[#77515] Navneskifte fra Verkland til Wergeland

[Gjest Aslak Smedal]

Hei Er det noen som vet bakgrunnen til hvorfor Verkland skiftet navn til Wergeland? Mvh Aslak Smedal

[Gjest Ann-Mary Engum]

Fra Wikipedia Wergeland er en norsk slekt, opprinnelig fra Brekke i Sogn. Slektsgården heter opprinnelig Verkland, men navnet ble endret da Nils Verkland (Nicolai Wergeland) tok akademisk utdannelse. I Henrik Wergelands dåpspapirer skrives navnet ennå med enkelt-V. Wergeland-navnet festet seg til slekta omkring 1814.

[Gjest Ann-Mary Engum]

Glemte lenkenhttp://no.wikipedia.org/wiki/Wergeland

[Gjest Aslak Smedal]

Hei Ann-MaryDet er vel og greit, men jeg hadde tenkt meg noe mer enn det som står i wikipediaAslak

[Gjest Ann-Mary Engum]

Om navnet Wergeland av Dagne Groven MyhrenNavneformen Wergeland går tilbake på gårdsnavnet Verkland i Brekke i Sogn. Norsk stadnamnleksikon ved Jørn Sandnes og Ola Stemshaug (1980) meddeler under oppslagsordet Verkland at Verkland er et gårdsnavn fra Gulen i Sogn, og videre framgår det at navnet er dokumentert i 1603 som 'Verckeland'. Der kommer altså e-en inn. Det sies videre at navnet går tilbake på gno (altså norrønt), og det settes opp stjerneformer 'Verkland' eller 'Virkiland', sammensatt av verk (n) evt. virki (n) som betyr verk eller arbeid land. Altså land som det er lagt mye arbeid på. 'Herifrå har m.a. Henrik Wergeland namnet sitt', står det. I sannhet treffende, for maken til arbeidsjern som Henrik Wergeland, har vårt land vel sjelden sett. Det minner om Mozart.Henrik Wergelands far, Nicolai Wergeland, ble ifølge kirkeboka for Hosanger døpt Niels Vergeland. Faren Halvor Lassesen kom bort på sjøen i 1784. Niels Vergeland hadde en grandonkel som var blitt kaptein. Han kalte seg Niels Olsen Wergeland, og var sønnesønn av en Jon Olsen som giftet seg til Verk(e)land en gang på 1700-tallet. Ifølge Halvdan Koht fortysket han sitt etternavn til Wergeland.Etter at Halvor Lassesen kom bort, ønsket grandonkelen å hjelpe de farløse guttene til Halvor til utdanning, men døde dessverre tidlig. Etter dennes ønske kalte Halvors etterkommere seg for Wergeland med W. Niels latiniserte siden fornavnet fra Niels til Nicolai. Dermed fikk vi her i landet en framtredende eidsvollsmann og dikterfar ved navn Nicolai Wergeland. Lenke

[Gjest Aslak Smedal]

Hei Ann-MaryNå ble det litt mer kjøtt på benet. Tusen takkAslak

[Gjest Knut Skorpen]

Interessant!Han som skreiv kyrkjeboka ["]Lenke oppfatta altså Vergeland som eit døypenamn (mellomnamn) ved sida av Niels.Det skulle vore artig å sett konfirmasjonsinnførsla, kva slags etternamn som var bruka der.

[Gjest Aslak Smedal]

Hei Til nr 7Kunne du være så vennlig å transkribere hva presten skrev?mvh Aslak

[Gjest Knut Skorpen]

D[en] 11 Novemb[er] døbt Halvor … [/] Barn kaldet Niels Vergeland, [/] Fad[dere] Peder Heltberg, Mad[a]me Holm (??),[/] Mad[a]me Krøppelin (??), Hr L…..(?) Heltberg [/] P: Berg.([/] skal maakere linjeskift) Som du ser, slit eg med både gotiske og latinske bokstavar. Eg har lyst til å finne etternamnet Lassesen etter Halvor, men kan ikkje med handa på hjarta seie at eg gjer det.

[Gjest Knut Skorpen]

D[en] 11 Novemb[er] døbt Halvor … [/] Barn kaldet Niels Vergeland, [/] Fad[dere] Peder Heltberg, Mad[a]me Holm (??),[/] Mad[a]me Krøppelin (??), Hr L…..(?) Heltberg [/] P: Berg.([/] skal maakere linjeskift) Som du ser, slit eg med både gotiske og latinske bokstavar. Eg har lyst til å finne etternamnet Lassesen etter Halvor, men kan ikkje med handa på hjarta seie at eg gjer det.

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Hei!Der står Halvor Klokkers Barn...

[Gjest Sivert Perry Nerland]

d: 11 Novembr døbt Halvor Klokkers Barn kaldet Niels Vergeland Fad: Frue Heltberg. Madme Høgh. Madme Krøppelin. Hr Leut Heltberg P: Berg.

[Gjest Ann-Mary Engum]

Utdrag fra lenken:Dåpsinnførselen er slik: «døbt Halvor klokkers barn kaldet Niels Vergeland». Det var uvanlig at barna var oppført med etternavn på den tida blant vanlige ...Lenke

[Gjest Sivert Perry Nerland]

Det er ikke uvanlig at klokkere (eller skolelærere), geistlige, militære og div. andre offentlige personer ifra borgerstanden og anna, kaller oppatt diverse personer som de har hatt kontakt med opp igjennom årene. Dette kan i ettertid være ganske forvirrende, især ettersom man således ikke behøver å være i slekt med den personen som barnet er oppattkalt etter. Flere barn tar ellers morens slektsnavn, selv om hun ikke er deres 'kjødelige moder'. Det har vi blant anna bevis på i Hagerupslekta på Giske på Sunnmøre, hvorav ei grein ennå florerer her i Fræna kommune i Møre og Romsdal fylke. En bør derfor være meget forsiktig å henvise div. personer til bestemte slekter, især når en er klar over denne formen for navneoppattkalling. Som bevis herpå vil jeg bare få henvise til Digitalarkivets publiserte arkivmateriale over dødsboskifter. Her bør man især se på det som blir oppgitt under de embedspersoner, som foran er nevnt i dette innlegg. Kanskje noen vil lage et eget tema i denne saka ?