Gå til innhold
Arkivverket

[#77321] Lesehjelp; Konflikt i NO, Skjerstad/Gildeskål. Dom i presterett i 1727


Gjest Grete Steigberg
 Del

Recommended Posts

Gjest Grete Steigberg

Det gjelder tyding av (DA) skifteprotokoll fra Nordland Fylke-Salten Prosti (1701-1744) s. 16b-21a.Teamaet er indirekte berørt i tråd 57064.Berithe/Birgithe Holgersdatter og ektemannen Jon Christensen er i konflikt med prestene Peder Schjelderup og Peder Brun, og det blir felt dom i presterett. Ser en på innlegg 4 og 23 i nevnte tråd vil en få et inntrykk av hva det dreier seg om.Skriften i skifteprotokollen er vanskelig for meg å lese,- og kanskje kan det være noe der som kan belyse saken ytterligere. Kan noen hjelpe med tyding eller oppsummering?I fall dette har liten generell interesse er mailadressen greteste@broadpark.no.Hilsen Grete PS: Beklager at jeg ikke kan med lenker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Remi Pedersen

Her kommer det:Jeg går ikke god for at avskriften min er 100% rett, men det var ikke så vanskelig skrift, så jeg tror det meste er på plass.Hilsen RemiProsterett den 25. august 1727 på Gildeskål prestegård. (Kilde: Saltens prosti skifteprotokoll nr. 1, 1701-1744, side 16b-21a)Avskrift:Ao. 1727 d. 25 Augusti blef holdt geistlig Rett paa Gilleskaalens Præstegaard af Prousten Hr. Arent Hartvigsøn, Assesioribus Hæderverdige Hr Oluf Meldahl Pastore til Bodøe Gield og Hæderlige Hr. Johannes Rasch, Comministro til Folden og Kærringøen.For samme Rett har Hæderverdige Hr. Peder Bruun Pastor til Gilleschaalens Gield ladet indstefne Birthe Holgers-datter for sin grove formastelse imod hand og Embedet udj hendes Svogers og Daatters Trolovelse; Sampt hendis Mand Jon Christensøn for sin absentation fra det H. Nadverens Sacramente ofver aar og dag, det efterfølgende act videre forklarer.Retten blef satt Klochen 1o om Morgenen. Begge parter lod sig indfinde, og vedstode at de vare lougligen stefnede; Noch vedgich Birthe Holgers-daatter, at have bemægtiget sig original Stefningen af Lensmanden, hvilchen hun bekiender iche at have med sig, men ligge hiemme; Dog er lige-lydende som efterfølger: Jeg underskrefne Hr. Arent Hartvigsøn Proust af Saltens Prousti og Sogne-Præst til Stegen Gield hilser eder Birthe Holgers-daatter, og hermed lader eder vide, at Eders Siæle-Sørgers Ærverdige Hr. Peder Bruun har for mig Klageligen andraget, hvorledis J, Dominica IX Trinitatis 1726, da hand trolovede eders Daatters med sin fæste-mand, har under Trolovelsens forrettning, indgrebet ham i hans tale, Embedet til foragt, og de Nærværende til største forargelse. Som alt sammen skal eder for Retten ofverbevisis. Udj hvilchen ondskab J her til dags har fremturet, og iche vildet afbede eller Kiende Eders grove forseelse, ihvorvel J, udj mindelighed, ere der om advaret, Som hand ofver saadan eders lastverdige adferd er nød, ved Rettens midler, at lade eder sette til rette. Thi stefnis J hermed, og paa mit Embedis vegne, befalis at møde eders Siæle-Sørgere for mig og mine Assesiorer i rette den 25 Augusti førstkomende paa Gilleskaalens Præstegaard, hvor sagen skal vorde foeretaget til reedelig dom; ladende det ingenlunde under Lovens faldsmaal. Til samme tid og for samme Rett stefnis J ogsaa Jon Christensøn, Birthe Holgers-daatters Mand, iche allene for at tale for eders qvinde om J behager men ogsaa for eders egen person, efterdj J udj aar og dag har absenteret eder fra det Hellige Alterens Sacramente, og des-foruden, da J her om blef for Skrifte-stolen, paamindt, har J givet onde ord, og som en u-bodferdig anstilt. Alt saa befalis J, paa mit Embedis vegne, iligemaade at møde Eders Hæderverdige Siæle-Sørgere, hvor I da, efter sagens beskaffenhed, skal vorde anseet, og sagen ved dom udført efter Loven. Laschestad d. 30de Julij 1727. Arent Hartvigsøn.Her saa fremlagde Hr. Peder Bruun sit Indleg, som iligemaade blef lydeligen oplæst og signeret lit. B. Vel-Ærverdige og Høilærde Hr. Proust Vel-Ærverdige Hr. Assesiores Naade og fred!For denne Respective Prouste-Rett hafver høi fornødenhed drevet mig til at lade ind Kalde Birthe Holgers-daatter Soure, at hun Kunde blive anseet med tilbørlig straf for hendis store ondskab og grove forargelse, som hun Domin. 9 p. Trinitatis Ao. 1726 udj Bejeren udviste udj mit huus, hvor jeg trolovede hendis Daatter med sin Fæste-Mand, i det hun da jeg talede Guds ord, ligesom Guds aand og dend H. Skrift. Deler det du, uden at vøre nogen i sær, traadde frem iblant dend hele forsamling, og, af et forbittret sind, med høj røst raabte til Fæste-folchene: Hvad staas J der lengre og lader eder aforrskelde ? eller og som vidnerne det beder Kand samle og mindvis, og der jeg af dette svare anstød blef consterneret i min forretning, og faldt der paa at tale hende til forfulte hun mig med skienden, og vare truseler, hvilchet hendis u-gudelige forhold de nærværende vidner tydelig vide at berette og vidne. Derved har Birthe Holgers-daatter noch i gierningen udviist, at hun har forglemt sin Catechismum, som i det 3die bud Kalder Præstens prædichen Guds H. ord forgiettede 2de bønner hvormed Guds tieniste begyndis og endis, hvor udj prædichen ogsaa Kaldis […..]?? H. ord, og afglemt det 4de bud og Huus-Taflen at give sin Præst dobbelt ære og som hun derforuden ej allene har begaaet en aabenbaer last til stor forargelse, men endog en aabenbaer Guds ords forhaanelse, det hun ej udj ærbødighed har vildet laant øre til at høre, og i sagtmodighed annammer, men skerpet sin bitterhed der imod, og offentlig Kaldet den en Skelden; Saa finnis, efter min u-forgribelig mening, at Prousten udj Lovens pag. 248, art. 17, og pag. 252, art. 24 finder en tryg grund for sin myndighed i at dømme hende til at undergive sig Kirchens disciplin og staa aabenbare Skrift, og, som forargelsen ligesaavel som synden bør straffis, saa formodis, at bemeldte Berthe Holgers-daatter blifver anseet med tilbørlig brøde og penge-straf, thi anseer Lovens 1 B. 12 Cap. dend skyldig til penge-straf, som viser u-skuhelighed for retten, da bør jo dend iche mindre straffis som taber dend ære, hand er Guds tieniste pligtig, og vil Loven pag. 905 art. 10 have dem som allene paa Kirche-gaarden vanhellige Guds tieniste, straffet med Gabe-stochen, da hvormeget meere de, som midt i forsamlingen, under Guds ords hørelse, vanhelliger dend. Der efter finder jeg mig i mit Embedis forretning alt for nær angrebet af bemeldte Birthe Holgers-daatter, thi har hun Kaldet Guds ord, som jeg udtalede, et Skudsmaal, da har hun jo tillige udskeldet mig for en Skende-giest, hvorfor hun maa straffis og betale brøde efter Lovens formeld. Skal de, der ofverskelder Varsels-mænd, naar de forkynder varsel, bøde som for Ting-fred, da meget meere de, der ofverskelder en Præst, som forkynder Guds ord, paa hvad sted det end forhandles. Anseer og Loven det med lige straf, naar en Præst eller Dommer ofverskieldes, naar de foretter deris embede, da flyder jo u-feilbarlig det af, at dend som giver en Dommer ubeqvems ord for Retten, og en Præst u-beqvems ord, naar hand forretter sit embede, og forkynder Guds ord paa hvad sted det end forhandlis, bør ligemeget at bøde og have forbrudt; thi skulde saadan aabenbare ondskab ej blive straffet, maatte mand noch vente, at slig Suuredej vilde vit udbrede sig med sin Syrlighed.Efter denne J-Rettesettelse ofver Birthe Holgers-daatter har jeg og af nødvendighed ladet indstefne hendis Mand Jon Christensøn, fordj hand har giort sig delagtig i hendis ondskab, og med hende absenteret sig fra S. Cocnæ /: endskiønt jeg har ladet ham self advare og formane :/ et heelt aar. Særlig har han giort sig straf-feldig ved sin forøvede ondskab imod mig, Domin. 3 p. Pascha sidst afvigt i Skrifte-stolen, da hand blef advaret om Lovens straf, for dem, som holder sig et aar fra Guds bord, for hvis skyld hand ej Kunde admitteris uden jeg hafde ofvertaadet Loven, som dicterer , at hand skal staa aabenbare Skrift, begyndte hand aabenbarlig bespotte mig med buchen og skraben, sigende der hos: J skal have stor tach fordj J ej antog mig, det var det jeg vilde, med flere slemme ord. Hvo seer iche dend bitter galde, dette menneske, har været betaget med?, der har forledet ham til at spil-fegte med Guds dyrebare Sacramente, i det hand det iche begierte udj nogen synds Kundskab og aandelig hunger, men ichun af ondskab for at friste og u-fredige mig paa det sted, hvor Jesu fred skal forkyndis de angergifne siæle. Jeg seer noch, at denne hans ondskab, om Retten skal have sin gienge, vild drage støre straf ofver ham, end hand formaar at bære; Vil derfor, af medlidenhed, iche sette i rette ham til dend fulde verdslig straffis lidelse, naar hand allene, efter Loven submitterer sig Kirchens disciplin og straffis til brøde at give de fattige. Ah! At hand i sin Enfoldighed Kunde dragis af Satans stricher, hvilchet, om det kand vindis, har jeg noch.Efter denne forrestillelse ofvergiver jeg denne sag til dend Høj-Respective Rettens retmessige Kiendelse der consernerer saavel Birthe Holgers-daatter som hendis Mand, og paastaar, at de, foruden anden brøde, maa tildømmis, at betale i denne processis omkostning 20 Rd. Rettens Gud styrer Rettens tienere til Rettens gode befordring! Gilleskaal d. 25 Augusti 1727. Deris Ærbødigste tienere P. Bruun.Herpaa fremlagde Birthe Holgers-daatter under sin Mands haand sit Indleg signeret Lit. C.Vel-Edle velærverdige Hr. Proust, Gunstige Hr. Præses udj denne Rett.Efter at vi fattige folch af voris Præst ærverdige Hr. Peder Bruun for denne Respective rettis foldelse ere indkaldet, saa bøn-falder vi ydmygst, at alting hva denne sag vedkommer, inderlig og retferdig maa eftersees og ofvervejes; saa og at de af Præsten forlangede vidner maatte, ved en Verdslig ret vorde ofverhørt; Saa som dette vedkommende paa voris side sorterer der under; hvor efter jeg da til sagens videre udførsel skal findis responsable. Thi naar det ere med det andet bliver efter voris Allernaadigste Kongis lov, og udstedde Anordninger rettelig examineret, skal noch grundelig fornemmis, hvad voris Præst mod og hafver begaaet, og veed vi endelig, voris Ærverdige Siele-Sørger er af langt større conduite, end af ham nu brugis. Dend Almægtige Gud i Himmelen styre, styrche og bevare Ret og retferdighed udj sager, saavelsom udj denne mig paaførte u-retmessige sag, som vi nu hiertelig formoder af denne Respective Rettis holdelse vorder handthæret, thi vi fattige og enfoldige folch er aldelis iche udj nogen rettergangs sager opliuste, beder derfor ydmygst, at denne retsindige ret vil grundelig observere hva denne sag er anrørende. J øfrige forblifver vi dends committeredis ydmygste tienere. Soure d. 18de Augusti Ao. 1727 Jon Christensøn Soure.Her efter indførte Hr. Peder Bruun sine vidner, som vidnede alle med en mund, sc. Søfren Troelsøn Nav-jord og Jørgen Olufsøn Soeløen, at det indraab som Birthe Holgers-daatter giorde under Trolovelsen var ligesom Hr. Peder Bruun det udj sit indlæg hafde indført, H[..]. at Birthe Holgers-daatter raabte lydelig til fæste-folchene: Kommer du børn, staar iche lenger at blive ofverskiendt, de har noch været ofverskiendte i dag. Hvilche vidnernis ord og tilstand Birthe Holgers-daatter self tilstod og iche benegtede.Videre passerede adskillige ord af samme mening, som Birthe Holgers-datter lod falde uden for døren, og af vidnerne iligemaade bekræftede, som iche af parterne bleve begierte at indføris, saa som det var ichun idem et idem.Birthe Holgers-daatter blef endnu tilspurdt, om hun hafde noget at beskylde Hr. Peder Bruun for udj hendis Svogers og Daatters Trolovelse. Men hun svarede intet uden hand hafde skieldet paa dem for deris begangne lejermaal.Efter alt dette begiærede Hr. Peder Bruun at indføris det hand ved Jon Hansøn Skolsvig, Peder Hansøn kielling og Isaac Olsøn ibd. sendte bud til hende, og lod hende sige, at hun dog vilde omvende sig, hvis iche, da vilde Præsten iche have hende i Menigheden. Ordene negtede Birthe Holgers-daatter, men vindene traadde frem, og bekræftede dem med sin corporlig Æd, En efter anden.Hvor imod Birthe Holgers-daatter svarede i munden: Jeg farer ej til Gilleschaal at høre paa Hr. Peders skelderie.Angaaende Jon Christensøns absentation fra dend H. Nadvere, da Kundt hand iche negte, at hand jo i aar og dag hafde været der fra, skyldende paa, at, som hans qvinde iche blef annammet, vilde hand iche heller gaa. Forregivende ogsaa, En tid lang at have været svag.Domin. 3 p. Pascha præsenterede hand sig for Skrifte-stolen, og der Hr. Peder Bruun forreholdt ham hans lange ude-blivelse, og at Loven tilkiendte saadan forseelse et aabenbare Skrifte; Svarede hand med spot: det skal J have tach for, gich tilbage og skrabede med fødderne.Dette bevidnede Hans Hansøn Indyr og hans Qvinde Lisbeth Niels-daatter, som begge paa samme tid stode hos ved Skrifte-stolen for at vorde afløste.Og som parterne hafde ej videre at indføre, og dagen var forløben, blef sagen til om morgenen optagen til dom.Jens Christensøn og Birthe Holgers-daatter truede at drage bort fra Retten, og ej at afvarte Affigten hvor for mand dryede med Rettens settelse til Klochen 10 anden dag, i forhaabning at faae dem tilbage; men de bleve aldelis borte, og dommen afsagt i Lehns-mandens og Vidnernis nærværelse, som følger:Saasom dette er dend anden gang Birthe Holgers-daatter har saaledis raset og opsatt sig imod sine Siæle-sørgere, og endnu foragtet de paamindelser Hr. Peder Bruun lod hende giøre i sin Saligheds sag, førend det kom til Proces. Da bør hun for sin haardhed og dumdristige interpellation med hvilchen hun indfaldt Hr. Hæderverdighed Hr. Peder Bruun, da hand forrettede hendis Svogers og Daatters Trolovelse. /: bestaaende af disse ord: Kommer du børn, staae iche lengere at blive ofver-skendte, de har noch været ofverskendte i dag :/ Embedet til største foragt, Præsten til opievlse og de nærværende til forargelse, staar aabenbare Skrifte, og forbede Menigheden, efter Lovens sigelse pag. 254 2 bogs 5 cap. 28 art., og giver til Bejerens Kirche 1 Rd.Og, som Jon Christensøn har giort sig deelagtig i sin Konis ondskab, og absenteret sig fra det Hellige Nadverens Sacramente ofver aar og dag, da bør hand iligemaade at udstaa Kirchens disciplin, som Loven hand tilkiender paa ofven-meldte pagina 26 art., og bøde for dend spott, hand tilføjede sin Præst og Siæle-sørger for Skrifte-stolen, 2 Rd. Til Bejerens Kirkche. Og hermed begge være advarede og formanede herr efter at omgaa det H. Embede med større lydighed, og deris Siæle-sørgere med større ærbødighed end his indtil, saa fremt de ej vil falde under en haardere censur.Hvad videre i denne act, som ej concernerer vor Forum, remitteris til Verdslig Rett.Udj Kost og tæring betalis til Hr. Peder Bruun 12 Rd. Femten dage efter Dommens ankyndelse, eller lide efter Lovens sigelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide

Jeg vil takke deg, Remi Pedersen, for at du har tatt deg tid til å transkribere alt dette. Det var lite ull og mye skrik synes jeg - men så har også tidene forandret seg - en prestemann dengang er ikke det samme som en prest i dag.Interessant også å se hvor omstendelig uttrykksmåten var.Men var det ikke noe mer som lå til grunn for denne saken?Se debatt 57064: Holger Pedersen og Margrethe Abelsdatter, skifte i Gildeskål 1731 Lenke margrethe&nr=2&antinnlegg=67&startnr=&antall=&spraak=#anker innlegg 4 og 23 -(det ble en omfattende debatt så alt er ikke av interesse for dette tema)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Remi Pedersen

Hva som lå til grunn, Inger, vet ikke jeg noe om. Har kun transkribert denne dommen.Jeg ser at Grete nevner Peder Schjelderup også (derav min interesse), men han er ikke nevnt i denne dommen i det hele tatt. Så det er sikkert mer som lå til grunn. Det nevnes f.eks. et leiermaal og at dette er andre gang Birthe har 'raset og opsatt sig imod sine Siæle-sørgere'.Så det finnes helt sikkert mer om dem.Remi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Grete Steigberg

Tusen takk Remi for alt arbeidet du har lagt ned i dette, det er imponerende!Det virker som en lang og lei konflikt som må ha berørt partene og deres nærmeste familie sterkt.I bygdebøker fra Skjerstad opplyses det at Bergithe og Jon (kun) hadde sønnen Niels Joensen som var bosatt på Saure.Imidlertid forstår jeg det slik, utfra transkripsjonen, at det også fantes en datter ( ev. flere). Hvem var hun? I skifter fra Salten og hos Støver finner jeg ikke noe skifte etter Birgithe og Jon. Kanskje var det falittbo, - og derfor ikke?Den Niels Joensen f. 1697, som nevnes bosatt på Saura ( hos Støver) er oppgitt med andre foreldre. Trolig er dette feil og foreldrene hans er BH og JC, er det noen som har tanker om hva som er riktig?Grete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Remi Pedersen

Det er uten tvil at Hr. Peder Bruun, sogneprest til Gildeskål, den 18. august 1726 (Dominica IX Trinitatis 1726) trolovet en datter av Birthe Holgersdatter. Om Jon Christensøn var far sier denne dommen ingenting om. Min mening er at det kan være tvilsomt at Jon var far siden han aldri er nevnt som det i dommen.Det eksisterer dessverre ikke kirkebøker fra Beiarn eller Gildeskål fra denne tiden, så de hjelper ingenting. Opplysninger om denne datteren og hennes ektemann må letes etter andre steder.At der ikke er noe skifte etter Birthe og/eller Jon kan være at boet er fallitt.En person født 1697, behøver ikke å ha noen ting med Jon Christensøn og/eller Birthe Holgersdatter å gjøre, selv om han er bosatt på Saura. Når nevnes han bosatt påp Saura? Hvor mage gårder og husmannsplasser var det på Saura da Niels Joensen er nevnt? Når flyttet Jon og Birthe fra Skjerstad til Gildeskål? Er det sannsynlig at Birthe bodde i Gildeskål/Beiarn i 1697? Jeg finner i hvertfall ingen Niels Joensen døpt i Skjerstad fra starten av 1697 til ut mai 1698.Remi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Grete Steigberg

Gården Skjerstad var i 1666 på 8 Wog. Den hadde to oppsittere som eide 4 Wog hver. Christen Jonsen (41 år), oppgitt med sønnen Jon Christensen ( 8 år), var en av de to.Christen Jonsen var sønn var av den forrige presten, hr. Jon.Jeg antar at konflikten mellom presteskapet og Bereth og Jon Christensen handler om eierforhold til gården Skjerstad.Når det gjelder gården Saure/Søffre var landskylden i 1666 på 2 Wog. Oppsittere var Peder på 67 år og Oluff på 46 år, de har 1 Wog hver. Sønner er Helle og Michell,- alt etter manntall for Salten i 1666. Dessverre er det ikke folketelling for Gildeskål i 1701. Innrulleringsmantall for Gildeskål i 1755, gården Saure;*Nils Jonssen, alder 40 år, gift*Ole Nilsen, over 40 år,- merknad; Ole Michelsen tiener nu på gaarden No.39*Nils Olsen - søn, 29 år, ugiftFolketelling 1801:Det er tre hushold, med totalt 18 personer. To av husholdene er barn av Nils Jonsen jfr. Støver og skifte CD.Fra skifte etter Niels Joensen, 1779; ektefelle: Øllegaard Eliasdatter. Falittbo.Barn: *Joen Nielsen, i Vesterålen.*Elias Nielsen*Berthe Margretha NielsdatterNår det gjelder bakgrunnen for konflikten, tror jeg mye belyses her;Følgende er hentet fra tråd 57064, innlegg 4 og 23. Her er Leif Johannessen sitt innlegg;Sitat' For dem som søker Margrethes foreldre, bør det vel opplyses at hennes datters mann, Jon Christensen, var sønnesønn av hr. Jon - prest i Skjerstad 1630-1650. Om sistnevntes sønn Christen Jonsen heter det i Series Pastorum i Skjerstads Kald bl.a.:'De gamle ministrialbøker viser, at han tillige med sin sønn Jon Christensen vare begge av slette Gemytter og beviste seg uartige mod Hr. Peder Schielderup. Denne Jon Christensen boede en Tid på Øvre-Skjærstad og var gift med den beskjendte Berit Holgersdatter, hvilken tilligemed hendes søster Lispeth havde til Moder Margrethe, hvis Mormoders Morfader skal have været Jon Benkestok, flyttede da efter meget Ondskap mot Hr. Hagerup, hvorum mer siden, til Saure i Gilleskaals Præstegjeld, hvor hun med meget Ondskap fornærmede Hr. Peder Brun, ja for å forfølge sin Hævn over ham, reiste hun lige ned til København, uagtet hun ved en Provsteret, holden på Gilleskaal 25 de Aug 1727. Tilligemed hendes Mand Jon, som havde taget del i hendes Ondskap, dømtes til aapenbar Skriftestaaelse, Mulet og Afbidt. Hun døde omsider i Elendighet og efterlot sig en Søn; Nils Jonsen Saure, som var opklækkt i samme Ondskap og Gjenstridighet og lever ennu som en lidderlig Staadder.(Series Pastorum i Skjærstad Kald. Forfattet og nedskrevet i Kaldsbogen av C.F. Hagerup 1770, meddelt av Axel Hagemann)Et annet utdrag, hentet fra en av Skjerstads bygdebøker;' I 1705 kom Johannes Hagerup til Skjerstad som kapellan under pastor Peder Schjelderup. Han kom fra Saltdalen og ble omsider gift med datteren hans, Ane. I 1708 måtte de føre rettssak mor den daværende oppsitteren på Øvre Skjerstad, Jon Christensen og hans slemme kone Berit Holgersdatter. Ved geistlig ting avholdt på Skjerstad ble disse alvorlig advart, at de for ettertiden måtte vandre varligere i sin kristendom og omgås deres sjelesørger med større ærbødighet, høflighet og lydighet enn hittil, som det sømmet seg smukke Guds barn og skikkelige tilhørere. Deretter ser det ut til at pastor Peder fikk overtalt denne Jon og hans kvinne til å avstå til ham den part i Øvre Skjerstad som disse eide og påberopte seg, og til å flytte ut av sognet til Gildeskål, hvor det sies at de ikke skikket seg bedre. Slik gikk det til at Johannes og Ane fikk bo på den nevnte gårdpart i de årene han var kapellan under svigerfaren' sitat slutt.Dessverre skrev jeg ikke ned hvilken bygdebok kopien var hentet fra.Ut fra det som hittil er fremkommet mener jeg det er riktig å anta at konflikten opprinnelig handlet om eieforhold/borett til jord og hus til gården Øvre Skjerstad.Dette løfter fram en interessant problemstilling vedr. når ny prest overtok embede. Vanligvis ble jo gjerne presteenka, eller ei av døtrene, gift med etterkommeren etter gamlepresten. Slik ble hus og grunn holdt i slekta. Når dette mønsteret ble brutt kunne det gjerne gi grobunn for konflikt. Kanskje er det en slik sak vi ser her. Er det noen som kjenner til lignende forhold? Uansett er den Berit Holgersdatter som vi ser skildret en svært stridbar kvinne, og det har tydelig gått enorm prestisje i saken. Det å reise til København for å fremme sak var nok ikke vanlig å gjøre for en kvinne på den tiden.Ganske sikkert er det iallefall at hun ikke greide å akseptere tingenes nye tilstand, og det ser ut til at bla. dattera fikk lide for det i sitt eget bryllup.Noe som kan tale for at det er 'riktig' Nils Joensen en finner på Saura på 1700 tallet er navnene på barna hans. Datteren hans heter Berthe Margretha, ev. oppkalt etter farmor og oldemor? Også hos etterkommere etter denne familien er det flere med navnene Lisbeth, Margrethe, Berthe og Joen. Men sikker på sammenhengen er jeg ikke, skulle gjerne sett sterkere prov, eller like gjerne bevis for det motsatte.Grete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Steinar Olsen

HeiHer er linken til Innrulleringsmanntal for Gildeskål prestegjeld frå 1755 [url="http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=13&filnamn=mt18381755&gardpostnr=236&merk=236#ovre>LenkeDette viser at han er f. ca 1715 i hovedsognet, og at Berit/Birgitte/Berthe Holgersdtr godt kan være hans mor. og som du vil se er han den enste Nils Johnsen i sognene Beiarn og Gildeskål på det tidspunktet.Kan den Ingeborg Johnsdtr som er gift med Peder Helgesen på Ytre Kjelling være en søster av Nils. Av hennes barn er det en Holger og en Berit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Steinar Olsen

heidet falt ut en setning i begynnelsen av forige innleggDet skulle stå om Nils Johnsen på Saura og at han som eneste i Gildeskål godt kunne være aktuellLenkeSteinar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Grete Steigberg

Tror du er inne på noe her Steinar, Ingebor Jonsdatter er absolutt en potensiell søsterkandidat til Niels Joensen. Ellers så finner jeg en halvsøster til Joen Christensen på gården Stemland i Skjerstad. Hun heter Anne Johansdatter og det skiftes i 1715. Info. fra skiftet; Gift med 'Gudfryktige' Elias Pedersen. Falittbo. Tre mindre sølvgjenstander som er merket, samt seks små maljer er i boet. Halvbroren Jonn Christensen på Søfre er eneste arving. Om forbrytelsen til Ingebor og Peder sine sønner står følgende omtalt i Ø. Ringsaker sin Beiarn bok, nr.1;Under Agnesli, s. 122,Sitat; I 1777 ble Lars Henrichsen dømt til' At strykes til Kaken' og til straffarbeid for livstid i nærmeste festning. Sammen med Niels og Holger Pedersønner Indre Kjelling hadde de vært med på tyveri hos Joen og Thomas Olsen i Sandviken og stjålet gods for over 24 riksdaler bl.a. et sølvbeger. I tillegg til straffen måtte de betale Tvigiæld i erstatning (48 riksdaler 5 mark). sitat sluttHva betyr forresten at strykes til kaken?Til Steinar; Lurer litt på hvor dette du nevner med Benkestok ættlinger kommer fra, er det en muntlig overlevering som du kjenner til?Grete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Steinar Olsen

heiDe personene her er mine forfedre Ingebor Jonsdatter, og hennes sønn Holger Pedersen er min 4. tippoldefar på min farmors farside. En familie som er etterkommer av denne Holger er/var eier av gårder som før var benkestokk gods, og påsto at de var av den familien. De eide en god del av det som nå er Bodø by.så til Kakstrykingfra Caplexkakstryking, æres- og legemsstraff. Den dømte ble bundet til en pæl (kak el. kag) og pisket, ifølge Christian 5.s Norske Lov av 1687 med 27 slag på bar rygg; særlig anvendt for tyveri og prostitusjon. Avskaffet som æresstraff i 1815, som legemsstraff i 1842Han flere forgreninger inn i Benkestokk fra min farmor og treffer da samme utgangspunktet i Benkestokk, og noen fra min farfar.Steinar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Steinar Olsen

heiDe personene her er mine forfedre Ingebor Jonsdatter, og hennes sønn Holger Pedersen er min 4. tippoldefar på min farmors farside. En familie som er etterkommer av denne Holger er/var eier av gårder som før var benkestokk gods, og påsto at de var av den familien. De eide en god del av det som nå er Bodø by.så til Kakstrykingfra Caplexkakstryking, æres- og legemsstraff. Den dømte ble bundet til en pæl (kak el. kag) og pisket, ifølge Christian 5.s Norske Lov av 1687 med 27 slag på bar rygg; særlig anvendt for tyveri og prostitusjon. Avskaffet som æresstraff i 1815, som legemsstraff i 1842Han flere forgreninger inn i Benkestokk fra min farmor og treffer da samme utgangspunktet i Benkestokk, og noen fra min farfar.har ikke den nyeste utgaven av Saltenskiftene som har med en del skifter fra før 1713, det kan jo hende det er noe der.Steinar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Steinar Olsen

heisitter her med Skjerstadboken bind II s. 169 sår det om demsitatElias Pedersen Holck f. ca 1648 d. ca 1720 g. m Anne Johansdtr, stedatter til skipper Christen Jensen, Skjerstad d. 1714. I 1666 tjente Elias hos Christen Joensen og året etter ble hans mor - enken Margaretha Knudsdtr - g. m. Pastor Iffur Siffuerdsøn på Skjerstad se Bygdeboka Bind I, s. 149.Den boken er historiedelen og der er alle prester omtalt, de er nemlig ikke i slektboken som dekker prestegården Skjerstad, som sognet er kalt opp etter.Steinar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Grete Steigberg

Takk til Steinar for god og utfyllende info.Litt av noen straffeutmålinger i vår nokså nære fortid:( Siden du nevner at du er etterkommer etter Holger Pedersen, hvem var han i så fall gift med?Regner ellers med at du kjenner til forfedrene til Peder Helgesen, Ingebor sin mann. Hans foreldre er også mine aner.Det du skriver om Elias Pedersen er interessant. Da er han bror til Sara Pedersdatter Holch og begge er barn av Peder Jensen Holch, prest på Rørstad i Folda. Han og Margrethe Knudsdatter er via datteren Sara aner på min fars side i Steigen.Vet forresten du eller andre hvor Peder Jensen Holch kom fra og hvem som var hans foreldre?Tilbake til Skjerstad; Anne Johansdatter og Jon Christensen sin mor er Lisbeth Olsdatter og faren hennes må være en Johan eller Jon. Noen som kjenner til denne Jon nn eller hvor Lisbeth Olsdatter kommer fra?Grete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Johannessen

Om Christen Johnsen (ikke Jensen) heter det i Series Pastorum i Skjærstad Kald bl.a.:”…Christen Johnsen var Skipper og boede på Øen i Skjærstad. Han blev gift 1670 og af Hr. Niels Slangerup ægteviet med Lispeth Olsd. Qvarv i Folden. Dels ved Giftermaal, dels ved Jægtebrug var han en Tid en hovedrig Mand, men døde dog omsider i stor Fattigdom.” Så videre om sønnen Jon gift med Berit Holgersdatter.Hvis det er riktig at Christen ble gift med Lisbet Olsdatter i 1670 og at sønnen Jon Christensen var 8 år i 1666, så er altså Lisbet neppe mor til Jon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Steinar Olsen

heiHelge Davidsen og Marit Svendsdtr som er Peder H. sine foreldre har jeg en stor etterslekt på.Siden din slekt er fra Steigen, har Steigenboken i wordformat)Elias Pedersen Holch ble gift 15/8-1674 med Ane Johansdtr mens han bodde på Støvseth.Skal sjekke litt mer på biblioteket i morgen og komme tilbake til saken.Steinar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Steinar Olsen

heiPå gården Skjerstad (s. 405/406) står det on Skipper Christen Jonse at faren var Pastor Joenn Thostensen på Skjerstad. han var først gift med en ukjent kvinne og hun er mor til John f. ca 1658, og så gift 23/10-1670 på Rørstad med Lisbeth Olsdtr. Forlovere var Ole Hanson af Strande, Stephan Oellson Aansvig, Ole Jacobson af Buvigen, Johannes i Dyvigen,hennes barn var Øllegård f. ca 1671 og Peder døpt 9/5-1675 og Oluf døpt 2/7-1677 Lisbet døde 1678 og gravlagt 20/5Christen er ifølge samme bok gift 3 ganger siden det i koppskatten 1683 står Christen J. Hans kone, 1 sønn, 1 dreng og 1 tøs (tjenestejente)Han hadde en jekt som forliste på Statthavet i 1684, og etter det var han stadig i krangel med Pastor Schjelderup.Det er nevnt en Christopher Joensen som aldersmessig sett kan være hans bror.tre av Lisbet sine søsken er gift inn i Ursin-slekten i Lofoten.Steinar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Grete Steigberg

Takk for nye innspill fra Leif og Steinar!Da kan Lisbeth Olsdatter utelukkes som mor til Jon.Hr. Jon Torstensen var visstnok også en karakter. Det var sak i presterett i 1618 og lensherren ble i 1622 bedt om å avsettte han.Imidlertid nevnes videre hos Dahl i 'Geisteligheten i Nord-Norge..' s. 304-305, at Christen Jonsen på Øen i Skjerstad var sønn av hr. Jon Christensen, prest i Skjerstad i perioden ca. 1630-50. Jon Torstensen var imidlertid prest mellom ca. 1611-1622 så kronlogisk sett avbekrefter vel dette at han kan være far til Christen Jonsen, jfr. siste innlegg . Presten mellom Jon Torstensen og Jon Christensen d.e. var hr. Jens. Han ble ifølge Dahl forvist fra Nærø til Skjerstad pga. streng kirketukt. Farsnavnet hans var visstnok også Christensen.Det var tydeligvis en mengde sterke personligheter og stridigheter i Skjerstad fra begynnelsen av 1600 tallet. Kanskje kan konflikten 100 år etter være del av et etterspill fra tidligere tider..Grete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Steinar Olsen

heipå Genealogien.no lå denne listen over prester i Salten Lenkekliper ut de to aktuelle prestene som altså var Kapelan og senere Residerende Kapelan tydeligvis.Jon Torstensen KAP 1620 Jon Torstensen RKAP 1630 - 1650 SkjerstadJens Christensen RKAP 1619 1630 SkjerstadDessverre har de ikke lenger Bygeboken for Skjerstad, så jeg fikk ikke sjekket opp prestehistorien i den.Her er ikke nevnt andre Jens en den jeg har klippet ut her, hadde før at han var far til gjeldende Christen J.Steinar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.