatteren på s. 8: 'Erik Pedersen Juel hadde to sønner, Peder Eriksen Juel, død i okt. 1670 som prest i Verdal, og Hans Eriksen Juel, død på Nordmøre 1691.' Videre omtaler han Verdals-prestens datter Karen og hennes tre menn. Her skriver han: 'På skifte holdt på Vestad i Romsdal 24. mai 1707 etter andre mannen, Veøy-presten Boy Boysen Friis, er det i registreringslista som 'Schilderwahrer' - skilderier - nevnt: Sal. Hrr. Peder Juul og hans Kiereste, Sal. Erich Pedersen Juul og hans Kiereste. Sal. Thomas Juul uden ram(me). Den første må være Karen Juels far, Peder Eriksen Juel, den andre farfaren Erik Pedersen Juel. Og da er det vel ikke for djervt å slutte at den tredje er nordlandshandleren Thomas Jensen Juel.'Lars viser her altså til ein artikkel i NST bind XI av Trygve Sundt,og det er vel Sundt som konkluderer på den måten. Konklusjonene er nok litt tvilsam kva gjeld den siste av desse, men at maleriet som er nemnd av Erik Pedersson og kjæreste er av Erik Pedersson Juel (på Gyl) er eg rimeleg overtydd om. Karen som var enke i buet var da altså sonedotter til Erik og dotter av Verdalspresten Peder Eriksson.No var det eit skifte til på Vestad den same dagen (24.05.1707 Geistleg skifteprotokoll nr. 2 Romsdal), og det var etter Elsebe Thomasdotter Friis. Elsebe var mor til Karen og enke etter sl. Hr. Jacob Lund. Men tidlegare hadde Elsebe vore gift med Hr. Peder Eriksson Juel i Verdal og hadde da hatt dei to borna: a) Karen, enke etter Boy Boysson Friis og sonen; Thomas Pedersson Juel, død men hadde etterlete seg born. Det må vel helst vera av den siste at det tredje maleriet er, ikkje Thomas Jensson Juel, slik som Sundt trur.Eg er elles ganske viss på at Thomas Jensson Juel er ein soneson til den nemnde Erik Pedersson Juel (Gyl) og slik tremenning til Karen Pedersdotter og broren Thomas.Diverre veit vi lite om borna til Erik Pedersson Juel men kjeldene seier at han i alt var gift fire gonger. Om samanhengen er slik som eg har prøvd å skissera, så er altså Thomas Jensson Juel av odelsrekkja til det godset som Oudensonane i Molde ei tid åtte og som kom frå bror til Erik Pedersson Juel, nemleg tingvollpresten Anders Pedersson.Eg har tidlegare i denne tråden lagt fram ei hypotese om at Aukrapresten, Peder Andersson (far til Erik Pedersson Juel m.fl. var son til den same Anders Benkestokk som var far til Adelus Benkestokk gift med Henrik Jørgensson Staur. Eg meinar opplysningane som Leif legg fram i innlegg (126) styrkar denne hypotesa, men eg vil likevel studera dokumentet som finst i Wilhelmine Brandt si bok nøyare.

[Gjest Ann Helle]

Hei Finn!Spørsmålet mitt høyrer ikkje til i debatten, men eg har treft på ei 'ny' Ales, og lurar på om du har noko meir om henne.I vinter lånte eg Bygdebøkene for Tustna, frå Tustna I s. 87, Ljusta, har eg notert Ales gift med Tore. Det einaste som står om Ales er: 1647 Ennchen Linstad. Står oppført i Skattematrikkelen.Eg har notert at dei har sonen Lars Tørrisson Ljustad.Spørsmålet vert om du har noko om hennar aner?Mvh ann

[Gjest Finn Oldervik]

Ann (128)Denne Ales på Ljustad må vera identisk med dotter til Peder Pedersson i Jørgenvåg. Denne Peder må vera av Holchætta då han og medarvingane åtte i Tippen i Nordfjord. Eg har notert at Peder hadde tre kjende born, Mogens som arva 1 sp. i Jørgenvåg, Ingeborg som arva 1 øre i Jørgenvåg og 1/2 øre i Ljustad, samt Ales som arva 1 1/2 øre i Ljustad. Den siste må vera identisk med 'Ennchen Linstad' i 1647.Systra, Ingeborg i Jørgenvåg vart gift med ein Sivert Olsson Skjevik, bror til Hr. Størcher Olsson, sokneprest i Aure kring 1620. Desse to brørne var frå Gjørv i Inderøya og rimelegvis av gammal Aspaætt. Det er likevel truleg at Peder Pedersson sjølv var inngift i den nyare Aspaætta, eller at ev. mora var av denne ætta. Dette er likevel usikkert og vert truleg ikkje oppklara nokon gong, om då ikkje nye kjelder skulle dukka opp.Du kan jo gå inn på debatt 28092 å søkja på Jørgenvåg ev Jørgensvåg (sjå til dømes siste avsnitta i innlegg (111)).Sjå også artikkelen til Fyr Gullik Dahlstedt om '1600-tallsslekten på Gjørv i Inderøy' i Genealogen 1/2001.Ekteparet Sivert Olsson og Ingeborg Pedersdotter (Holck?) kan ein seia er stamfedrane til den Peder Jacobsson Jørgenvåg som kjøpte Arasvika i 1748 og sidan har sete på denne garden, - far etter son - Peder eller Jacob i annankvart ledd fram til dags dato.

[Gjest Ann Helle]

Hei!Tusen takk for godt svar. Eg er no på jobb, men meinar då eg i dag såg på desse anene, at eg også var borte i ein Mogens, kanskje det var i Jørgenvåg. Eg har ikkje kome så mykje lenger bak i anerekkjene enn det som står i bygdebøker, men etterkvart forstår eg kanskje meir av Aspa - ætta og dei andre gamle ættene. :-)

[Gjest Finn Oldervik]

Når eg hevdar at Peder Pedersson Jørgenvåg er av Holchætta, så byggjer det mest på ein innførsel i odelskattemanntalet for Nordfjord frå 1624, der det er opplyst at ein Elias Olsson Soop (m.a. prest i Surnadal og temmeleg sikkert far til kone nr. 2 til Ouden Ågesson på Molde) hadde Tippen i pant av Peder Pedersson Jørgenvåg med medarvingar. Vidare byggjer eg på dette skiftet frå 1548 LenkeDette skiftet omhandlar ei deling mellom presten og kanniken i Verdal, Sigurd el. Sjurd Pedersson og dei to systrene hans, Hustru Maritte på Lauvøya (Åfjord) og Hustru Botilda som det ikkje vert gjeve vidare opplysningar om. Arven var etter far deira, Peder Myklebust i Nordfjord, men akkurat det er vel ikkje nemnd i skiftet.Om slekta til Sigurd er det skrive mykje og ættlingane er vel stort sett kalla Holck og ein av etterkomarane var presten Zackarias Christoffersson Holck i Veøy i Romsdalen. Hustru Maritte Pedersdotter er lokalisert til Lauvøya i Åfjorden og i skiftet kjem det fram at ho hadde to søner som var til stades ved skiftet, samt 3 mågar. Det siste betyr vel då at ho hadde tre døtre som var representert ved svigersonane. Kor vidt etterslekta til Hustru Marit Pedersdotter på Lauvøya er prøvd utgreidd veit eg ikkje. Den andre av systrene, Hustru Botilde ligg det føre minimalt av opplysningar om og så vidt eg veit er det ukjend kven ho ev var gift med. Delinga mellom dei tre viser at Botild fekk 3 sp. i Tippen i Nordfjord samt 1 øre i Gryting i Bjørnør. Om lag 75 år seinare er det altså denne Peder Pedersson i Jørgenvåg og medarvingane hans som eig godset.Men Peder Jørgenvåg eigde meir gods, nemleg 4 øre i Jørgenvåg og 2 øre i Ljustad på Tustna. Dette er det same som Marit Torsteinsdotter (Aspa/Veigen) fekk i arv etter foreldra i desse gardane ved skiftet etter foreldra sine i 1577. Dette vert vel omlag ein tredel av alt jordegodset som Marit arva etter foreldra. Kor vidt Tustnagodset hadde kome til Peder Jørgenvåg ved arv eller kjøp er ikkje så godt å seia, og heller ikkje er det muleg å seia noko om det var Peders eige arvegods eller eventuelt kona sitt.Det har vore spekulert på om Marit Torsteinsdotter kunne vera identisk med kona til Peder Bratt i Gudbrandsdalen, men så langt har det ikkje vore muleg å fastslå dette. Det må likevel nemnast at ein son til denne Peder Bratt, Lars hadde ei dotter, Boel (Bodil), eit uvanleg kvinnenamn i ætta i følgje Jakup Skjedsvoll i debatt nr. 57824. Det vert vel likevel for dristig å gjera Peder Pedersson Jørgenvåg til ein ukjend son av Peder Bratt og Marit Torsteinsdotter? Eg kan jo også minna om at Peder Pedersson hadde ei dotter Ales (Adalis) og at namnet dukkar opp i denne Bratt-ætta om lag på same tid. Truleg er dette tilfeldig.

[Gjest Ann Helle]

Finn (129)Det er ei stund sidan eg lånte Tustna-bøkene og eg ser at eg ikkje har notert ektefelle til Sivert Olson Skjevik / Jørgenvåg.Når eg no får stilt opp Ingeborg og Ales, så ser eg at begge to er i mi anerekkja, gjennom Gunhild Marie Holgersdtr. Jørgenvåg g. m. Ole Stenersen Megård.Igjen tusen takk til deg.Mvh Ann

[Gjest Finn Oldervik]

Eg vil no venda attende til innlegg (126) og dei opplysningane som Leif Johannessen der kjem med.Kort fortald så dreier dette seg om ein tvist mellom Thomas Jensson (Juel) og Ermegaard Benkestok om 5 våger jordegods i Meløya. Thomas har kjøpt godset av etterkomarane til Johan Benkestokk, dvs etterkomarane til dei to dotrene, der den eine heitte Adelus Johansdotter og var gift med ein Jakob Kaatte i Nordfjord og den andre Anna Johansdotter g.m. Niels Simonsson på Sør-Fore.Johan Benkestokk var son til Jon Trondsson Benkestokk g.m. Birgitte Nielsdotter. Den Ermegaard som ville ta att godset som Thomas hadde kjøpt, var dotter til Trond Jonsson Benkestokk som var Johans bror. Ermegaard var gift med Jon Gundersson og hadde ein son, Trond Jonsson Gåsvær.Den sistnemnde Trond hadde hatt godset i pant og hadde også vorten tilbudt å kjøpa det, noko han avslo.I følgje Thomas Juel så hadde godset vorte tilbudt etterkomarane av Johan først og fremst, men desse held stort sett til på Vestlandet og hadde ikkje interesse av godset i Meløy. Det er så nemnd at godset vart offentleggjort på tinget i Trondhiems stift, helst for 'frendeskapet til en annen green' som hadde hatt tilhold der 'en tiid lang'. (W. Brandt trur det kan vera meint ev etterkommarar etter den Christoffer Benkestokk som i sin tid flytta til Trondheim). Thomas nemner så noko om at odelsgods er mindre påakta enn tidlegare m.m.Eg trur ikkje det er for dristig å tru at Thomas her reknar seg til den greina av Benkestokkane som held til i Trondheims stift og at det var difor han kjøpte godset.No prosederer han likevel på at det berre var etterkomarane atter Johan som hadde odelsrett, ingen i sidegreinene som han pukkar på. Som nemnd av Leif, så er ikkje resultatet av rettssaka kjend, men eg vil tru at Thomas tapte, då han uansett ville ha tapt for Ermegaard då ho var nærare odelsberettiget enn Thomas. Dvs. om Thomas hadde vore av etterslekta til Christoffer Benkestokk slik som W. Brand synest å tru, så ville han vel stilt likt med Ermegaard. Det er difor mykje som tyder på at Thomas må vera av etterslekta til den tidlegare omtala Anders Benkestokk, då godset er borte ved skiftet etter han.

[Gjest Endre Holten,]

Til innlegg 131: Under henvisning til Simon Ellefsens liste over slekta Soop, var det vel sonen? Hans Eliassen som var prest i Surnadal 1662-1664 (mellom Johan Kåbye og Nils Jørgensen Agersborg)Han er nemnt 26. mai 1662 da han står som mottakar av korntienda der. Seinare - i 1676, fortel Nils Jørgensen om eit jordstykke under Øye som Hans hadde bøksla av Kåbye i 1662 for 30 rdl. men som Hr. Nils hadde måtta bøksla att året etter av kaptein Tupping. Elias Olufson var rektor ved katedralskulen i Trondheim, men i 1621 er han nemnt i odelsmanntalet for Sogn som Elias Olufsen i Stangvig på Nordmør. Han var søskenbarn av Zacharias Chrisophersen Holck, og døde i Bergen 1642.Mvh. endre.

[Gjest Finn Oldervik]

Takk for presiseringa til Endre (134). Det er ikkje alltid eg tek meg tid til å sjekka, særleg om vedkomande person som eg omtalar berre har ein birolle i høve temaet. Ein annan ting er kva Elias gjorde i Stangvik (inkl. Surnadal) om han ikkje var prest der? Vi kjenner langt frå namnet på alle prestar, kapellanar inkludert personlege kapellanar på den tida det her er snakk om. Eg meinar å ha delteke i ein debatt om Elias sin rolle i Surnadal også tidlegare.Ei anna presisering eller korreksjon med det same. I innlegg (131) skriv eg at Sjurd (Sigurd) Pedersson Holck var prest i Verdal. Det rette skal vera at han var prest i Skogn.Ein tredje presisering; I innlegg (133) skriv eg at Johan Benkestokk si etterslekt stort sett held til på Vestlandet. Det er etterslekta til Adelus Johansdotter eg da tenkjer på og som også Thomas Jensson siktar til. Det er særleg dei 2 1/2 våga i Meløy som han hadde kjøpt av sistnemnde som rettsaka dreiar seg om. Eg oppfattar i grunn at det godset han kjøpte av Anna Johansdotter hadde vore omfatta av ei tidlegare rettsak.

[Gjest Torkild Knudsen]

En Adelus Nilsdatter finnes på Ørlandet Sør Trøndelag 1685 Hun nevnes som en gammel og bedaget kvinde i skifteprotokoll 1685 folio 67b Fosen.

[Gjest Finn Oldervik]

Til innlegg (123)Eg trur ikkje at eg kan tilføra så mykje nytt om dei to konene til Adrian Jakobsson, anna enn at hypotesa om at Milde skal vera morsyster til Adelus verkar å vera feil. I NRR B. 10 s. 136 kan ein nemleg lesa at Adrian søkjer om å få gifta seg med Adelus Jørgensdotter som er skyld i tredje ledd med den avlidne kvinna hans, Milde Hansdotter. Om eg forstår dette rett, så skal dei to då helst vera tremenningar. Korleis slektsskapen då er, er ikkje så lett å seia noko om, men ein må vel helst taka utgangspunkt i besteforeldra til dei to for å finna sams forfedrar. Om det er rett at Adelus Jørgensdotter er dotter til Jørgen Henriksson Staur, så går det jo an ta utgangspunkt i dette då besteforeldra her vel er kjend?Torkild (136)Veit du noko meir om denne Adelus Nilsdotter på Ørlandet? Har du noko slags formeining om kven hos kunne vera kona til/dotter til/mor til?

[Gjest Finn Oldervik]

Eg vart vel litt upresis i første delen av forrige innlegget mitt. Det må vel verta oldeforeldra som må bli utgangspunktet for dei to konene. Oldeforeldra til Adelus er likevel kjend gjennom 'likpreika' til systra, Maren. LenkeSidan alle har 8 oldeforeldre, så vert det ein del å velja mellom.Men som Odd Roar peikar på i innlegg (124), så er dette typiske namn i Aspa-ætta, og difor vert eg ikkje særskild forundra om Milde Hansdotter er å finna på ei grein av Aspaætta.

[Gjest Finn Oldervik]

Dei fleste veit nok at desse likpreikene er rimeleg upålitelege, særskild i eldre ledd, så eg burde kanskje lagt ved ei åtvaring då eg linka til den etter Maren Jørgendotter Staur i forrige innlegget.Ei anna Adelus eg undrast på kven kan vera er denne som held til i Bergen, nemleg Adelus Trulsdotter. Eg veit ikkje særleg meir om henne enn det ein finn i NRR Lenke

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Litt om forekomsten av navnet Borni på Nordmøre igjen (104, 108): I Eideboka bd. 6 nevnes under Visnes bnr. 1, s. 249 Lars Kaspersen Linset som måtte betale bot i 1663/64 for leiermål med Borni Iversdtr., som han ikke ville gifte seg med.Dersom hun er identisk med Bornne Sandøen i 1645, var hun minst 34/35 år i 1663/64, så det er jo mulig at Borni Iversdtr. er en tredje Borni på Nordmøre mellom 1638 og 1664.

[Gjest Astrid Ryen]

Det finnes en Adelus Pedersdatter på Røros, datter av Peder Larsen Ødegård, som finnes i manntallet 1701 for Røros. At Adelus er hans datter har jeg belegg for i skiftet etter hennes mor Anne Jonsdatter Bjørgum i 1741. Adelus ble begravet 2/4-1794, 89 år gammel, født ca 1705. Peder Larsen Ødegård er stamfar for slekten Ødegård på Røros. Kanskje kan dette sjeldne navnet fortelle hvor slekten kom fra?

[Gjest Arnstein Rønning]

Naboen vår het Borgny Holberg, men ble kalt Borni Trø'n (Skogn i N-Trøndelag) - hu blei over hundre - og da kommer jeg på at tanta mi (Sofie Holberg) blei 99 og vokste opp 150 m unna, mens husbonden på Holberg (Johannes Augdal) - 200 m unna - passerte 100 i fin form (uten at dette har noe som helst med utgangspunktet for debatten å gjøre).Jeg tror det var vannet - ei olle som kom opp fra intet. Den gjorde også tennene sterke. Morfar Martin Holberg hadde mistet bare ei tann i en alder av 90, og han hadde aldri vært hos tannlegen. Ei historie går også på at en gammel slektning av sistnevnte fikk svart hår etter å ha passert 100 og at det grodde fram nye tenner - tro det eller ei...

[Gjest Finn Oldervik]

Nei no lyg du så stauren står i deg Arnstein ;-))

[Gjest Arnstein Rønning]

He-he, du har nok meir rett enn ka du trur - for morfar var født i Leksvika, og der bodde selvfølgelig også denne slektningen som fikk nye tenner og svart hår! Men morfar Martin drakk jo dette vatnet i 70 år, da...

[Gjest Arnstein Rønning]

...og kanskje var det slik at det bare var det svarte håret som satt igjen på skallen til slut, og at det etter kvart ble plass til de tennene som ikke hadde plass tidligere - etter kvart som de andre ramla ut...

[Gjest Astrid Ryen]

Finn, kanskje du vet svaret på mitt spørsmål i innlegg 141?

[Gjest Finn Oldervik]

Astrid (141) og (146)Nei, slik utan vidare kan eg nok ikkje seia så mykje om akkurat det. Kring år 1700 byrja jo kvinnenamnet Adalis med variantar å verta ganske utbreidd, i det minste på Nordmøre. Korleis det låg an i Trøndelag og nærliggjande distrikt er eg meir usikker på og truleg veit du meir om det enn eg.Denne Peder Larsson Ødegård, - er det ein innflyttar som hadde med seg Ødegårdsnamnet då han kom, eller har han slektsnamnet frå ein gard i Rørostraktene?

[Gjest Astrid Ryen]

Han hadde nok med seg Ødegårdnavnet der han kom fra. Adelus hadde sju barn ifølge skiftet etter henne, hvorav 3 var døde i 1794.Det finnes to Adelus i Singås i 1801, men ingen på Røros.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg stammer fra en Adelus, muligens Nilsdatter, Grande, gift 7/4 1740 i Ørlandet med Ole Pedersen Grande, f. 1719.At Adelus var en 'Nilsdatter' vet jeg egentlig bare ut fra en liten notis i Ørlandsboka 1 s. 266, uten at jeg vet hvor de har opplysningen fra. Da hun og Ole Pedersen giftet seg i 1740 kalles hun bare 'Adelus Grande'. Jeg har ikke funnet forlovelsen innført. Senere er ikke konas navn oppført ved dåp eller innledningen i kirken etterpå, hvis altså ikke Ole Pedersen og Adelus Nilsdatter på Breivika i 1756 er samme par. Den koblingen trekker ikke Ørlandsboka. Det er uansett ikke unaturlig om Adelus' far het Nils, i og med at hun og Ole hadde en sønn ved dette navn.Adelus Grande nevnes som fadder i 1738, så hun har kanskje vært i tjeneste på gården før hun giftet seg med Ole. Det er ellers ikke noe som tyder på at hun var fra Grande. Den Nils (Pedersen) som var bruker på Grande, ser ut til å være for ung til å være Adelus' far. Det fantes én Adelus Nilsdatter døpt i Ørlandet t.o.m. 1722, nemlig Adolus, døpt 16. p. Trin. 1713 som uekte datter til Nils Pedersen Løfnes og Elen Olsdtr. Løvnes hører i dag til Agdenes, men gården ligger kort vei over fjorden i forhold til Grande. 19/10 1715 giftet Nils Pedersen Løfnes seg med Magnhild Pedersdtr. Løstad. Muligens slo de seg ned på Løstad, for Dom. Palmarum 1716 ble Nils Løstads kvinne introdusert, uten at jeg har funnet noe barn døpt. - 18/3 1722 ble begravet Adelus Løfnes uten aldersangivelse. Hvis dette er barnet født i 1713, må hun ha blitt oppfostret av farens familie. Det var ikke vanlig, men det hendte. Alternativt var denne Adelus kanskje Nils Pedersens mor eller annen slektning.Det var derimot IKKE vanlig å kalle opp faren når foreldrene ikke var gift, noe som kan tale mot at Adelus Nilsdatter Grande var datter til Nils Pedersen Løfnes. Det er også mulig at flere ved navn Adelus Nilsdatter i virkeligheten er døpt i Ørlandet, men at hun ikke er kommet med i kirkeboka. Det virker som om kirkeboka er upålitelig, siden flere koner er innledet uten at den forutgående kirkelige handlingen er funnet registrert. Det må i slike tilfeller enten ha funnet sted en dåp eller en begravelse av et nyfødt barn.Jeg har ikke fått gjennomgått skifter for området.

[Gjest Arne Kjetil Andersen]

En av mine formødre het Alhed Didrichsdatter f. ca. 1608. Jeg vet ikke annet om henne enn at hun var gift med Gunder Mogensen i hans første ekteskap. Gunder var bruker av Fornebu i 1653 og var fra Holmen i Aker, f. ca. 1604.Skifte etter ham 1681 på Fornebu.Gunder hadde en datter som het Alhed og dessuten barnebarnet Alhed Jensdatter, datter av Ragni Gundersdatter, etter sitt andre ekteskap med Giertrud Hansdatter.