Gå til innhold
Arkivverket

[#77391] Briter vil teste norsk vikingblod


Gjest Grete Singstad Paulsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Grete Singstad Paulsen

NRK har en artikkel i dag om at britiske forskere vil teste norske menn for vikingblod. Målet er å finne ut om vikingforfedrene deres var blant dem som slo seg ned i Nord-England.Planen er å teste menn i ni regioner i Norge. De trenger minst 20 frivillige fra hver region. De må kunne spore sin farslinje seks til sju generasjoner tilbake i det samme området. De ni områdene i Norge britene vil undersøke nærmere er: Sognefjorden, Hardangerfjorden, Ryfylkefjorden, Gudbrandsdalen, Namdalen, Hedmark, Stavanger, Bergen og Trondheim.http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7066091

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det er da litt merkelig at de ikke ønsker å teste folk fra Oslo-området (med nærmeste omegn-fylker). Det hadde vel vært vel så relevant som innlandsfylket Hedmark?Selv har jeg farslinjen min fra Buskerud, og nærmeste kjente match utenfor nettopp Buskerud er 34/37 med to blad (Mac)Morrison fra Skottland. Det er vel grunn til å tro at de har fått genene sine via vikinger, og at vårt felles opphav altså må ligge minst så langt tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Bøhmer

En kan diskutere hva som er relevant å teste til man blir blå. Det er vel for så vidt godt dokumentert at selv hedemarkinger og gudbrandsdøler var et sjøfarende folk. Elvebåter med dragehoder ned Mjøsa, Vorma og Glomma. Skipene ble trukket forbi fosser og andre hindringer. Så over på langskip fra Glommas munning. Men poenget med begge sider av Oslofjorden er selvfølgelig godt. Det sies jo at de opprinnelige vikingene kom fra Viken. Jeg har sett at britiske forskere har sagt at de tror at genene i det området er for mye oppblandet, hva nå det skulle bety. Svært mange av oss har jo forfedre som har vært innvandrede embedsmenn, håndtverkere etc. Påvirkningen fra både Tyskland og Nederland har vært stor på vårt språk og da er det vel også blitt igjen noen gener? Nasjonale helter stammer jo også fra innvandrede forfedre. Greg ble f. eks til Grieg. Så kan man slå opp i telefonkatalogen og se alle slektene med utenlandske navn. Mange av disse har vært her mere enn sju generasjoner.Reiser man i Yorkshire, Lincolnshire etc, så blir man slått av at det er mange ord som vi også finner i vårt språk.Når kontakten med GB ble opprettet og utveksling av gener startet, kan vi vel bare fantasere om. Så var jo en stor del av befolkningen importerte slaver. Hvor kom de fra og hvor ble de av? Dette er jo definitivt mere enn sju generasjoner siden.Men som dr Kyran? (hudlege) sa en gang. Alle dere som i oppveksten hadde lyst hår og fregner som forsvant da dere kom i tjueåra, har keltiske forfedre. Garanterer ikke ordrett sitat.Prosjektet er kjempespennende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Begrepet 'viking' er jo ikke særlig presist - men det er vel migrasjonsperspektivet innenfor en gitt historisk epoke som er poenget her.Selv faller jeg utenfor, siden egder tydeligvis ikke er aktuelle testpersoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Ja, i Stavanger, Bergen og Trondheim er blodet selvfølgelig ikke oppblandet....Vil tro at de fleste menn som ikke har et slektsnavn, men et 'sen-navn' eller gårdsnavn til etternavn, trolig har norske aner både 7 og 8 og 9 og flere generasjoner tilbake. Unntaket er vel i de tilfeller der etterkommerne etter en innflytter har sunket ned i husmannsstand, der ser jeg flere ganger at slektsnavnet i stillhet er 'lagt bort'.Ja, slavene/trellene, ja. Hvor ble de av? Selvfølgelig må mange av oss være etterkommere etter disse også, sikkert på flere grener langt tilbake. Det kan nok både ha vært keltere og slavere.Når det gjelder gudbrandsdølene, ser jeg rundt 1700 at det er mange forbindelser til Romsdalen. I rullene over ungt mannskap har ikke så rent få tjenestefolk opphav i Romsdalen, noen også på Sunnmøre. Noen slo seg også ned som bønder dit de var kommet og har etterkommere. Det er sikkert en trend som startet lenge før 1700.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Bøhmer

Vi som har forfedre fra bl. a. Gausdal vet jo at de var et sjøfarende folk. Der kan det finnes mange eksempler. Et av dem var skipskapetein Hans Kråbøl som også ble frarøvet sitt skip av sjørøvere og tok seg landevegen via Italia tilbake til Norge da han ble frigitt! Jeg kjenner også til at en vangsokning (nå ville han vært fra Hamar) en generasjon senere enn Kråbøl forliste med sitt skip oppunder Svalbard. En fra Såstad i Stange var skipsfører på 1200-tallet etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Nå hadde forresten britene også for noen år siden en lignende undersøkelse, der de testet folk på Bergenskanten mot briter rundt omkring i Storbritannia. Undersøkelsen og resultatene ble dokumentert og sendt i en tv-serie som på norsk het 'Vikingene kommer!' (tror jeg), og ble sendt rundt 2003/2004. Men det har jo hendt en del på DNA-fronten siden den gang, bl.a. har man vel nyansert bildet litt mht. til den tidligere antagelsen om at 'alle' på de britiske øyer med haplogruppen R1a/R1a1 skulle stamme fra norske vikinger. Det kan vel for en stor del fortsatt gjelde for menn i Skottland, Shetland og Nord-England, men i sør kan de like gjerne stamme fra slaver eller romerske leiesoldater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

(7) Ja, sjøfarende har kommet fra Gausdal og andre steder i innlandet. Jeg stammer selv fra en mann i Kongsberg, f. ca. 1680 som startet som skomaker (som sin far), men endte som skipper. Han var riktignok opprinnelig fra Tønsberg, og flyttet tilbake dit noen år før han atter kom tilbake til Kongsberg hvor han døde i 1749. Så han var vel helst skipper de årene han var i Tønsberg.Ellers har nok folk flyttet mer på seg i eldre tid enn det mange synes å tro, ikke minst på 15-1600-tallet. De som er etterkommere etter prester på den tiden kan underskrive på det, men også bønder kunne flytte langt: Det ser f.eks. ut til at det er flere bønder i Modum på beg. av 1600-tallet som har forbindelse til Ringebu. Det er også mye som tyder på at en gausdøl havnet i Østfold helt på beg. av 1600-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Bøhmer

Vi har et tilfelle borti Stange. Muliugens født sa 1666 som havnet på Inderøya i Trøndelag. Til sommeren samles slekta på opphavsstedet i Stange. Jeg ser jo stadig at eplet ikke ble liggende ved stammen, men trillet ganske langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Epostadressen til norsk kontakt skal være jaktviking@yahoo.no IKKE jaktviking@yahoo.com, som det står i lenke fra ABCnyhetene. (For 5 timer siden bad jeg dem å rette det i samråd med norsk prosjektleder Harald Løvvik, men det er enda ikke gjort)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Epostadressen til norsk kontakt skal være jaktviking@yahoo.no IKKE jaktviking@yahoo.com, som det står i lenke fra ABCnyhetene. (For 5 timer siden bad jeg dem å rette det i samråd med norsk prosjektleder Harald Løvvik, men det er enda ikke gjort)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Bøhmer

Vi har et tilfelle borti Stange. Muliugens født sa 1666 som havnet på Inderøya i Trøndelag. Til sommeren samles slekta på opphavsstedet i Stange. Jeg ser jo stadig at eplet ikke ble liggende ved stammen, men trillet ganske langt.Men jeg trot at ofte var det en grunn til at de reiste langt. Handelsferder, militærtjeneste etc. Hedemarkingene var med i Sverige under den store nordiske krig, var med og tok att Trøndelag, Var med ved Halden etc. Godseierene på Hedemarken påla leilendingene å kjøre varer fra Drammen. Dette skjedde på vinteren over mjøse og videre over Toten, Hadeland og videre. De måtte overnatte og få igjen varmen i kroppen og det kunne sikkert gjøres på flere måter. Hedemarkingene for til Sjärna i Sverige på 'ferdesferder' som dekalte det, og det samme til Røros. Da hadde de med vadmel, linstoffer, korn og brendevin etc som de hadde produsert på gården.Det er nesten en sammenhengende slektskjede for lensmenn fra Solør og langt opp i Gudbrandsdalen. Etc etc.Som Svein Arnolf også sier: Mange reiste langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Bøhmer

Vi har et tilfelle borti Stange. Muliugens født sa 1666 som havnet på Inderøya i Trøndelag. Til sommeren samles slekta på opphavsstedet i Stange. Jeg ser jo stadig at eplet ikke ble liggende ved stammen, men trillet ganske langt.Men jeg trot at ofte var det en grunn til at de reiste langt. Handelsferder, militærtjeneste etc. Hedemarkingene var med i Sverige under den store nordiske krig, var med og tok att Trøndelag, Var med ved Halden etc. Godseierene på Hedemarken påla leilendingene å kjøre varer fra Drammen. Dette skjedde på vinteren over Mjøsa og videre over Toten, Hadeland etc. De måtte overnatte og få igjen varmen i kroppen og det kunne sikkert gjøres på flere måter. Hedemarkingene for til Sjärna i Sverige på 'ferdesferder' som de kalte det, og det samme til Røros. Da hadde de med vadmel, linstoffer, korn og brendevin etc som de hadde produsert på gården.Det er nesten en sammenhengende slektskjede for lensmenn fra Solør og langt opp i Gudbrandsdalen. Etc etc.Som Svein Arnolf også sier: Mange reiste langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan I. Borgos

Å være viking, kystboer eller døl er alt sammen kulturelle tilpasninger, som ikke påvirker genene. Slektskap er genetiske strukturer, og de disponerer bare unntaksvis for bestemte 'walk of life'. Å kartlegge det første ved hjelp av det siste må nødvendigvis innebære et hav av feilkilder og muligheter for misforståelser.Det oppsto neppe et bestemt 'vikinge-gen' på 800-tallet. Både før og seinere har gener kryssa Skagerrak og Nordsjøen, så hvilke hypoteser skal dette prosjektet egentlig teste og hvordan skal materialet tolkes? Underholdningsverdien blir sikkert stor, men det vitenskapelige utbyttet blir neppe annet enn det trivielle faktumet: Alle er i slekt med alle, uansett livsløp eller fødested.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Det er fristende å gjenta siste taler her. Enkelt sagt: Johans innlegg (17) tiltredes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det er mulig at forestillingen om at folk ikke flyttet noe særlig på seg er noe som henger igjen fra nasjonalromantikken, tanker som etter hvert ble allemannseie gjennom skoleverket og 'god latin' langt frem mot vår tid. Da rådet det jo også en forestilling om at bygder som f.eks. Setesdal knapt hadde fått impulser utenfra siden middelalderen, at eventyr var grodd frem på norsk jord alene, og alle folkeviser kunne selvfølgelig føres tilbake til middelalderen. Så dersom folk heller ikke flyttet på seg, kanskje bortsett fra til nabobygda, ble jo det 'opprinnelige' ivaretatt. Man skal ikke ha holdt lenge på med slektsforskning før man oppdager at dette bildet ikke stemmer så veldig godt.Man kan vel heller postulere at folk i senmiddelalderen var nødt til å flytte mye på seg, hvis de ville finne seg en make, så få mennesker som det var igjen etter svartedauen. På samme tid utover på 1500-tallet kom det flyttende mange embetsmenn fra Danmark, det kom mange hollendere via trelastnæringen, og også noen skotter og engelskmenn. Mange tyskere kom i forbindelse med bergverksvirksomheten som startet opp fra 1620-årene på Kongsberg, senere på Røros og andre steder. Mange av de nevnte giftet seg norsk, så det må være svært mange nordmenn i dag som har en eller flere representanter fra de nevnte nasjonalitetene som aner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Erfaringen med egen slekt samsvarer med det Sven Arnold skriver i innlegg 19. Jeg kan riktignok følge enkelte slektslinjer en del generasjoner tilbake på samme sted - men jo lengre bakover jeg kommer (i den grad det da i det hele tatt finnes bevart kildemateriale), jo høyere blir mobiliteten. I tillegg kommer så alle de greinene - både høyt og lavt på slektstreet - som har eksempelvis danske, svenske og tyske innslag.'Vikingeblodet', i den grad et slikt begrep i det hele tatt gir mening, vil nok være uhyre tynt - uansett hvor man leter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Har vel ikke direkte noe med den omtalte viking-blod testen å gjøre, men leser at det i juni 2009 ved Dorset i England ble funnet en massegrav med 51 henrettede muligens vikinger, og en skulle kanskje tro at dette er noe det går an å ta DNA-analyse av eller er det for gammelt?Vedlagte lenke er vel til den nye saken, og ser at de også vil til Gudbrandsdalen, så de har vel mistanker om ett eller annet oppunder Dovrefjell også?http://www.klartale.no/kultur/article1168.zrm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.